Tar jenter initiativ?

[Gjest Gjest]

Jeg er en gutt som er nokså sjenert, noe som gjør at jeg sjelden viser innitiativ overfor jenter. Nå vil jeg jo gjerne ha en kjæreste da, men det kan vise seg vanskelig når jeg er så lite frempå som jeg er. Sånn halvt ubevisst håper jeg at jeg møter en hyggelig jente rent tilfeldig som rett og slett snapper meg opp, men så vet jeg vel innerst inne at sjansen for at dette skulle skje er heller liten. Altså må jeg ta skjeen i en annen hånd og være litt på hugget. Likevel ville det vært interessant å vite fra jentene her om dere i det hele tatt vurderer å ta det første skrittet overfor en fremmed gutt, f.eks. ved å innlede kontakt på kurs, trening osv. eller for den saks skyld på bussen? Er vente og se-innstillingen helt dødfødt for en gutt?

[Gjest Gjest]

Om du treffer ei du vil bli kjent med så syntes jeg du skal prøve å ta kontakt. Er ikke lett for oss jenter å høre hva dere tenker..

Samtidig så er det nok flere av oss jenter som tar den første kontakten. Men det betyr jo ikke at du skal måtte sitte å vente på at noen tar kontakt med deg å håpe dere matcher..

Poenget er: Ser du ei, treffer ei som du syntes er verdt å bli bedre kjent med, ta steget. Får du avslag så er det flere der ute som er verdt å bli kjent med!

Det er ikke SÅ "skummelt" å ta kontakt når du får litt trening i det. Jeg var som deg, bare jeg er jente..

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er en gutt.

Er vente og se-innstillingen helt dødfødt for en gutt?

Ja, definitivt og absolutt.

For meg er slike luft. Aner ikke at de er der. Selvsagt kan en mann si det samme om meg, men jeg forventer at menn er mer frempå og på sjekkeren enn kvinner.

[Steinar40]

Ja, definitivt og absolutt.

For meg er slike luft. Aner ikke at de er der. Selvsagt kan en mann si det samme om meg, men jeg forventer at menn er mer frempå og på sjekkeren enn kvinner.

Så du tror åpenbart ikke at du går glipp av noe da altså?

[Gjest Gjest_lene_*]

Kan ikke snakke for andre enn meg, men jeg tar ofte initiativ. Har fått kjæreste på den måten. Ser jeg en gutt som jeg liker er jeg ikke redd for å ta kontakt.

Dette skjer vanligvis på fest da. Litt mer skeptisk til å ta kontakt med fremmede på bussen. Da vil jeg helst vite at han er litt interessert, ved f.eks blikkontakt og smil..

[HulaHoop]

Jeg tar aldri initiativ. Jeg er også veldig sjenert da det kommer til det motsatte kjønn, og "lider" vel også av litt dårlig selvtillit, så da har jeg aldri turt å tatt det steget.

Men, hvis det dukker opp en knakende fin fyr, så kanskje jeg kvinner meg opp og tar litt initiativ.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Jeg har tatt initiativ overfor en helt fremmed gutt, for så å gjøre etter hvert alle feil som er mulig og endte vel opp med å skremme både ham og meg selv. Men, jeg tok kontakt fordi jeg ikke klarte å la være, det var ikke slik at "jeg kjeder meg litt i dag, tror jeg snakker til han som står der borte". Jeg så ham med jevne mellomrom, og syntes han var det søteste i verden. (objektivt sett ser han helt vanlig ut) Tok mot til meg noen måneder etter at jeg hadde blitt klar over at han eksisterte.

Vet ikke hvordan andre jenter har det, men for at jeg skulle tatt kontakt med deg helt uten foranledning måtte det ha vært et eller annet ved deg som virkelig fanget meg. Kan dessverre ikke være mer konkret.

Det skal lite til (i positiv forstand)før en jente får et inntrykk av deg, og liker hun det godt nok tar hun kontakt.

Og så er moroa i gang...

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig tar jenter også initiativ, men i mindre grad enn gutter. Sjekking og flørting er lite utbredt i Norge, vi jenter sliter også med mangel på initiativ fra gutta. Guttene ser ut til å tro at vi overøses med komplimenter og hyggelig respons, men sånn er det ikke. Jeg har tatt initiativ overfor gutter tidligere, men har brent meg på det fordi gutter gjerne vil at man skal vise interesse, men likevel være litt "hard to get". Og så er det sånn at hvis en gutt virkelig er interessert, så klarer han å ta kontakt...

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt initiativ overfor en helt fremmed gutt, for så å gjøre etter hvert alle feil som er mulig og endte vel opp med å skremme både ham og meg selv.

Jeg ble litt nysgjerrig på historien din...

[Gjest J]

Jeg har tatt initiativ noen få ganger. Da har det vært fordi jeg følte at jeg ikke kunne la være å prøve, som det ble skrevet lenger oppe. Men det har aldri blitt noe spesielt bra resultat ut av det. Dessuten risikerer man å få en mann som knapt tar noe initiativ selv, og det vil jeg jo ikke ha. Så jeg lurer på om det kanskje er best å la mennene stå for det meste av initiativet, tross alt?

[Kenneth199]

Hørtes ut som en teit idè, tenk hvis ikke jenta tar initiativ etterpå da?

Kan jo ikke tenke slik

[Gjest gjestdeluxe]

Så du tror åpenbart ikke at du går glipp av noe da altså?

Nei.

Jeg sitter jo ikke på en stol og er passiv, jeg er der ute og smiler og tar initiativet ganske ofte til å snakke med menn, det gjør jeg ofte i jobb og av og til i fritiden.

Men mannen må gi noen tegn på at han er mann, og ikke en nøytral sokk.

[Gjest Gjest_fix_*]

Ja, definitivt og absolutt.

For meg er slike luft. Aner ikke at de er der. Selvsagt kan en mann si det samme om meg, men jeg forventer at menn er mer frempå og på sjekkeren enn kvinner.

Da regner jeg med at du også tar oppvasken, og lager maten, tilfredstiller meg, samt skifter bleie oftere en jeg gjør. I ekte Anna Anka stil

Kvinner som liker at menn tar initiativ er det ikke noe galt i, men om dem selv aldri tar initiativ, blir det en unnskyldning fordi de selv føler seg underlegene. Eller hva synes dere? Er det for mye å forlange at jenter er litt oppegående og har evnen til å prate med andre mennesker? JEg vet det henger igjen et par hundre år med oppvask her, men om damer ble flinkere til å stole på seg selv og sin evne til å sjarmere og bli kjent med nye gutter ville det vært veldig positivt. Slik det er idag, er det gutta som er med i "game" og kjører slibirige sjekketaktikker som vinner. Hvis jeg var "gud" og kunne endret en ting ved kvinner så ville jeg gitt dem mer selvtillit!

[Gjest brutal_mann]

Er vente og se-innstillingen helt dødfødt for en gutt?

Ikke bare dødfødt, men enda verre enn det. Det er til og med destruktivt i forhold til de det kunne ha blitt noe med.

[Becka]

Jeg har ei venninne som ikke er redd for å ta kontakt med gutta i allefall. Ser hun en hun vil, så er det rett bort. Men hun er likevel like singel som meg ennå, så jeg undrer litt på hva gutta tenker om henne noen ganger? Hun kan være veldig frempå. Noen ganger ser det ut til å slå veldig bra an, men det varer sjeldent etterpå.

Jeg derimot er nok ikke så frempå. For det første er jeg nok litt mer kresen enn henne på by`n, men også er jeg mer sjenert og liker å la dem komme til meg, da det er det "tryggeste. " Sleipt kanskje, men forhåpentligvis kan jeg bli bedre. Selvom jeg nok aldri kommer til å bli super frempå. Nå har det også vist seg at mange gutter setter pris på at jeg ikke er så veldig frempå også, som min venninne. Det har de gjerne sagt når de har møtt oss ute. Så hva skal man egentlig gjøre??

[Gjest Wolfmoon]

Jeg kan godt ta initiativ til en samtale, men jeg gjør det ikke hvis gutten står klemt inne i et hjørne og stirrer febrilsk ned i gulvet. Man må faktisk vise en smule interesse for omverdenen selv også, selv om dette selvfølgelig kan være vanskelig.

Når det er sagt så vil jeg tro at det funker best hvis man både er åpen for at andre tar initiativ og at man tar initiativ selv. Da har man jo på en måte doblet mulighetene

Endret 16. oktober 2009 av Wolfmoon

[aline]

Jeg er en gutt som er nokså sjenert, noe som gjør at jeg sjelden viser innitiativ overfor jenter. Nå vil jeg jo gjerne ha en kjæreste da, men det kan vise seg vanskelig når jeg er så lite frempå som jeg er. Sånn halvt ubevisst håper jeg at jeg møter en hyggelig jente rent tilfeldig som rett og slett snapper meg opp, men så vet jeg vel innerst inne at sjansen for at dette skulle skje er heller liten. Altså må jeg ta skjeen i en annen hånd og være litt på hugget. Likevel ville det vært interessant å vite fra jentene her om dere i det hele tatt vurderer å ta det første skrittet overfor en fremmed gutt, f.eks. ved å innlede kontakt på kurs, trening osv. eller for den saks skyld på bussen? Er vente og se-innstillingen helt dødfødt for en gutt?

Dersom du ikke har tenkt å jobbe noe med denne sjenertheten din, og bare har tenkt å sitte å vente og se, som du sier, og håpe på at det kommer en kvinne/jente, som på mirakuløst vis klarer å se hvem du er helt uten at du gir henne NOE, så blir det nok fryktelig mye vanskeligere for deg å få deg en partner ja!

Og, du risikerer å bli en av de bitre mennene som vaser rundt og mumler ting som "kvinnfolk liker ikke snille menn!!"

Det å være sjenert er noe du kan jobbe med, og dersom du jobber med det, så vil det åpne dører for deg som kan gi deg en lettere omgang med verden generellt, ikke bare jenter og mulige kjærester. Dersom du er så sjenert at du ikke tør ta noe initiativ, gjelder dette bare ovenfor jenter? eller er det noe som preger resten av livet ditt også? at om du er steder du ikke føler deg hundre prosent trygg, så tar du ikke noen sjanser, ikke noe initiativ? Hemmer ikke dette deg, også i resten av livet?

Jeg vil heller foreslå å jobbe med denne sjenertheten din, sett deg utfordringer og mål, små i starten, øk etterhvert som du mestrer ting du idag ikke mestrer. Da får du en personlig utvikling som både vil gjøre at du åpner nye muligheter for deg selv, du blir mer bevisst på hvem du er og hva du vil, og at du kan få til ting!! og det gjør det lettere å møte potensielle partnere, både fordi du tillater det, men også fordi jeg tror de fleste jenter liker menn som er bevisst, som gjør noe med en vanskelig situasjon og som viser litt handlekraft.

Initiativløse menn er ihvertfall ett minus for min del, har vært i forhold med en, og jeg var glad i ham, men på sikt ga det meg ingenting, for HAN ga meg jo ingenting!! Han tok aldri initiativ, til noe!! Alt var opp til meg... jeg endte med å føle meg totalt uinteressant og lite viktig. Var han ikke interessert nok til å kysse meg uten at jeg la opp til det engang, så kunne han da ikke være spesiellt interessert eller se meg som spesiellt viktig.

Sjenerthet kan også lett oppfattes som arroganse, det kan du være litt klar over. Jeg har opplevd det med flere jenter i min omgangskrets. Jeg har vært sikker på at de har vært rett frem arrogante, når jeg så langt om lenge klarte å bli kjent med dem, så viste det seg at de ikke var det, de var bare sjenerte. Hadde vi ikke vanket i samme miljø, ville jeg aldri funnet ut det, for de ga meg ingenting som gjorde meg interessert i måtte kjempe for å bli kjent med noen som ikke viste interesse.

Om du treffer ei du vil bli kjent med så syntes jeg du skal prøve å ta kontakt. Er ikke lett for oss jenter å høre hva dere tenker..

Samtidig så er det nok flere av oss jenter som tar den første kontakten. Men det betyr jo ikke at du skal måtte sitte å vente på at noen tar kontakt med deg å håpe dere matcher..

Poenget er: Ser du ei, treffer ei som du syntes er verdt å bli bedre kjent med, ta steget. Får du avslag så er det flere der ute som er verdt å bli kjent med!

Det er ikke SÅ "skummelt" å ta kontakt når du får litt trening i det. Jeg var som deg, bare jeg er jente..

[Gjest Gjest]

En ting du må innse er at ting skjer ikkje med mindre du gjør noe selv, med mindre du har ultra flaks og får en stalker jente etter deg. Løsningen på problemet er å bli mindre sjenert. Da kan du snakke med de jentene du vil. Skal du bli det må du jobbe med deg selv og utvikle deg. Det finnes så mange som har vært i samme båt, sjenert osv og som har kommet strålende ut av det. Det er fordi de har hoppet ut i det, skaffet seg nokk selvtilitt og gjort arbeidet. Støtter Aline i den. By the way, menn som sier at kvinner ikkje liker snille menn sjønnar ikkje poenget . Poenget er at å være snill alene ikkje er tiltrekkende.

[Gjest Frid]

.

Endret 18. november 2009 av Frid

[investor]

Min erfaring er at begge kjønn tar initiativ, om de har selvtillit nok.