Vanskelig samværssak

[Gjest Litu]

En venn av meg har et lite barn sammen med en eks. De har hatt en fordeling 60/40, men mor har nå tatt med seg jentungen og flyttet til andre siden av landet. Hun fortalte ikke at hun hadde flyttet før de var borte, og nekter å kommunisere via telefon, eller å la far snakke med jenta overhodet. Han fikk rett og slett bare et brev med informasjon om hvor de hadde flyttet, at han ikke kom til å få barnet til den datoen som var bestemt fordi barnet ville trenge å tilpasse seg det nye hjemmet, og at han ikke fikk lov til å ringe eller kontakte dem på noen annen måte enn via advokat.

Hvor i all verden er fars rettigheter i en sånn sak? Det har vært satt opp avtale til megling, men mor stiller ikke opp, med unnskyldning om at hun ikke har hatt anledning. Det er nå gått en måned siden jenta skulle vært levert til far, men han har verken fått snakke med henne eller vite hvordan hun har det. Når han kontakter barnevernet får han bare beskjed om at det er intet de kan gjøre. Kan hun virkelig bare overkjøre den andre forelderen så fullstendig? Det blir selvfølgelig en rettssak om barnefordelingen, men ingenting skjer fordi hun bare får lov til å si at hun ikke "kan" til meglingsmøte den eller den dagen.

Det er for orden skyld ingenting som skulle tilsi at far ikke skal kunne ha datteren sin hos seg, selv om mor har forsøkt seg på å hevde at han er psykisk syk og ikke kan ta vare på ungen -noe som umiddelbart ble tilbakevist av hans fastlege. Det er med andre ord en svært fiendtlig innstilling fra mor her, med null håp om samarbeid.

Er det noen som har noen råd? Dette er en fortvilende sak!

[Gjest Gjest]

Han må skaffe seg en advokat og ta saken derfra.

[Gjest Gjest]

En venn av meg har et lite barn sammen med en eks. De har hatt en fordeling 60/40, men mor har nå tatt med seg jentungen og flyttet til andre siden av landet. Hun fortalte ikke at hun hadde flyttet før de var borte, og nekter å kommunisere via telefon, eller å la far snakke med jenta overhodet. Han fikk rett og slett bare et brev med informasjon om hvor de hadde flyttet, at han ikke kom til å få barnet til den datoen som var bestemt fordi barnet ville trenge å tilpasse seg det nye hjemmet, og at han ikke fikk lov til å ringe eller kontakte dem på noen annen måte enn via advokat.

Hvor i all verden er fars rettigheter i en sånn sak? Det har vært satt opp avtale til megling, men mor stiller ikke opp, med unnskyldning om at hun ikke har hatt anledning. Det er nå gått en måned siden jenta skulle vært levert til far, men han har verken fått snakke med henne eller vite hvordan hun har det. Når han kontakter barnevernet får han bare beskjed om at det er intet de kan gjøre. Kan hun virkelig bare overkjøre den andre forelderen så fullstendig? Det blir selvfølgelig en rettssak om barnefordelingen, men ingenting skjer fordi hun bare får lov til å si at hun ikke "kan" til meglingsmøte den eller den dagen.

Det er for orden skyld ingenting som skulle tilsi at far ikke skal kunne ha datteren sin hos seg, selv om mor har forsøkt seg på å hevde at han er psykisk syk og ikke kan ta vare på ungen -noe som umiddelbart ble tilbakevist av hans fastlege. Det er med andre ord en svært fiendtlig innstilling fra mor her, med null håp om samarbeid.

Er det noen som har noen råd? Dette er en fortvilende sak!

Han kan møte til mekling selv, og få meklingsattest, deretter er det bare å kjøre sak. Hun kan nok forsøke å gjøre dette vanskelig, men jo lenger tid det tar før barnet igjen får samvær med far, jo vanskeligere kan ting bli. Ta saken opp nå med det samme, og kjør på!

Lykke til:)

[Gjest Gjest]

Men sørg for å få en advokat som virkelig mener at far kan ha omsorgen for sitt barn hvis det er det han vil. En som tenker far som likestilt og ikke i det skjulte mener at alle barn bør være hos sin mor.

Nesten litt stygt å si men jo flere meglingsmøter mor ikke stiller på og jo tausere hun er i dialogen jo mer øker saken til farens fordel. Men han må for all del dokumentere det gjennom meglingsattest eller dokumentasjon på at mor ikke møter.

Barnevernet har ingenting de skulle sagt i fht barnefordelingssaker. De har ansvar for å sjekke om omsorgen der barnet bor er godt nok. Barnefordelingen avtales/megles i første omgang og dømmes i neste.Men far kan kontakte kommunen der barnet bor å varsle de om at barnet blir avskåret fra kontakten med han. Hvis det blir noe så har han prøvd alle muligheter.

I forhold til antall saker som kommer for domstolene i forhold til barnefordelingssaker så tror jeg tallene for hvem som fikk omsorgen i 2007 var 47,5% i fars favør og 52,5% i mors favør. Så da har han en fair sjans hvis han ønsker full omsorg. Og det bør han gå for.

Hvis han bare ønsker samvær hadde det vært interessant om han ba om en dom der mor ble dømt til å flytte tilbake hvis hun ikke klarer å organisere samvær fra der hun bor nå. Men det var vel en ønske tenkning.

[Gjest Litu]

Han har allerede advokat (som jeg tror har vært i bildet siden før hun flyttet), men får inntrykk av at mor her står fritt til å utsette i lange tider. Hadde hun nå engang ikke møtt til megling, men hun sier fra på forhånd, og dermed må de avtale ny dato, heller enn at hun får merknad som "ikke møtt".

[Far til 2]

Jeg har ikke så mye å tilføye utover at jeg er enig med de andre.

Jeg har selv vært i tilsvarende situasjon, men jeg var så heldig at jeg klarte å stoppe flyttingen. En stund senere overtok jeg omsorgen UTEN rettsak.

Som de andre sier vil ikke barnevernet ta i saker som dette. Deres jobb er ikke å ivareta barnets beste ved enhver anledning, men påse at barnet får mat, klær, ikke blir utsatt for vold eller misbrukt. Psykiske helseplager som mangelfull kontakt med en oppegående samværsforelder har barnevernet klart å vri seg unna og benytter seg av taushetsretten i slike situasjoner. Jeg hadde selv kontakt med "barnevernet" pga mishandling. Jeg hadde med meg beviser men de ville ikke engang se på dette. Det endte med at utenforstående fagfolk måtte melde fra. DA skjedde det mye på kort tid.

Som andre sier er det viktig å søke etter OPPEGÅENDE advokater på familiesaker. Advokaten kan ofte være helt avgjørende for sakens utfall. En fetter av meg opplevde noe tilsvarende av det ts beskriver, og for kort tid siden måtte han gjennom en rettsak hvor han vant på alle punkter.

Ta vare på ALLE bevis. også tekstmeldinger, mail, telefonsamtaler (skriv ned samtalen med dato og klokkeslett). Ta vare på uttalelsen fra legen, krev mekling umiddelbart. Om mor ikke møter opp der du bor ber du om en ny mekling der hun bor. Dere vil gradvis bygge opp et så ekstremt bevismatriale at det blir umulig for mor å motsi påstander om at hun ikke er konfliktskapende. Bevisene viser også at hun driver samværstrenering.

I en rettsak ber dere om daglig omsorg, men tilbyr mor 45% samvær om hun flytter tilbake. Påse at far har en grei boligstandard og økonomi til å ta seg av barnet. Få uttalelser fra tidligere felles naboer, venner, barnehage (kan være vanskelig), skole (kan være vanskelig), helsesøster og andre som har hatt kontakt med barnet.

Men det haster. Alt dette bør sansynligvis være gjort innen 3-4 månder. Kontakt advokat "idag". Men viktigere enn å få gjort det idag er at dere får tak i en oppegående advokat. Ta kontakt med organisasjoner som arbeider for barnas beste inkludert samvær. Disse har noen ganger kontakter med advokater som både har erfaring og interesse for å ivareta barnas behov/ønsker fremfor foreldrene.

Denne saken har barnet og far mulighet til å vinne om dere får de riktige rådene/samarbeidspartnerene og får frem den "riktige" informasjonen/dokumentasjonen.

Det kan koste noen kroner, men for barnets skyld er det verd hver eneste krone.

[Far til 2]

Han har allerede advokat (som jeg tror har vært i bildet siden før hun flyttet), men får inntrykk av at mor her står fritt til å utsette i lange tider. Hadde hun nå engang ikke møtt til megling, men hun sier fra på forhånd, og dermed må de avtale ny dato, heller enn at hun får merknad som "ikke møtt".

Dette er "dokumentasjon" som kan brukes i en evt rettsak såfremt det skjer gjenntatte ganger. Far vil kunne legge frem denne infpormasjonen og kreve rettsmekling (et krav om det ender med rettsak) og en slik meklingsattest vil han få uten at mor stiller opp.

[Gjest TS]

Den mekleren som blir brukt mest her jeg bor sier som så "nå har vi avtalt en dag som passer for dere begge og da finnes det ingen,-ingen-,gyldig grunn for å ikke komme untatt ved sykemelding"..så her har hverken mor eller far mulighet til å bytte til en annen dag når først dagen er satt..trodde det gjalt over hele lander.

Og,-den som ikke møter svekker/evt mister sine rettigheter.

[Gjest Gjest]

Det har ingenting å si i en rettssak at mor/far ikke møter til mekling. Selv om man innkaller til mekling etter barneloven, som er den eneste gangen det er pliktig oppmøte.

At man "mister rettigheter" ved ikke å møte er også bare tull.

Og dette gjelder begge veier, har flere ganger forsøkt å få far til å møte på mekling, han gidder ikke, og det har nada å si når saken har kommet for retten.

[Far til 2]

Det har ingenting å si i en rettssak at mor/far ikke møter til mekling. Selv om man innkaller til mekling etter barneloven, som er den eneste gangen det er pliktig oppmøte.

At man "mister rettigheter" ved ikke å møte er også bare tull.

Og dette gjelder begge veier, har flere ganger forsøkt å få far til å møte på mekling, han gidder ikke, og det har nada å si når saken har kommet for retten.

Men det forteller de involverte om noen av foreldrene ikke er interesert i å finne en løsning alle kan leve med.

[Gjest Gjest]

Vet i allefall om en far som mistet samværsretten etter å ha unlatt å møte til mekling og den saken var innom retten. Men det kommer kanskje an på dommer..og hvor god advokat du har. Det er få advokater som er har samværssaker som sitt "felt", de fleste er mere intr i andre typer saker der det er mere penger å tjene..

[Far til 2]

En venn av meg har et lite barn sammen med en eks. De har hatt en fordeling 60/40, men mor har nå tatt med seg jentungen og flyttet til andre siden av landet. Hun fortalte ikke at hun hadde flyttet før de var borte, og nekter å kommunisere via telefon, eller å la far snakke med jenta overhodet. Han fikk rett og slett bare et brev med informasjon om hvor de hadde flyttet, at han ikke kom til å få barnet til den datoen som var bestemt fordi barnet ville trenge å tilpasse seg det nye hjemmet, og at han ikke fikk lov til å ringe eller kontakte dem på noen annen måte enn via advokat.

Hvor i all verden er fars rettigheter i en sånn sak?

...

...

...

Dette er bare et av mange eksempler på at politikere og fagfolk rett og slett gir f... i barn som opplever samlivsbrudd.

De siste 10 ? årene har det vært snakket om å bedre situasjonen for de barna som utsettes for denne typen mishandling men ingenting gjøres. Det byttes ut noen ord i lovverket og legges inn setninger som referer til FN's barnekonvensjon, - men i prakisis skjer det ingenting. Fortsatt blir barn systematisk fratatt retten til samvær med en oppegående samværsforelder og dette gjelder sansynligvis flere titusner av barn i Norge.

Jeg tror og håper at flertallet mødre og fedre ser at dagens lovverk ikke på noen måte dekker barnas behov for samvær og begynner å prioritere de partier som faktisk viser at de vil gjøre noe for barna. Politiske partier kunne vunnet mange stemmer på å gi barn rett til 2 likeverdige foreldre som et utgangspunkt ved samlivsbrudd. Likevel ser vi altså en "gi f... holdning" som mangler sidestykke i norsk rettshistorie ovenfor barn og samværsforeldre som er totalt rettsløse.

Jeg kan ikke si annet enn at "fagfolk" og politikere er en skam for den gruppen de representerer ved å så noncharlant holding og så liten innlevelse for barn som mister alle juridiske rettigheter pga uegnede foreldre. I tillegg blir de lovendringene som fungerer som et lappverk på dagens lovverk trenert slik at ting som det ts referer til får lov til å skje "mens fagfolk og politikere ser på med et flir om munnen".

[Gjest Hilde K S]

Det KAN faktisk være sånn at det er til barnets beste at mor har hovedomsorgen. Noen ganger hender det at rettsvesnet, meglere og alle andre som er med på å ta avgjørelser i slike saker, fatter riktig avgjørelse de gangene mor får omsorgen.

(Og før noen svelger tungen sin, får lilla ører og hjertestans, så sier jeg ikke at det aldri skjer urettferdige avgjørelser, men jeg savner nyansene i debattene her, når det gjelder barnefordeling.)

[Gjest Hilde K S]

Denne: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever...4-09-15-01.html kan være interssant å lese for alle som mener at far mister kontakt med barna sine etter samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

Men det forteller de involverte om noen av foreldrene ikke er interesert i å finne en løsning alle kan leve med.

Nei, fordi det ikke nødvendigvis brukes dersom saken kommer for retten. Selv om man faktisk påpeker at han ikke møtte til mekling, så blir ikke det lagt vekt på.

Vet i allefall om en far som mistet samværsretten etter å ha unlatt å møte til mekling og den saken var innom retten.

Nettopp. Det var en RETTSAK som avgjorde hvordan samværet skulle bli, det hadde lite med meklingen å gjøre.

[Far til 2]

Det KAN faktisk være sånn at det er til barnets beste at mor har hovedomsorgen. Noen ganger hender det at rettsvesnet, meglere og alle andre som er med på å ta avgjørelser i slike saker, fatter riktig avgjørelse de gangene mor får omsorgen.

(Og før noen svelger tungen sin, får lilla ører og hjertestans, så sier jeg ikke at det aldri skjer urettferdige avgjørelser, men jeg savner nyansene i debattene her, når det gjelder barnefordeling.)

Denne saken handler ikke om hvor barna bor, men om det er ihht barnas beste å frata dem en oppegående pappa og samvær de tydligvis har satt pris på.

Å drive samværstrenering på denne måten som TS beskriver er et overgrep mot de barna som blir berørt og bør derfor vurderes av 3.part.

[Gjest Litu]

Det KAN faktisk være sånn at det er til barnets beste at mor har hovedomsorgen. Noen ganger hender det at rettsvesnet, meglere og alle andre som er med på å ta avgjørelser i slike saker, fatter riktig avgjørelse de gangene mor får omsorgen.

(Og før noen svelger tungen sin, får lilla ører og hjertestans, så sier jeg ikke at det aldri skjer urettferdige avgjørelser, men jeg savner nyansene i debattene her, når det gjelder barnefordeling.)

Selvfølgelig hender det, men det er ikke poenget her. Problemet er at mor har makten til å holde barnet unna far før det i det hele tatt har blitt avgjort hvem som er best egnet til å ha barnet, og det synes jeg er skremmende og uholdbart.

(jeg skriver forøvrig bare under dette nicket, så at det var en tidligere som signerte med "TS", det er ikke meg)

[Gjest Litu]

Jeg kan legge til at min venn fortsatt ikke har fått se barnet sitt, ei heller snakket med henne eller mor, som nekter han å ta kontakt. Mor har rett og slett valgt å ikke levere jenta tilbake da det var fars tur til å ha henne, og ingen gjør noe som helst med det. Han får bare beskjed om at det ikke er noe de kan gjøre, og megling osv må gå sin gang.

[PiriPiri]

Enig med far til 2 i her..han hadde mange gode tips!

I forhold til dette med fars rettigheter...

Samværsrett er i ordets rette forstand BARNETS RETT til samvær med far, ikke omvendt...Så i de fleste saker som dette som havner i retten, får far medhold fordi det handler om å ivareta BARNETS rettigheter. Det er den mest vanlige rettspraksis, der far er en skikket forsørger.

Håper for barnets skyld at foreldrene kommer til enighet her, og at det ikke resulterer i at hun/han mister kontakten med faren sin i lang tid...

Lykke til!

[Far til 2]

Jeg må si jeg i tillegg til at jeg er redd for hvordan det går med dette barnet som Litu referer til, så er jeg redd noen av de som er mest skeptisk til fedres deltagelse under oppveksten ikke synes å bry seg i denne saken.

Nå skal jeg forsøke å unngå å slippe fokuset til trådstarter, eller å trekke for bastante slutninger, men det er ingen tvil om at de mødrene som er mest skeptisk til likeverdige fedre er de samme mødrene som unngår å kommentere overgrep av den type Lity kan fortelle om.

Dette er ikke en påstand som har noe med kvinnefiendtlig innlegg å gjøre, men jeg slår fast et faktum at de mest skeptisk mødrene til likeverd mellom foreldrene er de samme mødrene som velger å ikke kommentere overgrep av det vi har hørt i denne tråden.

Så til alle dere aleneforeldre som har valgt "å stå på suiden av denne tråden" og ikke kommentere det overgrep som faktisk beviselig har skjedd ovenfor dette lille barnet, så ber jeg dere komme på banen og si deres mening og hvordan overgrep som det Litu beskriver kan stoppes. Uten en kommetar fra dere vil innleggene deres ha begrenset troverdighet om dere senere viser til "barnets beste" i løsningsforslag som omhandler samvær og omsorg.