Gjest TS Skrevet 10. oktober 2009 #1 Skrevet 10. oktober 2009 For to uker siden var jeg ferdig med nesten 5 år med psykiatrisk behandling. Det har vært 5 år med kognitiv terapi, fordelt på tre behandlere. Jeg er veldig glad, og ikke minst stolt over at jeg nå takler livet så bra at jeg ikke trenger hjelp. På disse 5 årene har jeg blitt veldig godt kjent med meg selv. Jeg har lært utrolig mye. Jeg har fått feil diagnose, men etter hvert fikk jeg den riktige. Man kan si at jeg nå er frisk, og lider ikke av noe. Det er en herlig følelse. Jeg har vært innlagt 6 ganger på psykiatrisk avd. Jeg har brukt medikamenter. Men nå er det altså slutt. Til dere der ute som lurer på om dere trenger psykiatrisk hjelp. Ikke lur på det, forsøk det. Jeg gikk i flere år uten å søke hjelp, og jeg er sikker på at det første til flere plager enn om jeg hadde søkt om hjelp tidligere. Er det ikke fornøyd med den behandleren dere har, så søk om å få en ny en. Det er viktig å finne en man føler at man har kjemi med. Lykke til!
stjernekyss Skrevet 10. oktober 2009 #2 Skrevet 10. oktober 2009 Kjempefint innlegg! Lykke til videre
Gjest MooCow Skrevet 11. oktober 2009 #3 Skrevet 11. oktober 2009 Saa bra da. Selv har jeg nok en tendens til aa gi opp litt for fort, eller tro at alt er bra for tidlig, men denne gangen skal jeg jammen meg holde ut. Hvis de gir meg en sjanse da ...
siri bakvendt Skrevet 11. oktober 2009 #4 Skrevet 11. oktober 2009 For to uker siden var jeg ferdig med nesten 5 år med psykiatrisk behandling. Det har vært 5 år med kognitiv terapi, fordelt på tre behandlere. Jeg er veldig glad, og ikke minst stolt over at jeg nå takler livet så bra at jeg ikke trenger hjelp. På disse 5 årene har jeg blitt veldig godt kjent med meg selv. Jeg har lært utrolig mye. Jeg har fått feil diagnose, men etter hvert fikk jeg den riktige. Man kan si at jeg nå er frisk, og lider ikke av noe. Det er en herlig følelse. Jeg har vært innlagt 6 ganger på psykiatrisk avd. Jeg har brukt medikamenter. Men nå er det altså slutt. Til dere der ute som lurer på om dere trenger psykiatrisk hjelp. Ikke lur på det, forsøk det. Jeg gikk i flere år uten å søke hjelp, og jeg er sikker på at det første til flere plager enn om jeg hadde søkt om hjelp tidligere. Er det ikke fornøyd med den behandleren dere har, så søk om å få en ny en. Det er viktig å finne en man føler at man har kjemi med. Lykke til!
siri bakvendt Skrevet 11. oktober 2009 #5 Skrevet 11. oktober 2009 Flott jobb du har gjort for deg selv! Lykke til med din nye tilværelse!! Har vært der selv, går bra nå!
Liisemor Skrevet 11. oktober 2009 #6 Skrevet 11. oktober 2009 (endret) Signerer trådstarter. Viktig å ta signalene på alvor tidlig, og søk hjelp så fort så mulig. Er mange mulige måter å få hjelp på. Og til TS, lykke til videre. Håper du får et flott liv.. Endret 11. oktober 2009 av Liisemor
Gjest Svarttrost Skrevet 11. oktober 2009 #7 Skrevet 11. oktober 2009 Du har all grunn til å være stolt av deg selv! Innlegget ditt viser at det nytter, og ja, det er utrolig viktig å komme inn til behandling tidlig i sykdomsforløpet! Håper du får et flott liv!
Gjest TS Skrevet 11. oktober 2009 #8 Skrevet 11. oktober 2009 Tusen takk for den gode responsen. Jeg vil legge til at noe annet som jeg lært gjennom disse årene er tålmodighet. Ikke gi opp selv om alt virker håpløst. Det finnes håp, og selv om man selv ikke klarer å se det, så lytt til dem som sier at det finnes håp. For det gjør det. Uansett hvor svart det er, så finnes det et lys. Og det lyset kan bli veldig klart og skinnende. Bare gi det tid:)
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2009 #9 Skrevet 11. oktober 2009 Så flott! Blir glad når jeg leser at det går ann! Sliter litt selv for tiden, har vel gjort det mer eller mindre i 20 år.... Nå blir jeg snart 40 år, og ønsker å bli ferdig med dette! Får hjelp! Og er kanskje en av de som kommer til å bruke AD resten av livet.
Gjest Emera Skrevet 11. oktober 2009 #10 Skrevet 11. oktober 2009 Gratulerer med vel gjennomført løp! Veldig hyggelig å lese!
Gjest Lamia Lenis Skrevet 11. oktober 2009 #11 Skrevet 11. oktober 2009 (endret) ... Endret 17. oktober 2009 av Lamia Lenis
Gjest Gjest_lily_* Skrevet 11. oktober 2009 #12 Skrevet 11. oktober 2009 Så herlig å høre! Holder selv på med behandling. Har hatt flere behandlere opp gjennom årene, uten å ha kommet meg noen vei. Har gått til en psykolog jeg liker godt i et halvt år nå, men er veldig redd for at det skal stagnere også her. Hvor mange dager i uken gikk du til behandling? Kombinerte du individual terapi med gruppe? Hva slags diagnose har du?
Gjest TS Skrevet 11. oktober 2009 #13 Skrevet 11. oktober 2009 Bra at det nytter, men det er ikke så lett å få hjelp alltid... Jeg har fått avslag veldig mange ganger. Jeg blir mistrodd, og akkurat nå får jeg ingen hjelp i det hele tatt. Hva gjør man da? For all del, ikke gi opp i alle fall. Få en ny vurdering av en annen lege. Få deg en ny fastlege? Evnt. forsøke privat, det som er dumt med det er selvsagt prisen. Ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du også får den hjelpen som du trenger.
Gjest TS Skrevet 11. oktober 2009 #14 Skrevet 11. oktober 2009 Så herlig å høre! Holder selv på med behandling. Har hatt flere behandlere opp gjennom årene, uten å ha kommet meg noen vei. Har gått til en psykolog jeg liker godt i et halvt år nå, men er veldig redd for at det skal stagnere også her. Hvor mange dager i uken gikk du til behandling? Kombinerte du individual terapi med gruppe? Hva slags diagnose har du? Jeg gikk stort sett i behandling én gang i uka. I perioder vekslet det mellom to ganger i uka, til hver 14 dag. Det kom av at ting i perioder enten gikk bedre eller dårligere. Har også hatt noen opphold på psykiatrisk avdeling. Men det var kun individuelle samtaler, gruppesamtaler var ikke aktuelt for meg. Jeg fikk etter hvert diagnosen depresjon, samt noe annet som viste seg å være feil da.
Gjest Lamia Lenis Skrevet 11. oktober 2009 #15 Skrevet 11. oktober 2009 (endret) ... Endret 17. oktober 2009 av Lamia Lenis
Gjest TS Skrevet 11. oktober 2009 #16 Skrevet 11. oktober 2009 Har min femte (?) lege nå, på kanskje 5 år? Men det er ikke legen som skal behandle, men DPS, og det er altså der jeg får avslag. Jeg er sykemeldt, i snart et år nå, og kan ikke få rehabiliteringspenger fordi jeg ikke er i behandling?? Så jo, snart gir jeg opp. Privat psykolog har jeg virkelig ikke råd til... Ja, det er jo DPS som skal behandle, men dersom det ikke går, kan ikke legen tilby deg hjelp som en mellomting, fram til du får den hjelpen du trenger? Nå vet jo ikke jeg hvilken hjelp du trenger. Men jeg var selv en periode uten behandlingen, og da var det fastlegen som tok over psykologens rolle den perioden jeg stod på venteliste. Hvilke muligheter har du til å klage? Men er det ikke fritt sykehusvalg, gjelder dette også DPS? Har du mulighet til å søke et annet DPS som ikke er tilknyttet stedet du bor, og få et opptak der? Synes absolutt ikke at du skal gi opp. Selvsagt er det slitsomt og vondt å ikke få hjelp, og det er trist å lese at du ikke får hjelp. Men for all del, ikke gi opp.
Gjest Lamia Lenis Skrevet 11. oktober 2009 #17 Skrevet 11. oktober 2009 (endret) ... Endret 17. oktober 2009 av Lamia Lenis
Periwinkle Skrevet 11. oktober 2009 #18 Skrevet 11. oktober 2009 Jeg gikk til behandlig ved BUP og trivdes rågodt med psykologen min. så ble jeg "for stor" for BUP og måtte over til DPS. Trivdes ikke i det heletatt med den nye psykologen min og ble friskmeldt etter to måneder i behandling. Dum som jeg var sa jeg med fornøyd med det og trodde jeg skulle klare å ordne resten på egenhånd. Jeg vet i dag, ett år etterpå, at det var et dumt valg, men har ennå ikke klart å komme meg i behandling igjen. Tror jeg jobber litt med meg selv for å se alvoret, selv om jeg innerst inne vet.
Gjest TS Skrevet 12. oktober 2009 #19 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg får medisiner, men det hjelper liksom ikke når det er eneste hjelpen jeg får. Jeg har søkt hos DPS i to byer, den ene (her jeg bor) har jeg søkt mange ganger. Såh. Vet ikke helt lenger jeg. Gikk jo i behandling før, men behandleren døde Og etter det har jeg ikke fått noe. Trist å lese. Håper du får hjelp snart. Man skal ikke miste tilbudet sitt fordi behandler dør.
Gjest TS Skrevet 12. oktober 2009 #20 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg gikk til behandlig ved BUP og trivdes rågodt med psykologen min. så ble jeg "for stor" for BUP og måtte over til DPS. Trivdes ikke i det heletatt med den nye psykologen min og ble friskmeldt etter to måneder i behandling. Dum som jeg var sa jeg med fornøyd med det og trodde jeg skulle klare å ordne resten på egenhånd. Jeg vet i dag, ett år etterpå, at det var et dumt valg, men har ennå ikke klart å komme meg i behandling igjen. Tror jeg jobber litt med meg selv for å se alvoret, selv om jeg innerst inne vet. Dersom du innerst inne vet det selv, så bør du gjøre det som skal til for å få hjelp. Dersom du selv mener at du trenger det, så er det viktig at du griper fart i det nå, og ikke venter enda lenger. Plutselig kan det bli enda verre enn det var... Lykke til!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå