Fobier

[Gjest ts]

Jeg leser en bok om angst og fobi, og kom over noe som jeg stusser litt på. I boka står det at fobi er noe vi har lært, erfart, eller blitt fortalt om, slik at man utvikler fobi mot noe.

Selv har jeg som barn blitt bitt to ganger av hunder. Det var i seg selv skremmende, og selvsagt vondt. Men jeg har ikke utviklet en fobi mot hunder. Hvorfor ikke? Kan det komme av at jeg hadde et godt forhold til hunder før jeg ble bitt? Eller av en kombinasjon at mine foreldre selv aldri har vært redd for hunder, og at da jeg ble bitt av hundene, så oppfattet jeg kun de hundene som farlige og ikke alle hunder som farlige?

[leirbål]

Jeg vet ikke, men jeg vil tro at de rundt deg ikke overbeskyttet deg før episodene med hundene, og ikke "reddet" deg fra alle hunder etterpå.

Det er veldig mange foreldre som viser barnet at det var ikke den hunden F.eks. som var farlig, eller barnets oppførsel som førte til bittet, men at alle hunder er farlige.

[Gjest ts]

Jeg vet ikke, men jeg vil tro at de rundt deg ikke overbeskyttet deg før episodene med hundene, og ikke "reddet" deg fra alle hunder etterpå.

Det er veldig mange foreldre som viser barnet at det var ikke den hunden F.eks. som var farlig, eller barnets oppførsel som førte til bittet, men at alle hunder er farlige.

Altså det har med læring å gjøre. Mine foreldre lærte meg ikke at hunder generelt ver farlige, og de viste heller ikke frykt for hunder, derfor oppfatter ikke jeg heller hunder generelt som farlige.

Psykologi er spennende:)

[Gjest Gjest]

Ble usikker på hva du tror boken mente. En fobi er noe vi har lært, erfart eller blitt fortalt om ja, vi erfarer/lærer/blir fortalt om noe til, og kan, ut i fra dette, utvikle fobi mot det vi erfarer/lærer/blir fortalt om til.

Det at du ikke utviklet fobi mot hunder er jo ikke rart. For det første lever du i et samfunn som, generelt sett, har en positiv holdning mot hunder, for det andre hadde du gode erfaringer med hunder fra før. Tror nok ofte man utvikler fobier mot det som for det meste er ukjent. Om man kun vet at vepser kan stikke deg og at det er vondt og kan være farlig, vil man bli redd for dem. Om man derimot lærer at vepser kan stikke, men vanligvis ikke gjør det, og at den ikke gjør det med mindre du skremmer/skader den, vil ikke vepsen fremstå så farlig. Har dog ikke lest mye om fobier.

[Gjest ts]

Ble usikker på hva du tror boken mente. En fobi er noe vi har lært, erfart eller blitt fortalt om ja, vi erfarer/lærer/blir fortalt om noe til, og kan, ut i fra dette, utvikle fobi mot det vi erfarer/lærer/blir fortalt om til.

Det at du ikke utviklet fobi mot hunder er jo ikke rart. For det første lever du i et samfunn som, generelt sett, har en positiv holdning mot hunder, for det andre hadde du gode erfaringer med hunder fra før. Tror nok ofte man utvikler fobier mot det som for det meste er ukjent. Om man kun vet at vepser kan stikke deg og at det er vondt og kan være farlig, vil man bli redd for dem. Om man derimot lærer at vepser kan stikke, men vanligvis ikke gjør det, og at den ikke gjør det med mindre du skremmer/skader den, vil ikke vepsen fremstå så farlig. Har dog ikke lest mye om fobier.

Det jeg lurte på er vel hvorfor noen utvikler fobier mot hunder (mange av disse har aldri blitt bitt av hund), mens andre som har blitt bitt av hunder ikke utvikler en slik fobi.

Vi mennesker er jo redde for edderkopper, slanger, mørke, høyder, torden osv, men vi burde da heller vært redde for biler, usunn mat osv, da det er farlig for oss. Men dette kommer av at det er lært, og da gjennom mange generasjoner. For i tidligere tider var jo rovdyr, høyder, naturen osv farlig for mennesker som levde som jegere og sankere.

Om man utvikler fobi mot noe som er ukjent? Hvorfor skulle man det? For man vet vel ikke om noe som er ukjent potensielt sett kan være farlig?

[leirbål]

[quote name='ts' date='18.10.2009 (12:12) ' post='7405583'

Om man utvikler fobi mot noe som er ukjent? Hvorfor skulle man det? For man vet vel ikke om noe som er ukjent potensielt sett kan være farlig?

[Gjest ts]

[quote name='ts' date='18.10.2009 (12:12) ' post='7405583'

Om man utvikler fobi mot noe som er ukjent? Hvorfor skulle man det? For man vet vel ikke om noe som er ukjent potensielt sett kan være farlig?

Jeg vil tro at det er fordi det er ukjent at vi blir redde.

Hvis vi ikke vet noe m en sak er vi mer forsiktige og skeptiske, enn når vi vet en del. Dette gir seg utslag i alt fra skeptisk, fordommer, at vi bestemmer oss for at vi ikke liker noe, til fobier.

Tipper jeg.

Er ikke helt enig i det. Jeg tror vi lærer det. Jeg husker å ha lest om et eksperiment, hvor et barn fikk se en rotte. Barnet gikk mot rotta, var nysgjerrig og ville ta på den. Men så begynte man å lage en høy krass lyd hver gang barnet så rotta. Lyden skremte barnet, og etter å ha gjort det samme flere ganger ble barnet redd når den kun så rotta, ikke bare når den hørte lyden.

Så jeg tror at vi lærer å frykte, ikke fordi det er ukjent, men fordi vi forbinder det med noe farlig, fordi det er situasjoner som tilsier det. Vi blir skremt, og gutten her ble ikke skremt av rotta men av lyden, men utvillet likevel en fobi/redsel mot rotter.

[leirbål]

Er ikke helt enig i det. Jeg tror vi lærer det. Jeg husker å ha lest om et eksperiment, hvor et barn fikk se en rotte. Barnet gikk mot rotta, var nysgjerrig og ville ta på den. Men så begynte man å lage en høy krass lyd hver gang barnet så rotta. Lyden skremte barnet, og etter å ha gjort det samme flere ganger ble barnet redd når den kun så rotta, ikke bare når den hørte lyden.

Så jeg tror at vi lærer å frykte, ikke fordi det er ukjent, men fordi vi forbinder det med noe farlig, fordi det er situasjoner som tilsier det. Vi blir skremt, og gutten her ble ikke skremt av rotta men av lyden, men utvillet likevel en fobi/redsel mot rotter.

Du har nok rett. Småbarn vil jo rett bort til det meste for å undersøke.

[Gjest #4]

Ja, fordi gutten forbandt rotta med lyden. Men hadde noen lært gutten at lyden faktisk ikke kom fra rotta, men var en lyd som ble spilt separat for å skremme han, ville han ikke det. Og du kan ikke si at det ikke ligger i mennesker å være skeptiske mot det vi ikke egentlig kjenner, for det gjør det nemlig. Barn er mer naive og godtroende, nettopp derfor må vi jo lære barne at de ikke skal bli med en hvilken som helst fremmed ol. Dette er vi nødt til å lære, fordi det kan være livsviktig, og ingen fungerende, oppegående foreldre vil la være å lære barna dette.

Uansett. Det jeg skrev var ikke at vi regelrett har fobier mot alt det vi ikke vet en døyt om, men at når man har blitt fortalt dårlige ting om eller hatt en traumatisk eller tilsynelatende skremmende opplevelse med noe, og ikke vet mer om det enn det man har erfart/lært, kan man utvikle fobier mot dette. Du visste jo at ikke ALLE hunder er farlige, fordi du hadde gode erfaringer med hunder fra før. Hadde du derimot blitt lært at hunder var farlige, aldri sett en hund før og så fått en mot deg i full gallopp, eller kanskje begge deler, ville du kunne utvikle en fobi mot hunder, fordi din erfaring da hadde vært utelukkende negativ, og din kunnskap om hvordan hunder ellers hadde vært lik null.

Ikke for å være slem, men vil i bunn og grunn si at du motsier deg selv her. (Håper ikke innlegget her ble for rotete...)

[Gjest ts]

Men jeg tror at gutten likevel ville ha vært redd, selv om noen sa til han at lyden ikke kom fra rotta, da høye lyder kan trigge vår frykt-fluktrespons.

Vet ikke om jeg motsier meg selv, men jeg har vel egentlig en liten diskusjon med meg selv, mens jeg leser om dette.

[Gjest Gjest]

Men jeg tror at gutten likevel ville ha vært redd, selv om noen sa til han at lyden ikke kom fra rotta, da høye lyder kan trigge vår frykt-fluktrespons.

Han kunne nok fortsatt vært redd, ja, men ikke for rotta. Han kunne blitt nervøs for at det samme skulle skjedd om han "møtte" en rotte igjen, men ikke direkte redd (om han ble forklart ordentlig at det ikke var pga. rotta lyden kom).

[Gjest ts]

Han kunne nok fortsatt vært redd, ja, men ikke for rotta. Han kunne blitt nervøs for at det samme skulle skjedd om han "møtte" en rotte igjen, men ikke direkte redd (om han ble forklart ordentlig at det ikke var pga. rotta lyden kom).

Det må vel mer til enn forklaring? Det blir vel litt sånn som Pavlovs hunder, ikke sant? At de lærer at når de får støt i sin venstre pote så får de mat, da begynner de å sikle. Mens dersom støtet kommer i høyre pote så blir de redde og sinte. Så for å ikke bli sinte når støtet kommer i høyre pote, så må de læres opp til at støt i høyre pote også = mat.

Gutten har lært at rotte + lyd = skremmende. Og da må jo noe skje med rotta da, slik at rotte ikke blir skremmende, og gutten på lære på nytt hva synet av en rotte betyr.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bringe hundefobi-teorien litt videre. Jeg har følgende problem: Jeg har selv hund, og barn. Ser at noen av barnas venner som kommer hit er redd for hunden vår. Hunden har aldri bitt eller vært aggressiv, og disse barna har heller ikke vært utsatt for noe av andre hunder. Foreldrene deres har heller ikke uttalt seg negativt om hunder.

Spørsmålet er: hvorfor er noen barn da så redd for hunder, når de ikke har lært dette??

[Gjest ts]

Jeg vil bringe hundefobi-teorien litt videre. Jeg har følgende problem: Jeg har selv hund, og barn. Ser at noen av barnas venner som kommer hit er redd for hunden vår. Hunden har aldri bitt eller vært aggressiv, og disse barna har heller ikke vært utsatt for noe av andre hunder. Foreldrene deres har heller ikke uttalt seg negativt om hunder.

Spørsmålet er: hvorfor er noen barn da så redd for hunder, når de ikke har lært dette??

Det ligger i vår natur å være redd for enkelte dyr (Darwin sin teori). De fleste "vokser" dette av seg ved læring (erfaring), andre holder på sine fobier resten av livet. Eller kanskje de har lært allerede at hunder er farlige, kanskje ved å se på tv? Eller på skolen, andre venner?

[leirbål]

Jeg vil bringe hundefobi-teorien litt videre. Jeg har følgende problem: Jeg har selv hund, og barn. Ser at noen av barnas venner som kommer hit er redd for hunden vår. Hunden har aldri bitt eller vært aggressiv, og disse barna har heller ikke vært utsatt for noe av andre hunder. Foreldrene deres har heller ikke uttalt seg negativt om hunder.

Spørsmålet er: hvorfor er noen barn da så redd for hunder, når de ikke har lært dette??

Ja, men er de vant med hunder? Hvis ikke foreldrene er vant med hunder, og er litt skeptiske selv, vil jo ungene snappe opp dette med en gang.

Vi mennesker ser mye mer på kroppspråk enn ord, når vi bedømmer hva andre sier.