Sure fordi vi ikke kommer i bryllupet...

[Gjest paff kaffegjest.]

Vil egentlig bare spørre om noe jeg opplevde nå.

Vi er bedt i bryllup (til kaffen) til en arbeidskollega av min mann.

Da det er en stor arbeidsplass var det bare vi og et par til som ble bedt. Vi kjenner egentlig ikke brudeparet så godt, og det andre bedte paret takket nei, pga at de skal noe annet. Derfor valgte vi også å si nei, ettersom vi ikke kjenner noen og føler liksom at vi ikke har så mye der å gjøre.

Da vi ga beskjed om dette ble brudeparet ble de faktisk sure på oss, og ga oss beskjed om at det var en tåpelig grunn og at det tross alt ikke var hver dag det var bryllup. :o

Vi fikk jo litt sjokk da av denne reaksjon. Trodde liksom det var opp til hvert enkelt om de ønsket å komme jeg.

Hva mener dere andre om dette?

[Tusenfryd]

For oss er bryllup høyt prioritert, og jeg har aldri sagt nei til en slik invitasjon.

Når man inviterer til bryllup, så plukker man som regel ut de man vil invitere - det er slett ikke alle som blir invitert overhode. Derfor føler de vel kanskje at dere er utvalgte og at dere bør se det.

Likevel er dette deres valg og de burde uansett ikke reagert som de gjorde, det kunne de tatt på kammerset.

Jeg forstår jo at dere ikke er interessert, men dere kunne jo gått og levert gaven, gratulert brudeparet og så tuslet stille og rolig hjem etter en liten stund. Man setter stor pris på at noen vil dele dagen med en når man gifter seg.

Likevel - dette bestemmer dere selv, og de har egentlig ikke noe med å være sure. Såsant dere ikke takket nei fordi dere ikke hadde lyst da - da hadde jeg nok blitt litt snurt, ja... håper dere sa dere var opptatt på annet hold i de minste.

[Pusekatt]

Hvis dere ga den begrunnelsen, kan jeg skjønne at det ble tatt ille opp egentlig. Det koster tross alt en del å arrangere bryllup, og selv om man "bare" er invitert til kaffe, ville jeg ansett det som en glede og ære.

I en slik setting, hvor dere ikke kjenner andre enn brudeparet; det verste som kan skje er jo at dere blir kjent med noen nye mennesker, eller hva?

Det at dere har blitt invitert i bryllupet til en arbeidskollega av din mann, betyr sannsynligvis at brudgommen synes godt om din mann. At dere ikke er inne i hele vennekretsen deres spiller vel ingen rolle?

Jeg synes ærlig talt det var en fjollete begrunnelse for å ikke gå. Det er et bryllup det er snakk om, ikke å bli kastet til løvene.

[Gjest Tex]

Jeg hadde heller ikke gått......

[Gjest Trulselinemor]

Enig med Tex. Jeg ville heller ikke gått.

[Gjest Anonymous]

Synes egentlig det ikke er noe å bli sur for. Hvis noen kaffegjester takker pent nei til å komme, så bør man respektere det og man skal ikke være nødt til å oppgi noen grunn.

Greit nok at brudeparet kan bli skuffet, men å bli sur synes jeg er barnslig og umodent.

Hadde jo vært forskjell på om nære slektninger eller venner hadde takket nei, men det var jo tross alt arbeidskollegaer av brudgommen, og når de attpåtil ikke kjenner brudeparet så godt forstår jeg ikke denne reaksjonen til brudeparet.

Det er jo greit nok at det er en ære og bli bedt i bryllup, men det bør jo være frivillig om man ønsker å gå.

En gave og en gratulasjon bør være nok, hvis en ikke ønsker å delta.

Jeg hadde absolutt ikke blitt sur om noen hadde takket nei til å komme i mitt bryllup.

[Gjest Tex]

-Jeg hadde selvfølgelig sendt en gave.

[Pusekatt]

Jeg hadde absolutt ikke blitt sur om noen hadde takket nei til å komme i mitt bryllup.

Ikke jeg heller, men jeg hadde blitt sur hvis noen takket nei med den begrunnelsen.

[Gjest Anonymous]

Ikke jeg heller, men jeg hadde blitt sur hvis noen takket nei med den begrunnelsen.

Man skal jo ikke bestemme over hva folk ønsker!!! Ønsker man ikke å komme i bryllup, så bør man respektere det.

Hadde faktisk syntes det var greit om noen ikke ønsket å komme uansett grunn, da jeg hadde visst at de ikke hadde trivdes om de kom bare for å tilfredstille brudeparet.

[Gjest care]

Hvis man ikke vil gå, så vil man ikke gå. Men dere hadde trengt tatt ikke behøvd å oppgi den grunnen der. Jeg ville bare sagt at det ikke passet.

[Gjest Zirine]

Jeg hadde blitt smigret over i det hele tatt ha blitt invitert, takket ja og gått i det bryllupet.

Andre veien - jeg hadde blitt fornærmet hvis dere ikke hadde kommet i mitt bryllup og oppgitt DET som grunn, fordi dere sier indirekte at bryllupet egentlig ikke er så stor begivenhet.

[Gjest Anonymous]

Om man ønsker å gå i ett bryllup eller ikke er en privatsak, men må si at det var en ganske egoistisk grunn, særlig det at du oppga den!

Om dere ikke kjenner noen og kanskje sitter litt for dere selv den kvelden er vel ikke viktigere enn å feire noen som tydeligvis synes det er hyggelig om dere var der? Dessuten er det lov å snakke med sidemannen vet du, kanskje han/hun er hyggelig til og med, det ville jo vært forferdelig! :blunke:

Det virker som det er viktigere for deg at *DU* har en flott kveld enn at brudeparet har det.

[Gjest paff kaffegjest.]

Takk for alle svar!!

Tror jeg ordla meg litt feil i innlegget, men jeg sa ikke direkte til brudeparet at vi ikke hadde noe der å gjøre.

Vi takket enkelt og greit nei, og sa at vi ikke kom.

Vi har også hørt i ettertid at de har bedt mange folk som de egentlig ikke har noe kontakt med.

Min mann har liten kontakt med brudgommen i jobben, så invitasjonen var egentlig litt uventet. Også det andre bedte paret fra arbeidsplassen har heller ikke store kontakten med de, foruten litt prat o.l. på jobben.

Vi kommer naturligvis til å sende bryllupsgave til paret og gratulerer dem med dagen, men jeg ønsker likevell ikke å være med i et bryllup hvor for meg brudeparet er ukjent. Heller ikke min mann føler for å stille i dette bryllupet, så derfor har vi valgt å ikke gå.

[Gjest paff kaffegjest.]

Det virker som det er viktigere for deg at *DU* har en flott kveld enn at brudeparet har det.

Skal ikke gjestene trives og føle seg tilknyttet til brudeparet da?? :-?

Hvorfor de i hele tatt har bedt oss er en stor gåte egentlig, da vi ikke kjenner de, og som min mann sier så har han ikke hatt mere kontakt med brudgommen enn de andre i bedriften.

[Gjest Madam Felle]

Hvilke følesler mennesker har om de vil gå i et bryllup av den eller den grunnen må jo være opp til hver og en. jeg kan forstå at du ikke ville følt deg vel i et bryllup der du ikke kjenner noen og da også inkludert brudeparet. Når din mann som er arbeidkollega ikke vil gå siden han ikke føler at han kjenner de så bra, hvorfor skal dere da måtte går.

En skulle tro at de har plukket ut ett par stykker fra bedriften slik at det er noen arbeidskollegaer av han tilstede, og det blir jo ikke helt riktig.

Ikke vær lei deg for at de ble sur siden dere takket nei, alle har lov og rett til å bestemme hva de vil gjøre med sin egen tid.

Det er sikkert mange som hadde gått bare for at de ikke våger å takke nei, hver stolt over at du takker nei siden du føler dette er feil.

[Gjest MrsL]

jeg ville heller ikke gått, men heller ikke gitt den begrunnelsen

[Marianne]

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg ville gjort jeg.

Men det kan kanskje tenkes at de ikke akkurat ble sure da, men rett og slett skuffet og så kom det surt ut.

[minniepus]

Jeg hadde heller ikke gått......

Enig.

Man får jo en invitasjon, ikke en stevning, og må selv velge om man vil gå.

Hadde følt meg ille til mote dersom noen av de vi skal invitere i vårt bryllup føler seg tvunget til å gå.

[Arwen]

Enig.

Man får jo en invitasjon, ikke en stevning, og må selv velge om man vil gå.

Hadde følt meg ille til mote dersom noen av de vi skal invitere i vårt bryllup føler seg tvunget til å gå.

[smile]

Hvis man ikke vil gå, så vil man ikke gå. Men dere hadde trengt tatt ikke behøvd å oppgi den grunnen der. Jeg ville bare sagt at det ikke passet.

Enig her, men selv prøver jeg å sette bryllup høyt. Det er jo en grunn til at man blir bedt. Allikevel unødvendig å bli sur.