La hunden slippe?

[Gjest Gjest_Silje_*]

Jeg hadde en fryktelig opplevelse i dag. Jeg og min 14 år gamle hund var på tur i skogen og møtte på to andre hundeeiere.Frøya, som hunden min heter, ble hengende litt etter meg oppover en bakke, det var også ganske mye snø som gjorde at det gikk litt tregere enn vanlig. Plutselig skriker de to andre hundeierene etter meg. Jeg snur meg for å høre hva de sier. Jeg ble kort sagt skjelt ut etter noter. Jeg ble skreket til at jeg var dyremishandler (som gikk på tur med min hund)og at de skulle anmelde meg for dette. Jeg ble helt stum og klarte ikke å svare dem med noe vettugt. Turen endte med at jeg snudde og storgråt resten av veien hjem. Jeg følte meg tråkket på og urettferdig behandlet, men mest av alt var jeg forbannet på meg selv som ikke klarte å svare dem. Jeg ble rett og slett paff, og det kjente ut som jeg hadde fått meg en rett på trynet. Stemmen min ville gått over i fistel hvis jeg skulle ha svart dem, så jeg bare stirret på dem med vantro i blikket. Min hund er over sin beste alder, hun er dårlig til beins og får smertestillende og betenelsesdempende tabletter hver dag. Men allikevel så er hun en glad hund som spiser, drikker og leker med bamsen sin. Jeg går turer i hennes tempo, og selv om hun er gammel så ser jeg på det som viktig at hun får beveget seg, og jeg mener også at dette bedrer hennes livskvalitet.De to skrikende kvinnemenneskene jeg møtte kritiserte meg også for at jeg gikk for langt med Frøya, dette er merkelig siden jeg bare var 500 meter fra mitt hjem og de hadde da ingen peiling på hvor langt jeg skulle gå!!!Det eneste de så var at hunden min gikk dårlig, og derfor ble jeg i deres øyne en dyreplager. Jeg er av dem oppfatning om at den som kjenner sin hund best er hundeeieren selv, det er tross alt de som lever med hunden. Jeg er utrolig glad i min hund, og jeg vet når det er på tide å avlive henne - det er ikke nå. Jeg syntes det er å tråkke på andre når du "fratar" dem evnen til å vite hva som er best for sin egen hund. Jeg sier ikke at hunden min er fri for smerter, det er hun ikke, men den dagen smertene blir større enn hennes lyst til å leve, da skal jeg være den første til å (inn)se dette. Når hun ikke vil på tur, når hun ikke vil leke, spise, drikke og ikke vifte med halen når jeg kommer hjem, da skjønner jeg hva jeg skal gjøre. MEN LA MEG BLI FRABEDT AT ANDRE (UVITENDE) FORTELLER MEG DETTE!

[Virreliten]

Ikke om hund, men vi hadde en rotte en gang som mistet førligheten i bakbena som 3-åring. Sønnen ble forberedt på at vi måtte ta den tunge turen til veterinæren med den for å la den slippe.

Vi kommer til veterinæren, som undersøker den nøye, stiller masse spørsmål, og ser på den unge eieren og sier: Din lille venn kan du ta med hjem igjen, han er blank og fin i både øyne og pels, spiser og drikker, har riktig vekt og ser ut til å ha det riktig bra selv om bakbena ikke virker lenger. Så lenge han fortsetter med det og attpåtil klatrer på veggen i buret og styrer rundt skal han få leve. Når du ser at han ikke har det bra lenger kommer dere tilbake og vi lar ham få slippe.

Gjett hvem som fikk hakeslepp og stort, overrasket smil...

[Siiw]

Vi har en hund med prolaps!

og vi hadde ikke råd til en opperasjon på nærmere 16 000! ;(

så han får smertestillende etter behov...!

og han har mer plager nå som det er kaldt...!

men jeg er for egoist til og ta han til dyrlege nå fordi jeg er redd for og høre hva dem sier..!

[Troyamin]

Vi har en hund med prolaps!

og vi hadde ikke råd til en opperasjon på nærmere 16 000! ;(

så han får smertestillende etter behov...!

og han har mer plager nå som det er kaldt...!

men jeg er for egoist til og ta han til dyrlege nå fordi jeg er redd for og høre hva dem sier..!

Du vet hunden har det vondt pga påvist prolaps. Du vil heller at hunden skal gå på smertestillende. Og du er redd for å gå til veterinær fordi du egentlig vet hva veterinæren kommer til å si...? Kanskje veterinæren mener det er bedre å la hunden slippe, så lenge du ikke vil/kan betale for operasjon...?

[Cayenne]

Jeg syntes det er på tide å la hunden slippe når den har smerter som ikke kan bli borte med medisinering, eller når livskvaliteten blir drastisk værre. En hund som ikke klarer å gå tur fortjener heller å slippe..

Signerer dette.

Eldste min er snart 14 år og har litt dårlige hofter. Han går på smertestillende og kan være litt støl f.eks om morgenen eller ellers når han har ligget lenge i ro. Merker på han at ting går litt saktere, men han har fremdeles mye livsglede og fungerer fint i hverdagen. Han får ca 1 time tur hver dag, og gjerne lenger i helgene. Vi ser selvfølgelig ann på han når vi går tur og avslutter før han blir hengende etter. Vi tar han ikke med på fjellturer osv lenger, men går i skogen og på turstier. Han liker fremdeles å leke og herje rundt ute, da glemmer han liksom helt at han egentlig var litt støl i sted da han reiste seg.. Utenom hoftene er han i fin form, har fine tenner og har aldri vært syk en dag i sitt liv. Han får masse skryt fra veterinæren om at han er så sprek og fin, og de fleste hundefolk vi treffer tror han er mye yngre enn det han er.

Det siste jeg vil er å holde han igjen for lenge av egoistiske grunner, men så lenge han er sånn som han er nå, ser jeg ingen problemer med å beholde han selv om han går på medisiner og er litt støl av og til. Men ting skjer fort når de er så gamle, han er f.eks mye mindre sprek nå enn han vår i fjor vinter, så det er en løpende prosess å vurdere hvordan han egentlig har det.

[Tabris]

Jeg tror man i mange tilfeller kan se om hunden fortsatt har livsgleden i behold eller ikke. Dette er ikke ment som en direkte sammenligning i den forstand, men også eldre mennesker kan være stive og støle når de reiser seg fra stolen uten at de ønsker å dø av den grunn. Jeg er selvsagt klar over at det blir annerledes med en hund som ikke kan tenke på den måten, men jeg tror man ofte kan se om problemene har blitt så store at hunden har mistet gnisten.

[Modic]

Jeg tenker at de døde lider ikke, det gjør derimot en som lever. Når dyrene mine dør, er det meg det er ille for. Derfor vil jeg heller avslutte for tidlig enn for sent, men det er jo en utrolig vanskelig avgjørelse uansett.

Jeg er enig med deg, selv om det høres kynisk ut. Man skal også huske på at mange hunder er "flinke" til å skjule smerter, slik at den dagen man SER at hunden har vondt, har det gjerne vært slik en stund... Jeg gjør derfor som deg: heller for tidlig, enn for sent! Det er det viktigste ansvaret vi har som dyreeiere.

Jeg har i en dels øyne avsluttet mine firbente venners liv tidligere enn mange andre kanskje hadde gjort. Men: jeg har flere hunder, og må ta hensyn til det. Med det mener jeg at når eldstemann, som er VELDIG turglad sommer og vinter, ikke lenger er i stand til å være med på de samme turene som resten, er tiden kommet. For hva er verst for HUNDEN? Å måtte stå igjen hjemme når de tre andre får bli med på skitur, sykkeltur eller lignende, og stå hylende ved døra - eller å få slippe både smerter og de opplevelsene? For meg er det ingen tvil.

Jeg skriver dette for å illustrere at grensene kan være forskjellige, ut i fra livssituasjonen RUNDT hunden, ikke bare ut fra hvert enkelt dyrs situasjon.

[Modic]

Vi har en hund med prolaps!

og vi hadde ikke råd til en opperasjon på nærmere 16 000! ;(

så han får smertestillende etter behov...!

og han har mer plager nå som det er kaldt...!

men jeg er for egoist til og ta han til dyrlege nå fordi jeg er redd for og høre hva dem sier..!

Kjære deg..........

Dette er vondt for deg - men verre for hunden!! Her må du la din egoisme trå til side, og tenke på hva som er best for hunden.

Er det ikke muligheter for bedring, må du la ham få slippe fra.

Sorgen ved å miste, er prisen man må betale for å få lov til å elske, er det noe som heter. Når man elsker noen høyt nok, vil man deres beste! Hvis det er best for hunden å få slippe - og det kan veterinæren hjelpe deg med å avgjøre - må du la ham få slippe.

Ikke la hunden lide for din egoisme!