En katt

[Gjest Gjest_Mille_*]

Jeg har en katt på fem år. Han er husets midtpunkt og får mye oppmerksomhet. Om sommeren er han mye ute og sover stort sett når han er hjemme. Men på vinteren liker han sjelden å gå ut.

Lurer på om katter trives best sammen med andre katter i hjemmet eller om de har det like bra alene med oss mennesker. Er redd han skulle bli sjalu også om det kommer en annen katt han må dele oppmerksomheten på.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at utekatter trives godt alene. Noen har det kjempefint med andre katter i husstanden også, men det kan være litt risikosport, jeg vet for eksempel om en katt som flyttet helt ut etter at det ble anskaffet katt nr 2. Den kommer av og til fort inn for å spise, men holder seg ellers unna huset, året rundt. Innekatter kan ha godt av den ekstra stimulien de får av å ha en artsfrende å omgåes, men ellers er jo katter 1. bedagelige dyr som sover bort mesteparten av døgnet uansett og derfor f eks har det greit nok når vi er på jobb og 2. lite "artssosiale"; ofte krangler de jo med andre og bruker energi på å markere territorium og rang heller enn å kose seg med hverandre. Men innekatter har jo et nokså kjedelig miljø uten jaktmuligheter etc, så de kan kanskje trenge den spenningen for å ikke gå i hundene (og det må vel være det verste for en katt ). Går katten endel ute får den mange inntrykk og aktiviteter i løpet av dagen og treffer antagelig andre katter i ny og ne også.

Vi har selv en utekatt som omtrent aldri er innendørs om sommeren, om vinteren er han nesten bare inne, og ligger under dyner, tepper eller på badegulvet og varmer seg. Jeg vet ikke hvordan han ville trivdes med fast selskap, men det virker ikke som han savner det heller, han er rolig og sunn...

[Aurora M.]

Det kommer an på flere ting tror jeg. Innekatter har definitivt best av å være to. Men jeg tror katter som er mye ute, som oftest får dekket sitt behov for stimuli.

Når det er sagt, er katter flest mye mer sosiale sammen enn de fleste tror, og de "pleier omgang" med sin egen rase når de er ute.

Jeg har en liten søt historie fra en tid tilbake som illustrerer dette: Jeg hadde en kastrert hannkatt på 9 år. I nabohuset hadde det bodd en liten søt grå langhåret frøken i 4 år, og de var "bestiser". Jeg såg de ikke så ofte sammen selv, men fikk høre av naboer at de ofte hang sammen. Jeg la imidlertid merke til at han var ekstra ivrig etter å komme ut når han såg henne. :rødme:

Så kom det en periode da katten min ble veldig urolig. Han gikk inn og ut hele tiden, mjauet og var så rar. Når han var ute, så han ut som han gikk og lette etter noe, og han fikk liksom aldri ro på seg. Så kom jeg på at det var en stund siden jeg hadde sett den grå pusen. Det gikk noen uker på samme måten, helt til en dag han kom løpende inn helt desperat og mjauet som besatt. Han viste med hele seg at han ville ha meg med ut. Så "drog" han meg ned til noen busker i hagen til naboen, og der lå lille gråpus hardt skadet! Hun klarte ikke å gå. Jeg fikk fatt i naboen, og hun kunne fortelle at gråpus hadde vært savnet i flere uker.

Heldigvis gikk det bra til slutt, hun hadde brukket hoften (antageligvis påkjørt), ble operert og frisk igjen.

Et par år senere hadde jeg med meg pusen min på en hytte. Den fikk være inne de første dagene, og lå og tittet nysgjerrig ut vinduet. Plutselig fikk jeg høre noen rare lyder fra han, han malte, purret og mjauet dypt på en og samme tid. Jeg gikk bort og såg at han lå og nistirret på noe der ute. Det var en liten grå, langhåret katt! Jeg tok på han båndet, og gikk ut med han for å hilse på den nye pusen. Men da var det en som ble lei seg! Det var ikke Gråpusen hans likevel.. Halen hang rett ned og han snudde tvert når han oppdaget at han hadde tatt feil!

Nå ble dette lengre enn langt, men jeg synes det illustrerer fint at også katter knytter sterke bånd til hverandre. Som oftest er det slik vi tobente ikke oppdager, fordi det foregår ute. Det er også en av grunnene til at det kan være traumatisk for katter å flytte.

Når det gjelder pusina mi som jeg har nå, har hun ikke vært så heldig i sitt "sosiale liv". Hun er verdens snilleste og mest godtroende katt, men har dessverre blitt gatas mobbeoffer.

Hun vokste opp sammen med søstra si som ble omplassert, så jeg tror hun savner kontakt med andre katter.

Første dagen hun var ute på egen hånd, stormet hun rett bort til en diger svart hannkatt, med halen rett opp i hilsemodus, overlykkelig for å finne en potensiell venn! Hun ble jaget, overfalt og banket stygt opp, og siden har det bare fortsatt fra andre katter og.

Regner med hun fikk et slik sjokk av den første opplevelsen, at hun framstår som underdanig, og derfor et lett bytte.

Men jeg tror at i de aller aller fleste tilfeller har "alenekatter" (som har mulighet til å være ute) det som plommen i egget!

[Gjest Gjest_Mille_*]

Tusen takk for fine svar!

Kjempesøt historie om de kattene som var så gode venner.

Min katt var også gatas mobbeoffer før. Han gikk rett bort til andre katter for å hilse. Som regel endte det med at pusen min fikk en illsint katt etter seg som klorte og beit han i rumpa når han prøvde å løpe vekk. Var vondt å se på, og det ble endel turer til dyrlegen for å barbere rumpa og renske sårene..

Men heldigvis har ikke det skjedd på det siste året. Virker som om pus har funnet seg til rette i området nå.

Skulle vi fått en til katt var det for at pus skulle få en god venn. Men det er jo ikke så enkelt å vite hvilken kjemi de har før de har møtes.

[Gjest Gjest_vilde_*]

Utrolig søt historien om de to kattene!

Jeg har lenge lurt på om vi skal få oss en katt til. For vår lille pusegutt er så innmari sosial. Vi merker det på forskjellige måter. Når vi passer noen av nabokattene så er han så påpasselig mot de som kommer inn i huset hans. Han viser de på en måte rundt her hjemme, leter frem lekene sine og "gir" de til katten som er på besøk. Det er bare så søtt å se på. Han leker fornøyd storebror!

Han er bare to år, og når han er ute så ser vi hvem han henger med. For det er en del katter i nabolaget. Og de store, gamle kattene bare banker han. Mens han bare vil leke. Så siste året har han kun hengt med småkattene(er tre små katter rundt om her). Og det virker som han har en skiftordning. For den ene dagen henger han rundt med den ene, og så skifter han alt etter hvem som er ute. Og er der ingen ute, så fotfølger han noen av naboungene. Og de bare eeeeeeeeelsker pusen. Putter han i lekevognene sine, og triller rundt på han(hadde ikke blitt overraska om han kommer hjem utkledd som babydukke snart).

Men jeg er så usikker på om å få katt nr. 2 kan skiple hele ordninga hos pusen vår. For han er så veldig glade i oss, og blir litt satt ut når det er babyer på besøk som vi koser mer med enn han... Så kanskje det å få en katt til kan gjøre at han ikke har lyst å være hjemme her hos oss lenger. Tør ikke tenke på hva som skjer om vi får baby!

Noen gode forslag?

[Gjest Gjest]

for en utrolig fin historie om det 2 pusekattene:D

jeg har 6 katter, og det funker greit nå

en av det siste kattene vi henta var vant til og være aleine og gaaaaanske bortskjemt aldri sett en så sint katt:p

men nå går det greit!!. dem bråker alle litt i blandt.

men ingen fare

[Aurora M.]

Utrolig søt historien om de to kattene!

Jeg har lenge lurt på om vi skal få oss en katt til. For vår lille pusegutt er så innmari sosial. Vi merker det på forskjellige måter. Når vi passer noen av nabokattene så er han så påpasselig mot de som kommer inn i huset hans. Han viser de på en måte rundt her hjemme, leter frem lekene sine og "gir" de til katten som er på besøk. Det er bare så søtt å se på. Han leker fornøyd storebror!

Han er bare to år, og når han er ute så ser vi hvem han henger med. For det er en del katter i nabolaget. Og de store, gamle kattene bare banker han. Mens han bare vil leke. Så siste året har han kun hengt med småkattene(er tre små katter rundt om her). Og det virker som han har en skiftordning. For den ene dagen henger han rundt med den ene, og så skifter han alt etter hvem som er ute. Og er der ingen ute, så fotfølger han noen av naboungene. Og de bare eeeeeeeeelsker pusen. Putter han i lekevognene sine, og triller rundt på han(hadde ikke blitt overraska om han kommer hjem utkledd som babydukke snart).

Men jeg er så usikker på om å få katt nr. 2 kan skiple hele ordninga hos pusen vår. For han er så veldig glade i oss, og blir litt satt ut når det er babyer på besøk som vi koser mer med enn han... Så kanskje det å få en katt til kan gjøre at han ikke har lyst å være hjemme her hos oss lenger. Tør ikke tenke på hva som skjer om vi får baby!

Noen gode forslag?

Jeg synes det høres ut som pusen deres har ordnet den sosiale biten flott selv jeg, og at han har det helt topp. Jeg ville ikke ha anskaffet en katt til i denne situasjonen. At de er glad i andre puser når de er ute, eller katter som kommer innom på besøk, er IKKE det samme som at de uten videre godtar en ny katt inne på sitt territorium.