Dines hverdag med to små

[Dine]

Hmm... Det eneste som er "problemet" med å si opp umiddelbart (som frister!) er at :

A) det er kanskje vanskeligere å få jobb når jeg ikke har jobb..?

B) Jeg vet om familiemedlemmer som synes jeg er sååååå teit og som jeg ikke orker at skal konfrontere meg (for det vet jeg at de gjør!)

[Dine]

Nå har jeg akkurat skrevet ut skjema fra NAV ang kontantstøtte fordi vi ikke har barnehageplass og så nevnte jeg det akkurat for mannen det med å si opp jobben nå..

Jeg har 1 mnd oppsigelsestid, så hvis jeg sender oppsigelse i neste uke feks (etter å ha tenkt meg om), da vil den gjelde ut februar sant? Så dvs at jeg kan ta en jobb fra 1.mars?

*Må ha det inn med teskje*

Og hvordan er det med pappaperm? Jeg tenker ift om jeg skulle få en jobb med tiltredelse i starten av mars feks og vi ikke har barnehageplass - kan han bare kreve pappaperm de 6 resterende ukene eller ulønnet permisjon??

[pusla]

Jeg synes du skal si opp jobben nå, jeg Ja, det vil gjelde fra 1. mars hvis du skriver den nå, siden det er hver påbegynte mnd. Og du trenger da ikke si noe heller til disse familiemedlemmene, om du er i ulønnet eller har sagt opp mens du søker jobber er jo ikke noe viktig informasjon

Jeg vet ikke om dette med pappaperm, er ikke så god på de reglene Men hvis han har igjen pappaperm, skal han da kunne kreve det og så ulønnet?? Men jeg aner ikke egentlig

Håper du får jobb snart da

[Dine]

Takk for svar Pusla

Nå har vi faktisk bestemt at jeg sender oppsigelse neste uke.. Og så sier jeg ingenting til noen andre (bortsett fra alle på KG, ) og de jeg vet kommer til å støtte meg, og så får jeg bare late som jeg er i ulønnet permisjon dersom de fortsetter å spørre.

Utover det får jeg sjekke hva dagpenger fra NAV ligger på for tiden og hvordan jeg gjør det

Da kan jeg tiltre på veldig kort varsel, så lenge mannen kan være hjemme.

Så nå får jeg sjekke dagpengestatus, hvordan vi gjør det ift mannens pappaperm og ulønnet permisjon + sende inn skjema ang kontantstøtte, så kan jeg slappe litt mer av kanskje..

Takk for støtten Pusla, Marmot og Pupsilure - jeg trenger litt oppbacking og å høre at jeg ikke er helt på trynet som sier opp uten ny jobb...

[Jesse]

Det høres veldig lurt ut av deg å si opp jobben, da blir det mye lettere for deg hvis drømmejobben dukker opp (Og det gjør den jo snart! )

Dagpengesatsen er vel på 60-ettellerannet-prosent av den tidligere lønna di hvis ikke jeg tar helt feil. Du må først registrere deg som arbeidsledig på nav.no, samt sende inn søknadsskjema om dagpenger+de vedleggene som står nevnt der..

Det gikk overraskende fort med behandlingstiden da jeg søkte om dagpenger, etter at karantenetiden på 8 uker var over (Men det er jo ikke noe man skal ta som en selvfølge når det gjelder NAV )

Er litt usikker på med det med pappapermen, men det finner du sikkert ut av hos NAV

Krysser fingre og tær for at dere får barnehageplass, og at drømmejobben din dukker opp snart!

[Gjest Marmot]

Er det ikke 66%? Trodde det.

[Jesse]

Jo, det hørtes riktig ut:)

[Dine]

Takk for hjelp

Da får jeg sjekke det.. Leste på NAVs sider i stad, men jeg fikk ikke frem noe særlig informativt egentlig. Så vi begynner først og fremst med å sende inn til NAV ang kontantstøtte og så skriver jeg oppsigelse til helgen tenker jeg. Og deretter får jeg søke hos NAV. Så mulig jeg spør deg litt til da Jesse, om det går greit?

- Hvordan er det du gjør det nå forresten?

*krysser fingrene for at drømmejobben dukker opp snart ja!!*

sukk...

[pusla]

Jo, 66% har jeg også hørt

Klart jeg støtter deg, er kjekt å ha et sånt forum å lufte ting på altså

[Jesse]

Takk for hjelp

Da får jeg sjekke det.. Leste på NAVs sider i stad, men jeg fikk ikke frem noe særlig informativt egentlig. Så vi begynner først og fremst med å sende inn til NAV ang kontantstøtte og så skriver jeg oppsigelse til helgen tenker jeg. Og deretter får jeg søke hos NAV. Så mulig jeg spør deg litt til da Jesse, om det går greit?

- Hvordan er det du gjør det nå forresten?

*krysser fingrene for at drømmejobben dukker opp snart ja!!*

sukk...

Jada, spør i vei..

Jeg får dagpenger nå, i og med at jeg er arbeidsledig.. Jeg var i tvil om jeg skulle søke i og med at jeg har planer om å begynne på skolen til høsten, og dermed ikke kan ta en fast jobb hvis jeg får tilbud om det, men de på NAV anbefalte meg og søke uansett, og det kan jo hende det dukker opp en spennende deltidsjobb jeg kan ta, eller et vikariat Svigermor kan i tilfelle passe J endel, i og med at vi ikke har bhg-plass.. (I teorien sier du jo ja til å ta hvilket som helst arbeid hvor som helst i landet når du får dagpenger, men i følge de jeg snakket med på NAV er det veldig, veldig liten sannsynlighet for at man får jobbtilbud i en annen kant av landet, og hvis man må si nei til en jobb de tilbyr så er det ikke sånn at man må betale tilbake, men man mister retten til dagpenger for 8 uker..)

[Neytiri]

Lykke til med å finne drømmejobben, synes det hørtes fornuftig ut å si opp nå ja. Ikke føl deg teit eller noe pga det, og hva familie angår så er det vel ikke dems business hva du velger med ditt liv mener nå jeg!

synd vi ikke bor nærmere hverandre, jeg har jo ledig halve dager og hadde vært så kos å bare kunne skravle litt sammen, leeeenge siden sist gitt!

[Dine]

Ja, det hadde vært superkoselig Neytiri! Men nå får jo jeg lappen forhåpentligvis i løpet av våren kanskje, så da kan jeg jo ta en tur og så kan vi skravle mer

Og dere har rett - det er jo ingens business hva vi gjør. Så lenge mannen og jeg er enige (og det er vi), så er det det som teller. Og vi klarer fint å forsørge Lilletassen, fordi vi har spart opp penger + mannen jobber jo fulltid. Så det ordner seg økonomisk, er mer den "hvordan kan du si opp jobben når du ikke har jobb?? Nå er du jo akkurat sånn som moren din.." Jeg har, som nevnt tidligere, ikke et veldig godt forhold til mamma, og det siste jeg vil er at folk sammenligner oss. Så det ligger nok noe der også kjenner jeg.

Men Jesse: Må jeg søke jobber kun via NAV eller kan jeg finne en via et vikarbyrå feks? Må jeg søke jobber via NAV også eller er det viktig at jeg bare er "aktiv jobbsøker" og at det ikke spiller noen rolle hvor jeg søker? Hvordan vet de om jeg får et tilbud og takker nei?

Greit å vite hvordan det fungerer, så jeg ikke brenner meg der og MÅ ta en jobb via NAV, for det er jo andre steder jeg leter som jeg har lyst på.

------

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om dette her på KG, men jeg har ingen å prate med det utenom dere, så here it goes. Jeg har tenkt så mye på en eks i det siste. En jeg ikke riktig var sammen med, men som jeg var allikevel.. Vanskelig å forklare, men vi har snart kjent hverandre i 7 år og han er fra Canada. Han såret meg skikkelig egentlig, men da han ble "snill" (jeg vet, jeg vet - dette høres helt på trynet ut) så fant jeg mannen min og ble sammen med han. Jeg skulle egentlig reise på ferie til Mexico med denne eksen og hans familie for å feire jul og nyttår der, men bare måneder tidligere fant ble jeg som sagt sammen med mannen min. Jeg lurer hele tiden på hvordan det kunne blitt, fordi jeg tenker så mye på han og innimellom skulle jeg ønske ting var annerledes.. Jeg elsker så klart mannen min og jeg vet jeg ville blitt så utrolig lei meg om jeg mistet han, men jeg lurer på om jeg kanskje trenger litt tid bort fra han (vi er jo sammen hele tiden, når han ikke er på jobb) og bare bli mint på at jeg savner han. Om dere skjønner..?

Vanskelig å forklare det her, men i går kveld sendte jeg melding på FB til denne eksen og spurte om han noen sinne faktisk har vært forelsket i meg. Han har samboer nå og jeg er jo gift, men jeg har fundert på om jeg skulle sende han den mld'en i flere måneder nå faktisk.. Og han svarte at han var det og at han kommer alltid til å se på meg som "the one who got away or the one he let slip away". Jeg skulle nesten bare ønske han skrev et enkelt 'nei' og that's it. Det hadde vært lettere å forholde seg til.

Æsj, det er vanskelig å si hva jeg egentlig vil frem til med det her. For jeg kommer ikke til å gå fra mannen min, for han er perfekt for meg på alle måter. En god mann, god pappa og jeg elsker svigerfamilien min også. Men vi er jo alle menneskelige og man kan jo tenke på fortiden uten at man er utro av den grunn. Sånn sett er det jo lettere at han faktisk ikke bor i Norge, fordi da kunne det jo vært fristende å møtes for å prate ut om det og kanskje komme videre på den måten.

Jeg vet ikke hva jeg ønsker at dere skal svare, men jeg tror jeg bare trenger å lufte det og håpe at det går over. Nå har det jo gått mange måneder hvor jeg har tenkt på han (eksen), men i det siste har det forsterket seg. Det er som sagt mulig at det jeg trenger er litt tid vekk fra mannen for å virkelig sette pris på hva vi har.. Jeg vet ikke jeg.

Det hjelper nok ikke at dagene er så identiske og jeg bortimot bare går hjemme og at ting er de samme dag etter dag.

Takk for at dere er her KG damer

[Jesse]

Men Jesse: Må jeg søke jobber kun via NAV eller kan jeg finne en via et vikarbyrå feks? Må jeg søke jobber via NAV også eller er det viktig at jeg bare er "aktiv jobbsøker" og at det ikke spiller noen rolle hvor jeg søker? Hvordan vet de om jeg får et tilbud og takker nei?

Greit å vite hvordan det fungerer, så jeg ikke brenner meg der og MÅ ta en jobb via NAV, for det er jo andre steder jeg leter som jeg har lyst på.

Nei, NAV vil helst at du søker på egenhånd også, men du må stå registrert som arbeidssøker hos de.. Hun jeg snakket med hos NAV sa at i løpet av de årene hun hadde jobbet der hadde hun enda ikke opplevd at NAV ringte noen og tilbød en fast jobb, så jeg tror nok det er mye større sjanse for at du finner en på egenhånd! Jeg havnet visst ganske langt bak i køen for å bli tilbudt jobb, fordi de anså meg som kompetent nok til å klare å finne en jobb på egenhånd, og det gjelder vel deg også

De jobbene du takker nei til på "privaten" finner ikke NAV ut av, så det skal ikke ha noe å si for dagpengene så vidt jeg vet, det gjelder vel bare de jobbtilbudene NAV vet om.

Og blir du innkalt til et møte med de etterhvert for å se på hvordan du skal komme deg ut i jobb igjen, er det jo bare kjempepositivt at du søker på egenhånd!

Når det gjelder eks-en din vet jeg ikke helt hva jeg skal si, men vil gi deg en god

Jeg forstår veldig godt at du tenker på han på den måten, og jeg tror nok alle har en eks som de aldri helt klarer å komme over.. Litt alenetid borte fra mannen din er kanskje ikke så dumt, så du får tenkt deg litt "ferdig" , og kanskje klarer å se på han med litt andre øyne enn slik du ser på han til daglig nå.. Jeg kjenner meg igjen i akkurat det der; at jeg ser jo at mannen er en fantastisk pappa, en god kjæreste og vi har det jo i bunn og grunn veldig fint sammen, men samtidig så har alt med han blitt så dagligdags at det er ingen spenning igjen, og jeg tenker ofte på hvordan ting hadde vært med en annen.. Men så tror jeg samtidig det at uansett hvem man er med, og uansett hvor "spennende" mannen er i utgangspunktet så kommer man til et punkt hvor alt blir litt dagligdags uansett.. (Kanskje ikke med Johnny Depp, jeg tror nok jeg skulle klart å se på han som "spennende" i ganske mange år )

Jeg syns forsåvidt det var lurt å sende en mld til eksen jeg, selv om du kanskje syns det ble enda vanskeligere, så slipper du ihvertfall å gå å lure på hva han tenker, da kan det bli litt lettere å bli ferdig med det! Også kan det jo være litt fint å tenke på det de dagene du har det kjipt og føler deg elendig at det er en på andre siden av jorda som tenker på deg og ser på deg som "the one he let slip away"

Jeg tror også forresten at det har veldig mye å si det at du bare er hjemme nå, og at hverdagene blir veldig like. Jeg kjenner ihvertfall at jeg har mye mer lyst på forandring og spenning nå enn da jeg var opptatt med jobb og andre ting hele dagen..

En god torsdags til deg og Lilletassen

Endret 12. januar 2012 av Jesse

[Neytiri]

Nå har jeg lest over to ganger her for å ikke misforstå noe........og vettu hva, det ER lov å tenke på WHAT IF, det er noe helt annet selvfølgelig to act on it.

Min personlig uppfatning av det du har skrevet nå og tidligere er at jeg tror du savner noe, ikke nødvendigvis denne exen, men noe som du kanskje ikke klarer sette i ord enda. Kanskje er det rett og slett en endring, om det er et savn av intimitet, sexuelt, kærlek, å kunne sette pris på hva du har...osv...altså listen går langt.........

Jeg har sagt det til deg før, du er alltid mer en velkommen å komme hit en helg, barna ville kost seg og du ville få litt tid borte fra mannen. Jeg kan godt si til deg at det er nå helt utrolig hva liten tid borte fra hverandre gjør. Som du sier man savner jo hverandre når man har dem ikke rett tilgjengelig. Mannen min og jeg fikk det endel bedre etter han begynnte å jobbe som han gjør, mange mener de hadde aldri klart det, men det er en grunn vi stort sett ikke krangler og er stormforelsket hver gang han kommer hjem........vi vil ikke bruke opp den dyrbare tiden vi har på krangling. Må også si at vår kommunikasjon har vært bedre etter jeg begynnte hos psykologen. Hun er jo spesialisert å hjelpe gravide og nybakte foreldre og hun har gitt meg mye støtte for å kunne forbedre forholdet med å kunne beholde roen og samtidig snakke godt sammen.

kanskje jeg avsporer nå litt hehe, men jeg håper du finner ut hvorfor du tenker på denne exen. Hva er det dere gjør sammen feks når mannen din ikke jobber? du sier dagene har lite forandring? hva med å legge opp en ukesplan så du ikke får like dager hver dag. En dag i uka kan dere dra på svømming, et par dager i uka kunne dere dratt til åpen bhg, 1 dag kunne dere tatt en langtur med vogna, og en dag kunne dere tatt turen in til byen og ta lunsj du og lilletassen Da er plutselig helgen her og da kan dere gjøre ting sammen som familie.

Det funket bra for meg å planlegge sånn mens jeg var hjemme alene med Bumba, nå som hun går 50% i bhg og jeg studerer kan jeg si at det hjelper betraktelig å kunne gjøre noe annet en å bare ta meg av baby. Så jeg tror faktisk mye endres når du begynner å jobbe, men nyt tiden du har frem til da å kunne gjøre ting med storgutten din, han blir tross alt aldri 1 år igjen

mega klemmer

[Dine]

Hehe ja det har du rett i Jesse. Er jo koselig det, å ha en på andre siden av jorda som tenker sånn

Takk for gode ord Jeg vet liksom ikke hva det er jeg vil frem til egentlig, jeg bare måtte dele det følte jeg. Men jeg tror et lite svar på hele greia kan være å ha litt tid borte fra mannen, for å rekke å savne hverandre litt. På de 4,5 årene vi har vært sammen har vi kun vært borte fra hverandre 5 dager på det meste og det var for 4 år siden. Etter det har det vel gått maks 2 netter tror jeg.. Og han har ingen aktiviteter etter jobb eller går ut med gutta, så da får jeg liksom aldri vært alene hjemme og savnet han heller.

Det er nå jeg skulle hatt en stor venninnegjeng å reist på hyttetur en helg med Jeg har ikke behov for å gå ut på byn og rave, men bare komme meg litt bort. Hadde jeg hatt lappen hadde jeg gjerne kjørt meg en tur til hytta til tanten min og bare vært der alene en helg. Men jeg kan jo ikke vente på lappen før jeg kan få en helg litt borte..

[Dine]

Så ikke svaret ditt før jeg hadde postet Neytiri Jeg tar meg gjerne en tur til dere når jeg får lappen altså Litt lettere når jeg kan kjøre selv og ikke styre med buss og sånn.. Men tusen takk, det skal jeg nok benytte meg av Barna kommer nok til å kose seg sammen tror jeg ja!

Du har nok rett.. Det er ikke nødvendigvis denne eksen som jeg savner, men vi hadde det utrolig morsomt sammen og han fikk meg til å ha sommerfugler i magen omtrent hele tiden vi var sammen. Det er nok noe med det at han aldri var helt tilgjengelig heller, om dere forstår? Mannen min er jo sammen med meg og oss hele tiden, så da blri det liksom litt lite spenning. Og sex blir det lite av, for spenningen ikke er der og da gidder jeg liksom ikke..

Jeg kan bli flinkere til å legge opp dagene sånn som du skriver Neytiri. Planlegge uke for uke, fordi jeg vil gjerne sette mer pris på hverdagen sånn som den er nå, for jeg vet jo at jeg aldri får dene tiden igjen. Jeg føler nok litt mer styr med å komme meg ut av huset fordi jeg må ta buss/tog/tbane osv, men jeg må bare bli flinkere til å utfordre meg selv på det punktet.

Det vi ofte gjør når mannen er ferdig på jobb eller i helgene, er at vi handler på senter/matbutikken og ordner sånne ting jeg i prinsippet kunne gjort på dagtid når han er på jobb, men som blir for tungvint fordi jeg ikke har lappen.

Åpen barnehage her er ok forsåvidt, men jeg får ikke kommunisert med de andre foreldrene fordi de ikke snakker norsk. Og da føler jeg meg like isolert, om dere skjønner.

Tusen takk for at dere gidder bruke tid på å svare meg, det hjelper å ha gode og flotte damer som dere jeg kan prate med

[Neytiri]

Ja jeg skjønner, men om du skulle kjenne behovet er det ingeting i veien her for at du kommer alene en helg heller, jeg kan alltids hente deg på endestasjon i Norge som er ikke langt fra meg.......og da kan mannen din få kose seg med lilletassen alene hjemme

Kanskje du skulle nevnt til mannen din at du ønsker litt mer variasjon når dere er sammen, at dere kanske gjør litt hver for dere innimellom, at han tar tassen en hel lørdag så du kan bare gjøre hva du vil og trenger ikke tenke på noen annen. Sende han med liste en dag i ukedagene og han kan handle all maten, da kan han gjøre det etter jobben sin så dere får helgen til å gjøre noe annet en mathandling.

Når det kommer til sex er det et veldig normal grei etter barn at det er en savn på spenningen. Da spørs det om man kunne tenkt seg å prøve nye ting, og da gjelder det å kommunisere med mannen om akkurat den fantasien eller nye leketøyet man kunne tenkt å forsøke.

Når du lager en sånn ukeplan, sjekk opp tbane tidene eller buss/tog og skriv det i planen, da vet du at du har kl11 eller 12 den går og da hvis du ser dere ikke blir klare til 11 så tar du den kl12........når man begynner å jobbe og sånn da MÅ man jo være klar så man ikke blir sen med bhg levering å sånn, tenker du kanskje på det sånn hjelper det kanskje?

Vi dro ofte på åpen bhg, og ikke alltid hver gang at jeg kjente noen der, uansett om jeg kunne samme språk var det ikke bare bare å snakke med folk når man bor i en liten by og er ikke herfra, MEN jeg så på det som en god ting for Bumba. Hun koste seg maks, vi fikk variasjon i hverdagen og kom oss ut uansett om det ikke var mye sosialt for meg var det jammen meg for henne. Hun var også rundt tassen alder da og jeg kjente at hennes behov var større en hva jeg kunne gi hver dag hjemme.

Er bare min input, vi er alle ulike men det er nå noe sånt jeg ville kanskje gjort. Jeg er nå kanskje mer åpen ang intime ting, skulle du ønske å prate litt mer om noe sånt kan du alltid send PM, I´m not shy hahah :gjeiper:

[Gjest Marmot]

Kan du ikke ta med deg ungen på toget og komme hit en helg da? Mannen min er jo aldri hjemme. Trenger forsåvidt ikke være helg engang, det er bare å komme.

[Dine]

Tusen takk Marmot og Neytiri!! Det er godt å ha dere

Hele dagen i går gikk jeg rundt i en sånn kjærlighetssorg state of mind. Jeg gråt litt i går også, men ikke ordentlig hulking liksom Jeg tror jeg er så frustrert og litt lei meg fordi jeg føler at jeg aldri fikk prøvd ut skikkelig med eksen og at det ligger så mye der som er ugjort og uprøvd..

Nå skriver han at han skulle ønske ting var annerledes og at han skjønte hva han har gått glipp av. Og at hvis vi hadde vært sammen i dag så hadde livet hans vært bedre osv.

Hadde det vært en venninne som fortalte meg dette og var gift, så hadde jeg garantert sagt "bare glem det og gå videre!", men siden det gjelder meg selv så er det ikke så lett.. Og følelser kan man ikke styre som man vil. Og så får jeg vondt i magen fordi jeg føler jeg gjør no galt mot mannen, selv om jeg ikke er utro fysisk. Nå vet jeg ikke om jeg har følelser for eksen eller om det er minner som skaper det hele, men det finner jeg nok ut. Og jeg elsker jo mannen, for han er verdens beste og mest omsorgsfulle, men følelser er følelser. Eller tanker er tanker, kan jeg vel heller si, siden jeg ikke vet enda.

Og så er det jo en liten del av meg som lurer på om denne eksen virkelig mener det han sier eller om han bare bullshiter, rett og slett.

Hadde jeg vært singel og uten barn, så hadde jeg satt han (eksen) på prøve og bedt han om å møte meg et sted eller komme hit, hvis han virkelig ville prøvd det ut og sjekket om det kunne vært oss. Jeg er sånn av natur at jeg hadde gjerne møtt han i Egypt feks, for å sjekke om det faktisk var følelser der. Men det er klart jeg ikke kan gjøre nå Og ikke vil jeg gå så til verks pga livssituasjonen min heller.

Nei, jeg tror jeg bare må ta tiden til hjelp og innse at livet går videre og at ting skjer for en grunn. Uten mannen hadde jeg ikke hatt Lilletassen her og han ville jeg aldri vært forruten!!

God fredag alle sammen

[Gjest Marmot]

Det jeg tror er viktig å huske på, er at den ene følelsen ikke nødvendigvis motstrider den andre. Du kan fint føle noe for eksen din og likevel elske mannen din, og som du sier; følelser kan man ikke noe for. Det du derimot kan noe for er om du gir næring til disse følelsene du har for eksen. Det er lett å tenke at ting hadde vært sånn og sånn om dere hadde vært sammen, men det vet du jo faktisk ikke, siden dere aldri fikk prøvd. Så det han bygger uttalelsen sin på er illusjonen om hvordan ting kunne vært, og alle vet at illusjoner alltid er bedre enn virkeligheten.