kunne du vært sammen en som er mindre pen enn deg selv?

[Gjest Hilde K S]

Tro meg, jeg er slående vakker uansett hvem jeg står ved siden av. Trenger ikke sammenlignes for å være pen, jeg ER pen! PenEST, faktisk.

Pøh. Det er bare helt til jeg tusler forbi, med de sinnsykt flotte leggene mine.

[Gjest Hilde K S]

Men ærlig talt. Jeg kjenner ingen som synes partneren sin er stygg,derfor er å si at det er det indre som teller er vås. Selvsagt teller utseende. Man skal ha en partner man tenner på, ikke en man har problemer med å kysse.

Og dersom personlighet teller så voldsomt, hva er det da som gjør at mange mennesker med direkte motbydelig personlighet også har partnere?

Hva gjør at en som mishandler partneren fortsatt har partner? Det er i alle fall ikke den fantastiske personligheten til personen. (Sikkert ikke utseendet heller, da det er ymse mekanismer som får mennesker til å bli i destruktive forhold.)

Endret 5. oktober 2009 av Hilde K S

[Gjest Hilde K S]

Svare på spørsmålet, ja.

Ja. Jeg kunne helt fint ha hatt en partner som hadde vært utseendemessig mindre attraktiv enn meg selv. Ikke fordi at det er veldig vanskelig å matche meg på utseende, men fordi jeg har rar smak...

Eller fordi mange personer blir attraktive ved å ha normalt utseende og alle de andre egenskapene jeg tenner på?

Eller fordi det ikke er ofte jeg blir forelsket, så når jeg blir forelsket, synes jeg sannsynligvis at han er utseendemessig attraktiv, selv om andre kan synes jeg er penere enn ham?

[Gjest Hilde K S]

*babler i vei*

[Gjest Purple Haze]

Vi elsker ikke mennesker fordi vi syns de er vakre, vi syns de er vakre fordi vi elsker dem.

[Becka]

Horfor eller hvorfor ikke, dersom ikke, hva skulle i såtilfelle ha gjort at du kanskje kunne vurdere det?

Ja! Hvorfor? Hvorfor ikke... Man kan jo være tiltrukket til en person selvom han kanskje skulle vært mindre pen enn meg selv.. Dessuten er det jo mye annet som spiller inn. Enkelt og greit.

[Hamster]

Ville ikke vært sammen med noen jeg ikke var tiltrukket av, men om den jenta var styggere eller penere enn meg har vel ikke noe å si, synes man en person er pen så er vel det alt som trengs?

EDIT:

Øh, på den fysiske fronten såklart, det er ikke alt som trengs i et forhold, litt dårlig formulert.

Endret 5. oktober 2009 av Thrusthamster

[Gjest gjestdeluxe]

Horfor eller hvorfor ikke, dersom ikke, hva skulle i såtilfelle ha gjort at du kanskje kunne vurdere det?

Nei, det er jeg ferdig med. Jeg trives nå best med å være med en partner som har et pent utseende også.

Jeg har gjort min andel av "feil" partnere, både med hensyn til personlighet og utseende.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Nei, det er jeg ferdig med. Jeg trives nå best med å være med en partner som har et pent utseende også.

Jeg har gjort min andel av "feil" partnere, både med hensyn til personlighet og utseende.

Samme erfaring her.

Hvis det nå er slik at ts er interessert i en veldig kjekk fyr som hun ikke føler seg pen nok for, så må hun droppe innstillingen om at hun er langt under han på skalaen hvis det skal bli noe på henne.

Jeg kan godt være sammen med en som er under meg på den berømte skalaen, men jeg takler ikke være sammen med en som er fullstendig overbevist om og opphengt i at han er mye styggere enn meg.

[Snipa]

Vi elsker ikke mennesker fordi vi syns de er vakre, vi syns de er vakre fordi vi elsker dem.

Amen.

[Gjest Hilde K S]

...men jeg takler ikke være sammen med en som er fullstendig overbevist om og opphengt i at han er mye styggere enn meg.

Nei, det er skikkelig turn-off.

[Gjest brutal_mann]

Er ikke mulig for meg å finne noen som er like pene som meg, så ja, jeg er alltid sammen med kvinner som er mindre pene enn meg Dog, jeg har ikke datet KateW og Hilde K S enda :klø:

[Gjest Gjest_adriana_*]

Jeg har mer problemer med å være sammen med en som er penere enn meg.

Jeg synes absolutt at jeg ser bra ut, trener masse, har bra kropp, pent ansikt, osv. Men kjæresten min er en kjekkas av andre dimensjoner. Han er stor, muskuløs, maskulin, har et veldig pent ansikt, og ja, han er rett og slett kjempekjekk! I tillegg er han smart, verdens snilleste, og har en vanvittig utstråling som bare topper det hele.

Og jeg synes det til tider kan være utrolig irriterende når jenter/damer flørter konstant med han uansett hvor han går, når jeg er med. Føler nesten de ikke merker at han går der med kjæresten sin, og overser meg totalt mens de står og prøver å få oppmerksomheten hans.

Jeg har god selvtillit, og det plager meg ikke at han får oppmerksomhet eller noe sånt, men synes det av og til blir i overkant mye.

[Gjest KateW]

Tror jaggu jeg ble avstandsforelska nå.... :D

Selvsagt, alle blir jo det!

[Gjest KateW]

Pøh. Det er bare helt til jeg tusler forbi, med de sinnsykt flotte leggene mine.

Damn! Trippeldate, du og jeg og BM? Så kan du vifte med leggene og jeg med, øhm, barten min?

[Gjest Hilde K S]

Damn! Trippeldate, du og jeg og BM? Så kan du vifte med leggene og jeg med, øhm, barten min?

*iler ut og kjøper nye stay-ups*

[Vera Vinge]

Jeg tror det for mange er ganske vanskelig å se partneren sin i et objektiv lys (og hvorfor skal man det). Derfor er det vanskelig å si hvordan en man nå er sammen med, befinner seg på en utseendemessig skala. Jeg tenker/føler f.eks. at mannen min er penere enn meg, men jeg er litt i tvil om utenforstående ville mene det (tror egentlig vi er ganske likt på en sånn skala man gjerne snakker om).

Men jeg kan hvertfall si at jeg flere ganger i fortiden har vært forelska i og hatt noe på gang med gutter som jeg i ettertid ser ikke nødvendigvis er så attraktive når man ikke har ekstra varme følelser for dem. Jeg husker jeg syns han ene var så utrolig kjekk, mens jeg nå syns han ser ganske rar ut. Det er hvertfall tydelig for meg at følelser gjør mye for å påvirke hvor attraktiv man syns noen er. Det samme med utstråling (jmf. diskusjon om Daniel Craig vs. Pierce Brosnan her i forumet - jeg ser at Brosnan er mer klassisk pen, men jeg syns likevel Craig er laangt mer attraktiv).

Selv om hva man syns er attraktivt i høyeste grad handler om personlig smak, kan jo jeg også se at noen "objektivt" tar seg bedre ut enn andre, om man kun ser på det rene utseendet og ikke tar personligheten med i betraktning. Jeg er jo ikke helt blind heller. Det betyr likevel ikke at jeg går rundt i verden og rangerer folk kontinuerlig på en skala, eller at jeg syns det er særlig interessant.

[Vera Vinge]

Men ærlig talt. Jeg kjenner ingen som synes partneren sin er stygg,derfor er å si at det er det indre som teller er vås. Selvsagt teller utseende. Man skal ha en partner man tenner på, ikke en man har problemer med å kysse.

Og dersom personlighet teller så voldsomt, hva er det da som gjør at mange mennesker med direkte motbydelig personlighet også har partnere?

Hva gjør at en som mishandler partneren fortsatt har partner? Det er i alle fall ikke den fantastiske personligheten til personen. (Sikkert ikke utseendet heller, da det er ymse mekanismer som får mennesker til å bli i destruktive forhold.)

Men når mennesker de fleste syns er mindre pene får seg kjæreste, kan man ikke da si at disses partnere enten går etter personlighet (at det er det indre som teller for dem) eller at de syns partneren er attraktiv nettopp fordi de er glad i dem? (Eller at man rett og slett har ulik smak.)

Når du sier noe om mennesker med "motbydelig" personlighet eller partnere som mishandler, så høres det nesten ut som om partnervalg enten handler om attraktiv personlighet eller attraktivt utseende. Du sier noe i parantesen om at det sikkert handler om ymse mekanismer, men jeg syns det fortjener noe mer enn en parantes, når du først er inne på tema. At voldelige personer klarer å holde på sine partnere, handler nok om personlighet, ja, men ikke nødvendigvis fordi den er så vinnende. Evt. en kombinasjon av at personen både kan ha problemer med å kontrollere sinne/være manipulerende og at personen evner å unnskylde seg og gi inntrykk av at fra nå av skal alt bli så mye bedre. Jeg syns i grunnen det er et merkelig eksempel å trekke inn i en slik diskusjon, jeg da, til tross for at jeg pleier å like avsporinger.

[Gjest KateW]

*iler ut og kjøper nye stay-ups*

[Gjest Gjest]

Jeg er glad for at man blir litt mer laidback med enkelte ting når man nærmer seg 40. Da har de fleste ervervet seg noen grå hår, en del erfaring, noen kilo mer, litt mer selvtillit og gjerne en dose objektivitet på egne vegne også.

Det hjelper betraktelig på alle "skalaene".

Jevnt over er erfaringen likevel at menn ønsker seg pene koner, kvinner ønsker seg ressurssterke menn. (Uten å si penger..)

Det viktigste er vel uansett at alle er fornøyde med sine valg.