hvordan komme over bitterheten?

[Gjest a80]

til dere som møter mye motgang i livet og sliter, enten det er økonomisk, sosialt, psykisk eller fysisk- hvordan unngår dere å bli bitre? Jeg opplevde et stort tap da moren min døde i 2007 og etter det har jeg kjent at bitterheten har bygget seg mer og mer opp. Jeg sliter med psyken, økonomien- ja, stort sett alt som anses som grunnpilarene i et godt liv. Jeg er ute etter tips, råd, erfaringer, ja hva som helst

[Gjest Emmanuelle]

Du høres ut som meg.

Jeg har gått på smell etter smell etter smell og tenker til tider "hva faen gidder jeg for egentlig?".

Men jeg tror svaret ligger i å alltid tro at det bare kan bli bedre.

Jeg sliter med det samme som deg, økonomiske problemer, stress etter at moren min døde i sommer, familietrøbbel, helse...you name it.

Jeg bare tenker "nå kan det bare bli bedre". Det er som om noe bare sier "hold ut, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves".

Og skjer det noe bra er det viktig å fokusere på det fremfor å vente på det neste negative som skjer.

En annen ting jeg tenker er "ganske bra dette skjedde med meg egentlig, tenk om det hadde skjedd en som ikke hadde taklet det?". Funker

Endret 26. oktober 2009 av Emmanuelle

[Gjest a80]

En annen ting jeg tenker er "ganske bra dette skjedde med meg egentlig, tenk om det hadde skjedd en som ikke hadde taklet det?". Funker

[Gjest Emmanuelle]

Har du vært til fastlegen din? Psykolog er alltid veien å gå før man gir opp

[Gjest a80]

Har du vært til fastlegen din? Psykolog er alltid veien å gå før man gir opp

har gått til en psyk.sykepleier en god stund, men har ikke hjulpet

noe særlig... Kunne trengt skikkelig terapi hos psykolog/psykiater tror jeg, men det kan man jo ikke akkurat bare bestille

[Gjest Emmanuelle]

har gått til en psyk.sykepleier en god stund, men har ikke hjulpet

noe særlig... Kunne trengt skikkelig terapi hos psykolog/psykiater tror jeg, men det kan man jo ikke akkurat bare bestille

Dra til fastlegen din. Skriv et brev med punkter du sliter med. Snakk med dem. Da får du henvisning.

[Gjest Gjest_gjest_*]

til dere som møter mye motgang i livet og sliter, enten det er økonomisk, sosialt, psykisk eller fysisk- hvordan unngår dere å bli bitre? Jeg opplevde et stort tap da moren min døde i 2007 og etter det har jeg kjent at bitterheten har bygget seg mer og mer opp. Jeg sliter med psyken, økonomien- ja, stort sett alt som anses som grunnpilarene i et godt liv. Jeg er ute etter tips, råd, erfaringer, ja hva som helst

Det var trist å høre om din mor. Det som hjelper meg litt når jeg tenker på min besta som har gått bort er å tro på at hun er med meg i 'sjelen'. Kansje du føler at hun er med deg selv om hun er borte? Kansje vi vil møtest igjen en gang. Man vet jo aldri! Det hjelper meg å tenke slik ihvertfall..

Når det gjelder bitterheten, så prøver jeg å se på det som en utfordring. Noe som bidrar til å gjøre at du vokser som menneske.

Jeg har en del utfordringer i livet også, men prøver å tenke at jeg har de for en grunn, at det er noe jeg behøver å lære gjennom de. Husk også at du har rett til og lov til, å streve med dette.

Jeg tror at din mor hadde gledet seg over å se at du bruker de talentene du har på å gjøre fine gode ting, for vi har jo alle noe vi er flinke til. Jeg tror det kommer til å gå helt bra med deg, jeg

[Gjest a80]

Det var trist å høre om din mor. Det som hjelper meg litt når jeg tenker på min besta som har gått bort er å tro på at hun er med meg i 'sjelen'. Kansje du føler at hun er med deg selv om hun er borte? Kansje vi vil møtest igjen en gang. Man vet jo aldri! Det hjelper meg å tenke slik ihvertfall..

Når det gjelder bitterheten, så prøver jeg å se på det som en utfordring. Noe som bidrar til å gjøre at du vokser som menneske.

Jeg har en del utfordringer i livet også, men prøver å tenke at jeg har de for en grunn, at det er noe jeg behøver å lære gjennom de. Husk også at du har rett til og lov til, å streve med dette.

Jeg tror at din mor hadde gledet seg over å se at du bruker de talentene du har på å gjøre fine gode ting, for vi har jo alle noe vi er flinke til. Jeg tror det kommer til å gå helt bra med deg, jeg

flott at jeg får svar:)

Jeg ønsker å leve livet på best mulig måte,men samtidig er det nettopp dette jeg ikke klarer på grunn av at bitterheten har sneket seg inn i hodet mitt og "farger" måten jeg tenker og ser verden på, en usynlig fiende. Ville gjerne høre med andre her, for bitterhet er på en måte en "forbudt" følelse, man kjenner på de mørke og destruktive kreftene i sinnet og det er skremmende. Jo mer jeg vil ha den bort, jo sterkere blir den. Jeg føler liksom nå at bitterheten har grodd fast og at det er vanskelig å endre på

[Gjest Nesten November]

Jeg har også levd et liv med mange utfordringer og mye begrensninger pga sykdom. Livet er urettferdig, og det er lett å bli bitter når en får se mer av livets vrangside enn folk flest. Jeg tror det er viktig å finne et perspektiv på livet som gir urettferdigheten mening.

Det sies at vi ikke får tyngre bør enn vi greier å bære. Jeg tolker det slik at vi som sliter mer enn folk flest, sannsynligvis er sterkere enn folk flest også. Det er sikkert noen som blir provosert av en slik tankegang, men jeg trenger å tenke slik for å takle livet.

Hver gang bitterheten kommer snikende og jeg spør "Hvorfor meg?", så svarer jeg "Fordi jeg kan bære det"...

[Gjest myr]

Inne for å gi deg en

Jeg pleier å tenke at det som ikke dreper en, blir en sterkere av. Og jeg synes det hjelper. Jeg har vært i en lang permisjon fra jobben og var pga dette langt nede, alt var et ork og så fort ting gikk bedre falt ting ned et hakk igjen. Jeg brukte tilslutt mannen min som samtalepartner og dette hjalp masse! Jeg har også kommet tilbake i jobb, dette dro meg ned en del FØR jobbstart, men nå etter fem måneder sier sjefen det lyser av meg samtidig har jeg fått et apparat rundt eldste sønn i barnehagen som tar bort litt av bekymringen, samtidig som at jeg via pengevett har fått orden på økonomien og nå ser alle ting mye lysere ut.

Ofte hjelper gode samtaler masse, men kan hende du skulle hatt noen andre å snakke med enn psykiatrisk sykepleier, fks en god venn eller psykolog.

Endret 27. oktober 2009 av myr

[Gjest a80]

Hver gang bitterheten kommer snikende og jeg spør "Hvorfor meg?", så svarer jeg "Fordi jeg kan bære det"...

[Gjest Gjest]

Den rette psykologen hjelper alltid! Jeg har, over 3 år, gått fra å være livlei til en livsnyter ved hjelp av dette. Jeg har selvfølgelig svingninger i hva som går og ikke går fortsatt, men da tenker jeg alltid: Det er i motbakke det går oppover. Da føler jeg at det er ved en mening og at ting snart vil bli bedre.

Nå lever jeg alltid etter: "You've got a lot of choices. If getting out of bed in the morning is a chore and you're not smiling on a regular basis, try another choice." Hadde jeg funnet meg ulykkelig igjen, hadde jeg flyttet til London! Det er jo forsåvidt planen etter hvert uansett, men da hadde jeg gjort det uten å ta hensyn til noe annet! Det er viktigere å leve et lykkelig liv med dårlig økonomi enn et liv du ikke trives med og kanskje ender?

Du lever bare en gang, ta alle sjansene du får så skal du se hvor mye livet faktisk har å by på!