Hva kan dette være for noe da?

[Gogutten]

Hei

Jeg visste ikke hvor jeg skulle poste dette hen så jeg gjorde det på denne siden. Om det er feilposting så bes admin å flytte tråden dit den hører hjemme.

Så til saken.

Jeg er en student og har nettopp begynt på skole (er 29 år). I det siste har jeg opplevd en del ting som jeg ikke fatter noe av og er rett og slett forvirret over alt som skjer. Før jeg startet på skolen ble det brudd mellom meg og kjæresten. Vi hadde kun vært sammen i tre måneder og jeg opplevde brudd hele to ganger i denne perioden. Første gangen var tøff, men andre gangen dreit jeg mildt sagt i det som skjedde. Jeg hadde jo flytte til en annen kant av landet også.- Jeg tenkte at jeg fortjener bedre og at jeg fikk satse 100% på studiene. Det funket helt fint. Inntil det som skjedde nylig.

I den nye klassen dro vi etter en forelesning på en studentpub. Jeg kjenner ganske mange studenter fra før så jeg har mitt nettverk. Men det er jo alltid hyggelig å få nye bekjentskaper. Så det endte jo med at jeg ble kjent med to nye jenter og en gutt, vi satt sammen omtrent hele kvelden.

Så begynte jo skolen og spesielt den ene av jentene synes jeg var ganske kul. Så jeg tok meg selv i å smile henne omtrent hele tiden når jeg gikk forbi henne på lesesalen. Det ble ganske mange "Hei". Jeg skjønte den dagen jeg sa "Hei" minst 20 ganger til henne at noe var i gjære i meg. Ikke vet jeg hva det er.

For noen dager gikk jeg rett på døra da jeg snakket med henne (hun er også 29). Skulle bare leke kjekk og gikk dermed rett på døra. Det var litt av et syn Dette har jeg merket mange ganger at jeg blir varm innvendig når hun kommer. Dette gjorde at jeg holdt litt avstand til henne for jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. De få gangene jeg har pratet med henne har hun kommet så tett opp på meg at jeg hgar fått noia av det. Jeg liker å ha folk litt på avstand og lar de bare komme "nærmere" meg når jeg føler at jeg har tillit til de. Men denne kommer så tett opp på meg at jeg omtrent stivner og føler meg ukomfortabel.

Jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer. Jeg har rett og slett prøvd å unngå henne, men det ender opp med at vi omtrent går på hverandre. I går skjedde dette: jeg hadde vært på do og gikk i korridoren. På endem er det en hall og en gang rett ved siden. På enden av gangen holdt jeg rett og slett på å kollidere med henne. Jeg kvakk til og hun måtte bråstoppe for å ikke kollidere. Deretter så vi på hverandre og smilte nervøst.

Jeg tenkte hele tiden da jeg hadde hilst på henne første gangen at en så vakker jente kan ikke være singel. Og det stemmer, hun har unge og mann.

Det jeg absolutt ikke skjønner er hva som er problemet mitt. Er jeg tiltrukket av henne? Det er i seg selv ikke noe galt, men hvordan forklare alt dette:

- stadig kikk etter henne på lesesalen

- det at jeg støter på henne hele tiden der jeg ikke forventer det

Men jeg har jo så mange jentevenner og kommer godt overens med alle sammen. For jeg trodde først at jeg var sjenert. Men det kan ikke stemme siden jeg snakker masse med både kjente og ukjente jenter. Humor har jeg masse av og jeg føler meg selvsikker og trygg på meg selv. Jeg har tenkt etter hva det er som gjør at jeg blir slik når hun er tilstede? Hvorfor all denne nervøsiteten? Jeg er ikke slik foran de andre jentene. Eksen hadde jeg et helt normalt forhold til. Det var ingen problemer med nærhet der eller slikt mange menn kan oppleve etter å ha brent seg i tidligere forhold.

Jeg prøvde i noen dager å fortelle meg selv at jeg kanskje bare var tiltrukket av henne og at det vil dabbe av etter hvert. Dessuten er hun i forhold. Jeg tenkte at hun kunne jo bli en god venn. Men søren heller da, jeg blir jo helt i "losing myself"-modus når hun er der. Hun gjør det ikke bedre ved å være så nær meg at jeg kunne ha kysset henne (skriver dette for å illustrere situasjonen).

Nå har jeg rett og slett måttet være stram i ansiktet og prøvd å overse piken. Jeg vet at dette høres veldig barnslig ut, men jeg hgar i det minste følelsen av kontroll. Det har jeg aldri når jeg snakker med henne. Da rødmer jeg, ørene brenner omtrent og jeg forstår ikke hva som skjer med meg.

Jeg tenkte videre at det kanskje var slik at jeg i pene jenters nærvær følte meg lite attraktiv. Men denne hypotesen kan heller ikke stemme siden mange av mine jentevenner er pene.

Noen av dere vil kanskje skrive at jeg tenker for mye. Det vet jeg at jeg gjør. Men som en 29 år gammel mann føler jeg at jeg ha burde ha sterkere forankring i meg selv enn det som er tilfelle.

For hvordan kan en enkel pike skape så mye i meg? Og jeg føler meg som en tenåring som ikke vet hva han skal gjøre.

Håper noen kan komme med noen innsikter rundt caset mitt. Jeg ber om å ikke stemple meg som en psycho for det er jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Eg stempler deg som forelsket

[Gogutten]

Eg stempler deg som forelsket

Ja, men dette er så irrasjonelt. Forelsket i en kvinne som har mann og barn?? Det er jo moralsk forkastelig føler jeg. Det kjipe er at dette skjedde også med en venninne av meg. Da lekte jeg moralens vokter.

Forelskelse? Helt irrasjonelt å bli det i en kvinne som er opptatt. Herregud!

[Madmartigan]

Eg stempler deg som forelsket

I second that...

Høres ut som et alvorlig tilfelle....

[Madmartigan]

Ja, men dette er så irrasjonelt. Forelsket i en kvinne som har mann og barn?? Det er jo moralsk forkastelig føler jeg. Det kjipe er at dette skjedde også med en venninne av meg. Da lekte jeg moralens vokter.

Forelskelse? Helt irrasjonelt å bli det i en kvinne som er opptatt. Herregud!

Har forelskelser noen gang vært rasjonelle...?

Nytt for meg...

[Gogutten]

I second that...

Høres ut som et alvorlig tilfelle....

Dette er skummelt altså. Jeg pleier vanligvis å ha kontroll, men her føler jeg meg helt tullerusk. Er en fornuftig mann. Nå er jeg direkte fortvilet her. Håper dette går over ganske snart for bra er det ikke.

[Madmartigan]

Dette er skummelt altså. Jeg pleier vanligvis å ha kontroll, men her føler jeg meg helt tullerusk. Er en fornuftig mann. Nå er jeg direkte fortvilet her. Håper dette går over ganske snart for bra er det ikke.

Det kan høres ut som om dette er første gangen du virkelig er forelska... Det er sånn det skal være... Mo i knærne, og fullstendig tullerusk...

[Madmartigan]

.... Og det kan jo være så kult.... :D

Forutsatt at det er gjensidig, og dama er fri som fuglen....

[Gogutten]

Det kan høres ut som om dette er første gangen du virkelig er forelska... Det er sånn det skal være... Mo i knærne, og fullstendig tullerusk...

:gjeiper:

Den første kjæresten jeg ble sammen med opplevde jeg akkurat det samme med. Der ble jeg også forelsket så det ljomet etter. Vi var sammen i 4 år. Den andre ble jeg "forelsket" i sommer, men det gikk fort over. Henne foreldre kunne ikke godta meg siden jeg ikke var i deres øvre sjikte og jenta kunne ikke derfor heller.

Men kjære deg, dette kan jo ikke være bra? Å være forelsket i en kvinne som er i forhold. Sannsynligvis går dette over ganske snart. Dette er rett og slett skremmende. For jeg føler meg rett og slett mo i knærne i hennes nærvær. Det har blitt for dumt nå, jeg er frustrert fordi jeg føler hele tiden at jeg må flykte.

Men jenta gjør det ikke bedre ved å komme så tett opp på meg heller da. Da får jeg noia. Det verste er at jeg føler meg som en åpen bok.

Nye nå er at hun sakte, men sikkert har fått kontakt med bestevenninna mi, henne pleier å ofte lese mye sammen med. I dag satt jeg og venninna mi sammen på lesesalen. Venninna smilte til noen bak meg, jeg snudde meg og der sto søren meg denne kvinnen. Jeg ble paff og har aldri lest så iherdig før.

[Gogutten]

.... Og det kan jo være så kult.... :D

Forutsatt at det er gjensidig, og dama er fri som fuglen....

Eh... hun har barn og mann. I hvertfall er det et barn hun holder på profilen sin på Facebook. Og mannen har jeg sett på skolen to ganger.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg opplever dette. Jeg er en snill gutt, jeg fortjener da ikke å oppleve dette???

[Madmartigan]

Eh... hun har barn og mann. I hvertfall er det et barn hun holder på profilen sin på Facebook. Og mannen har jeg sett på skolen to ganger.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg opplever dette. Jeg er en snill gutt, jeg fortjener da ikke å oppleve dette???

Det høres helt for jævlig ut ja... "Scuse my french..."

Krysser fingre for at mannen ikke er "mannen", men bare broren eller noe... Og "barn ingen hindring" hvis hun er den rette...

[Gogutten]

Det høres helt for jævlig ut ja... "Scuse my french..."

Krysser fingre for at mannen ikke er "mannen", men bare broren eller noe... Og "barn ingen hindring" hvis hun er den rette...

Det er egentlig whatever for jeg kommer nok til å holde avstand til hele dama.

Tror du på The secret eller loven om tiltrekning?

[Anglofil]

Forelska ja, det var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt.

Mvh Yvonne