Ingen som interesserer meg

[Inx]

Jeg synes det finnes så få interessante jenter... Det vil si de er interessante helt til man faktisk snakker med dem. Ikke det at det har så mye å si om man egentlig bare vil ha litt kos.

[Trine_Elise]

Dukker nok opp ei du liker og synes er interresant

[Gjest Gjest]

Jeg synes det finnes så få interessante jenter... Det vil si de er interessante helt til man faktisk snakker med dem. Ikke det at det har så mye å si om man egentlig bare vil ha litt kos.

Kanskje detkan ha noe å gjøre med at du kun går etter utseenda? du sier jo "de er interessante helt til man faktisk snakker med dem" en får ikke i både pose og sekk ved du

[Becka]

Det gjelder bare å prøve å være litt realistisk her i livet.

Tror egentlig ikke at det er så mye verre enn det.

Realistisk? På hvilken måte? Du mener jeg burde få øynene opp å se at drømmeprinsen ikke vil komme ridende på en hvit hest? ( som foreørig hadde vært heller kvalmt. ) Jeg har ikke hatt så proplemer med å falle for en mann som nå. Så det har ikke alltid vært sånn. Jeg vil jo være forelsket! Jeg har jo opplevd det før, er det så mye forlangt?

[Steinar40]

Realistisk? På hvilken måte? Du mener jeg burde få øynene opp å se at drømmeprinsen ikke vil komme ridende på en hvit hest? ( som foreørig hadde vært heller kvalmt. ) Jeg har ikke hatt så proplemer med å falle for en mann som nå. Så det har ikke alltid vært sånn. Jeg vil jo være forelsket! Jeg har jo opplevd det før, er det så mye forlangt?

Forelskelse er bare en rus. Det er ikke den som er viktigst når man skal finne "den rette" til et seriøst parforhold. Personlighet og praktiske forutsetninger er mye viktigere.

[Cuckold]

Realistisk? På hvilken måte? Du mener jeg burde få øynene opp å se at drømmeprinsen ikke vil komme ridende på en hvit hest? ( som foreørig hadde vært heller kvalmt. ) Jeg har ikke hatt så proplemer med å falle for en mann som nå. Så det har ikke alltid vært sånn. Jeg vil jo være forelsket! Jeg har jo opplevd det før, er det så mye forlangt?

Jeg tror veldig mange opplever at det blir vanskeligere å forelske seg etter hvert. Men dette koster kanskje mer for jenter, for dere er bedre vant når det gjelder forelskelse.

Jeg vil hevde at det nesten uten unntak er jenta som er den mest forelskede i forhold som varer en stund. Ikke fordi gutta ikke kan forelske seg like dypt, men fordi jenter ikke takler gutter som er for forelsket. Du kan komme tilbake til den samme jenta når forelskelsen har lagt seg, da kan du faktisk godt ha sjans på henne. Så det er ikke det at du forelsker deg i feil jenter, det er selve forelskelsen som ofte kan stå i veien.

Jeg tror gutter er mye flinkere til å takle den svakheten en jente tilkjennegir når hun er på knærne etter ham, derfor er det nok som regel slik at jenta er den som er mest forelsket. Og derfor blir det nok også vanskeligere for jenter å takle at det blir lengre mellom forelskelsene etter hvert som man blir eldre. Gutta har også på dette området gått en hardere skole tidlig i livet og lært seg å leve med at verden ikke er helt som man skulle ønske.

[Hanne81]

Hmmm.... Hvordan kan en finne noen ineressante menn, da?

[Gjest gjestdeluxe]

Enig i at det ikke finnes så mange interessante menn i Norge. For meg er det så mange som er barnslige, useriøse, selvopptatte.

Hvor skal man lete for å finne noen som har dybde og lidenskap?

Enig..men må si jeg fant flere da jeg bodde i andre vest-Europeiske land. Synd jeg ikke slo til da, men da var jeg ikke klar.

[Gjest Gjest]

Nå får jeg sikkert pepper fordi jeg er så innbilsk, men uansett: jeg har veldig draget på menn og har aldri hatt problemer med å få den jeg vil ha.

Men å finne noen jeg vil ha er et STORT problem..

Har bare vært skikkelig forelsket et par ganger i mitt liv, betatt eller interessert har jeg vært litt oftere men det begynner vel å bli over ett år siden sist nå. Veldig kjedelig og veldig trist. Jeg er en veldig lidenskapelig person med mye å gi, men har ingen å gi det til og det begynner å bli litt deprimerende.

Heldig du er da. Jeg blir også sjelden forelsket. Men når jeg blir det, føler jeg meg aldri bra nok for han. Han er langt der oppe på pidestallen, og forblir en avstandsforelskelse. Akkurat nå er jeg heldigvis ikke forelsket i noen.

[Becka]

Forelskelse er bare en rus. Det er ikke den som er viktigst når man skal finne "den rette" til et seriøst parforhold. Personlighet og praktiske forutsetninger er mye viktigere.

Man forelsker seg da også i personligheten.

Og praktiske forutsetninger er ikke det viktigste for min del. Overhodet ikke. Ting vil bli lettere når man er to, så absolutt. Men jeg leter ikke etter noen kun på det grunnlaget der, da lar jeg heller være. Jeg vil være så lykkelig jeg kan få blitt med en partner. Jeg er fullt klar over at den svevende lykkefølelsen ikke varer evig. Men jeg vil i allefall oppleve den med den jeg har tenkt å være sammen med resten av livet. Jeg tror det er langt bedre grunnlag enn å ikke ha opplevd det. Etterhvert vil det gå over i å elske personen. Jeg har nemlig gått inn i et forhold uten at jeg vsar veldig forelsket. Jeg visste det egentlig hele tiden, men jeg prøvde å innbille meg selv at det uansett ville gå over, og at forelskelse var bare noe man følte i begynnelsen likevel. Men jeg ble aldri lykkelig med ham, og jeg følte hver dag ble en kamp om å "holde ut". Det var ikke riktig for ham eller meg. Jeg håper aldri noen gjør mot meg som jeg gjorde mot ham.

[Steinar40]

Man forelsker seg da også i personligheten.

Og praktiske forutsetninger er ikke det viktigste for min del. Overhodet ikke. Ting vil bli lettere når man er to, så absolutt. Men jeg leter ikke etter noen kun på det grunnlaget der, da lar jeg heller være. Jeg vil være så lykkelig jeg kan få blitt med en partner. Jeg er fullt klar over at den svevende lykkefølelsen ikke varer evig. Men jeg vil i allefall oppleve den med den jeg har tenkt å være sammen med resten av livet. Jeg tror det er langt bedre grunnlag enn å ikke ha opplevd det. Etterhvert vil det gå over i å elske personen. Jeg har nemlig gått inn i et forhold uten at jeg vsar veldig forelsket. Jeg visste det egentlig hele tiden, men jeg prøvde å innbille meg selv at det uansett ville gå over, og at forelskelse var bare noe man følte i begynnelsen likevel. Men jeg ble aldri lykkelig med ham, og jeg følte hver dag ble en kamp om å "holde ut". Det var ikke riktig for ham eller meg. Jeg håper aldri noen gjør mot meg som jeg gjorde mot ham.

Hvorfor gjorde du det da?

[Becka]

Hvorfor gjorde du det da?

Det har jeg vel kort fortalt. Fordi jeg trodde jeg kunne lære meg å elske ham. ( han var jo så god og snill på mange måter i forhold til tidligere kjærester. ) Siden, som vi snakket om, så forsvinner jo forelskelsen etterhvert. Men det jeg ble aldri forelsket, og jeg lærte aldri å elske ham slik han fortjente. Ble glad i ham selvsagt, og det var enormt tøft å gjøre det slutt. Derfor vil jeg ikke måtte gjøre noe sånt igjen! Og det hadde vært enormt fælt å visst at en jeg ble sammen med ikke var forelsket i meg... Så jeg ønsker ikke at det skal skje!

[Steinar40]

Det har jeg vel kort fortalt. Fordi jeg trodde jeg kunne lære meg å elske ham. ( han var jo så god og snill på mange måter i forhold til tidligere kjærester. ) Siden, som vi snakket om, så forsvinner jo forelskelsen etterhvert. Men det jeg ble aldri forelsket, og jeg lærte aldri å elske ham slik han fortjente. Ble glad i ham selvsagt, og det var enormt tøft å gjøre det slutt. Derfor vil jeg ikke måtte gjøre noe sånt igjen! Og det hadde vært enormt fælt å visst at en jeg ble sammen med ikke var forelsket i meg... Så jeg ønsker ikke at det skal skje!

Hmmm - kvinner er ganske kompliserte. Riktig innstilling gjør mye mener jeg, men det er jo ikke mulig å tvinge seg til å bli forelsket eller elske heller. Åpenbart var det jo noe han manglet da.

[Gjest Lunis]

Enig i at det ikke finnes så mange interessante menn i Norge. For meg er det så mange som er barnslige, useriøse, selvopptatte.

Hvor skal man lete for å finne noen som har dybde, lidenskap, et rikt fantasi- og følelsesliv?

Dette høres ut som meg.

Nei, helt seriøst.

[Becka]

Hmmm - kvinner er ganske kompliserte. Riktig innstilling gjør mye mener jeg, men det er jo ikke mulig å tvinge seg til å bli forelsket eller elske heller. Åpenbart var det jo noe han manglet da.

Nei, man kan ikke tvinge frem forelskelse. Men i følge deg så er jo ikke det så viktig uansett. Det er andre ting. Men for meg er det super viktig. Ikke akkurat riktig å si han manglet noe, men han var ikke rett for meg, da jeg ikke fikk de rette følelsene for ham.

[Steinar40]

Nei, man kan ikke tvinge frem forelskelse. Men i følge deg så er jo ikke det så viktig uansett. Det er andre ting. Men for meg er det super viktig. Ikke akkurat riktig å si han manglet noe, men han var ikke rett for meg, da jeg ikke fikk de rette følelsene for ham.

Nja, det jeg mener er vel egentlig at kjærlighet godt kan vokse frem hvis innstillingen og forutsetningene er de rette - for begge parter. En forelskelse i utgangspunktet kan egentlig gjøre mer skade enn nytte. Fordi man da helt mister hodet og fornuften.

[Becka]

Nja, det jeg mener er vel egentlig at kjærlighet godt kan vokse frem hvis innstillingen og forutsetningene er de rette - for begge parter. En forelskelse i utgangspunktet kan egentlig gjøre mer skade enn nytte. Fordi man da helt mister hodet og fornuften.

Innstillinger og forutsetninger.... Javel.. Tror ikke vi er helt på lik linje når det gjelder hva kjærlighet og forelskelse er. Ja det er godt mulig jeg er naiv og drømmende. Men jeg har nå sett noen eksempler på par som er forelsket, selv etter år. Man har innen da kommet til fornuften.

Men jeg ser hva du mener at forelskelse fort kan bli litt farlig, da man kan bli blendet. Men den sjansen tar man vel? Heller det, enn å følge fornuften. Skjønt, man kan faktisk prøve å følge begge deler. Magefølelsen min tar sjelden feil... Ikke etter noen år i "gamet".

[Steinar40]

Innstillinger og forutsetninger.... Javel.. Tror ikke vi er helt på lik linje når det gjelder hva kjærlighet og forelskelse er. Ja det er godt mulig jeg er naiv og drømmende. Men jeg har nå sett noen eksempler på par som er forelsket, selv etter år. Man har innen da kommet til fornuften.

Men jeg ser hva du mener at forelskelse fort kan bli litt farlig, da man kan bli blendet. Men den sjansen tar man vel? Heller det, enn å følge fornuften. Skjønt, man kan faktisk prøve å følge begge deler. Magefølelsen min tar sjelden feil... Ikke etter noen år i "gamet".

Det kan jeg være enig med deg i. Kunsten er å finne en balanse mellom forelskelsen og magefølelsen. Men det er ikke helt lett dessverre. Som regel tar forelskelsen over hele styringen hehe

Men nå er nok jeg en type som ikke blir så lett forelsket med en gang. Derimot blir jeg veldig seriøs når jeg først føler for det.

Endret 20. oktober 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Det kan jeg være enig med deg i. Kunsten er å finne en balanse mellom forelskelsen og magefølelsen. Men det er ikke helt lett dessverre. Som regel tar forelskelsen over hele styringen hehe

Men nå er nok jeg en type som ikke blir så lett forelsket med en gang. Derimot blir jeg veldig seriøs når jeg først føler for det.

Du som er en voksen mann-hvordan oppfører du deg for en du liker?

Hva skjer egentlig når du ser ett glimt i øyet hos en mann?

[Steinar40]

Du som er en voksen mann-hvordan oppfører du deg for en du liker?

Hva skjer egentlig når du ser ett glimt i øyet hos en mann?

Man viser henne mer interesse - rett og slett.

Men jeg tviler faktisk sterkt på at det er mulig for andre å se forskjell på om noen er forelsket eller bare har lyst.

Det er vel derfor det blir så mange misforståelser også sikkert.