Legen skulle ringe ang nedtrapping

[Gjest Gjest_Siv_*]

Det ble oppdaget at jeg tar valium. Min familie oppdaget det, og henvendte seg til legen. Han skulle ringe i telefontiden, men har ikke ringt meg. Jeg sitter her med hjerteklapp og angst. Var hos legen sist torsdag, og da fikk jeg to valium daglig i en uke. Det passer for meg, og jeg synes det er en kraftig nedtrapping, men jeg vil helst styre det selv og ha et ord med i saken, for fjerner de medisineringen og tror at jeg blir bra bare pillene er borte? Da tar de så feil.

Hvorfor ringer han ikke meg? Har han alt bestemt seg for hvordan det skal gjøres? Jeg får lyst til å kjøpe illegalt. De fjerner jo den krykken jeg har hatt i mange år, uten å gi oppfølging. Selvsagt kan det ha skjedd noe, men da burde jeg fått vite hvorfor han ikke ringer.

Jeg har en egen ide om hvordan jeg skal trappes ned på best mulig måte, men som pasient er jeg visst diskvalifisert. Jeg har klart å trappe ned før, til og med klart å leve noen år uten piller.

Jeg er så sta at jeg vurderer helt saklig å bare pakke pcen og en ryggsekk, og dra til Spania der jeg kan få valium. Jeg er trygdet, så hvilke problemer vil jeg møte på i Spania? Jeg har en liten buffer, men ikke nok til å kjøpe meg noe der.

Hvordan får jeg bolig der - jeg føler at de graver meg ned i kjelleren og ikke forstår mitt problem. Angst, depresjoner - depresjoner fordi min livstil ikke er akseptabel i Norge. Jeg drikker vin daglig, men nå har jeg sluttet med det. Pga press fra familen (har verken mann eller barn jeg må ta hensyn til), men familien er som utsugere. De vil at jeg skal kutte ut alt.

Nå har jeg kuttet ut alkohol for en tid, men hvorfor kan jeg ikke få valium - jeg har slitt med angst i mange år. Jeg kan selv trappe ned, og jeg er vant til å styre skuta.

Er jeg urimelig? Nei. Det er mitt liv. Familien vil ha meg på en institusjon, og har respekt for autoriter, men det har ikke jeg.

Jeg drømmer om det mens jeg sover. Jeg gir opp, og flytter. Det er bare en flybilett unna, men hvordan kan jeg leie billig i Spania? Jeg er ikke en vanlig turist og kan bo på landet. Jeg kan litt spansk og resten skal jeg lære meg.

Har jeg panikk nå, og har noen av dere følt det samme. Hvordan gikk det? Hva skal jeg si til legen. ...jeg har skrevet opp hvordan jeg mener en forsvarlig nedtrapping skal foregå, men han ringer ikke og telefontida er over for i dag.

Kanskje han har mye å gjøre, men han vet at jeg sliter. Kanskje han er usikker?

[Gjest Gjest_S_*]

Jeg ville ringt legen, det er bedre enn å sitte å vente i uvisshet.

[Gjest ts]

Det er ikke fastlegen min som skal ringe. De har truet med å anklage min fastlege for å skrive ut resept til meg, selv om fastlegen ikke skriver ut for mye. Men i følge dem (familien) er alt for mye.

Nå ringte jeg fastlegen. Jeg har flyttet, men jeg fikk ikke prate med fastlegen, men jeg la inn en forespørsel om en ny resept, men på et mindre antall enn det jeg har økt til (selv om jeg ikke har overskredet grensa for hva som er akseptabelt).

Jeg får vite det i morgen, om fastlegen har fått beskjed om å ikke skrive ut flere resepter, men nå ba jeg om halvparten av det jeg bruker å få. Jeg klarer ikke at andre skal ha styring. Det gir meg økt angst. De tror de hjelper.

Jeg må vel klare hjelpe meg selv? Uten meg, klarer de ingenting, da står jeg først i køen for å kjøpe illegalt. Og siden jeg ikke har lyst til det, vil jeg gjerne møte forståelse for situasjonen MIN, som ingen andre kan leve seg inn i. Forståsegmakere.

Jeg er lei, men jo - takk for rådet - jeg skal ringe og høre hvorfor han som er legen her jeg bor, ikke har ringt.

[Marblecake]

Valium er et sterkt vanedannende medikament pga benzodiazepin den inneholder.

Fra felleskatalogen:

"Varigheten av behandlingen bør normalt ikke overskride 4 uker når det brukes som hypnotikum, (=sovemedisin) og 2-3 måneder når det brukes som et anxiolytikum. Behandling ut over denne perioden bør ikke skje uten revurdering av situasjonen. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker. Pga. fare for tilvenning bør preparatet gis i et begrenset tidsrom. Risikoen for avhengighet øker med dosen og med behandlingens varighet."

Så jeg ville nok sterkt fraråde deg å anskaffe deg dette på annet vis.

Derimot bør du prøve å ta kontakt med legen for å finne ut hva som skjer.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ringer han ikke meg?

Fordi han har glemt det. Ring ham

[Gjest Spinell]

Bare ring legen. Det kan ha skjedd noe som gjør at han har måttet prioritere andre ting enn å ringe deg fram til nå. Husk at en allmennlege kan har over 20 pasienter daglig, i tillegg til en hel del andre oppgaver.

Men viktigere enn det: du trenger seriøst hjelp til å få bukt med rusmiddelbruken din!

[Gjest Gjest]

Legen: Sannsynligvis bare glemt det ut. Hold han litt i ørene og ring selv

Spania: Couchsurfing, eller hostelworld.com? Men se om du ikke får orndet opp i dette her i landet heller, det er stort sett mer ryddig slik.

[Gjest ts]

Legen: Sannsynligvis bare glemt det ut. Hold han litt i ørene og ring selv

Spania: Couchsurfing, eller hostelworld.com? Men se om du ikke får orndet opp i dette her i landet heller, det er stort sett mer ryddig slik.

Takk for linker.

Nå ringte min fastlege til meg. Ikke den legen som skulle ringe, og som familien har satt på saken dvs mitt liv.

Fastlegen forstod at jeg skal trappes ned og forstod at jeg må kunne bestemme daglig dose, så hun sender en resept til meg på halve av det jeg er vant til.

Hun kjenner meg gjennom femten år, men jeg var så dum å flytte på landet. I hele vår sa min mor at hun også skulle flytte hit, hun har ei bikkje jeg elsker og som får meg glad. Nå er problemet at hvis jeg skal på en klinikk, da kan vel hun få være i min bolig når det passer henne. Selvfølgelig. Det kan hun, eller jeg føler at jeg er overkjørt og når en lege som ikke KJENNER MEG OG MINE TRAUMER, skal begynne å trappe meg ned, og ikke har ringt meg, en jævla ungdom under 30 år...hva kan han om meg, hvor kjenner han meg fra?

Jeg sa til fastlegen at jeg har søkt på klinikk, og hun mente det var bra at jeg vurderte det. Les: vurderer det. Samtidig forstår hun at en nedtrapping er nødvendig og kan ta tid.

Mens familielegen :

Hvis jeg ikke vil, føler jeg meg presset, klarer jeg ikke det. Det er også snakk om avrusning i tre uker. Men jeg er fullstendig edru og klarer å avruse meg selv. Jeg spurte legen her, hva skjer da, bare sitte på røykerommet og glane i veggen?

Jeg har det bedre hjemme, her jeg bor nå.

Ped. fra kommunen kom med usømmelige forslag, støttekontakt? Om jeg ville ha det? Jeg ble ikke sint, men irritert, og sa at jeg er ikke typen til det.

Jeg er fortvilet og sint fordi de ikke vil lytte til meg. Jeg kan alt om nedtrapping, kanskje mer enn legene, fordi jeg har lest og søkt gjennom mange fora og opplevd det selv (har trappet meg selv ned, var ni år uten noe, uten hjelp)

Hvorfor blir ikke pasienter sett?

Når jeg ikke blir sett som en pasient, vil jeg trekke meg tilbake og klare meg selv, som jeg har gjort før.

Jeg vil ikke bli sykeligjort, få ukentlige samtaler med en ruskonsulent osv. Jeg er vant til å takle ting selv.

For noen er det sikkert bra, men de må da kunne se at jeg er meg? Hvordan skal jeg få de til å se det?

Fastlegen min ringte for en time siden, og vi inngikk en avtale. Om nedtrapping. Det har jeg ikke tenkt å informere andre om.

Jeg vil tilbake til Oslo, og angrer som fy på at jeg trodde livet var gøy på landet.

Her er alt gjennomsiktig, og alle følger med. Fint for de straigte med barn, men jeg er voksen.

Jeg har pinet de tablettene jeg har fått daglig, og spart på dem, i redsel for å få panikk for å ikke ha, i stedet har jeg tatt par glass vin.

Alle jeg er blitt kjent med her som drikker, har familien rent dørene ned til og sagt at de må holde seg langt unna meg, ellers...

Heldigvis er det en som ikke bryr seg. Han gir fan. Han hjelper meg hvis han kan.

Men på den måten blir jeg ikke kjent med noen. Jeg ser på havet, det blåser ute, og jeg kan bare gå dit og la meg slippe ned ved moloen, da er jeg ikke mer.

Men jeg vil jo leve, ikke minst fordi jeg har voksne barn som studerer, jeg vil ikke lage et ramaskrik i deres liv. Jeg er lettet fordi legen - fastlegen min forstod at jeg vil trappe ned, og sender meg en resept. Men det kan jeg ikke fortelle til noen. De forstår ikke at jeg lider av generell angstsyndrom, post traumatisk stress, tvanghandlinger, og resten vet jeg ikke ...jeg lurer på om det er mer galt med meg, f.eks. adhd (med de gode karakterene? eller bipolar, jo humøret kan svinge, men det gjør det vel for alle?

Snart får jeg en tante på besøk, hun jobber i kommunen og skal gi meg dagens dose. Jeg føler det så ydmykende.

Jeg makter ikke være her mer, heldigvis var fastlegen min fast bestemt på at dette kan jeg klare selv, så jeg har et valg, jeg kan reise bort for par mnd. og vente og se hvordan saken min går, og i mellomtiden er jeg tilgjengelig både via tlf og mail.