Å ha en elsker mens man venter på den rette?

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg tenker på den perioden akkurat når man treffer på "den rette". Hva skjer da? Det blir mildt sagt komplisert og ikke helt lett å forklare i min verden. Det hadde i hvert fall ikke blitt lett for ei dame å forklare meg en slik situasjon når hun akkurat hadde truffet meg - det må jeg bare innrømme.

Om man tenker at "nå har jeg truffet den rette", idet en tenker det, så stopper en jo å treffe elskeren: da avsluttes den relasjonen.

Synes du det var merkelig?

[Gjest gjestdeluxe]

Kanskje jeg ønsker meg ei dame som er såpass seriøs at hun faktisk prioriterer å finne "den rette" foran å holde på med en eller flere elskere i stedet?

Jo - men om en setter seg inn i denne damas liv så vet hun jo ikke når og om hun vil treffe en av de rette.

Og om hun følger ditt ideal, risikerer hun dermed å gå uten noe nærhet med en mann i flere år. Det er vel ikke spesielt smart av henne å velge det? Det synes ikke jeg.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg har alltid hatt behov for nærhet også i single perioder.

At jeg har hatt elskere er det ingen andre enn de jeg har valgt å fortelle det til som vet, så det har aldri vært fare for dårlig rykte for min del.

Hm, dette var ntytt for meg: dårlig rykte på grunn av elsker(e)? Bor dere på bygda?!

Jeg ville ikke ha brydd meg om å skjule det. Det er da helt normalt å knytte bånd med en mann til enhver periode av sitt liv, som en setter pris på, finner på ting sammen med osv. som går under kategorien "elsker". Ofte bruker ikke folk den termen uansett, noen bruker ordet "venn". Så kjedelig singlelivet ville ha vært uten "venner"! Da kan man jo vente i evigheten på "den rette".

[Steinar40]

Jo - men om en setter seg inn i denne damas liv så vet hun jo ikke når og om hun vil treffe en av de rette.

Og om hun følger ditt ideal, risikerer hun dermed å gå uten noe nærhet med en mann i flere år. Det er vel ikke spesielt smart av henne å velge det? Det synes ikke jeg.

Ja, her er vi da tilbake igjen til hvor stor sannsynligheten er for at ei slik dame er trofast i et parforhold ...

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg vet at jeg aldri kommer til å bedra mannen min simpelthen fordi jeg elsker ham, respekterer ham, og synes ingen andre er i nærheten av å kunne måle seg med ham på noen områder.

I tillegg mener jeg at dersom man har behov for et sidesprang, kan man like godt avslutte forholdet man er i.

[Nita]

For å si det på Ole Brumm-vis..... la oss være enig om at vi er uenig

Jeg har vært singel i snart 6 mnd etter et 7 år langt samboerforhold, og skal være så ærlig å innrømme at tanken på ikke mer sex er noe av det vanskeligste. Jeg er nok hverken ons eller elskertypen, jeg har bare sex jeg har glede av( fysisk) og for å få til det trenger jeg å ha opparbeidet stor tillit mellom vedkommende og meg selv. For å i det hele tatt starte på den prosessen må jeg iallefall være forelsket :rødme:

Nå det er sagt, ikke alle forelskelser som det blir sex av ender opp som samboerforhold/ekteskap, og har ikke gjort det for meg heller.....en ganske naturlig sak for et menneske som har levd en stund

[Gjest gjestdeluxe]

Smak og behag. Jeg hadde i så fall heller foretrukket at hun hadde hatt det de 2 første av de 5 årene hun har vært singel. Da har hun i hvert fall blitt seriøs i mine øyne.

Hjelp...å gå 3 år uten en mann er helt uakseptabelt.

Jeg kommer til å ha en mann selv om jeg er single så lenge jeg lever. Noe annet er synd og skam.

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, her er vi da tilbake igjen til hvor stor sannsynligheten er for at ei slik dame er trofast i et parforhold ...

Så det du sier er....

at om jeg har jobb i firma A og ønsker jobb i firma B, så må jeg ha vært arbeidsledig i noen år før jeg kan søke meg til firma B?

Ellers er jeg en utro arbeidstaker?

[Steinar40]

I tillegg mener jeg at dersom man har behov for et sidesprang, kan man like godt avslutte forholdet man er i.

Ja, dette er i hvert fall naivt nok - for å si det pent hehe

Sånn fungerer ikke virkeligheten til din info.

[Steinar40]

Hjelp...å gå 3 år uten en mann er helt uakseptabelt.

Jeg kommer til å ha en mann selv om jeg er single så lenge jeg lever. Noe annet er synd og skam.

Jaja, må være ubehagelig å være så avhengig av en mann. Men kvinner er vel typisk mer avhengige og mindre selvstendige enn menn så det er vel da fortsatt normalt sikkert.

[Steinar40]

Så det du sier er....

at om jeg har jobb i firma A og ønsker jobb i firma B, så må jeg ha vært arbeidsledig i noen år før jeg kan søke meg til firma B?

Ellers er jeg en utro arbeidstaker?

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom jobbforhold og parforhold?

Mener du kanskje at en mann er jobb? hehe

[Gjest gjestdeluxe]

Jaja, må være ubehagelig å være så avhengig av en mann. Men kvinner er vel typisk mer avhengige og mindre selvstendige enn menn så det er vel da fortsatt normalt sikkert.

Nei, det er behagelig. Man er jo ikke i et forhold, så da kan det gå lange tider mellom hver gang man treffes. Man bestemmer selv.

Jeg vil ikke si at det er et tegn på uselvstendighet å sette pris på en manns selskap, dersom man bor alene og er travelt opptatt i hverdagen...og styrer selv om man vil finne på noe hyggelig med en mann man liker?

Avhengighet og uselvstendighet er vel mer når kvinnen ikke velger selv, ikke styrer selv og lar seg styre og manipulere av av andre. Kan ikke se at det hører hjemme i forhold til det å ha en elsker.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom jobbforhold og parforhold?

Mener du kanskje at en mann er jobb? hehe

Nei, mannen er ikke jobb...

Men det å se seg om etter den rette jobben, mens man allerede er i en jobb, er ikke det samme prinsippet da?

Om vi overfører det prinsippet du nevnte, om at dama bør ha vært single og ikke i nærkontakt med menn de siste 3 årene - fordi hun venter på deg (uant om hun må vente i 2, 6, eller 15 år)- så tenker jeg at det samme prinsippet må gjelde jobb også: arbeidsgiver B i mitt tidligere eksempel vil føle seg snytt fordi arbeidstakeren ikke sa opp sin jobb i firma A før hun søkte seg til B (uten å vite om hun da faktisk ville få jobben).

[Gjest Stjernedryss]

Hvorfor ikke bare la fortid være fortid og fokusere litt på nå-tiden. Etter å ha vært singel x antall år har jeg sluttet å stille krav til hvor mange partneren min kan ha hatt sex med tidligere, hvor lenge han har vært singel, og hvor mange lange/korte forhold han har vært i. Nei, treffer jeg mannen i mitt liv skal jeg ikke la uvesentlige bagateller fra fortiden komme i veien for det :rødme:

[Steinar40]

Nei, det er behagelig. Man er jo ikke i et forhold, så da kan det gå lange tider mellom hver gang man treffes. Man bestemmer selv.

Jeg vil ikke si at det er et tegn på uselvstendighet å sette pris på en manns selskap, dersom man bor alene og er travelt opptatt i hverdagen...og styrer selv om man vil finne på noe hyggelig med en mann man liker?

Avhengighet og uselvstendighet er vel mer når kvinnen ikke velger selv, ikke styrer selv og lar seg styre og manipulere av av andre. Kan ikke se at det hører hjemme i forhold til det å ha en elsker.

Jeg ser ikke fordelene med opplegget ditt. Eller for å si det sånn - det er ikke nok fordeler ved det. Høres ut som et pes. Ingen praktiske og økonomiske fordeler. Nei, ingenting for meg.

[Steinar40]

Nei, mannen er ikke jobb...

Men det å se seg om etter den rette jobben, mens man allerede er i en jobb, er ikke det samme prinsippet da?

Om vi overfører det prinsippet du nevnte, om at dama bør ha vært single og ikke i nærkontakt med menn de siste 3 årene - fordi hun venter på deg (uant om hun må vente i 2, 6, eller 15 år)- så tenker jeg at det samme prinsippet må gjelde jobb også: arbeidsgiver B i mitt tidligere eksempel vil føle seg snytt fordi arbeidstakeren ikke sa opp sin jobb i firma A før hun søkte seg til B (uten å vite om hun da faktisk ville få jobben).

Om den rette dama ventet på meg, så talte det i hvert fall til hennes klare fordel - det kan jeg garantere deg.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg ser ikke fordelene med opplegget ditt. Eller for å si det sånn - det er ikke nok fordeler ved det. Høres ut som et pes. Ingen praktiske og økonomiske fordeler. Nei, ingenting for meg.

Jeg forstår ikke hva du mener.

Praktiske eller økonomiske fordeler?

Nei, det er ikke nødvendigvis motivet for å ha en "venn". Det kan være å bare ha det hyggelig og bra: målet kan være emosjonelt. Menneskets behovspyramide består vel av mer enn penger og praktiske ting?

[Gjest gjestdeluxe]

Om den rette dama ventet på meg, så talte det i hvert fall til hennes klare fordel - det kan jeg garantere deg.

Men tenk så kjedelig det vil være for henne å måtte vente på Mr. Maybe Right i mange år uten å ha noen å kline med i mellomtiden.

Hvem gidder å sitte og vente. Da skjer det jo ingenting.

[Gjest Stjernedryss]

Om den rette dama ventet på meg, så talte det i hvert fall til hennes klare fordel - det kan jeg garantere deg.

Hvis vi venter på den rette så er vi jo alt for kresne, så det blir vel galt det også?

[Steinar40]

Jeg forstår ikke hva du mener.

Praktiske eller økonomiske fordeler?

Nei, det er ikke nødvendigvis motivet for å ha en "venn". Det kan være å bare ha det hyggelig og bra: målet kan være emosjonelt. Menneskets behovspyramide består vel av mer enn penger og praktiske ting?

Parforhold gir som sagt også felles praktiske og økonomiske fordeler. De fleste av menneskets behov dekkes av disse. I tillegg dekkes jo de emosjonelle behovene. Derfor er det normalt og ønskelig for voksne mennesker å leve i parforhold.