Beckys dagbok

[Becky1]

Da skal jeg endelig begi meg utpå den etterlengtede fødselshistorien min. Kan tenke meg dere har ventet på den en stund nå Men seriøst, så må 7 mnd være ny treghetsrekord i å få rabla ned historien

Først vil jeg nevne igjen at at jeg virkelig GRUET meg (med god grunn synes jeg). Jeg har lenge slitt med en migreneliknende hodepine som gjerne blir utløst av fysisk aktivitet, noe en fødsel jo virkelig er. Dessuten hadde jeg sterk bekkenløsning, noe som var vondt nok i seg selv. Så ikke for meg at jeg kom til å klare å utføre noe særlig fysisk når jeg hadde så store problemer med dagligdags bevegelse. Sist, men ikke minst, så har jeg muskelspenninger nedentil, noe om ikke akkurat er fordelaktig ved en fødsel. Har skrevet om dette før, så gjør det ikke i like stor grad igjen, men lurte på hvordan jeg i all verden skulle få ut en baby der nede når jeg hadde så store problemer med å sete inn en tampong Men nå klarte vi å lage denne babyen helt fint, så trøstet meg med det. Dessuten fikk jeg høre at en fødsel var helt annerledes siden her var det noe som kom innenifra og ut. Jeg fikk og høre at jeg umulig klarte å spenne meg så mye at jeg holdt igjen for kreftene til riene.

Likevel gruet jeg meg veldig og da jeg nevnte disse tankene sa jordmor bare at jeg måtte få bedøvelse med en gang. Hun gav meg liksom ikke noe håp om at jeg faktisk kunne klare det fint. Det hadde jeg heldigvis en psykomotorisk fysioterapeut som prente i meg. Hun sa jeg måtte tro på kreftene som faktisk bodde i meg og at jeg var helt frisk. Det eneste jordmor sa var at hvis jeg fikk en superrask fødsel, så var jeg heldig, men hun sa og at jeg kom til å rekke bedeøvelse nesten uansett. Men uansett så var planen faktisk at jeg skulle få morfin frem til 3 cm og epidural etter det. Pessimistisk som jeg var så regna jeg med at det kom til å ta lang tid og at jeg kom til å bli satt i gang. Den gang ei...

Grunnen til at jeg skriver endel om dette er at jeg vil berolige andre som er i min situasjon. Kanskje kjenner dere noen med tilsvarende plager. Som de fleste av dere vet så fødte jeg på 3.5 timer, uten bedøvelse Og det gikk helt fint! ( i forhold til de plagene jeg hadde altså). Så kjenner dere noen med tilsvarende plager. Vær så snill og fortell min historie

Jeg var som nevnt redd for å gå over tiden og hadde sett for meg datoen 20.2 som den ideelle datoen. Det var en uke før termin og en fin og rund dato. Tror dere ikke det ble akkurat den datoen?

I halv sju-sju-tiden kjenner jeg et dunk, akkurat som om hodet dunker seg fast i bekkenet. Like etter kommer det en liten skvett vann ut. Jeg tenkte en stund at jeg kanskje hadde tissa litt, siden jeg generelt hadde litt problemer med å holde igjen da hodet til M konstant klemta på blæra. Satte meg så opp (som tok litt tid med det bekkenet mitt ) og da strømmet det mer vann. Jeg skjønte hva som var på ferde da jeg i tillegg så at vannet var litt rolig. Vekte mannen og sa rolig at jeg trodde vannet hadde gått. Han holdt seg rolig han og. Jeg gikk så ut i stua og ringte til føden. Merket at jeg skalv da jeg ringte. Jeg fikk beskjed om å komme ned med en gang, noe jeg i dag er glad for. Ville tro at de ønsket å se det litt an, ihvertfall til riene ble tettere. Fortalte at de skulle lese ønskebrevet mitt og at det var viktig for meg å få bedøvelse. Hun gav meg skryt for at jeg nevnte dette slik at de kunne være forberedt. Jeg tok meg en kjapp dusj, selv om jordmor helst ville at jeg skulle dra rett ned. Mannen pakka det siste i mens og vi fikk etterhvert ganske dårlig tid. Merket at rienes intensitet og hyppighet økte raskt. Kjente det som en brennende følelse og ryggen og ble veldig kvalm.

Mannen henta bilen i garasjekjelleren, mens jeg venta med inngangen. Synes han brukte en evighet. Gikk etterhvert ut med tanke om å spare tid. Gikk den lille gangveien foran blokka ut mot utkjørselen. Kan ikke ha vært mer enn 10 meter. Husker veldig godt følelsen da jeg gikk der, før Mannen hadde kommet med bilen. Tenkte at dette øyeblikket kommer jeg til å huske for alltid. På andre siden av gaten var det folk. Husker jeg lurte på om de skjønte hav som var på gang.

Vi bor heldigvis 5-10 min fra sykehuset, så det tok ikke lange tiden før vi var der. Mannen slapp meg av ved inngangen, før han parkerte. Det er nemlig helt umulig å få parkering der på dagtid og han så en i nærheten. Jeg begynte så å gå mot heisen. Spurte de som satt i resepsjonen om heisen noen gang satt fast, noe de svarte nei til. Det frista ikke veldig å føde i heisen, men hadde vel egentlig ikke sjans til å gå opp trappene heller. Da jeg kom frem til heisen holdt ambulansepersonell av en heis, trolig til transport. Tok noen lange sekunder, men han skjønte etterhvert hva som var på gang og gav meg heisen. Synes egentlig det var litt rart at han ikke ble meg inn siden det kun var snakk om 2 etg, men da ble jeg altså endende opp alene i heisen. Nå var jeg på stadiet at jeg ikke klarte å holde igjen at jeg hadde utrolig vondt. Hadde store problemer med å gå og snakke.

Kom så inn på føden og så bare en lang gang foran meg, uten mennesker. Vaktrommet ligger av en eller annen tåpelig grunn nederst i gangen. Husker det var utrolig varmt der jeg stod med vinterjakka mi. På vei mot vaktrommet skulle jeg passere en seng som stod på min side. I det jeg skulle passere den kom en mann mot meg som og skulle passere senga. Husker veldig godt at han ikke stoppa så jeg kunne passere først. Det føltes utrolig lenge å stå og vente på ham. Etterhvert fikk jeg huket tak i en jordmor. Husker jeg sa «unnskyld, kan du hjelpe meg?» Jeg hadde sett henne tidligere og tenkt at hun så hyggelig ut. Håpte at hun kunne være med på fødselen min.

Nå kom mannen. Det var fortsatt litt kaostendenser. Vi hadde ikke noe rom ennå. Husker jeg var redd og sa til en eldre jordmor jeg plutselig stod ovenfor at jeg ville ha bedeøvelse. Var redd for at de ikke ville rekke det om de ikke bestilte med en gang. Merket at dette gikk fort. Hun bare lo og sa nå måtte jeg komme meg inn først. Ser i ettertid at det ikke var slemt ment, men jeg var redd og hun burde ha respondert på en annen måte. Angrer på at jeg ikke sa ifra der og da, men orka ikke.

Så fikk vi kommet oss inn på et rom. Fikk en prekestol å lene meg over. Etterhvert kasta jeg opp over hele prekestolen og klærne mine, så ble jeg iført en sånn sykehuskappe og lagt ned i en seng. Riene ble tettere og tettere og jeg hadde store problemer med å bevege meg pga bekkenløsningen. Vanligvis brukte jeg evigheter på å bevege meg fra en seng til en annen. I tillegg pleier jeg alltid å bruke lang tid på underlivsundersøkelser. Nå måtte vi bare kaste oss rundt og få meg over i en annen seng og få unnagjort undersøkelsen. Egentlig litt greit, for det gikk helt fint. Jeg skjønte at jeg var kommet langt, men ble veldig sjokket da hun fortalte at hun kjente hodet Fikk litt panikk da jeg skjønte at jeg ikke fikk bedøvelse, men samtidig ble jeg veldig konsentrert på oppgaven min.

Så bar det til fødestua. Fikk heldigvis hun søte jordmoren og verdens søteste barnepleier. Mannen skjønte lunta tidligere og spurte hun jeg likte om vi ikke kunne få henne. Eller, han spurte om det var sånn at hun skulle følge oss nå, hvorav hun svarte at det ser sånn ut Jeg begynte å presse på kne i senga. Det valgte jeg selv siden er kurs på yogaen hadde skremt meg til å tro at det var farlig å føde på rygg Fortsatt hadde ikke jordmor fått på pc og skrevet inn data, så hun holdt litt på med det innimellom. Husker jeg hadde en rie der jeg pressa alene uten at noen merket det før mot slutten. Det var litt ekkelt husker jeg, samtidig som jeg synes det var litt deilig at ingen pressa meg. Jeg fikk det ikke helt til på kne. Jeg holdt ubevisst litt igjen. Jeg krommet ryggen og lente meg mot siden. Det gikk med en gang når de holdt meg fast og svaiet ryggen min. Vet egentlig hvorfor de stoppet meg det. Sikkert fordi jeg gav uttrykk for at dette var vondt

(Fortsetter neste innlegg)

[Becky1]

Etterhvert hadde de fått ordnet pc og nå var alle innstilt på at NÅ måtte det gå. Jordmor mente jeg seigpinet meg selv siden jeg holdt igjen. Vi prøvde i sideleie, men fant fort ut at det var nytteløst. Tror det var nå jordmor prøvde å sette inn et kateter, siden en full blære muligens sperret, men ville ikke jeg ha noe av. Hadde visst sagt: NEI! Jeg sa NEEEI! «Ok, da venter vi litt med det», sa hun rolig . Hun snakket så om at vi kanskje måtte tilkalle lege for å få hjelp. Da ble det fart på sakene gitt For når jeg var på vei over mot ryggen, så tok barnepleier tak i den ene foten min og presset i mot. På den måten fikk jeg noe å presse i mot, så da gikk det plutselig. Tidligere fikk jeg liksom ikke kontakt med pressemusklene, Hadde heller ikke pressetrang. Så da tror jeg at jeg fikk det til på to rier. Var vondt når hodet gikk igjennom, men ikke så ille som hadde forestilt meg. Kroppen bare skle ut, på samme måte som morkaka. Jordmor måtte klemme endel på magen for å få den ut og det var ikke så behagelig da jeg trodde at jeg var ferdig med vondter. Heller ikke syinga ble ønsket velkommen av meg når jeg helst ville være ferdig, men klarte meg fint. I begynnelsen klarte jeg ikke å slappe av ordentlig for jeg var nok ikke ordentlig bedøvet ennå. Andre hadde nok synes at det var helt greit, men jeg er jo så pinglete når det gjelder sånn. (Sier dette til dere som som skal føde. Hørtes så brutalt ut å bli sydd før bedeøvelsen virket ordentlig).

Å få M opp på brystet var en surrealistisk opplevelse. Eller, det å se hele henne da de tok henne i mot var et lite sjokk. Jeg visste jo at det var en baby der, men det var kjemperart å se at det faktisk var det. Husker fortsatt hvordan hun så opp på meg. Synes hun så gul ut, selv om jeg ser på bildene at hun var blårød. Husker så opp på meg, så uskyldsren, med et uttrykk som sa «this is me» Hun hadde dobbelthake allerede og så ikke ut som jeg hadde forestilt meg (noe hun for øvrig gjør nå). Hun så nesten litt fremmed ut. Så ikke trekkene til meg og mannen. Var kjempeglad, men orket rett og slett ikke å forholde meg til henne med en gang. Da de begynte å skulle sette bedøvelsessrøyter der nede, gav jeg beskjed om at mannen kunne ta henne, noe han gjorde. Da forelsket han seg med en gang M klemte rundt fingeren hans, noe som overrasket mannen. Han trodde det tok lang tid før de gjorde sånt. Heh, husker jeg sa at jeg synes hun lukta vondt da jeg fikk henne på brystet «Åneeeida» sa jordmor eller barnepleier. Men jeg synes fortsatt at fostervannlukta ikke er spesiell god. Hun lukta jo det samme som blodet som kom de neste dagene og ukene.

Etterhvert ble jeg spurt om jeg ville amme og jeg sa visst ja. Plutselig hadde jeg noe som sugde hardt på puppen min. Husker ikke så mye av det. Mannen sa jeg fortsatt var sjokkskada når vi har snakket om det i ettertid

Vi ble så kjørt over på et familierom og der ble vi to dager, før vi dro hjem. M sov hele første dagen og skrek mye den første natten. Det eneste som hjalp var å ligge på brystet mitt og der ble hun de tre første månedene Hun var visst ikke helt klar for den store verdenen der ute ennå. Veldig glad for at jeg gav henne den nærheten hun trengte da, selv om det var veldig krevende til tider. Brukte litt tid på å få til ammingen ordentlig, men nå går det strålende. Noe riktig må jeg ha gjort, for ser ut som Michelin-mannen

Alt i alt, så ville jeg ha gjort det igjen, men jeg er glad for at det ikke blir med det første

[Dine]

kjempe spennende Becky!!!

[Dine]

Nå har jeg lest hele

Fantastisk historie!! Tusen takk for at du delte den med oss

Så heldig du var som fødte på såpass kort tid, det er det jeg håper på neste gang

[siebaeo]

Nå har jeg lest fødehistorien din Becky Takk for at du delte den! For en fin fødsel! Og jeg kjenner meg igjen i flere av tankene dine. Spesielt i forhold til at jeg liksom ikke kjente han igjen først. Åhh.. Nå lengter jeg tilbake til de første dagene. Enda så jævlige de var for min del Utrolig morsomt å lese det du skrev, så detaljert og beskrivende. Jeg så det hele for meg, heisturen og mannen ved senga og alt.

[cypress]

Kjempeflott historie!! Takk for at du delte den med oss!!

[Pupsilure]

Så fint å endelig få lese fødselshistorien din Ble litt babysyk nå

[Tinio]

Fantastisk å lese historien din Becky!

[Becky1]

Hei søte jenter Så hyggelig at dere tok dere tid til å lese hele historien Glemte å fortelle at hun jordmoren jeg fikk egentlig jobbet på poliklinisk den dagen. Jeg hadde bare grabbet tak i henne i gangen og førdt like etter. Litt morsomt. Var vel derfor ting ble som det ble med pc-styr og at hun svarte at det "ser sånn ut" da mannen spurte om hun skulle være med oss.

Glemte og å fortelle at hun jordmoren jeg ikke likte kom innom og spurte om jeg ville ha akupunktur. Det var like før jeg fikk fikk ut babyen. Jeg sa først nei, hvorav hun svarte at da ville jeg få smertelindring med en gang. Jeg som har dårlig erfaring med akupunktur ville absolutt ikke at hun skulle skulle sette det på meg, så da sa jeg bare at jeg trodde det kom til å virke. Da forsvant hun fort

Nå har jeg lest hele

Fantastisk historie!! Tusen takk for at du delte den med oss.

Så heldig du var som fødte på såpass kort tid, det er det jeg håper på neste gang.

Tusen takk Så ikke denne kommentaren før noen dager senere Ja, jeg føler meg heldig som hadde så kort åpningsfase. Synes det er så rart at vi har det så forskjellig. At jeg for eksempel ikke fikk pressetrang. Husker at du fikk det veldig.

Nå har jeg lest fødehistorien din Becky. Takk for at du delte den! For en fin fødsel! Og jeg kjenner meg igjen i flere av tankene dine. Spesielt i forhold til at jeg liksom ikke kjente han igjen først. Åhh.. Nå lengter jeg tilbake til de første dagene. Enda så jævlige de var for min del. Utrolig morsomt å lese det du skrev, så detaljert og beskrivende. Jeg så det hele for meg, heisturen og mannen ved senga og alt.

Tusen takk Jeg og lengter tilbake til den første tiden selv om den og ikke var så fin for min del. Liker å se bilder av M når hun var nyfødt, men koser meg nok sikkert 10 ganger så mye nå som da.

Så gøy at du så for deg alle detaljene

Kjempeflott historie!! Takk for at du delte den med oss!!

Tusen takk

Så fint å endelig få lese fødselshistorien din Ble litt babysyk nå

Tusen takk Babysjuk av å lese om fødsel? Trodde det var omvendt jeg, at det kan virke preventivt Neida, skjønner hva du mener. Begynner å glede meg til neste jeg og, men kjenner at jeg ikke er helt der ennå. Har ddere tenkt noe på når dere vil ha neste? Vil dere fortsatt ha 3-4 barn forresten?

Fantastisk å lese historien din Becky!

Tusen takk Litt mindre dramatisk enn din historie heldigvis

[Pupsilure]

Det blir ikke flere barn på oss med det første. Venter nok 2-3 år før det blir noe ny prøving Mannen er veldig skeptisk til å få flere i det hele tatt, for han syns det har vært så slitsomt og tøft....

Dine har kjøretime på tirsdag, (møtte henne tilfeldigvis på babyshop i går ) så hun får ikke blitt med. Jeg sjekket på gulesider, og så at det er nøyaktig en times kjøring hver vei fra der jeg bor, og jeg må ærlig si at jeg syns det blir for langt, spesielt når jeg har med meg Goffel. Ikke er vi helt i form enda heller, så jeg ser for meg at det blir mest stress

[Becky1]

Lenge siden jeg har lagt fra meg spor her nå. Innom og leser hver dag, men har liksom ikke blitt ordentlig tid til å skrive.

Det er helt greit, Pupsilure Det var jo bare et forslag som ble slengt ut fra begges side og aldri ordentlig avtalt. tar det virkelig en hel time? Jeg brukte drøye 30 min til Cypress. Hva med deg? Vi har faktisk begynt å snakke om barn nr 2 Det blir jo ihvertfall et par år til, men nå virker vi begge bestemt på å få en til. Det var vi ikke før. Jeg har til og med muligens fått gjennomslag for et jentenavn. Jeg fikk jo viljen min sist, så burde vært rett og rimelig om han fikk det neste gang. Problemet er bare at hans navn rimer på det vi allerede har + at det er på navnetoppen i år. Så da har jeg tenkt lenge og grundig og kom til slutt frem til et navn til.

Nå vurderer vi og å ta et felles familienavn: mitt etternavn+hans etternavn (med bindestrek). Før ville ingen av oss engang vurdere det, men noe har skjedd med oss i det siste. Føler at vi har kommet nærmere hverandre og vi føler oss mer som en familie. Mye av grunnen til det er at mannen har skjønt hvilke prioriteringer han bør gjøre. Han har av eget initiativ lovet at han ikke skal ta på seg noen verv igjen, bare hvis det har med familien å gjøre. Er ikke jeg som har bedt han om det, han er nok bare så lei nå. Han er en sånn som alltid tar på seg sånt og hjelper alle, men så går det utover meg. Som jeg har nevnt tidligere så har han og beklaget seg for at han har brukt tid på å skjønne rollen sin og hva som kreves av ham. Vi har brukt mye tid på å kommunisere, så nå har vi det kjempebra. Er ganske stolt av innsatsen vi har gjort. Ikke bare bare å få en liten krabat i hus. Skjønner at folk skiller seg når de har små barn hvis de ikke jobber ordentlig med å få ting til å fungere.

Ellers har M fått barnehageplass Hun skal gå i en liten familiebarnehage like ved der jeg bor nå. Det har ca 10 min fra der vi skal flytte og det får jeg tåle Var litt stressa en periode for at hun ikke skullel få plass noe sted eller at jeg måtte kjøre veldig langt for å levere/hente henne. Håper å få plass like ved der vi bor i august. Passer nok både meg og M godt å begynne i en liten barnehage.

M fikk skikkelig elveblest for et par uker siden. Måtte på legevakten og greier. Hun var helt rød og oppsvulmet. Vi har gitt henne antihistaminer etter det, men det har ennå ikke gått helt vekk. I det siste har hun og fått mørke ringer under øynene. Tenkte ringe legen i morgen og spørre om han kan se på henne.

M har begynt å sove over hos mamma og pappa med jevne mellomrom. Veldig bra for parforholdet I natt sov jeg som en stein. Kjempeherlig. Sover mye lettere når hun sover her. Håper det blir bedre etterhvert. Har slitt endel med søvnen etter han hun ble født.

Ellers har M blitt veldig mye flinkere motorisk og vi trenger ikke lenger stimulere henne til å bevege seg. Hun snakker og mye om dagen. Går for det meste i ADADADADADA Noen ganger stopper hun midt i amminga for å snakke Hun er så blid og søt. Virker fortsatt som hun har en rolig personlighet.

Hun sliter fortsatt litt med magen. Jobberm ed å innføre litt grøt nå. Går sakte, men fremover. Ellers spiser hun små posjoner med søtpotet og svisker. Tenkte øke posjonene nå som det virker som hun vil ha mer. I begynnelsen orket hun ikke mer og etterhvert lærte hun seg å lukke munnen og dytte ut maten med tunga Nå er hun i en god periode, så da får jeg begynne å øke

Bare en liten måned til jeg begynner i jobb nå. Litt ambivalent, men gleder meg mest.

Er snart ferdig med julegavene og Pleier alltid å handle de tidlig. Hater å handle i desember og HATER å kjøpe for å kjøpe, så mine gaver som regel alltid veldig godt gjennomtenkte. Synes jula på mange måter bare er sløsing av miljø der folk bytter ting med hverandre som gjerne ikke blir brukt i ettertid. Derfor jeg er så opptatt av at folk skal få ting de ønsker/trenger.

Vi prekas jenter

[Dine]

Becky - så utrolig koselig å lese en oppdatering Kjente det var en fin start på morgenkvisten

Det første først. Har veldig lyst å komme på besøk til deg etterhvert også altså, men vet du, tenk om jeg faktisk kan KjØRE til deg om et års tid kanskje..? Wææææ Da kommer jeg GJERNE 1 times vei, for da kommer jeg nok til å være sååå stolt over at jeg faktisk har klart å ta lappen Én ting av gangen og jeg har bare kjørt én gang på vei da, så veien er lang (hhahaha, morsomt ordspill, hihi).

Så bra M har blitt bedre. Er skummelt med sånne ting.. Håper det går fint hos legen og at det ikke er noe spesielt. Hun har sikkert bare sovet litt dårlig hun også. Og det er utrolig deilig å ha barnevakt om natten har jeg merket! Vi har kun hatt det 2 ganger og den ene gangen var vi jo i bryllup så jeg fikk bare 3-4 timers søvn, men det er ganske godt allikevel.. Man slapper av på en annen måte enn om babyen har lagt seg og man fortsatt har det ansvaret. Og så koser hun seg nok veldig hos besteforeldrene sine også kan jeg tenke meg

Vi har vært bevisste på at vi ønsker oss nr.2, men det var en stund vi nesten vurderte å sette i gang med prøvingen.. Var vel da Lilletassen var rundt 4-5 måneder og alt gikk så greit. Men det som stoppet oss var at jeg ønsker meg ny jobb som du vet og det er veldig viktig at jeg finner en jobb jeg har lyst å komme tilbake i synes jeg. Nå er vi veldig glad for at vi ikke ble gravide så kjapt igjen, for i tannperioden ( som sikkert kommer snart igjen) var det ufattelig slitsomt og så vil vi kose oss alene med Lilletassen en stund til). Nå er det jo mulig at jeg kanskje har lappen før jeg blir gravid igjen, og forhåpentligvis hvertfall før jeg føder, og da har jeg flere muligheter under permisjonen også. Akk, den dagen gleder jeg meg til

Jeg skjønner godt at dere vurderer å ta begge deres etternavn. Det betydde plutselig mye for meg etter Lilletassen kom, så vi byttet fra hans doble etternavn til å ta hans og mitt sammen med bindestrek. Synes det ble helt riktig og da fikk LIlletassen mitt etternavn også, og det føles helt riktig for oss begge to. Angrer ikke ett sekund for at vi gjorde det!!

Hipp hurra for barnehageplass Deilig å ha klart når du begynner på jobb..

Nei, nå får jeg lage morgengrøten til tassen min her. Ha en flott dag Becky!! Håper vi sees hos Pusla (og så er du selvsagt hjertelig velkommen til å være med når jeg treffer Jesse og Pupsilure til fredag!!)

[Pupsilure]

Usikker på hvor lang tid det tar til Cypress, vil tippe 20-25 min. Skrev inn adressen din (fant den på gulesider) og lagde kjørerute fra meg, og det var 66 km, og beregnet tid var 58 minutter.

Så gøy at dere vil ha flere barn da. Du var vel litt usikker en stund?

Og hurra for barnehageplass da Blir nok litt uvant for deg å begynne å jobbe igjen. Men man kommer veldig fort inn i det igjen. Tenker svært ofte at jeg syns det er deilig å jobbe! Spesielt når jeg har vært hjemme noen dager med syk Goffel Føler meg viktig, og liker å være en del av fellesskapet på jobben. Og ser at Goffel har det morsommere i barnehagen enn hjemme med meg.

[cypress]

Imponert over at du er ferdig med julegavene alt, og over at du gjør deg så flid med å finne personlige gaver!! På en måte er jeg ikke så overrasket over at akkurat du viser så mye omtanke for menneskene rundt deg. Jeg har inntrykk av at det er sånn du er!!!

Grattis med barnehageplass! Håper vi er like heldige snart...

[Becky1]

Dine: Så utrolig hyggelig at du synes innlegget mitt var en hyggelig start på morgenen. Nå ble jeg glad

Jeg synes lappen var vanskelig, men fikk det nå til til slutt. Synes og det var ekkelt å kjøre på veier i begynnelsen. Øvelse gjør mester! Bare se så mange dumminger som har klart det Det må da være motiverende Husker jeg tenkte sånn om fødsel og JA!! Da kan du kjøre til meg - i nytt hus! Kanskje du klarer det allerede i sommer? (eller er veien lengre? ) Jeg heier på deg Har SKIKKELIG lyst til å møte dere i slutten av måneden. Det er like før jeg skal ut i jobb igjen. Hadde passet kjempebra, men så tør jeg ikke kjøre så langt med M.. Trodde det var i Oslo jeg.

[Becky1]

Oi, var ikke meningen å poste ennå Fortsetter...

Dine: Helt enig at man slapper av på en annen måte når M ikke er her. Lurer på om det alltid skal være sånn. Merker forbedring allerede. Da jeg kjørte før, Tenkte jeg alltid på at M var i baksetet. Nå kan jeg glemme det. Men det er litt skummelt det og. Er så redd for å glemme henne i bilen, så har prøvd å alltid dobbeltsjekke om hun er bilen (som en vane) selv om jeg vet at hun ikke er der.

Hvis vi skal bytte navn gjør vi det nok når vi evt får neste barn. Da har vi nok blitt enda mer samensveiset. For min del så hjelper det når han for eksempel sier ordentlig ifra til sin familie at det er vi som er hovedfamilien nå. Ikke bokstavelig, men at han setter premissene når faren trenger hjelp for eksempel. Tenker å få barn nr to før jeg er 30 og nå er jeg 27. Kanskje begynne å prøve sommeren om 2 år? Får se hvordan M er egentlig. Jeg kommer nok til å få sterk bekkenløsning igjen. Derfor jeg vil at hun skal være stor. Dessuten vil jeg nyte tiden med henne, som du og sier.

Hvor og når skal dere møtes på fredag? Skulle noen ganger ønske jeg bodde i Oslo. Da er sånne ting så praktiske. Synes det er litt styrete å dra innover og dra ut igjen i rushen.

Pupsilure: Så langt ja. For min del var det enklest vei til Cypress og Siebaeo. Tar meg rundt 30 min.

Har litt av de samme tankene som deg når det gjelder jobb. Tviler ikke på at jeg kommer til å bli sliten Når synes du at det begynte å gå bedre? Husker at du var sliten i begynnelsen. Tror M har veldig godt av å gå i barnehage og.

Ja, det var egentlig mest mannen som var usikker på flere barn. jeg ville det i teorien, men ikke i praksis Nå som jeg har fått svangerskapet og den første tiden litt på avstand og jeg vet at det blir en stund til neste, er det greit å planlegge igjen

Cypress: Så utrolig hyggelig sagt Nå ble jeg enda gladere Faktisk så pleier jeg å hjelpe både pappa, mamma og mormor med gaver og... Husker det var et par der jeg kjøpte for veldig mange. Begynte tidlig for å rekke det. Synes jo det er gøy og, men da ble det vel mye og de ble ikke så gjennomtenkte.

Nå våknet guller mitt

[Becky1]

Skrev akkurat et innlegg i boka til Neytiri og tenkte jeg skulle poste noe av det her. Lagde en liten oversikt over spisinga hennes. Vi bruker jo veldig lang tid på å innføre mat mga magen hennes. Hun får så fort vondt. Hvordan er denne mengden på mat i forhold til deres barn da de var på samme alder? Noen forslag til hvordan jeg gå videre?

Tidlig morgen: mm (sover litt til)

Morgen 08-09.30: mm + Bittelitt grøt.

sover

ca.12 til 14.30-15.30: mm + 3 terninger søtpotet.

sover

ca.15.30-16.30: mm, 3 isterninger svisker, mm igjen.

19-19.30. Natta.

Kan og bli en ekstra gang med mm, hvis hun trenger å roes eller hun har spist lite de andre måltidene.

___

Ellers hadde vi akkurat svigers på besøk og M begynte bare å grine og brukte derfor laang tid på å sovne. Konfronterte svigermor med dette, igjen, og forsøkte, igjen, å lage en plan slik at hun ikke lenger gjør dette. Det kreves bare at de ser henne jevnlig over en periode og så opprettholder det senere. Sånn som det er nå så må M bare være sammen med meg eller mannen når vi er der og jeg bruker mye tid på å roe henne. Svigermor svarte mye på andre ting, så jeg måtte være veldig konkret og egentlig litt konfronterende. Synes det var litt ubehagelig, men mannen gjør det jo ikke. Hun prøvde å si at hun kommer innom, men den har jeg hørt før og sa at vi måtte avtale dager og tidspunkt. Da måtte jeg og mase endel. Prøvde meg på svigerfar og han skulle se om han fikk tid.. Da sa at jeg at vi heller kunne ta det en annen dag som det passet for begge, hvorav han svarte at vi får snakke om det en annen gang.. Fikk for øvrig vite av svigermor at svigerfar ikke gjorde noe særlig med ungene sine da de var små, så har ikke noe særlig håp om at han vil vise noe særlig interesse her. Det eneste han gjorde i dag var å banke på døren da jeg amma, slik at M ikke ville ha mer. Han spurte og plutselig om hun måtte rape da hun ikke fikk sove. "Nei, det er fordi dere er her" hadde jeg lyst til å svare.

Nei, måtte bare få ut litt frustrasjon. Nå har hun nok vondt i magen. Får ikke sove. Tror det er pga grøten og fordi jeg matet henne ekstra da hun ikke fikk sove første gang.

[Neytiri]

Jeg synes det hørtes ganske fint ut med maten, alle barn er forskjellige så går ikke helt an å sammenligne, men min spiste nok ikke mye mer en det der på den alderen. Eneste jeg tror var at jeg lagde avokadogrøt til kvelden.....noen ganger med bittelitt banan(MODEN).

Det med svigers kjenner jeg meg i igjen desverre, Bumba er enda litt skeptisk til de faktisk, som er sååå merkelig da hun er ikke det med andre hun treffer sjeldent....så jeg begynner faktisk å lure om det er energien dem utstråler når de er her elle vi besøker. Har gitt opp om å få svigermor til å forstå, hun er en gammel berte som vil nok aldri forandre seg........så vi får nok bare ha det sånn sålenge hun ikke finner på selv å være mer aktiv i Bumbas liv.

Håper det ordner seg med magen hennes, du har ikke vært noen gang å fått sjekket det? altså om hun har noe form for reflux eller noe sånt?

[Becky1]

Ja, det der er veldig merkelig. M kan hengi seg til mange andre, men begynner å grine nesten med en gang svigers ser på henne. Jeg er temmelig sikker på at barn merker energier. Hadde beslk av en yngre kusine for et par uker siden. Hun hadde nesten aaldri tatt i en baby før, men er så blid og harmonisk. Hun holdt på med M hele tiden mens hun var der. Skiftet bleie, matet, koste og leste. M bare eeelsket henne. Jeg klarer liksom ikke å gi helt opp heller. Vet at svigermor på en måte vil. Og hun snakker om M til andre som om hun hadde god kontakt og visste mye om henne. Har gitt opp flere ganger, men så åpner det seg muligheter og jeg prøver igjen. Angrer hver gang for blir bare frustrasjon og sløsing av energi. Men prøver de ikke tilstrekkelig denne gangen så kommer jeg til å si at nå gidder jeg ikke prøve mer. Nå får det være opp til dem.

Reflux? Hva er det? (skal google det) Har ikke tatt henne med til legen nei, men får gjøre det om det ikke bedrer seg.

[Neytiri]

Ja, det der er veldig merkelig. M kan hengi seg til mange andre, men begynner å grine nesten med en gang svigers ser på henne. Jeg er temmelig sikker på at barn merker energier. Hadde beslk av en yngre kusine for et par uker siden. Hun hadde nesten aaldri tatt i en baby før, men er så blid og harmonisk. Hun holdt på med M hele tiden mens hun var der. Skiftet bleie, matet, koste og leste. M bare eeelsket henne. Jeg klarer liksom ikke å gi helt opp heller. Vet at svigermor på en måte vil. Og hun snakker om M til andre som om hun hadde god kontakt og visste mye om henne. Har gitt opp flere ganger, men så åpner det seg muligheter og jeg prøver igjen. Angrer hver gang for blir bare frustrasjon og sløsing av energi. Men prøver de ikke tilstrekkelig denne gangen så kommer jeg til å si at nå gidder jeg ikke prøve mer. Nå får det være opp til dem.

Reflux? Hva er det? (skal google det) Har ikke tatt henne med til legen nei, men får gjøre det om det ikke bedrer seg.

Refluks er sur magesyre som glir opp i spiserøret, kan gi ubehag i for av oppstøt og halsbrann........tror det kan være ganske vanlig hos småbarn men at mange blir kvitt det uten noe form av behandling.

tenkte bare siden din er litt sensative, at det muligens kan være noe annet en ømfintlig mage........

Måten de sjekker er da å ta en ph måling over 24 timer, ikke sikker om de gjør det med barn under året, men kanskje noe å ta opp på helsestasjonen hvis du synes det går så sagte. Kan også si at legen vår på barneavdeling sa at barn under 9mnd trenger først og fremst melken, men at maten var bra å introdusere ved 6mnd, han mente med det til oss at jeg ikke skulle bekymre meg over mengden før ved 9mnd.

du du beskriver svigersene mine, og min følelse over det! Altså jeg blir sur gang på gang, men gir det ny sjanse da jeg tenker at jeg ikke kan gi opp, men herrigud et sted må jeg også bare gi blaffen. Jeg synes vi har fått det fint nå, jeg prøver ikke for mye, men innimellom drar vi dit når mannen er hjemme