Sosial angst.

[Gjest 22]

Jeg har lest og registrert at endel skriver inn om sosial angst, ekstrem sjenanse og andre typer angst her. Samt at jeg kjenner og vet om fler som sliter med det...

jeg gjør det dessverre selv, men jeg er veldig lite åpen om det... jeg hater å prate om det fordet jeg skulle så inderlig ønske at det ikke var sånn!

Uansett, det jeg lurer på er hvordan folk møter dette problemet? Har du blitt "kvitt det" ved å gå til psykolog eller bruke andre metoder?

Jeg kan ikke tenke meg å gå til psykolog selv, har en innbitt skepsis til det, kan vel ha noe med å gjøre at jeg ble tvangssendt til en barnepsykolog når jeg var 14, og kom ut igjen med enda dårligere selvtillit og miserabelt syn på menneskeheten.

Angsten min kommer til uttrykk i altfor mye av det gjør, det som plager meg aller mest er at den er ofte mer "synlig" enn den jeg egentlig er.. F.eks hater jeg å prate i større forsamlinger o.l, dvs jeg får det ikke til... og det går igjen utover hvordan jeg har det på jobben, som i utgangspunktet er bra, men jeg klarer bare ikke bli en "naturlig" del av fellsskapet når jeg blir så utrolig innadvendt.

Jeg avslår og takker også nei til altaltaltfor mye av ting jeg egentlig burde og vil. Alt fra familieselskap til å møte nye folk, tur på byen eller middag med jobben.

Jeg føler at jeg prøver mer og mer, så godt jeg kan - å bli bedre, men det stagnerer et eller annet sted og det er enkelte ting jeg bare ikke klarer å møte.

Skal stoppe før jeg skriver meg ihjæl her, uanestt - spørsmålet mitt var om noen har noen gode erfaringer de vil dele?

[Gjest Gjest]

Jeg sliter mest i situasjoner hvor jeg ikke har en bestemt oppgave. Spesielt ille er det i rene sosiale situasjoner, hvor det ikke er noe spesielt en skal, en skal bare prate om løst og fast. Av typen jobblunsj, fester, osv.

Når jeg derimot har en oppgave å gjøre, kan jeg fokusere på det, og jeg slipper å tenke på at "her har jeg ikke noe å gjøre".

Spesielt merker jeg jeg tør opp når jeg har som oppgave å hjelpe andre. Nå er jeg kampsportinstruktør. Det har hjulpet veldig. Både fordi jeg har en oppgave å fokusere på, men samtidig virker trening angstreduserende i seg selv. Så gjennom dette har jeg fått positive sosiale opplevelser, som jeg tar med meg også utenfor dojoen.

Når jeg må sosialisere med folk, prøver jeg å ikke tenke på dem som elevene mine. Jeg skal ta vare på dem, og få dem til å føle seg velkommen. Det gjør det litt mindre avskrekkende når jeg tildeler dem en rolle, og gir meg selv en oppgave.

[Gjest Gjest]

Ikke vær redd for å gå til psykolog. Forstår jo at du har minnene fra opplevelsen din, men man vil alltid støte på forskjellige folk. En psykolog kan hjelpe deg til å klare mer, presse deg selv, takle det og lære deg å roe ned i forskjellige situasjoner. Føler du ikke at du passer med den psykologen din, bytter du. Hadde selv sosial angst før, å gå til psykolog + ett lengre opphold hos en venninne, og jeg har faktisk nesten ikke kjent på det siden. Lykke til.

[Gjest Kristijane]

Dine ord er som balsam for ørene mine, jeg har nettopp begynt å gå til kognitiv psykolog. Er litt redd, for jeg vet at det kommer til å bli utfordrende og tøft og at ingenting er gratis. Men min psykolog virkelig gode resultater å vise til og jeg har troen på ham.

TS - gå til kognitiv psykolog!

Det handler om å endre tankemønstre, utfordre seg selv med bittesmå skritt etterhvert som man er klar for det.

Nå skal jeg på trening, håper å få en mindre stiv kropp etterpå.

:-)

[Gjest Gjest]

Dine ord er som balsam for ørene mine, jeg har nettopp begynt å gå til kognitiv psykolog. Er litt redd, for jeg vet at det kommer til å bli utfordrende og tøft og at ingenting er gratis. Men min psykolog virkelig gode resultater å vise til og jeg har troen på ham.

TS - gå til kognitiv psykolog!

Det handler om å endre tankemønstre, utfordre seg selv med bittesmå skritt etterhvert som man er klar for det.

Nå skal jeg på trening, håper å få en mindre stiv kropp etterpå.

:-)

Og hva er forskjellen på en kognitiv og vanlig psykolog? Og hvor får jeg tak i en sånn?

Jeg prøvde faktisk å prate såvidt med fastlegen min om dette tidligere i år, og fikk en liste over psykologer jeg kunne ringe.

Men innstillingen til akkurat det var ikke der, så det ble med det.. Jeg er veldig opptatt av å "få til ting selv". Bare det å skrive det ned her føles som et slags "nederlag", for da må jeg erkjenne problemet, dette stikker dyyyyypt i meg. Jeg vil bare fikse masse ting selv, så regner jeg med at det skal gå over..

Sukk...

[vimse]

Hos psykolog med kognitivt fokus er det deg selv som fikser sakene, det er bare at du får tildelt noen redskaper på veien

[Gjest Gjest]

noen som har erfaring med å bruke piller mot sosial angst? hvordan funker det for dere?

eller er det psykolog som funker best? jeg kan bare ikke forestille meg at det å snakke med en ukjent person kan hjelpe meg med å bli kvitt sosial angst..

[Gjest Gjest]

Og hva er forskjellen på en kognitiv og vanlig psykolog? Og hvor får jeg tak i en sånn?

Jeg prøvde faktisk å prate såvidt med fastlegen min om dette tidligere i år, og fikk en liste over psykologer jeg kunne ringe.

Men innstillingen til akkurat det var ikke der, så det ble med det.. Jeg er veldig opptatt av å "få til ting selv". Bare det å skrive det ned her føles som et slags "nederlag", for da må jeg erkjenne problemet, dette stikker dyyyyypt i meg. Jeg vil bare fikse masse ting selv, så regner jeg med at det skal gå over..

Sukk...

Meditasjon og yoga vil i stor grad ordne opp i angst. Da fikser du det også selv. Søk på meditasjon og angst her inne så finner du flere tråder med råd om akkurat det. Men, jeg vil sterkt annbefalle at du kommer deg til en psykolog og at du ikke ser det som et nederlag. Stemmer også i at psykolog som driver med kognitiv terapi er mye bedre enn konvensjonell psykoterapi.

[Gjest stillness]

For meg hjalp det absolutt ikke å gå til psykolog,følte at jeg fikk lite ut av det,og jeg likte han ikke heller.

Syns det ble for mye pjatt om ting som hadde liten betydning etterhvert,i begynnelsen syns jeg at jeg fikk litt utbytte av det.Har fått en større forståelse for hvorfor jeg har angst og litt større innsikt når det gjelder meg selv. Det er jeg takknemlig for..

Men jeg savnet et litt mer kognitivt opplegg med øvelser og slikt,for det får være måte på hvor lenge man kan melke et tema.. :gjeiper:

Har vurdert psykolog igjen,men jeg vil vente litt og se hva jeg kan gjøre selv.

-Skal prøve metoder for å få vekk dumme og negativer tanker,de ødelegger mye.

-Tenker også at jeg vil prøve forskjellige avslapningsteknikker.

-Meditasjon er noe jeg svært gjerne vil prøve,høres interessert ut.

-Få opp selvtilliten,men det handler jo også endel om tankekontroll da

Kjøpte meg nettopp en sånn selvhjelpsbok og der stod blant mange andre ting at trening kunne hjelpe?Noen som har noen erfaringer rundt dette?

Endret 14. oktober 2009 av stillness

[Gjest Kristijane]

Du kan google f.eks "kognitiv psykolog oslo" (hvis du bor i Oslo:-)). Evt ringe rundt til noen psyk.kontorer og høre om noen der driver kognitivt.

Jeg gikk selv til "vanlig" psykolog noen år uten at det hjalp noe mer enn å få lettet på trykket. Om man har sosial angst trenger man verktøy som kan hjelpe i vanskelige situasjoner.

og Ja - TRENING HJELPER!

[Gjest Gjest]

Det som hjalp meg var trening, trening og atter trening- eksponere meg selv for det som var skummelt.

[Gjest stillness]

Kjøpte meg nettopp en sånn selvhjelpsbok og der stod blant mange andre ting at trening kunne hjelpe?Noen som har noen erfaringer rundt dette?

Nå mente jeg trening som i fysisk aktivitet hvis noen misforstod det.

[Gjest -TS-]

For meg hjalp det absolutt ikke å gå til psykolog,følte at jeg fikk lite ut av det,og jeg likte han ikke heller.

Syns det ble for mye pjatt om ting som hadde liten betydning etterhvert,i begynnelsen syns jeg at jeg fikk litt utbytte av det.Har fått en større forståelse for hvorfor jeg har angst og litt større innsikt når det gjelder meg selv. Det er jeg takknemlig for..

Men jeg savnet et litt mer kognitivt opplegg med øvelser og slikt,for det får være måte på hvor lenge man kan melke et tema.. :gjeiper:

Har vurdert psykolog igjen,men jeg vil vente litt og se hva jeg kan gjøre selv.

-Skal prøve metoder for å få vekk dumme og negativer tanker,de ødelegger mye.

-Tenker også at jeg vil prøve forskjellige avslapningsteknikker.

-Meditasjon er noe jeg svært gjerne vil prøve,høres interessert ut.

-Få opp selvtilliten,men det handler jo også endel om tankekontroll da

Kjøpte meg nettopp en sånn selvhjelpsbok og der stod blant mange andre ting at trening kunne hjelpe?Noen som har noen erfaringer rundt dette?

Samma her..

Innbiller meg at mange av rådene, metodene, og all synsingen rundt det ene og det andre er ting jeg allerede vet og klarer jobbe med selv.

Det må å endre tankemønster er noe jeg prøver på hver dag selv, det hjelper også på mye...

og møte og gjøre ting som egentlig virker helt jævli også... men det å bli komfortabel i situasjonene er jo en annen ting...

De som har peiling på trening vet sikkert at det hjelper "på alt". Såklart er det sunt å være i fysisk aktivitet, hjelper på det mentale også. Hvorvidt man blir gradvis kvitt angst ved å trene jevnlig, det skulle jeg gjerne hatt dokumentasjon på først ?

[Gjest stillness]

Samma her..

Innbiller meg at mange av rådene, metodene, og all synsingen rundt det ene og det andre er ting jeg allerede vet og klarer jobbe med selv.

Det må å endre tankemønster er noe jeg prøver på hver dag selv, det hjelper også på mye...

og møte og gjøre ting som egentlig virker helt jævli også... men det å bli komfortabel i situasjonene er jo en annen ting...

De som har peiling på trening vet sikkert at det hjelper "på alt". Såklart er det sunt å være i fysisk aktivitet, hjelper på det mentale også. Hvorvidt man blir gradvis kvitt angst ved å trene jevnlig, det skulle jeg gjerne hatt dokumentasjon på først ?

Hvis man treffer en psykolog som faktisk kan kognitiv terapi,og som ikke bare sitter å pjatter i 45 minutt så er det jo sikkert bra Men det virker som det er vanskelig å finne en psykolog som er god og som man klikker med.

Vet ikke,er i hvert fall svært skeptisk.

Syns jeg har greid å gjøre mye mer alene enn sammen med psykolog.

Jeg har en tendens til å grue meg til alt mulig,og ser for meg at det verste kommer til å skje og at alt kommer til å gå rett i dass osv.

Men så drar jeg og alt går kjempebra eller mye bedre enn jeg trodde,så det å jobbe med tankemønstre er noe jeg virkelig trenger å gjøre.Det blir automatisk at jeg tenker negative tanker.

He he..Nei,tror ikke at man blir kvitt angsten ved å trene,må vel litt mer til

[Gjest Gjest]

Samma her..

Innbiller meg at mange av rådene, metodene, og all synsingen rundt det ene og det andre er ting jeg allerede vet og klarer jobbe med selv.

Det må å endre tankemønster er noe jeg prøver på hver dag selv, det hjelper også på mye...

og møte og gjøre ting som egentlig virker helt jævli også... men det å bli komfortabel i situasjonene er jo en annen ting...

De som har peiling på trening vet sikkert at det hjelper "på alt". Såklart er det sunt å være i fysisk aktivitet, hjelper på det mentale også. Hvorvidt man blir gradvis kvitt angst ved å trene jevnlig, det skulle jeg gjerne hatt dokumentasjon på først ?

Når man trener, øker produksjonen av endorfiner. Disse virker angstdempende, og hjelper også mot depresjoner. Dette er veldokumentert. Bare søk rundt på nettet.

En annen ting er jo at man gjerne får bedre selvbilde når man er i form.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har angst og trening frigjør endorfiner. En times tur gir deg frisk luft og følelsen av å takle sånne små ting, blir man ikke verre av. Hvis man trener mer intenst, jogger f.eks. er det nesten umlig å ha fokus på angst samtidig. Tror følelsen av å mestre noe er viktig. Og trene gjør du fordi du fortjener det, ikke for noen andre.

Jeg har også gått til terapi, men ble ikke bedre. Angsten for å få angst er sterk. I perioder har jeg klart å fungere bedre, men så føler jeg at jeg er tilbake på start igjen. Dette har ført til at jeg er blitt deprimert. Jeg kommer ikke i mål, men bare tilbake til startstreken.

Jeg har hatt angst i 25 år. Før det kunne jeg holde taler og var engasjert i det meste. Jeg prøvde med valium, men ble avhengig og måtte bruke ett år på å trappe ned.

Jeg prøver å tenke positivt og når følelsen av angst kommer, godtar jeg at den er der, men jeg ber den forsvinne. Det hjelper noen ganger, andre ganger blir jeg hemmet og går hjem. Nå vurderer jeg antidepressiva, men de hjelper vel mest mot depresjon?

[Gjest -TS-]

Hvis man treffer en psykolog som faktisk kan kognitiv terapi,og som ikke bare sitter å pjatter i 45 minutt så er det jo sikkert bra Men det virker som det er vanskelig å finne en psykolog som er god og som man klikker med.

Vet ikke,er i hvert fall svært skeptisk.

Syns jeg har greid å gjøre mye mer alene enn sammen med psykolog.

Jeg har en tendens til å grue meg til alt mulig,og ser for meg at det verste kommer til å skje og at alt kommer til å gå rett i dass osv.

Men så drar jeg og alt går kjempebra eller mye bedre enn jeg trodde,så det å jobbe med tankemønstre er noe jeg virkelig trenger å gjøre.Det blir automatisk at jeg tenker negative tanker.

He he..Nei,tror ikke at man blir kvitt angsten ved å trene,må vel litt mer til

Det er bra, en psykolog skal vel i stor grad få en til å hjelpe seg selv ved bruk av ulike metoder.

Problemet mitt er at jeg ikke vet helt hva som er problemet mitt alltid, er det at jeg misliker store sosiale sammenkomster, er det at jeg er altfor sjenert, er det at jeg har dårlig selvbilde, eller er det en feilkobling oppi hjernen min kalt angst? eller et sammensurium av alt dette? Det er vel denne forvirringen som gjør meg mest usikker.. ikke vet jeg om en psyk kan "fikse" dette for meg..

føler det er en million ting å ta tak i noen ganger.

slitsomt.

[Gjest -TS-]

Når man trener, øker produksjonen av endorfiner. Disse virker angstdempende, og hjelper også mot depresjoner. Dette er veldokumentert. Bare søk rundt på nettet.

En annen ting er jo at man gjerne får bedre selvbilde når man er i form.

Det er nå så- at det hjelper veldig mot depresjoner er en kjent sak, og ikke vanskelig å forstå.

Men når man har slitt med angst i konkrete situasjoner i mange år, som f.eks sosial angst, hva hjelper det egentlig da å være fysisk aktiv ellers? Jeg trener ikke så mye, men er i god form, aktiv på jobben og veit godt at å være i bevegelse, mosjonere og generelt ta vare på seg selv hjelper på depresjon og selvfølelse, men min erfaring er at det skiller seg ganske sterkt fra den konkrete angsten.

Jeg kan se for meg at å trene er sunt for det meste,og det er nå sånn at alt i kroppen fungerer sammen, og er man sunn og frisk fysisk så er vel sjansene større for å være det psykisk.

men vil tro at det å være livredd for enkelte situasjoener og ikke mestre de, så trengs også en annen form for trening og endring av tankemønstre eller hva det måtte være for å bli kvitt...

bare det jeg tror da... :S

[Gjest Gjest]

-Meditasjon er noe jeg svært gjerne vil prøve,høres interessert ut.

Med navnet stilness er det mye som tyder på at det ville være tingen for deg ja:)

[Gjest stillness]

Med navnet stilness er det mye som tyder på at det ville være tingen for deg ja:)

He he..ja