Golden90s dagbok

[Gjest Golden90]

Hei og velkommen til dagboken min!

Dette er mitt første innlegg i dagboken, og flere skal det nok bli! Håper jeg får noen faste lesere etterhvert, og kanskje blir jeg også fast leser av en annens dagbok også?

Jeg har ikke tid til å skrive noe særlig nå, men håper på å få ut mitt første ordentlige innlegg i løpet av helga.

So long :søvn:

Endret 26. september 2009 av Golden90

[Gjest Golden90]

Mornings folkens

Nå sitter jeg på lesesalen, og fant ut at jeg trengte en liten pause - Og den skal jeg benytte til å skrive et innlegg her!

Jeg tenkte jeg skulle bruke dette innlegget til å fortelle litt om meg og mitt:

Som dere sikkert ser av nicket, er jeg 19 år og født i 1990. For snart to måneder siden flyttet jeg fra en liten by av typen "alle kjenner alle" til en stor by langt fra hjemstedet mitt, for å studere. Den siste måneden har jeg beynt å tvile på om jeg har tatt et riktig valg når det gjelder utdanning, og jeg har fått øynene opp for et yrke jeg aldri har tenkt på før - Førskolelæreryrket! (Dette er imidlertid noe jeg skal komme tilbake til senere) Det er ikke det at jeg ikke synes det jeg studerer i dag er interessant, men jeg har blitt usikker på om det er dette jeg vil arbeide med. (Nok en gang, dette skal jeg komme tilbake til).

I neste innlegg skal jeg fortsette å fortelle om meg og mitt, da dette ble veldig kort. Nå må jeg tilbake til lesingen

[Gjest Golden90]

God kveld

Først og fremst får jeg vel fortsette med å brette ut om mitt utdanningsdillemma!

Jeg har altså startet opp med studie i høst, og går nå første året på universitetet. Har begynt å finne meg til rette her, og få inn hjemmefølelsen Heldigvis har jeg med meg en god kompis som jeg gikk i klasse med gjennom hele videregående, noe som gjør at jeg ikke har følt meg alene og lost i en stor by. Er veldig glad for at han også studerer her!

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så vurderer jeg å bytte utdanning neste år. Her er det flere faktorer som har spilt inn. Jeg har alltid vært glad i barn, og har nå fått øynene opp for at jeg kanskje kunne tenke meg å jobbe med dem På vei til universitet går jeg forbi et par barnehager, og jeg har støtt på et par barnehager når jeg har vært på biblioteket å lest. Synes det virker så koselig! I tillegg så er lønna helt OK og jeg er ferdig utdannet et år tidligere (samtidig som om jeg tar master ved universitet, hvis jeg da velger videreutdanning for å kunne undervise 1. - 4. klasse i grunnskolen). Førskolelæreryrke er også meget trygt, og jeg vil være ganske bra garantert jobb. Og jeg ville kunne få meg jobb nærmest hvor jeg vil Har så lyst til å bosette meg på sørlandet, Telemark/Agder når jeg er ferdig utdannet.

Jeg må nok fortsatt tenke litt mer grundig i gjennom dette, og skrive en liste for/imot å fortsette på universitet kontra førskolelæreryrket. Skal nok en gang komme tilbake til dette da, i senere innlegg.. Men jeg har fortsatt god tid på meg!

Blir kjempeglad for innspill! Hehe.

I dag blir det en tidlig kveld - Vært litt daff i dag

Ønsker alle en fortsatt fin kveld

[Gjest Golden90]

Dette har utviklet seg til å bli en dag hvor jeg har hatt et ekstremt tilbakefall, og jeg trenger et sted hvor jeg kan skrive ned tankene mine. Det siste året har jeg hatt store problemer med selvtilliten min, noe som har gått kraftig utover sosialisering og å konversering - Jeg har vært redd for hvordan andre folk oppfatter meg og at "ingen liker meg". Jeg fatter og begriper ikke hvordan disse tankene egentlig plantet seg i hodet mitt, men jeg er ganske overbevist om at de har vært en bivirkning av da jeg gikk på p-piller (som jeg ble utrolig deppa av å gå på). Jeg merker at etter at jeg sluttet på p-pillene har jeg blitt mer "meg selv" igjen - en glad og positiv person. Etter at jeg flyttet har jeg hatt en veldig positiv utvikling, og jeg gjør mitt beste hva konversering angår. Jeg kjenner at det fortsatt henger igjen litt og at jeg fortsatt trenger tid for meg selv, men det kommer seg det og.

Men så var det grunnen for dette tilbakefallet da. Kort fortalt skyldes det at jeg ikke føler at jeg har noen ordentlige venner lenger; bortsett fra kameraten min som jeg er her oppe sammen med. Jeg klarer bare ikke å få disse tankene ut av hodet nå. Kameraten min har bedre kontakt med vennenne våre fra videregående, og drev i dag å fortalte om at i morgen skulle han være med en som er her på tur, og at to andre venninner var fast bestemt på å besøke han i nærmeste framtid. Hun ene venninnen som har lyst å komme på besøk sender han ekstremt mange meldinger med, og prater om henne hele tiden.. Det toppet seg enda mer da han begynte å fortelle om fotballkveldene han var med på sammen med noen av vennene som han ble kjent med gjennom meg, og alt de hadde pratet om. Disse kveldene var ikke jeg i nærheten av å bli invitert til (jeg er riktignok ikke fotballinteressert, men det er ikke gøy å sitte å stirre i veggen heller...).

Det har blitt rivet opp noen gamle sår i dag, som jeg prøver å komme meg over, men det er vel lettere sagt enn gjort. Orker ikke skrive mer nå.

Alt er bare... Ensomt... Føler ikke at jeg er verdt noe.

[harepus]

Hei der!!

så du hadde vært innom min dagbok for veldig lenge siden, må jo si hei tebage!!