Når staten overtar omsorg.

[Silfen]

En i familien min venter barn. To mnd etter fødsel kommer barna til å bli tatt fra henne og gitt opp til adopsjon.

Noen som har vært borti dette?

Har ikke faren noe å si? Han er riktignok veldig ung, har hatt det kjempetøft og er psykisk nede, burde absolutt ha hjelp men han klarer ikke ta imot på dette tidspunktet.

Hvorfor lar de moren knytte bånd til barna før de tar de fra henne?

Kommer vi andre i familien til å få ha kontakt med barna eller blir det "glemt" at vi finnes?

Hele situasjonen er dypt tragisk. Jeg er enig med i at denne kvinnen ikke har de beste forutsetninger til å ta seg av barna men det burde vel kunne gå an å hjelpe?

Hun skader ikke barna sine, det er heller slik at hun ikke er psykisk voksen nok til å tilfredsstille barns behov.

Er ikke mødrehjem noe?

Er SÅ frustrert nå, etter jeg fikk vite det her!!!12

[Yatzy]

Etter to måneder? Da må det vel være en spesiell grunn da, til at dette er bestemt. Det ligger alltid mer bak slike avgjørelser enn det som folk flest får vite.

[Silfen]

Ja, hun er ikke skikket som mor, men de har ikke gått aktivt inn i hjemmet for å hjelpe henne.

Det er egentlig faren som jeg er i familie med, han er bare 20 år og disse blir hans barn nr 2 og 3. Greit nok at barna blir satt i fosterhjem eller noe, men adopsjon er jo så endelig, faren kan det jo fremdeles bli skikk på. Han er skikkelig god, men trenger hjelp, noe han på dette tidspunktet ikke er villig til å innse.

At de blir tatt etter 2 mnd hadde noe med at forskning viser at mor og barn har godt av denne tiden sammen.

Hun har fra før av en jente på snart to, som hun har hjemme. Sosialen kunne godt inn og hjulpet ved å gi henne plass i barnehage, men de gjør ingenting. Første tiltaket blir altså nå å ta barna.

Lurer sånn på om de fjerner de fra familien for alltid. Syns det er sårt om jeg aldri får kjenne dem.12

[Yatzy]

Jeg tror nok du skal regne med at dersom det blir adopsjon, så er det endelig, altså at ikke familien kan regne med noe kontakt fremover.

Jeg trodde (tror) at det er sånn at det i sånne tilfeller ikke kan adopteres uten at det er gått en stund, kanskje et år? Og din slektning - faren til barna - bør jo snarest mulig ta kontakt med advokat for å få til en samværsavtale med barna sine. Om han ikke kan ha dem alene finnes det jo samvær med tilsyn og hjelp, noe jeg tror en advokat kan være behjelpelig med å få til.

Kanskje du kan hjelpe han på vei med dette?

[Jen]

Dette syntes jeg hørtes helt fortvilende ut. Går det ikke an at barnet kan bo i fosterhjem ev. bli adoptert av andre i familien da. Det må da være mer til barnets beste en å komme til helt fremmede hadde jeg trodd. Barnefaren må vel ha rettigheter, skulle man tro. De kan vel ikke ta barnet uten hans godkjenning også. Hva med besteforeldre, tanter, onkler. Det burde vært mer fokusert på storfamilien i slike saker. Synes det ofte er merkelige regler når det gjelder foreldres rettigheter. En venninne av meg følte seg tvunget til å ta abort fordi han hun skulle ha barn med var en totalt psykopat. Han hadde voldtatt henne, og fant ut at hun var blitt gravid. Han lovet å gjøre livet til et helvete for henne, og sa at han ville kreve samværsrett med barnet. Hun spurte legen om hun hadde noen rettigheter til å nekte å oppgi han som barnefar for å holde ham unna, men det kunne hun ikke gjøre, for han kunne kreve dna test, og da ville han ha rett på barnet. Hvis denne psykoen hadde rett til barnet sitt, kan jeg ikke fatte at slektningen din (barnefaren) ikke skal ha det.

[Gjest Anonymous]

Noe lign. fra min egen fam.(velger anonym nå)

Ved omsorgsovertagelse skal det være forsøkt hjelpetiltak i hjemmet.

Jeg råder fam. til å sørge for at foreldrene kommer til å ha en advokat i denne saken.

Det er lite heldig å bruke fam.som fosterforeldre. F.eks. besteforeldre. Om barn flytter til besteforeldre er det som oftest en kort periode før overføring til fosterhjem.

Ved ressurssvake foreldre så vet en ganske tidlig hvor mye hjelp de trenger. Hvor mye ressurser skal settes inn? Så får en tenke på barna som skal ha omsorg. det er barnas beste det blir tatt hensyn til og ikke hva foreldre/fam måtte føle i en sånn sak.

Du sier ikke noe om alderen på de to andre, men jeg synes det er rart ingen ting er gjort før dem bestemmer seg for fosterhjem.

Små barn under to år glemmer uhyre fort. Jeg kan til en viss grad forstå at en nyfødt blir bortadoptert. Det er noe som veldig sjelden skjer.

I vår fam. var mor ressurssvak. De kan være de beste omsorgspersoner for en baby, men da barnet begynte å gå/røre på seg så kom hun til kort. Det var ikke viljen, men evnen det sto på. Hun forsto ikke hva et barn krevde.

Det ble mødrehjem flere ganger. barnehage og hjemmekonsulent. Hvor mye skal hjelpeapparatet sette inn? Barnet var ikke stimulert nok heller. Hun måtte fortelles alt hun skulle gjøre.

Fam. fryktet egentlig at hjelpeapparatet tok over veldig tidlig og da viste dem at det kunne gå til adopsjon.

De prøvde i 5 år,men da ble han satt i fosterhjem. I dag ser en jo at det skulle vært gjort mye tidligere.

Siden det hastet ble barnet satt i f.hjem til en i fam, men overført til andre sden.

Far til barnet ble ikke vurdert som egnet. Er ikke mottagelig for hjelp. Begge to er veldig unge.

At familie har noe å si? Nei. Det er snakk om foreldre som er myndig og voksen.

det er vondt for fam. og det er mye følelser i sving, men tenk på at det dreier seg om barn som har rett til en utvikling på lik linje med andre barn.

Enkelte bør bare ikke ha omsorg for barn.

Jeg vil jo råde de til ikke å skrive under på noen adopsjonspapirer.

I vår fam. reiser mor og far på besøk til barnet i dag. De har barnet på besøk annenhverhelg.

Mor får oppfølging. Hun skal nå ut i "arb/skole". Målet er lælingeplass med avsluttende eksamen. Slike ting, som kan virke enkelt for oss andre ble for vanskelig for henne med barn.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er det uheldig å bruke familie som fosterforeldre? Dette er en sånn merkelig ting i vår kultur. Dersom jeg av en eller annen grunn ikke kunne ta meg av barna mine, ville jeg at noen i familien skulle fått de, fordi de kjenner barna, det ville ikke blitt så traumatisk for de. Selv om jeg hadde vert "ressurssvak" ville barna visst hvem jeg var, og det tror jeg er viktig for deres identitet. Om det så er en baby som ikke vil huske noe av det, tror jeg likevel det er bra å få vokse opp i den familien du er født inn i, så langt det er mulig. I andre land er det mye mer vanlig at familien hjelper hverandre med barna, og det synes jeg er riktig.

[Gjest Anonymous]

Anonym (igjen)

Si det sånn at mormor skal være fostermor da. Du skal fortsatt ha kontakt med din datter. Det kan bli for tette forhold.

unger skal ikke forstyrres med konflikter. Og det er en spire til konflikt når det blir fam.

Dette har barnevernet god erfaring i, det er vel derfor de nødig vil ha det slik.

Kansje bor de nær hverandre også, noe som faktisk kan vanskeliggjør det.

Som mor skal du ha samværsrett med ditt barn om det er i fosterhjem.

Jeg som mor ville syns det var litt rart at min datter skulle bare komme til de tider barnevernet har bestemt.

Det er ordning med samvær nettopp pga. å ikke forstyrre barnet.

Mye en må tenke på i en slik sak.

[Silfen]

Besteforeldrene til jenta min slektning har fra før har henne annenhver helg og en gang i mnd. Hun er snart 2 år. Fungerer kjempefint. Men de orker ikke mer, hele sitasjonen er svært slitsom, spesielt ang. sønnen.

Jeg antar at grunnen til at de velger å ta fra henne barna, er at hun får tvillinger.

Men det er uansett sårende når de velger å plassere barna bort uten å gi henne en sjanse.12

[Gjest Anonymous]

(Anonym)

Ja det er sårende sit. for mange. Iallefall må en tenke med hodet og ikke hjertet i slike saker.

Barnevernet har vel allerede prøvd noe i og med de er plassert til besteforeldre helg/mnd?

[Gjest Anonymous]

(anonym) Noe forsvant under retting.

Det jeg skrev var at barnevernet har jo prøvd i og med besteforeldre har de helg/mnd.

I tillegg er det slitsomt for de i og med at deres barn ikke fungerer. Det kan være belastende å ha voksne barn også.

Der har du en grunn til at det ikke å ha fam. som fosterfam.

I korte fravær fra foreldre er slekt og fam. en del brukt. Det er dit komune ser først. tenker da på korte fravær ved f.eks sykdom.

Foreldrenes situasjon spiller stor rolle.

Du skriver at hun ikke har fått en tjangs. Det er forsøkt med avlastning hos besteforeldre. du skriver at hun ikke egner seg som mor.

Hun er vel lite fungerende? hun har barn fra før som hun må ha hjelp til og velger å få barn i en slik situasjon.

En kan vel ane hennes egen innsikt i saken?

Så svaret på din undring over at hun ikke får en sjangse sier seg selv. Vil en sjangse endre på noe nå? Neppe.

Dette er vel en planlagt overtagelse, men er det lagt noen planer for mor i ettertid?

Regner med hun trenger mye hjelp.

Er du sikker på at de skal adopteres vekk? Det skal svært sterke og alvorlige grunner til det. Kan det være slik at fosterforeldre skal fungere som foreldre i mange år.

[Silfen]

Beskjeden jeg har fått fra barnas far er at de skal adopteres bort 2 mnd etter fødsel.

Han er skikkelig deprimert om dagen, av andre grunner og klarer dermed ikke engasjere seg. Det er dermed ikke sagt at han aldri kommer til å bli skikket som far, vi vet alle at slike problemer kan behandles.

Han og moren er per idag ikke sammen.

Moren er som før sagt ikke skikket, UTEN hjelp. Nå som hun har avlastning for det andre barnet fungerer det. Poenget er at med to babyer og en toåring, så vil det bli for mye for henne. Og det er da kommunen har bestemt seg for å ta snarveien og adoptere bort barna med en gang. Dermed klarer de også å utnytte at faren er mentalt ustabil for tiden, siden han er så deprimert at han ikke orker ta opp kampen. Syns det høres ikke helt riktig ut jeg, å gjøre det på den måten.

12

[Gjest Anonymous]

Det er kansje lett for komunen i en sånn sit. å få gjennomslag for sin sak/syn selv om de følher lovverket, iden far/mor er dep og utenfor.

Derfor er det viktig at det er noen som bistår foreldrene. At de får sin advokat som kan ta den delen. Det blir for voldsomt for de å sette seg inn i regler og paragrafer.

Ingen kan tvinge de til å skrive under på adopsjonspaoirer. Derfor viktifg med advokat.

Saken kan/bør(?) påankes til fylkesbarnevernet.

Håper det en dag vil løse seg for de.

[Gjest Anonymous]

On 2002-04-26 23:41,  wrote: