Hvordan hadde du reagert?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sparket han det jeg kunne tilbake i rumpa hans, og sett om han følte seg like mandig da som når han sparket barnebarnet sitt. For det burde han.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke latt ham være alene med barna mine igjen. Etterhvert ordner det seg slik av seg selv fordi barn skyr sånne mennesker og vil ikke være der.

[Gjest TS]

har det søått deg at dette blir for tungt arbeide for de? det er lange dager med to barn,og dine foreldre er ikke 20 år.

Det er ikke aksep. å gjøre slikt mot et barn,men kan det være at din far er ekstra sliten.

Skaff deg noen som kan passe barna dine. Så kan dine foreldre hygge for de. Får være måte på hva man skal tyne besteforeldre til.

De sier ofte ja, selv om de skulle sagt nei. De vil jo gjerne hjelpe til

Jeg er midt i 30-årene, og anser meg selv som en greit reflektert person. Selvfølgelig tenker jeg på at man ikke skal be besteforeldre om barnepass for ofte. Som det står i det første innlegget, så var det første gang begge barna skulle overnatte hos dem på over to år. Vi har både barnevakt (ei ung jente vi kjenner) og venner som passer barna av og til, pluss at foreldrene mine trår til av og til. I det store og hele er det snakk om noen få timer per måned...

[Gjest TS]

Hva var det gutten gjorde som fremkalte en slik reaksjon?

Det hele fant sted da bestemor, bestefar og barna var å gikk tur i fjæra. Bestemor og veslejenta gikk bortenfor der bestefar og gutten vår var i ca 5 min, og da de kom tilbake hulket gutten vår og hadde tisset seg ut.

Jeg har forstått fra gutten min og bestefaren at bestefar ba gutten flytte seg, man han flyttet seg ikke. Bestefar ba en gang til, men han flyttet seg ikke. Så smalt det...

Gutten vår er en kjempesnill og grei gutt, som er godt likt generellt. Men han er selvsagt ikke perferkt.

Da jeg snakket med faren min etter at dette hendte, sa han at han irriterer seg over at gutten ikke "lystrer" første gang. Det skal være unødvendig å repetere seg selv. Han irriterer seg også over at gutten alltid "vet alt bedre og kan alt bedre". Jeg svarte at det ikke går an å la det en sjuåring sier komme under huden på en. Jeg sa også at gutten vår faktisk er flink til å høre etter, men at han ikke er trent som en hund til å lystre første gang. Vi har aldri straffet barna våre fysisk, for det er selvsagt unødvendig, ondskapsfullt og ulovlig.

Vi snakket om mye, og jeg er rystet over noen av meningene til faren min. Blandt annet spurte han meg "hvorfor er ikke veslejenta på to år like irriterende?"... Hallo... "Fordi hun er to år, og toåringer er noe av det mest sjarmerende på denne jord." Men en dag blir hun også sju år. Kanskje hun er litt mere utfordrende da...?

Pappa er skikkelig sta, men jeg tror det er på tide å sette hardt imot hardt. Jeg ønsker ikke å svartmale han fullstendig, for han har vært en veldig god far for meg. Det er klart han sliter med sitt, men han er av en generasjon der menn ikke søker hjelp for ting de sliter med.

Mange takk for alle svar. Det er veldig bra å kjenne at jeg mine meninger stort sett stemmer overens med en god del andre foreldre.

[cilja]

Det skal ikke være enkelt med familie noen ganger...

Siden dette er noe som nå har skjedd to ganger, er jo sjansene gode for at det gjentar seg, dessverre.

Veldig synd at pappan din mistet besinnelsen på denne måten, og lot det gå ut over et barn. Helt uakseptabelt.

Jeg tror jeg hadde stoppet samvær mellom gutt og bestefar, og jeg synes ikke det er urimelig å kreve en real unnskyldning fra bestefar.

[leirbål]

Det skal ikke være enkelt med familie noen ganger...

Siden dette er noe som nå har skjedd to ganger, er jo sjansene gode for at det gjentar seg, dessverre.

Veldig synd at pappan din mistet besinnelsen på denne måten, og lot det gå ut over et barn. Helt uakseptabelt.

Jeg tror jeg hadde stoppet samvær mellom gutt og bestefar, og jeg synes ikke det er urimelig å kreve en real unnskyldning fra bestefar.

Dette hadde jeg også gjort Cilja. Ikke bare fordi gutten kan bli slått igjen, men tenk på hva gutten får oppleve av ord når en bestefar oppfører seg, og føler som han gjør mot gutten.

Jeg hadde latt dem være der på esøk når jeg eller faren var til stede. Ikke ellers.

[Gjest Gjest]

Det er også viktig at du snakker lenge og veldig nøye med gutten din og legger all skyld på bestefar. Ingenting av det gutten din måtte ha gjort, har fortjent en slik reaksjon og det er svært viktig at han forstår.

Jeg er helt enig i at dette gjør ikke en bestefar. Eller noen andre for den del, men etter det ramler jeg litt ut.

Ved å hause det opp som noen foreslår, så skaper du bare en situasjon som ungen din ikke glemmer og det kan skape problemer for han senere.

Fortell kort og greit ungen din at man hverken slår eller sparker andre, og ta en lang prat med faren din om at du syns det er totalt uakseptabelt.

Ikke bland ungen din inn i det mer enn høyst nødvendig.

Hilsen Barnevernpedagog med mange år på baken.

[Gjest the same]

Det hele fant sted da bestemor, bestefar og barna var å gikk tur i fjæra. Bestemor og veslejenta gikk bortenfor der bestefar og gutten vår var i ca 5 min, og da de kom tilbake hulket gutten vår og hadde tisset seg ut.

Jeg har forstått fra gutten min og bestefaren at bestefar ba gutten flytte seg, man han flyttet seg ikke. Bestefar ba en gang til, men han flyttet seg ikke. Så smalt det...

Gutten vår er en kjempesnill og grei gutt, som er godt likt generellt. Men han er selvsagt ikke perferkt.

Da jeg snakket med faren min etter at dette hendte, sa han at han irriterer seg over at gutten ikke "lystrer" første gang. Det skal være unødvendig å repetere seg selv. Han irriterer seg også over at gutten alltid "vet alt bedre og kan alt bedre". Jeg svarte at det ikke går an å la det en sjuåring sier komme under huden på en. Jeg sa også at gutten vår faktisk er flink til å høre etter, men at han ikke er trent som en hund til å lystre første gang. Vi har aldri straffet barna våre fysisk, for det er selvsagt unødvendig, ondskapsfullt og ulovlig.

Vi snakket om mye, og jeg er rystet over noen av meningene til faren min. Blandt annet spurte han meg "hvorfor er ikke veslejenta på to år like irriterende?"... Hallo... "Fordi hun er to år, og toåringer er noe av det mest sjarmerende på denne jord." Men en dag blir hun også sju år. Kanskje hun er litt mere utfordrende da...?

Pappa er skikkelig sta, men jeg tror det er på tide å sette hardt imot hardt. Jeg ønsker ikke å svartmale han fullstendig, for han har vært en veldig god far for meg. Det er klart han sliter med sitt, men han er av en generasjon der menn ikke søker hjelp for ting de sliter med.

Mange takk for alle svar. Det er veldig bra å kjenne at jeg mine meninger stort sett stemmer overens med en god del andre foreldre.

Kjenner meg så godt igjen, jeg har samme type far og mine barn får ikke være hos dem alene pga. hendelser i min barndom og fordi han fortsatt forfekter samme syn på oppdragelse. Det går jo utover min mor som ikke får sett barnebarna så ofte men hun er ikke istand til å stå imot og si fra på barnas vegne heller så da får det bare bli sånn.

[Gjest TS]

Jeg er helt enig i at dette gjør ikke en bestefar. Eller noen andre for den del, men etter det ramler jeg litt ut.

Ved å hause det opp som noen foreslår, så skaper du bare en situasjon som ungen din ikke glemmer og det kan skape problemer for han senere.

Fortell kort og greit ungen din at man hverken slår eller sparker andre, og ta en lang prat med faren din om at du syns det er totalt uakseptabelt.

Ikke bland ungen din inn i det mer enn høyst nødvendig.

Hilsen Barnevernpedagog med mange år på baken.

Barn er forskjellige, og takler ting på ulike måter. Det er klart man ikke skal gjøre det til en større ting enn det er overfor barna, men man skal heller ikke bagatellisere det. Det kan også skape langsiktige problemer for barnet. Jeg håper og tror at jeg har klart og snakke sånn høvelig mengde på riktig måte om dette til sønnen min.

[Gjest TS]

Kjenner meg så godt igjen, jeg har samme type far og mine barn får ikke være hos dem alene pga. hendelser i min barndom og fordi han fortsatt forfekter samme syn på oppdragelse. Det går jo utover min mor som ikke får sett barnebarna så ofte men hun er ikke istand til å stå imot og si fra på barnas vegne heller så da får det bare bli sånn.

Hei. Ja, stakkars bestemor lider virkelig, og et oppgjør mellom mamma og pappa står for døren. Mamma har i en periode fått hjelp med sitt, og føler seg for tiden sterk.