vil jeg bli sexuelt tiltrukket av ham?

[Gjest Purple Haze]

Jeg er enig. Virker som mange legger altfor stor vekt på forelskelsen. Den vil uansett forsvinne i løpet av relativt kort tid.

For min del handler det ikke om forelskelse. Jeg blir ikke forelsket etter et par-tre dater.

Men jeg finner veldig fort ut om mannen jeg dater er en jeg tenner på. Ser du forskjellen?

[Steinar40]

For min del handler det ikke om forelskelse. Jeg blir ikke forelsket etter et par-tre dater.

Men jeg finner veldig fort ut om mannen jeg dater er en jeg tenner på. Ser du forskjellen?

Joda, det høres ut som en sunnere innstilling i min verden

[Gjest Gjest]

Jeg er litt usikker på dette med om tenningen kan komme etter hvert. Hos meg har det vært både ja og nei.

Jeg møtte en mann som jeg tenkte "herre gud, hvordan har han der klart å få seg en så pen og kjekk kjæreste" (en slem tanke ja) men jeg fant ham veldig lite seksuellt tiltrekkende. Etter hvert ble jeg bedre kjennt med ham, og endte opp med å finne ham supertiltrekkende på grunn av den utsttålingen han hadde og på grunn av måten han første seg på etc. Så der kom tenningen en stund etter at jeg ble kjennt med ham, kjemien kom først og vi likte å tilbringe tid med hverandre tenningen kom etter hvert. (dette var lenge etter jeg traff ham første gang, og han hadde ikke kjæreste lenger nei, haha)

En annen man var perfekt på alle måter, og jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne falle for ham skikkelig og tenne på ham uten at det noen gang skjedde. Forskjellen mellom denne mannen og han over var at her klikket vi mindre og hadde mindre kjemi i utgangspunktet. Kjemien med han over stemte, og jeg kunne kjenne det kriblet litt i magen når jeg skulle treffe ham. Det gjorde det aldri med han andre gutten her.

Og en kommentar til: "Hva faen skal jeg med damer som ikke tenner på meg"? Har vi ikke hørt venninner si nesten det samme "jeg er ikke på utkikk etter kompiser jeg vil ha en kjæreste". Om man virkelig ønsker seg en kjæreste kan jeg se at det ikke er den beste tiden å være åpen for å få venner på. Jeg ser ikke at dette handler om holdningen til kvinner, men hvilket behov man selv har som "primærbehov". Er det primæte man ønsker seg en kjæreste kan venninner lett bli sårt, fordi man da kommer så nært det å ha en kjæreste uten å få dekket det emosjonelle behovet likevel. Om man virkelig ønsker seg en kjæreste er det lett å lese følelser inn i en annen kvinnes vennskapsinteresser og da kan man lett bli veldig såret. For meg blir det litt som å dingle mat forran en veldig sulten person uten at de får lov til å spise likevel. Når personen har fått dekket sulten sin er det lettere å være åpen for å se på "mat" som noe mer enn bare noe som dekker sulten vår.

Ikke halsugg dem med andre meninger, det er ofte lett å se ut i fra livssituasjonen hvorfor noen har de meningene de har. Det er dog også litt synd at personen selv ofte ikke ser seg selv ut i fra sin livssituasjon, og dermed ender opp med å høre ganske bastant ut.

[Gjest Gjest]

Synes litt synd på de som mener at forelskelse forsvinner etter kort tid, jeg... det har jeg heldigvis ikke opplevd. Min har vart i årevis, og jeg tror også den kommer til å vare

[Steinar40]

Synes litt synd på de som mener at forelskelse forsvinner etter kort tid, jeg... det har jeg heldigvis ikke opplevd. Min har vart i årevis, og jeg tror også den kommer til å vare

Forelskelse og kjærlighet er ikke akkurat helt det samme.

[waco]

Damer er jo gale hvis det er sånn at de aller helst vil tenne på fremmede slik som purple haze, som "må ha tenningen før jeg blir bedre kjent med ham", - mens andre kvinner slike som gjest er sånne som blir mer tent etterhvert som man blir bedre kjent.

Jeg har også store vanskeligheter med å tenne på fremmede, - men sånn som med all brunst, - så velger du jo selv hva du skal legge din lyst på, og hvem du skal legge din elsk på.

Det er jo som alle vet litt uforutsigbart for de fleste kvinner.

[Gjest Purple Haze]

Damer er jo gale hvis det er sånn at de aller helst vil tenne på fremmede slik som purple haze, som "må ha tenningen før jeg blir bedre kjent med ham", - mens andre kvinner slike som gjest er sånne som blir mer tent etterhvert som man blir bedre kjent.

Jeg har også store vanskeligheter med å tenne på fremmede, - men sånn som med all brunst, - så velger du jo selv hva du skal legge din lyst på, og hvem du skal legge din elsk på.

Det er jo som alle vet litt uforutsigbart for de fleste kvinner.

Når har jeg sagt at jeg tenner på fremmede? :klø:

Jeg dater aldri vilt fremmede mennesker. Har som regel kommunisert med dem på en eller annen måte i forkant av en date da.

Også er det jo en fornøyelse å bli kalt gal av en person med nicket waco

[waco]

Kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, og jeg har ikke opplevd at seksuell tenning har kommet etter hvert.

Høres ut som om du veldig fort avgjør om du blir kåt eller ikke på personen.

Når jeg er på dealer`n med noen, pleier jeg teste meg selv i mitt eget hode før jeg går videre med han. Tenker: kunne jeg tenke meg å kysse denne mannen, kunne jeg tenke meg å ha sex med han?

Høres ut som du avgjør om du skal bli kåt på personen før "du går noe videre med ham".

Hvis svaret er nei, nja, vet ikke, kanskje, så er det ikke nok for meg til å gå videre.

Høres ut som om du ikke vil bli videre kjent med en som ikke tenner deg umiddelbart.

Må ha tenning for å kunne innlede et forhold.

Helt enig, gidder ikke innlede forhold med en jeg ikke har tenning på, men aller først vil jeg bli kjent med personen eller ha sex først en gang. Vil ikke utelukke mennesker heller før jeg har blitt kjent med dem.

[mann23]

Med mindre det er noen helt spesielle trekk ved hans fysikk/fremtoning som byr deg imot, har jeg stor tro på at tenning kan komme etterhvert. For min del kan den i alle fall komme både snikende og som et bombenedslag, alt ettersom hva jeg opplever med den aktuelle mannen.

Er veldig enig i denne. Hvis det er noe med personen som gjør en uvel så blir det vanskelig å bli tiltrukket. Hvis man syns personen ser "ok" ut så kan den fort bli meget sexy med litt glimt i blikket og matchende personlighet

[Gjest Purple Haze]

Høres ut som om du veldig fort avgjør om du blir kåt eller ikke på personen.

Ja, det stemmer. Det betyr likevel ikke at han er en vilt fremmed, random fyr på gata. Men la meg ta et eksempel. Jeg er på date med en fyr jeg har skravlet med på nett eller msn. Har bare sett bilde av han, og kanskje hørt stemmen hans på telefon.

Når jeg så møter han, merker jeg fort om det er kjemi der eller ikke. Er det ikke kjemi, er det jo dødfødt.

Høres ut som du avgjør om du skal bli kåt på personen før "du går noe videre med ham".

Avgjør? Nei. Men jeg merker fort om det er et menneske jeg kan få tenning på. Mange ting som spiller inn her, skjønner du. Se første svaret mitt.

Høres ut som om du ikke vil bli videre kjent med en som ikke tenner deg umiddelbart.

Spørs hva du mener med umiddelbart. Men ja, er jeg ute etter en kjæreste, må jeg jo tenne på han ganske fort. Kan gjerne bli bedre kjent, men ikke med tanke på noe kjærlighetsforhold.

Helt enig, gidder ikke innlede forhold med en jeg ikke har tenning på, men aller først vil jeg bli kjent med personen eller ha sex først en gang. Vil ikke utelukke mennesker heller før jeg har blitt kjent med dem.

Jeg har hvert fall ikke sex med mennesker før jeg har blitt kjent med dem. Og som sagt, jeg har som regel blitt litt kjent med mennesker før jeg avgjør om det er noe å gå videre med eller ikke.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for utenomsnakk iht reglene.

Yvonne (mod)

[Gjest Gjest]

Jeg tror spørsmålet du egentlig vil stille her er: Kommer jeg til å bli tiltrukket av han?

Det virker ikkje helt som om folk her er interrisert i hva som faktisk tenner/tiltrekker dem. Det er ganske vesentlig i denne diskusjonen. Du spør om du kommer til å tenne på ham ettervært. Eg mener at tenning kan komme av utseende eller av spesielle måter å oppføre seg på(Teasing feks). Noen kaller det kjemi, men i prinsippet så er det, det samme. I oppførselen/måten å være på demonstrer en kvaliteter som finnes tiltrekkende. Dvs at hvis du skal tenne på han/bli tiltrukket må han ha kvaliteter som du finner tiltrekkende.

Derosm han ikkje har det vil du ikkje tenne på han.

[Becka]

Jeg er enig. Virker som mange legger altfor stor vekt på forelskelsen. Den vil uansett forsvinne i løpet av relativt kort tid.

Så nå er det ikke en gang no viktig å skulle være forelsket i den man møter? Bevare meg vel, selvom den gøye sommefugl magen vil forsvinne etterhvert så skal jeg i allefall ha opplevd den med min utkårede, så vi kan minnes og tenke tilbake på hvor forelsket vi var da vi møttes. Og er man forelsket fra begynnelsen, så er nå det et godt grunnlag etter min mening. Greit at det ikke alltid skal si "! pang", som på film, men jeg kommer aldri til å velge en mann, selv hvor fantastisk han er, om ikke de rette følesene er der! Trust me, I`ve tried.

[Steinar40]

Så nå er det ikke en gang no viktig å skulle være forelsket i den man møter? Bevare meg vel, selvom den gøye sommefugl magen vil forsvinne etterhvert så skal jeg i allefall ha opplevd den med min utkårede, så vi kan minnes og tenke tilbake på hvor forelsket vi var da vi møttes. Og er man forelsket fra begynnelsen, så er nå det et godt grunnlag etter min mening. Greit at det ikke alltid skal si "! pang", som på film, men jeg kommer aldri til å velge en mann, selv hvor fantastisk han er, om ikke de rette følesene er der! Trust me, I`ve tried.

Problemet med forelskelsen er at den gjør faktisk blind. Og etter 6 mnder når man åpner øynene igjen, så er det ikke alltid man liker det man får se.

[Gjest brutal_mann]

Jeg er enig. Virker som mange legger altfor stor vekt på forelskelsen. Den vil uansett forsvinne i løpet av relativt kort tid.

*Notere at seks år er kort tid*

[waco]

Seks år går på et øyeblikk det.

[waco]

Jeg vil helst ikke blitt sammen med en dame som var forelsket i meg, for da skjønner jeg at det er huet hennes som spiller henne et puss, - bedre å være venner og knulle en del da, og heller bli sammen når forelskelsen har lagt seg.

- Fordi damer som liker å være forelska er som regel mer forelsket i forelskelen enn personen. Forresten er forelskelse et umodent trekk og grenser til sinnsforvirring og besatthet.

[Becka]

Problemet med forelskelsen er at den gjør faktisk blind. Og etter 6 mnder når man åpner øynene igjen, så er det ikke alltid man liker det man får se.

Det kan skje ja. Men den risken tar man vel? Og somregel, som voksen og erfaren, så gjør faktisk ikke forelskelse enn blind. Men det er ofte vanskeligere å kutte, da man er forelsket, selvom man innerst inne vet det er noe som ikke er korrekt. Om du skjønner...

[Becka]

Jeg vil helst ikke blitt sammen med en dame som var forelsket i meg, for da skjønner jeg at det er huet hennes som spiller henne et puss, - bedre å være venner og knulle en del da, og heller bli sammen når forelskelsen har lagt seg.

- Fordi damer som liker å være forelska er som regel mer forelsket i forelskelen enn personen. Forresten er forelskelse et umodent trekk og grenser til sinnsforvirring og besatthet.

Om det er sant, hvorfor blir ikke jeg oftere "forelsket" da mon tro?

[waco]

Om det er sant, hvorfor blir ikke jeg oftere "forelsket" da mon tro?

Fordi du har bakkekontakt, er fornuftig, skjønner at det å være forelsket er noe man blir etter at man har blitt kjent med noen, - og ikke før, - slik de fleste andre ønsker.

Impulsive overtroiske mennesker som tror på "kjærlighet på første blikk". hehe stakkars, sånn er det å være kåt på fremmede og unnskylde seg med skjebnen.... triste greier.