Flytte langt unna med barna

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på en ting. Det blir ofte hevdet at mora flytter så langt unna med barna at det skaper vanskeligheter for faren i å få treffe barna. Men hvorfor kan ikke han da flytte etter? Om de ikke akkurat blir naboer så vil det jo kunne medføre at han kan treffe barna oftere.. Jeg synes det blir litt "fastlåst" når den ene ikke er villig til å flytte på seg, men samtidig hevder at den andre parten har "sabotert" samværet..

Dersom det er slik at jobb og nettverk holder en igjen, så bør man kanskje vurdere hva som er viktigst. Det samme kan selvsagt sies overfor den som flytter, men det kan jo heller ikke bli sånn at en Må bli boende på et sted en mistrives.

[Gjest Anonymous]

Du kan da ikke mene at den som flytter skal kunne kreve at den andre flytter etter for ellers "kan h?n bare takke selv selv at samværet blir vanskelig"?

Hvis den ene parten ønsker å flytte fra stedet hvor de bodde da de var sammen, mener jeg at den som blir boende bør få ha barna boende hos seg slik at poblemet ved å få til samvær blir opp til den som flytter å løse.

[OppNed]

Vel, anonym. Du er nok ikke alene om å tenke slik.

Problemet med en slik tankegang, er som regel at den som flytter tenker på seg selv. Det er ikke barnet/barna og deres enkle tilgjengelighet til den andre forelderen som blir satt i fokus, men den som reiser sitt personlige ønske. Ofte blir dette med familie, barndomsvenner and such brukt som argument.

Derfor fortoner en slik greie seg som regel veldig egoistisk.

Maiken

[OppNed]

Uagh - svaret var da til første anonym...

Maiken

[siina]

Jeg håper og tror i det lengste at dette innlegget var ment som en spøk. Et oppegående menneske kan da ikke mene at feks far skal flytte etter eksen og deres felles barn til en annen kant av landet, og samtidig reise fra familie, jobb, sosialt nettverk, og for ikke snakke om livsledsager og evt andre barn?!!

Og å snakke om at far må se hva som veier tyngst for ham av de han har hjemme og de som flytter er horribelt; han er da ikke mindre glad i barnet som flytter langt unna enn det han har hjemme, fordi han ikke reiser etter! Og å kalle dette for sabotasje av samvær fra far sin side er hårreisende, hvis det er mor som har tatt barnet med seg og flyttet.

Ærlig talt, dette blir for dumt hvis det er oppriktig ment.

Hvis det derimot var et forsøk på å provosere må jeg bare gratulere - det var høyst vellykket.

Siina.

[Jen]

Har en venninne som flyttet til en annen kant av landet pga. mannen sin jobb. Hun mistrivdes der, og det samme gjorde barna. Da det ble skilsmisse pga. mannen sin utroskap, tok hun med barna og reiste tilbake der de kom fra. Han forteller alle som gidder å høre på for en hurpe hun er som tok fra ham barna. Jeg syntes hun gjorde helt rett.

[Silfen]

I en sånn situasjon er det ikke svart/hvitt.

En mor/far som tar barna med til en annen kant av landet bør ha en MEGET god grunn!

Det nytter ikke å flytte til typen man traff for to mnd siden eller at man vil bo nærmere mamma. At man "hater" x`en er hvertfall ikke grunn god nok. Det går faktisk an å noenlunde samkjøre foreldredelingen av barna selv om man ikke er de beste venner.

Bitterhet tjener ingen.

Når det gjelder å flytte etter, så spørs det jo på hvordan situasjonen er.

Har den som vil flytte muligheten til et godt liv der de allerede bor? Det er ikke alltid sånn. Har de flyttet fra familie og venner i utgangspunktet? Har dens om må flytte etter bodd på eller i nærheten av stedet det skal flyttes til? Det er like ille for parten som må flytte etter om den kommer til et sted der det ikke finnes noe kjent.

Er det jobbmuligheter?

Den som må flytte etter er jo mest sannsynlig bidragspliktig, så en jobb er i grunnen en fin ting

Det er ikke bare bare å flytte, hverken for barn, mor eller far. Det som er klart er at det IKKE går an å være egoistisk. Barna bør, i den grad det er forsvarlig, ha kontakt med begge sine foreldre og da ikke pr telefon.

At noen flytter for å sabotere er uakseptabelt, således er å nekte å flytte når alt ligger til rette for at det er mulig.12

[Em@lie]

Du mente vel ikke det?

Syns at den som vurderer å flytte langt vekk med barna bør tenke over konsekvensen av det.

Det har da vært mange innlegg her inne med hvor håpløse fedre er som ikke besøker barna som bor milesvis unna.

[Gjest Anonymous]

Det med flytting blir for spesielt i hvert enkelt tilfelle at man kan lovregulere det. Idag er ihvertfall loven slik at begge må være med å betale utgiftene til reise for barna - når barna skal besøke den annen part (det være seg enten far eller mor). Jeg synes vi har kommet langt nok i denne saken og ikke begynne å diskutere enkeltsaker.

Hilsen en hvis eks nye samboer ikke ønsker å bo i nærheten av meg og barna slik at de flyttet til nabokommunen.

[Gjest Anonymous]

Hei Jen og Løvemamma; dere har skjønt mye av poenget mitt.

Selvsagt mener jeg ikke at det skal være tvang inne i bildet. Men er det alltid så ille å tenke litt nytt om ingen blir skadelidene av det?

Verden er jo ikke lik for alle, og heller ikke svart/hvitt.

[Gjest Anonymous]

Dette med å flytte til en annen del av landet, mener jeg burde på en eller annen måte lovbestemmes. Fasitsvar har jeg ikke.

Er midt inne i problematikken nå da eksen til min samboer tar med seg deres sønn til sørlandet.

Avtalen mellom dem ved bruddet var at hun skulle ha den daglige omsorgen i begynnelsen for at hun skulle få mest mulig støtte fra trygdekontoret, slik at hun kunne etablere seg på best mulig måte. Deretter skulle omsorgen deles, og ingen av partene skulle flytte lenger unna enn at de daglig kunne møte sønnen.

Men så møtte hun sin nåværende samboer som opprinnelig er fra sørlandet. Så nå går hun tilbake på alle tidligere avtaler, og flytter sammen med ham til hans hjemsted.

De har bestandig sagt at de tilpasser seg uansett hvor de bor, og det er ikke pga av jobbmuligheter de flytter.

Da synes jeg det er ganske rått og dra barnet vekk ifra dette oppvekstmiljøet hvor han har sin far, søsken, besteforeldre, tante og onkler.

[Gjest Anonymous]

Nå må jeg bare si at jeg har fått nok.

Her bor jeg på min eks.manns hjemsted pga at han skal få så mye kontakt med barna som mulig. Jeg har ingen tilknytning her i det hele tatt. Jeg står her helt alene..HAN har alle rundt seg, han får hjelp fra alle(dvs. han sier ikke alt til alle!), for jeg må til og med hjelpe han så han kan betale bidrag til barna sine, fordi han ikke engang gidder å melde seg arb.ledig eller å få seg jobb! Men det er aldri hans feil noe, alt er MIN skyld...Om ikke alt går etter hans planer eller man stiller opp for han straks så er helvete løs. Da er jeg den drittkjerringa. Jeg blir SÅ sint.

Det DUMMESTE jeg har gjort i hele mitt liv var å flytte til ei lita bygd. Faen.

[@lfa]

Det kan virke som at enkelte er meget sinte på oss som faktisk velger å flytte til en annen kant av landet med barn...

Men det er faktisk ikke alle som flytter for å komme lengst mulig bort fra eksen.

Jeg er en av "disse fæle mødrene" som flyttet til en annen kant av landet etter samlivsbruddet. Og, ja, det er til og med jeg som har den daglige omsorgen for sønnen vår.

Men faktisk så var vi enige i at dette var den beste løsningen.

Jeg kunne aldri blitt boende på hans hjemsted etter bruddet. Jeg hadde verken hatt mulighet for å ta en ordentlig utdannelse, heller ikke fått en ordentlig jobb... Jeg hadde heller ikke trivdes, noe jeg i utgangspunktet heller ikke gjorde...

Derfor valgte jeg å flytte til en annen landsdel. Noe jeg overhodet ikke angrer på.

Selvfølgelig skaper dette litt ekstra hodebry når det gjelder fars samvær med sønnen, men vi har funnet vår lille løsning som vi synes fungerer aldeles utmerket begge to (junior er ikke så stor at han kan uttale seg om dette ennå, men han trives både hos meg og hos faren, og det er det viktigste).

Ja, det kan kanskje kalles egoistisk at jeg i dette tilfellet tenkte på meg selv, og ikke på hvor mye mer gunstig det hadde vært for eksen å se sønnen sin når han selv hadde ønsket det.

Men jeg vil påstå at siden jeg nå faktisk er lykkeligere enn jeg har vært på lenge, så er jeg også en bedre mor for sønnen min, enn jeg ville vært dersom jeg hadde gått rundt og mistrivdes i eksens hjembygd.

Poenget mitt er bare at ikke alle flytter til en annen del av landet for å lage jævelskap mht delt omsorg...

12

[@lfa]

Foressten så finnes det fedre som velger å flytte langt unna også...

12