Hva sender mor med til samvær?

[Gjest Gjest_Sørensen_*]

Mannen min har en sønn på 10 år fra et tidligere forhold. Mor til gutten har helt siden mannen min flyttet ut vært svært vanskelig å samarbeide med. Han sier også at dette ble enda vanskeligere etter at han traff meg for 4 år siden. Mor kom i et nytt forhold ikke lenge etter bruddet og er fortsatt i dette forholdet. Det er hun som har den daglige omsorgen.

Mannen min betaler bidrag hver måned, det har han gjort hele tiden, og til tider har han også betalt for mye slik at gutten skal ha det bra. Da jeg flyttet sammen med mannen min forlangte mor mer i bidrag siden jeg også tjente penger.. Det ble det selvsagt ikke noe av.

Så til saken: gutten er på samvær hos oss 10 overnattinger i måneden. Mor nekter å sende med noe utover det han står og går i når vi henter han på skolen. Ikke engang klokka får han ha på armen når han skal til oss. Vi har skaffet mesteparten av det han trenger av klær, sko, yttertøy, sykkel, fotballutstyr etc slik at han mest mulig skal slippe å "bo i koffert". Dersom gutten skal på arrangementer med skole, idrettslag eller leirskole nekter hun å sende med feks sovepose, liggeunderlag, vanntette klær osv. Hun gir beskjed om at det ikke er hennes ansvar og viser til at disse tingene kan vi få kjøpt i en sportsforretning. Siden hun har den daglige omsorgen og mannen min betaler bidrag tenker vi at enkelte ting kan hun stå for, men hun vil ikke. Vi har også foreslått å spleise på enkelte dyre ting og dele på bruken av de, men det vil hun heller ikke. Hennes mål er at vi skal ha minst mulig samvær og mest mulig utgifter. Nå har gutten vært i en voldsom vekstfase og klær og sko blir for små på et øyeblikk. Spesielt når han er såpass lite hos oss også, så rekker han knapt å bruke og langt mindre slite ut de tingene han har her.

Jeg kunne gjerne tenke meg å høre hva det er vanlig at mor sender med ved samvær. Hun vil ikke at VI skal låne HENNES ting, men det er jo strengt tatt sønnen hennes som skal bruke det, ikke vi. Blir jo litt frustrert da....

[Gjest Gjest_Sørensen_*]

Vil bare presisere at det er når han er på samvær hos oss at hun ikke vil sende med han utstyr til leirskole, arrangement o.l. Når han er hos henne har han topp utstyr og får bruke det!

[Gjest Gjest]

Alt skal egentlig sendes med av klær og utstyr. MEn selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Samværsforelder kan f.eks. ikke kreve at bostedsforelder kjøper inn dyrt utstyr kun fordi h*n vil bruke det i sin samværstid. Men vanlige klær etter været og evt. ski/sykler om de har.

Men selv skal jeg innrømme at jeg ikke sender med en tråd - men kun fordi far unndrar bidraget helt og jobber svart. Hadde han bidratt hadde jeg også sendt med ting.

[Gjest Hilde K S]

Mine tar med seg det de vil ta med seg. Ellers henter de det de trenger i løpet av helgen. De har ingenting liggende hos faren.

[tettra]

Jeg pakker en sekk med klær til de dagene han skal være til far. Om vi sykler til bhg, tar de med sykkelen også til faren. (Det er helt ok, og den blir levert tilbake på bhg etter endt samvær.)

Om han trenger dress, eller noe, så henger det fullt opp i bhg.

Det skal sies at vi har hatt kommunikasjonsproblerer og jeg har fått beskjed om å sende med klær. Jeg trodde faktisk at han hadde fult opp med klær til faren, slik at jeg ikke trengte å sende med klær.

[Gjest Gjest]

Mor skal holde alt av klær og utstyr når far betaler bidrag. Men enkelte ting er det jo greit å ha liggende hos far for enkelhetsskyld. Så om mor skal bidra med det hun skal må dere kanskje falle ned på hennes nivå og slutte å kjøpe saker til gutten. Så får han gå i samme klær som han kommer i til han skal hjem til mor og om gutten skal på turer i regi av skole eller andre aktiviteter som mor har meldt gutten på, får mor sende med utstyr eller gutten blir hjemme. Dette er det eneste alterntivet dere har.

[Gjest Gjest_Sørensen_*]

Takk for svar! Jeg ser at dere mødre som sender ungene deres på samvær greier å se litt stort på det, og det er bra!

Det som har vært noe av problemet hos oss er at mor gir gutten instruksjoner før han kommer hit, om at han ikke skal bruke "hennes" sko, jakke osv når han er her. Da skal han bruke "pappatøy". Dette har hun ikke informert oss om, og det har selvfølgelig satt gutten i noen vanskelige situasjoner. Vi har sagt at han skal ta den varme jakken (mor sin) mens han har tatt en tynnere jakke som hører til her for å være lojal mot mor. Synes det er trist når sånne småligheter går ut over ungene. Dette må jo være en sak mellom de voksne?

[Gjest Gjest_gjest_*]

. Så om mor skal bidra med det hun skal må dere kanskje falle ned på hennes nivå og slutte å kjøpe saker til gutten. Så får han gå i samme klær som han kommer i til han skal hjem til mor og om gutten skal på turer i regi av skole eller andre aktiviteter som mor har meldt gutten på, får mor sende med utstyr eller gutten blir hjemme. Dette er det eneste alterntivet dere har.

Nei vet du hva!!!

Skal gutten straffes da? For det skal nemlig ikke gå utover barnet!

Selv om det kanskje er den beste måten å få mor til å forstå på...

Synes det er leit at mor er sånn som hun er, men hva med å faktsik si til henne at dere da heller vil ha 50/50 omsorg. (bare for å presse hun litt.) Så kanskje hun skjerper seg!!!

MEN for all del, ikke la dette gå utover barnet!!!

[bixit]

Min samboer har to barn og mor sender ikke med noe til samvær, de må skifte til "pappaklær" før de blir hentet til samvær og slik har det vært i mange år.

Dersom det ikke er mulig å snakke med mor om dette og få henne til å forstå at det er til det beste for barnet at hun sender med klær, så er det faktisk ikke så mye dere kan gjøre.

Da må dere bare godta situasjonen slik den er.

Mor skal egentlig sende med klær, men det er ingen som kan tvinge henne til å faktisk gjøre det.

Gjør det beste dere kan for barnet når han er hos dere og prøv å la barnet slippe lojalitetskonflikter. Sannsynligvis betyr det at dere må ha det han trenger hos dere.

[Gjest Gorgonzola]

Mannen min har en sønn på 10 år fra et tidligere forhold. Mor til gutten har helt siden mannen min flyttet ut vært svært vanskelig å samarbeide med. Han sier også at dette ble enda vanskeligere etter at han traff meg for 4 år siden. Mor kom i et nytt forhold ikke lenge etter bruddet og er fortsatt i dette forholdet. Det er hun som har den daglige omsorgen.

Mannen min betaler bidrag hver måned, det har han gjort hele tiden, og til tider har han også betalt for mye slik at gutten skal ha det bra. Da jeg flyttet sammen med mannen min forlangte mor mer i bidrag siden jeg også tjente penger.. Det ble det selvsagt ikke noe av.

Så til saken: gutten er på samvær hos oss 10 overnattinger i måneden. Mor nekter å sende med noe utover det han står og går i når vi henter han på skolen. Ikke engang klokka får han ha på armen når han skal til oss. Vi har skaffet mesteparten av det han trenger av klær, sko, yttertøy, sykkel, fotballutstyr etc slik at han mest mulig skal slippe å "bo i koffert". Dersom gutten skal på arrangementer med skole, idrettslag eller leirskole nekter hun å sende med feks sovepose, liggeunderlag, vanntette klær osv. Hun gir beskjed om at det ikke er hennes ansvar og viser til at disse tingene kan vi få kjøpt i en sportsforretning. Siden hun har den daglige omsorgen og mannen min betaler bidrag tenker vi at enkelte ting kan hun stå for, men hun vil ikke. Vi har også foreslått å spleise på enkelte dyre ting og dele på bruken av de, men det vil hun heller ikke. Hennes mål er at vi skal ha minst mulig samvær og mest mulig utgifter. Nå har gutten vært i en voldsom vekstfase og klær og sko blir for små på et øyeblikk. Spesielt når han er såpass lite hos oss også, så rekker han knapt å bruke og langt mindre slite ut de tingene han har her.

Jeg kunne gjerne tenke meg å høre hva det er vanlig at mor sender med ved samvær. Hun vil ikke at VI skal låne HENNES ting, men det er jo strengt tatt sønnen hennes som skal bruke det, ikke vi. Blir jo litt frustrert da....

Jeg ville strengt tatt booket en time på familievernkontor, hos en eller annen terapaut eller noe på hennes vegne og gitt beskjed om at hun skulle møte der, sammen med faren (og gjerne også deg), slik at noen utenfor deres sfære kunne banket (verbalt da) noe vett inn i denne desverre altfor representative fåreskallen av et kvinnfolk fra helvete, det går da ikke an å oppføre seg sånn! Skjønt - det gjør det selvsagt. Titusenvis av norske kvinner som - i kraft av sitt kjønn- besitter hovedomsorgen for sitt barn agerer jo akkurat slik TS her beskriver. Jeg kunne skrevet MYE mer om det men følg mitt råd og ha samtidig riset bak speilet klart, om tispa ikke gidder å møte så tar dere en runde med advokater i stedet.

Endret 26. oktober 2009 av Gorgonzola

[Gjest Gjest]

Jg har overhodet ingen kunnskap på området, men skal ikke fars bidrag til mor dekke bl.a. klær og utstyr (til barnet). Dersom barnet ikke får bruke dette når det selv har bruk for det, bør fars bidrag reduseres. Men dette må rette myndighet som bestemmer bidraget kunne si noe om.

[Gjest Gjest]

Jeg brukte å sende med alt barnet trenger for ei helg når barnet skulle til faren, både av klær, sko, støvler, redningsvest osv..

Det som vi brukte å gjøre var at jeg kjøpte alt av klær og sko, også spleiset vi på dyrere ting som sykkel, ski osv som vi sendte i mellom oss.

Far vasket klærne opp igjen så jeg fikk de rene tilbake.

For et år siden fikk far seg ny samboer som av en eller annen årsak bestemte at barnet skal komme til faren i de klærne barnet står og går i, og at alt skal være dobbelt opp av klær og utstyr hos meg og faren.. Så nå gjør jeg som jeg har fått beskjed om. For meg er det greit nok, siden jeg alltid har kjøpt det meste. Far betaler fortsatt samme sum i bidrag.

Men jeg synes det er litt unødvendig at da moren min tilbydde seg å strikke opp ullsokker, votter og ullbukser som barnet kunne ha permanent liggende hos far siden ingen i den familien strikker så sa samboer til far bestemt nei..

Så det er ikke alltid mødre som er vrange..

[Gjest Gjest]

Nei vet du hva!!!

Skal gutten straffes da? For det skal nemlig ikke gå utover barnet!

Selv om det kanskje er den beste måten å få mor til å forstå på...

Synes det er leit at mor er sånn som hun er, men hva med å faktsik si til henne at dere da heller vil ha 50/50 omsorg. (bare for å presse hun litt.) Så kanskje hun skjerper seg!!!

MEN for all del, ikke la dette gå utover barnet!!!

Hei!

Sa jeg at de måtte gjøre det??????

Jeg sa det var et alternativ om de ville synke like lavt som moren til barnet.Har stebarn selv , men her vet da moren å sende barna i klær dem har lov til å bruke. Vi har klær liggende siden barna reise til og fra foreldrene via skolen. Det ville vært upraktisk for barna å slite på klær i tillegg til ransler og gymtøy.

[Gjest Gjest]

Må bare riste på hodet og si: Galne, voksne menneske®!

Er det mulig?

Om historien er helt sånn som du TS sier, så må denne moren være gal.Mulig at det ligger hendelser bakom som gjør at hun er blitt så bitter (?), så det er kanskje ikke bare hennes feil, for det jeg vet.

Men uansett; sjokkert over at det kan ende sånn som dette, og at det kan gå så til de grader ut over et barn, at han til og med må plukke av seg klokker og diverse før han skal ha samvær med far...Jeg er rystet, og jeg fatter ikke at voksne kan være så egoistiske og barnslige som dette.

[Gjest Gjest_Melle_*]

Anbefaler dere en runde på familievernkontoret. Dette er ikke ok. En ting er at dere får ekstra utlegg, men mest av alt så er det barnet det går utover.

Jeg kjøper alt av utstyr. Far vil ikke bidra til sykkel, ski mm. Han vil ikke en gang kjøpe ekstra sokker og undertøy som han har hos seg. Ergo så må jeg pakke nok tøy som dekker helga, inkl. mulige uhell. Jeg leverer rent tøy og får igjen alt i en haug, både møkkete og rent tøy. Ja, jeg kan bli irritert, men det viktigste er at ungene mine har nok tøy for helga.

[Gjest Gjest_Sørensen_*]

Anbefaler dere en runde på familievernkontoret. Dette er ikke ok. En ting er at dere får ekstra utlegg, men mest av alt så er det barnet det går utover.

Mannen min har tatt henne med til familevernkontoret opptil flere ganger. Hun vil ikke samarbeide, og det hele endte med at HUN stevnet min mann for retten. Hun følte seg trakassert og ville at mannen min skulle ha minstesamvær med sønnen. Tidligere var ordningen 40/60.. Dette endte i rettsmøte med advokater og dommerfullmektig. Det hun har sagt, både via brev til oss og til gutten er at dersom han er mindre hos oss skal hun sende med mer klær! Når mannen min tidligere har ytret ønske om at hun skal sende med litt ekstra tøy har hun gitt klar beskjed om at da sender hun med noe gammelt rask!! For gutten sin del synes vi ikke at dette var noen løsning. Vi har prøvd, som noen var inne på å ikke kjøpe ting som hun ikke vil sende med. Om gutten må stå over aktiviteter pga det gir hun katten i. Det som skjer er at gutten blir engstelig, og det skal alldeles ikke skje!

Gutten har også fått beskjed om at han ikke skal bruke skoene hun har kjøpt hos os, for de kan bli støvete......

[Gjest Gorgonzola]

Jøje meg, utrolig hva man kan trumfe igjennom (også i rettsystemet) så lenge man er det "rette" kjønn. Enhver far ville, med denne atferden, vært avhørt, domfelt og hengt ut i media som en mishandler........... Audun Lysbakken, du har en jobb å gjøre!

[Gjest Gjest_miamaria_*]

Herlighet så glad jeg er for at exen til min mann bare har enkelte nykker... dette her tar jo kaka!

Hva man gjør? Så lenge dette faktisk går utover guttungen, så ville jeg tatt kontakt med fvk og bedt om råd og en samtale. Og forøvrig skal jo mor sende med det dere avtaker utenom helt spesielle ting? Tenker da dyre leker, smykker osv.

Vi har riktignok alt av klær her etter avtale med mor, men vintertøy, ski og dyre sko deler vi på. I år har vi handlet vinterjakke og vintersko, så får hun ta dressen for eks. Men slikt regime som dette ville jeg nok tatt opp.

Forøvrig kan du jo se om det er mulig å kjøpe noe brukt av dyre klær? Og Økonomisko kan være et greit alternativ i den verste voksealderen...

[Gjest Gjest]

Sjokkerende!!!! Var utfallet av rettsmøtet at moren fikk medhold? Var det ingen der som tenkte på guttens ve og vel? Datteren min på ni hadde blitt fra seg om hun ikke hadde fått lov til å ta med seg klær og ting som hun er glad i. Selv soveposen er personlig og bærer mange minner for henne.

Hvordan takler gutten dette da? Du sier han er engstelig. Jeg synes voksne mennesker bør løse konflikter seg i mellom uten at barnet DAGLIG skal merke noe til dette. Det burde et rettssystem også klare å fange opp.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nå blander du vel kortene her?

Rettsmøte var pga samværsløsning - ikke klær?

Jeg forsvarer ikke morens holdning til klær - den er bare forkastelig. Men jeg tror nok ikke dere er de rette til å få damen til å tenke annerledes. Dere må bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen for gutten.

Det ligger tydeligvis en lang historie bak dette og mye bitterhet.