Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Mzfire]

Har en sak jeg gjerne vil lufte for dere. Ha deres synspunkter på dette. Saken er den at jeg har en søster, vi er tvillinger og hun har en datter på nå 3 år. Hun har det ikke lett stakkar, syns synd på henne. Hun er alene-mor. Hun flyttet inn til meg da hun nedkom og fra dag 1 delte jeg ansvaret med henne. Passet på henne og gjorde alt det andre mødre gjør. Hun hadde ikke nok melk, så hun fikk flaske som vi byttet på og gi henne. Som dere sikkert skjønner ble jeg og er fortsatt veldig knyttet til niesen min. Jeg bodde med dem til hun var 1 år. Da dro jeg for å studere i Oslo, men kom jevnlig på besøk, så kontakten har hele tiden vært nær.

Alle i familien forstod at det kom som et sjokk på søstern min og det å skulle bli mamma og passe på en unge. Hun var flink, men taklet ikke å være alene. Da både jeg og moren min bodde med henne en liten periode merket vi at hun ga fra seg mye ansvar til oss. Men vi reagerte på at hun bare noen måneder etter fødselen var på sjekkern og styret med mannfolk, riktignok over sms, tekst tv.

Det hører med til historien at hun hele tiden har hatt kontakt med en barnefar som er ustabil og slem, nesten psykopat da han også har vært voldelig mot henne. Han har aldri stilt opp for hverken henne eller dattern som er som snytt ut av nesa på ham. Får tårer i øynene av å tenke på hvor mye fælt han har gjort mot henne. Skal ikke gå mer innpå det her.

Men med tiden har det bare blitt værre. Hun har ikke klart å bryte kontakten med ham. Hun har ingen venninder eller noe nettverk. Men vi jentene i familien har alltid stått sammen og støttet henne. Men det både min mor og jeg reagerer på er hvordan hun tar foreldrerollen.

Fra hun har bodd alene har det sjelden sett bra ut. Ofte møkkete, rotete, gammel mat på gulvet og bordet, farlige kniver og ting som en liten en kan enten skjære seg på eller få i halsen, søppelposer stablet opp etter veggen i gangen, så det har luktet vondt mange ganger. Hun orker lite.

Jeg er ingen mor, men mener jeg har rett til å uttale meg på ting jeg reagerer på . Det med husarbeidet er en ting. Ofte moren min og jeg har kommet og hjulpet henne med husarbeid. Men så er det dette med pleie av ungen. Hun skjønner ikke at det er viktig med faste rutiner og en tilrettelagt hverdag. Hun har ikke noe faste ritualer med morgen/kveldstell. Ofte må jeg spørre om hun har fått nok mat i løpet av en dag.Hun får ikke bade hver dag og ikke alltid hun har nok mat til den lille heller. Kjøleskapet er ofte tomt.. Den lille har fått mange klær av moren vår og av den andre søstern og meg. Men vi ser henne aldri med rene klær eller et rent ansikt..

Det har vært mye vi har reagert på og det har vært vondt og gå fra dem med et tungt hjerte og en dårlig følelse. Ofte den lille pleide å stå på en stol og se oss gå til vi ikke kunne se henne lenger..Men siden søstern min ikke har satt ungen sin først og dratt henne med til den slemme barnefaren og ikke vist noe ansvar, måtte jeg ta det tunge steget og henvende meg til Barnevernet. Jeg husker jeg gråt på telefonen.. Jeg måtte bare, orker ikke gå runt og være så bekymret. Jeg fikk mye pepper av søstern min etter den henvendelsen. Hun trodde jeg ville ta fra henne ungen. Men jeg mener at når ikke hun kan beskytte sin lille datter må jeg som er gudmor og tante gjøre det! Jeg måtte ta et valg, redde min niese eller søster. Det er mye stygge episoder og sterke ting som har skjedd. Etter at jeg ringte dit, har jeg fått ordnet sånn at hun får gå til terapi, gestalt terapi en gang i uka og et avlastningshjem. Slik at hun skal få litt fri og så dattern skal få et større nettverk.

Men saken er den nå at jeg reagerer så på at hun ikke tar seg av ungen sin ordentlig. Hun virker så likegyldig. Når vi andre i familien sier noe på en ordentlig måte får vi bare kjeft. Hun blir rasende. Moren min kan ikke komme med råd en gang. Hun sier ofte hun er en dårlig mor, at vi mener hun er det. Det eneste jeg vil er å hjelpe dem på best mulig måte.

Hun er glad i ungen sin, det ser jeg. Men vi lurer på om det kan være noe galt med henne. Er hun bare umoden, siden hun ikke kan se hva konsekvensene blir, at mye da går ut over dattern. Både moren min og jeg føler oss som reservemødre noen ganger..

Det jeg vil fram til er følgende: Blander jeg meg inn for mye? Burde jeg nå bare være tante og ikke passe på mer.. Mine innblandinger er ikke velkommne.. Både jeg og moren vår er redde for at om vi pukker mer på henne, vil hun kansje dra og vi vil da miste kontakten med niesen/barnebarnet.. Dette har plaget familien vår i 3 år nå..

Ser at niesen min er veldig veslevoksen og moden for aldern.. Vi vet ikke hvor mye skader hun har fått psykisk, men hun er hvertfall ikke en trygg og sikker unge.. Ikke så rart siden livet hennes er så ustabilt..

Så jeg er så usikker nå jeg.. Jeg har stilt opp fra dag 1. Har hun slitet økonomisk har jeg bidratt en del. Hun har lånt penger jeg vet jeg ikke får igjen, men det gjør ikke noe. Jeg kjøper mat til dem, passer på om det er noe hun trenger. Kjøper litt klær om det er noe hun trenger osv.

Jeg er gudmor og det tar jeg på alvor. Jeg vil ikke at niesen min skal tro at jeg svikter henne om jeg nå slutter og bry meg. Med det tenker jeg at hva om hun forteller når hun blir eldre at hun ikke hadde det noe bra, og at hun lurer på hvorfor jeg ikke gjorde noe...

Kansje jeg bare får la barnevernet passe på og bare trekke meg helt ut. Men uansett kommer den lille jenta til å ha en spesiell plass i mitt hjerte.

Min lille go'jente ...

[Gjest Poirot]

Min første tanke var her barnevernet.

Ikke for at de skal ta barnet, men kanskej hun eks kan få en avlastningshelg en gagn i blant, hjelp til barnehage el. Og finner bv at det er for ille, så har de vel grunn til å gjøre noe med det...

Men det kan jo ikke være lett å foreslå slikt for sin egen søster, enda verre å melde henne (og det liker hun nok ikke).

Her er en link fra barnevernet i Alta, som sier litt hva de driver med:

http://www.alta.kommune.no/tjenesteinfo.as...d=180&meny_id=5

[Silfen]

Har en slik i familien selv og der er barnevernet involvert. Det eneste rette, selv om det er vondt at barna kanskje blir tatt fra henne.

I vår situasjon nytter det ikke med å si fra, til og med BV gir hun blanke i.

Jeg syns det høres ut som om du bør la profesjonelle få ansvaret, uansett hvor vondt det må være.

[Gjest Paff]

Jeg har ikke barn selv og har aldri opplevd noe lignende.

Men jeg syns det virker som du har gjort det rette, Mzfire.

Du har tatt ansvar slik at søsteren din får profesjonell hjelp til å få styr på livet sitt, og slik at niesen din får et bedre liv. Jeg syns ikke du har blandet deg for mye, ikke når situasjonen er slik du beskriver den. Fortsett å være en så god søster og tante som du er - selv om det er tøft å ikke bli godt motatt med det du gjør.

[Gjest Malena]

Føler med deg, Mzfire, det måtte vært en fryktelig situasjon å komme i. Håper alt ordner seg til det beste for alle involverte.

Klem

[Gjest Mzfire]

Barnevernet er med i bildet. Det har de vært i ett år. Men problemet er at de forventer at hele familien skal stille opp. Det har vi nå gjort i mange år, uten at det har hjulpet. OG nå er vi utbrente. Har ikke mer å gi.

Vi har hatt 2 møter med de og da har vi snakket om hva vi kan gjøre for henne. Etter det har vi ikke hørt noe på hvertfall et halvt år tror jeg. De trodde at alt var i skjønneste orden. Men jeg måtte ringe igjen. Det er nå noen uker siden. Da sa jeg at ting er ikke så bra lenger. Jeg kom med tiltak til hva som kan bli gjort, slik at situasjonen vil bedre seg.

Men da er vi nødt til å stille på et møte igjen. Slik at jeg da må stå for det jeg sier. Men egentlig er jeg lei.. har ikke så veldig lyst å møte opp, men jeg må . Da søstern min fikk vite at jeg hadde ringt, jeg var ærlig om det ble hun rasende. Da skulle hun kutte ut alle og da hadde hun ikke en familie mer..

Jeg sa til hun som er kontaktpersonen at nå kom både jeg og mamma til å trekke oss ut og overlate alt til dem. Det er jo ikke vår oppgave og jeg sa at skal det være nødvendig at hun får så mye hjelp av oss på alle plan. Hun burde nå være såpass selvstendig at hun klarer seg selv.

Nå er det bare å klare det da og trekke seg ut, er ikke lett men.

[Furstina]

Jag tycker inte att du blandar dig i för mycket men jag förstår dock om din syster tycker det. Det kan inte vara lätt varken för dig eller henne - och framför allt inte för din lilla niese.

Jag tycker det var starkt av dig att anmäla till Barnevernet, förhoppningsvis kan de hjälpa din syster och niese att få ordning på tillvaron. Samtal med psykolog och avlastningshjälp - kanske en stödfamilj (som inte är släkt) kan förhoppningsvis hjälpa till få din syster att ta mer engagemang och ansvar för sin dotters liv och sitt eget liv och hem.

Jag tycker ni är starka du och din mor - fortsätt hjälpa din syster som ni gör - även om hon inte alltid är tacksam för det.

[Gjest Poirot]

I situasjoner der familie/venner desverreikke oppfører seg slik man så gjerne skulle ønske, vil mange tilslutt nå et punkt der man ikke amkter mer. Du kan ikke erstatte din søster som mor, det er ikke ditt barn. Ikke rart du blir sliten.

Har selv en bror som ikke gjør alt etter boken, og nå jobber mine foreldre hardt med å akseptere at de ikke er ansvarlige for hans handlinger, han er lengt over 20 år. Men det er ikke lett. Men nødvendig, for man kan ikke bære hele verden på skuldrene.

[Silfen]

Barnevernet krever altfor mye av familien til klientene. Det er helt feil og dere gjør det rette ved å sette foten ned.

Har søsteren din observatør i hjemmet? Har hun noen som helst hjelp fra barnevernet i form av personer som aktivt deltar i livet hennes og viser henne hvordan det skal gjøres?

[Gjest Mzfire]

Jeg har ikke barn selv og har aldri opplevd noe lignende.

Men jeg syns det virker som du har gjort det rette, Mzfire.

Du har tatt ansvar slik at søsteren din får profesjonell hjelp til å få styr på livet sitt, og slik at niesen din får et bedre liv. Jeg syns ikke du har blandet deg for mye, ikke når situasjonen er slik du beskriver den. Fortsett å være en så god søster og tante som du er - selv om det er tøft å ikke bli godt motatt med det du gjør.

Takk Puff the magic dragon.. Godt å høre at jeg er litt snill da. Føles som at alt jeg gjør er til ingen nytte. Men er glad for at jeg og mamma fikk ordnet et nytt bosted til henne da, det er hun takknemmlig for.

Skal aldri svikte dem så lenge jeg lever. Stiller opp for dem jeg er glad i. Selv om det tar kverken på meg.

[Gjest Mzfire]

Du kan ikke erstatte din søster som mor' date=' det er ikke ditt barn. Ikke rart du blir sliten..[/quote']

Det er akkuratt det. Jeg ser det på min niese at selv om hun er glad i meg så er det mamma som er viktigst. Vil ikke ta hennes plass og ikke klarer jeg det heller. Veldig enig i innlegget ditt, nikker til alt..

[Gjest Paff]

Skal aldri svikte dem så lenge jeg lever. Stiller opp for dem jeg er glad i. Selv om det tar kverken på meg.

Ikke glem å ta vare på deg selv også da.

[Gjest Mzfire]

Barnevernet krever altfor mye av familien til klientene. Det er helt feil og dere gjør det rette ved å sette foten ned.

Har søsteren din observatør i hjemmet? Har hun noen som helst hjelp fra barnevernet i form av personer som aktivt deltar i livet hennes og viser henne hvordan det skal gjøres?

Så rart men det du kommer med her har jeg allerede tenkt på. Jeg har til og med kommet med det som et tiltak til barnevernet. Da sa de at det var jo mulig. Jeg syns hun trenger det så absolutt. Enten hun vil eller ikke for barnets skyld. Jeg sa også at hun burde lære litt om 3 åringer sånn psykisk også. Lære litt psykologi hadde ikke vært dumt..

Hun har ikke observatør i hjemmet nei. Det visste jeg ikke var mulig.

Ja blir litt provosert da at de krever så mye av oss. Kan tro vi har sliti.. Hun har jo til og med truet med å ta livet sitt, så deprimert har hun vært. Vi har tatt henne med på krisesenter uten at det hjalp. Nå tenker vi på Modum bad. Om det hadde vært mulighet for om det hadde vært noe for henne.

[Gjest Mzfire]

Ikke glem å ta vare på deg selv også da.

Der sa du noe Er det jeg ikke er noe flink til serru. Men siden jeg nå har begynt å slite selv sånn psykisk, må jeg bare skjerpe meg.

[Gjest Poirot]

Litt utenfor tema, men:

I manfe andre saker der bv har vært diskutert, er det nettopp at de IKKE involverer familien og deres samlede ressurser som blir kritisert...

Høres imidlertid ut som om de her kanskje legger for mye på dere igjen.

http://www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html

§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, eller ved avlastningstiltak i hjemmet. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede.

Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

§ 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak.

Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak.

[Silfen]

Så rart at de tiltakene ikke allerede er prøvd ut. En observatør i hjemmet er der ikke for å hjelpe til, men for å finne ut hvordan hverdagen fungerer og for så å gi sin rapport på evt tiltak som trengs.

For at de skal kunne fatte et noenlunde riktig tiltak, vil jeg tro at en observatør burde vært satt inn. H*n vil da se på hjemmet i en helhet; er det rent? Lages det mat? Hvordan har barnet det hjemme og får hun nok stimulering? Har moren kapasitet, både mentalt og fysisk, til å ta seg av hjem og barn på en tilfredsstillende måte?

Vil presisere at jeg ikke har utdannelse innenfor dette området, men at det er slik BV fungere i tilfellet i min familie.

[Gjest Mzfire]

Jeg syns at barnevernet ikke er så mye tess i vårt tilfelle. Jeg mener at de forventer at vi i familien skal gjøre jobben. At vi skal finne løsninger og ordne alt.. :-?

Men takk Starfish, dette skal jeg ta opp med barnevernet.

[Silfen]

Om dere har en saksbehandler som er på trynet, går det vel an å be om å få bytte?

[Gjest Mzfire]

Vet ikke jeg.. får se hva som vil skje på det neste møtet. Men virker som om moren min og søstrene mine egentlig blåser i det. At det umulig er så ille. Og moren min sier at vi må gi henne en ny måned til å forbedre seg på . At alt kommer til å bli bra nå som hun bor på et nytt og koseligere sted. Moren min holder meg igjen og vil at vi skal gi henne en sjangse.

[koldbruna]

Jeg håper alt ordner seg til slutt,og at din lille niese utvikler seg normalt.

Hun er i allefall heldig som har deg som gumor...

Men oppe i alt dette må du ikke glemme og ta vare på deg selv også.

Og donpedro bra innlegg igjen.

koldbruna