Sjenert

[Gjest Gjest]

Noen som har råd til det? Jeg sliter med at jeg er sjenert, særlig når jeg møter nye mennesker. (det kommer litt an på dagsformen, noen ganger er det verre enn andre.) da har jeg litt problemer med øyekontakt, fast håndtrykk, etc. I tillegg er jeg dårlig på "small talk" - er jeg f eks på en fest med mange nye mennesker, blir jeg usikker på hvordan jeg skal ta kontakt med nye, og hva skal jeg si-

Jeg er ei jente i slutten av 20-årene. Hadde noen tøffe år på barneskolen med mobbing o.l., lurer på om det kan være grunnen til at det er blitt slik det har. Ellers har jeg et godt liv med samboer, bra jobb og få, men gode venninner.

Noen som har tips til meg?? Vil helst kvitte meg med dette problemet - ihvertfall at det skal bli mindre fremtredende.

[Kenneth199]

Tror kun det er en ting som fungerer og det er å prate med nye mennesker. Bare å hive seg uti og glemme redningsflåta.

[Gjest ts]

Tror kun det er en ting som fungerer og det er å prate med nye mennesker. Bare å hive seg uti og glemme redningsflåta.

Helt enig i det, men er ikke alltid så lett i praksis... Skal prøve neste gang anledningen byr seg ihvertfall

Noen flere som har samme problem, eller som har tips til hvordan å forandre på dette?

[Blåklokke]

Kanskje det er best for deg å begynne i små grupper? Et lokale propp fullt av folk kan være avskrekkende for noen og enhver.

Tror det kan være lurt å begynne "avsjeneringen" i små fora. Tenk på forhånd på hva du skal si. Det kan bare være noe helt banalt om været eller lokalet. For det rare er at folk flest er svært lite kritiske til hva som egentlig sies. Den en legger mest merke til er at du er blid og hyggelig og at du tar kontakt. Og sjenertheten er det oftest bare du som merker.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg var/er av den sjenerte typen. Jeg ble også mobbet forferrdelig helt fra jeg var lita jente, til og med u.skolen. Det gjorte at jeg ble VELDIG usikker på meg selv. Om jeg hadde det bra med mine ekte venner og min familie - var jeg bestandig redd for å møte nye mennesker, i tilfelle de var slemme........ Og var til stadighet redd for å støte på de mobberne. Da jeg begynte på videregående flyttet noen av mobberne, og jeg følte meg litt mer "vel" i hverdagen. Var også noen helt nye i klassen som var helt ny i bygda. Disse visste ikke min fortid, og jeg fikk gradvis mer selvtilitt da jeg så at disse menneskene faktisk var greie. Jeg var likevel beskjeden, og likte ikke å være så mye blandt folk.

Da jeg var 19år, tok jeg steget jeg aldri trodde jeg skulle ta.... jeg flyttet til en annen plass, ganske langt unna for å studere. Ingen Jeg kjente skulle være med meg - jeg var helt for meg selv.

Beskjeden som fy, men også spent, begynte jeg på studiene og ble kjent i byen. For meg ble reddnigen et HELT nytt nettverk, som ikke visste min fortid. Min fortod hindret meg nemlig i å være meg selv. Jeg bestemte meg for at NÅ skulle jeg begynne med blanke ark, tenke at folk var greie og ta initiativ. Det funket. Jeg bet tennene sammen og viste meg som en sosial person, og etter hvert som jeg merket at mine nye venner likte meg, de VILLE være sammen med meg, de syntes jeg var grei og morsom - ble det mer naturlig for meg. Nå er jeg 26år og er fremdeles ikke den som stikker meg frem. Men jeg har fått et sunt forhold til det hele, godtatt at jeg er ikke den typen som roper høyest og trives med det nå

For meg lå det en liten sperre i det å forandre meg, når "alle" rundt meg visste at jeg var beskjeden og hadde dårlig selvtilitt og ble mobbet. Hvis jeg skulle prøve å forandre meg da, tenke jeg at for tenkte om meg: "herregud, hva er det hun prøver på. Hun sier jo aldri noe, hun er jo ikke sånn..hvorfor er hun her? Hvorfor snakker hun?". Derfor hjalp det meg å flytte til en plass der ingen kjente meg

[Vintilla]

Smil og husk øyekontakt, folk er sjelden så skumle som man kanskje tror

[Linda29]

Humor virker alltid

Høres kanskje dumt ut, men vær litt overfladisk når du prater small-talk. Smil og vær høflig. Ikke legg vekt på å være personlig.

Også det å se andre som "nakne" - altså når du forstår at andre IKKE er mer betydningsfulle enn deg. Og at du er viktigst for deg selv i enhver (sosial) situasjon.

Det kan være vanskeligere sagt enn gjort. En dag kommer man kanskje til et punkt hvor man bestemmer seg for å gi litt f...

[Gjest Gjest]

En teknikk jeg har hatt noe nytte av, er å tenke at det er den andre som er sjenert, og ikke jeg. Slik at jeg "må ta ansvar" for den andre, prøve å få den andre til å føle seg vel.

En annen ting er kanskje faktisk å gå i terapi, enten det er individual- eller gruppeterapi.. ikke fordi det er noe "galt" med deg (helt lov å være sjenert!! Og det er ikke din skyld at du ble mobbet), men fordi du bærer på vonde opplevelser fra tidligere i livet, og fordi disse opplevelsene (mest sannsynlig) hemmer deg. Det kan jo virke "urettferdig" at det er du som skal gå i terapi når det er noen andre idioter som har vært slemme mot deg, men nå har DU et problem og trenger kanskje å prate ut om det?? Bare et forslag..

Uansett, lykke til.

[Gjest TS]

En teknikk jeg har hatt noe nytte av, er å tenke at det er den andre som er sjenert, og ikke jeg. Slik at jeg "må ta ansvar" for den andre, prøve å få den andre til å føle seg vel.

En annen ting er kanskje faktisk å gå i terapi, enten det er individual- eller gruppeterapi.. ikke fordi det er noe "galt" med deg (helt lov å være sjenert!! Og det er ikke din skyld at du ble mobbet), men fordi du bærer på vonde opplevelser fra tidligere i livet, og fordi disse opplevelsene (mest sannsynlig) hemmer deg. Det kan jo virke "urettferdig" at det er du som skal gå i terapi når det er noen andre idioter som har vært slemme mot deg, men nå har DU et problem og trenger kanskje å prate ut om det?? Bare et forslag..

Uansett, lykke til.

Takk for tipsene, skal prøve å se om noe av det fungerer :-)

Det som er rart, er at noen dager føler jeg det går helt fint - mens andre dager, særlig hvis jeg er sliten / har en dårlig dag, så kommer sjenansen veldig fram igjen. Alltid gjelder det folk jeg ikke kjenner fra før.. Trodde dette kom til å gå over når jeg ble eldre (blir jo 30 om bare noen få år), men tydeligvis har det ikke gjort det..

Men jeg håper på bedring. og merker det hjelper å få noen gode råd på veien

[Gjest Gjest]

jeg er supersjenert.. og veldig usikker på meg selv..

men det er fordi jeg ser ut som ei ugle, og jeg ser at nye folk som møter meg for første gang, skvetter litt når de ser meg..

så jeg kommer til å være sjenert og stille og asosial for alltid.. takket være de som ga meg dette utseende..

[Gjest TS]

jeg er supersjenert.. og veldig usikker på meg selv..

men det er fordi jeg ser ut som ei ugle, og jeg ser at nye folk som møter meg for første gang, skvetter litt når de ser meg..

så jeg kommer til å være sjenert og stille og asosial for alltid.. takket være de som ga meg dette utseende..

det har jeg vanskelig for å tro, du er helt sikkert en flott jente.

Vet ikke hva jeg skal svare, jeg... men tror ikke alltid at sjenerthet har med utseendet å gjøre... selv har jeg fått mange komplimenter for utseendet mitt, men det har ikke hjulpet meg likevel.

En ting som har gjort meg usikker, er at jeg ofte har fått høre at: hvorfor er du så sjenert og stille, a? Det hjelper ikke akkurat på tingenes tilstand..

Hmm - kanskje det er ting du kan gjøre så du føler deg bedre? Trene, kanskje en ny hårklipp / farge? Nye klær, time hos hudpleier? Utstråling og at du selv er fornøyd, er ofte det som gjør at folk får et godt inntrykk av deg :-) vet ikke om dette er et godt råd men...

[Gjest Gjest]

Small talk og generell utadvendthet kan du lære her:

charismaarts.com

Det er et forum med såkalte puas det vil si sjekkekunstnere som lærer menn hvordan de sjekker damer. De driver i tillegg med ren konversasjonstrening for folk fra næringslivet, damer etc. som ikke har som mål å sjekke damer, men kun å forbedre generell sosiale ferdigheter. Verktøyene de lærer bort er ekstremt nyttige i sosiale sammenhenger og egentlig latterlig enkle. Det er noen damer på forumet deres også så om du skriver et innlegg der vil du ikke bare få svar fra menn. De har også egne kurs om du drar til London eller andre store byer, men å lese teorien og jobbe ut fra den er i utgangspunktet nok om ikke like effektivt.

For å roe ned nervøsitet i sosiale sammenhenger så er det å roe pusten og puste fritt, dypt, sakte og gjevnt noe som fjerner det meste av angst og frykt. Hvis du søker på full yogic breath, freeing the breath, mindfulness of breath etc. så vil du finne en del øvelser du kan gjøre for å jobbe litt med pusten. Eventuelt kan du lære deg meditasjon for det tar seg av arbeidet med pusten av seg selv samtidig som du får godt mye dypere og styrket psyken på en måte som også vil gjøre mye for å reparere gamle sår. Acem.no har bra kurs.

[Gjest TS]

Small talk og generell utadvendthet kan du lære her:

charismaarts.com

Det er et forum med såkalte puas det vil si sjekkekunstnere som lærer menn hvordan de sjekker damer. De driver i tillegg med ren konversasjonstrening for folk fra næringslivet, damer etc. som ikke har som mål å sjekke damer, men kun å forbedre generell sosiale ferdigheter. Verktøyene de lærer bort er ekstremt nyttige i sosiale sammenhenger og egentlig latterlig enkle. Det er noen damer på forumet deres også så om du skriver et innlegg der vil du ikke bare få svar fra menn. De har også egne kurs om du drar til London eller andre store byer, men å lese teorien og jobbe ut fra den er i utgangspunktet nok om ikke like effektivt.

For å roe ned nervøsitet i sosiale sammenhenger så er det å roe pusten og puste fritt, dypt, sakte og gjevnt noe som fjerner det meste av angst og frykt. Hvis du søker på full yogic breath, freeing the breath, mindfulness of breath etc. så vil du finne en del øvelser du kan gjøre for å jobbe litt med pusten. Eventuelt kan du lære deg meditasjon for det tar seg av arbeidet med pusten av seg selv samtidig som du får godt mye dypere og styrket psyken på en måte som også vil gjøre mye for å reparere gamle sår. Acem.no har bra kurs.

Det var et bra tips, tusen takk!

Kanskje jeg burde lære yoga eller meditasjon, ja...