generasjon meg-meg -meg?

[Gjest Anonymous]

jeg lurer på en ting.... jeg vet det er mange unge folk som venter med å få barn og samboer også, særlig barn, til de er rundt 35 år...... for å sette det på spissen...

det som jeg grubler på, er at det er noen ungdommer som vokser opp i dag som er superlate, og ikke er vant til å ha ansvar... jeg tror det er mange som ikke aner hva det vil innebære å få plutselig et lite spedbarn i huset.... mange ganger tar jeg meg selv i å tenke at: stakkars den peronen der når hun/han får barn, de får det ikke enkelt! de kommer til å få sjokk!

Jeg mener, når man er godt over 30 år og man fortsatt er singel eller har vært det i maaaaaange år, og er vant til å gjøre akkurat som man vil, når man vil, ( som det er så populært å gjøre nå, vær singel og nyt livet! bor for deg selv og vær en av de personene som er in-vær singel og tenk kun påå deg selv!) .

Jeg bekymrer meg for at denne in bølgen av å være singel og lykkelig aldri skal ta slutt, jeg mener: når man er 35 år og plutselig finner ut at man kanskje vil stifte familie hvis man skal ha barn må man snart sette i gang?

det blir et nokså uvant liv for de fleste langtidssingel- godt over 30 år- personene.... de kommer til å få sjokk!

Dere som er sånn skal vite at livet er hardt mange ganger, og at man kan ikke late seg hele tiden og leve livet, og aldri tro at det skal ta slutt....

Jeg synes blant annet at dagens ungdommer må lære seg at livet kan være tøft, og at man skal nyte livet som ung, men lære seg at livet ikke blir så enkelt og avslappende som når man får barn.... dess lengre man venter med å få barn, jo tøffere er det å godta at livet har forandret seg, tror jeg....

[CeNedra]

idag er det vel mange som venter, fordi de vil skaffe seg en god utdannelse først, og deretter jobbe litt, reise litt. Oppleve litt. og deretter kan de få familie med barn og sånt. I dag er det mye mer krav til utdannelse i arbeidslivet, og dermed tar det lengre tid å få barn.

Så jeg tror ikke det er et slikt meg-meg-meg ego...Man må jo få lov til å oppleve livet og ha det gøy. Vi er jo ikke fødselsmaskiner heller?!

Jeg tror at selv om man venter til 30-35 års alderen med å få barn, kan man bli like god foreldre som de som får tidlig. Kanskje til og med man er mer moden og reflektert over det.

Andre kanskje trenger tid på å bli voksne?...

vet ikke jeg,

[elinia]

jeg tror det er mange som ikke aner hva det vil innebære å få plutselig et lite spedbarn i huset.... mange ganger tar jeg meg selv i å tenke at: stakkars den peronen der når hun/han får barn, de får det ikke enkelt! de kommer til å få sjokk!

Er det ikke litt sånn for alle da? Det er jo ikke før virkelig den siste tiden man faktisk har et reelt valg om å få barn eller ikke. At man prioriterer seg selv i stedet gjør ikke at man trenger å være stakkarslig.

Dere som  er sånn skal vite at livet er hardt mange ganger, og at man kan ikke late seg hele tiden og leve livet, og aldri tro at det skal ta slutt....!

Livet kan være hardt selv om man ikke har barn og samboer! Og det trenger da heller ikke å ta slutt å "late seg", ingen tvinger en til å få barn og mann.

[Gjest Anonymous]

Hørt på sprøyt!

Det er da nettopp de som venter til de er helt sikre på at de virkelig ønsker seg barn, og føler at de har det nødvendige som skal til på plass for å ta ordentlig hånd om barnet som er de voksne her.

Disse personene er da også fullstendig klar over og innforstått med hva et barn medfører, det er jo nettopp derfor de venter med å få dem. Kan da vel ikke være så vanskelig å forstå det.

[Tusenfryd]

Og så kanskje det ikke er alle som treffer den de vil dele livet sitt med og etablere seg med før de blir eldre? Skal man pule på seg unger da, så fort man får sjansen?

Det finnes nok av dem som etablerte seg og fikk barn for tidlig som i dag sitter som aleneforeldre og er skilte. Ikke til forkleinelse for dem - men jeg må si jeg synes det var et rimelig ensporet innlegg.

[Gjest Anonymous]

ok, dette er ikke et ensporet innlegg! det er ikke alle som er klar over eller vil være noengang klar over hvilket ansvar det er å få et barn!

Jeg ser det er mange snåle ungkarer omkring som er vant til å gjøre som de vil akkurat når de vil... da tenker jeg på 32 år gamle menn som spiller playstation i flere timer hver dag, og som har en hobby de nekter å gi slipp på... hva med dem? de får det vanskelig den dagen et barn blir født......

Personlig har jeg en liten gutt selv, og trives best med å omgåes barnefamilier, fordi de forstår at det er en besøksgrense for barn som vil legge seg tidlig og kan bli overstimulert og urolig, ungkarer og single forstår ikke dette... jeg har opplevd besøk frem til sent sent på kveld, der jeg skulle ø nsket at vedkommende hadde forstått at nå er jeg lei og ungen er lei.........

og det er mange som venter lenge med å få barn, nettopp fordi de ikke vil gi avkall på friheten sin og gjøre som de vil....

[CeNedra]

jeg syntes du overgeneraliserer litt vel mye nå altså.. Litt evl stereotypiske ting her, og fordommer syntes jeg.. no offence altså, men...

jeg kjenner diverse mennesker og er sikkert et selv, som liker å spille både dataspill og playstation. Men jeg vet jo at barn skal legge seg, og mange småbarnsforeldre jeg kjenner er barnlige og unge til sinns, de skjønner seg på foreldrerollen allikevel!!

Man trenger ikke ha en streng gammel tante inni seg for å være en god foreldre, man kan like gjerne ha et koselig lite lekent barn inni seg, og allikevel forstå ansvaret og alvoret man må ha når man er foreldre, og likeså kan man nyte de herlige barnslige momentene...

[Englepusen]

Det var da voldsomt da!

Moren min fikk ikke meg og mine to søsken før hun var over 30, men jeg kan ikke si jeg har lidd noen nød av den grunn.

Selv vet jeg ikke om jeg noen gang vil ha barn. Det er faktisk lov å bestemme det selv vet du. Er man egoist av den grunn? Hver må få velge hvordan de vil leve livet syns jeg.

[Litago]

.. dess lengre man venter med å få barn, jo tøffere er det å godta at livet har forandret seg, tror jeg....

Tja...., dette tror jeg kommer helt ann på den enkelte person!

Skulle nok tro at det blir en stor overgang for han som du beskriver som sitter ved playstation flere timer om dagen!

Men heldigvis er det mange som lever et mer reflektert liv enn det når de over 30. :D

Og så er det jo slik at et barn neppe kommer som noen overraskelse på de fleste. Unntatt han med playstation kanskje. For det første er det mange over 30 som må "stri" en stund før de blir gravide og dernest er det 9 måneders svangerskap hvor man både kan forberede seg og glede seg til den lille kommer.

Tror det er en stor overgang å få barn uansett alder jeg.

[Anna Lovinda]

Det finnes ingen garantier- uansett. Så om man får barn tidlig eller sent er som Litago sier, veldig personavhengig. Når det gjelder ting på det personlige plan; som det å få barn, er det viktig å ikke generalisere. Det er like mange årsaker som det finnes mennesker til at folk velger å få barn når de gjør det. Noen velger frivillig og andre har ikke muligheten til å velge.

Det finnes barnslige over 30, og modne under 30. Og omvendt.

Anna

[Sheba]

Hva er det som er galt med playstation da? Blir garantert hele

nabolagets favorittpappa (eller mamma...) når poden blir noen

år gammel?

Jeg er selv 35 år, har ingen barn foreløpig, men prøver å få nå.

Årsaken til at jeg ikke har er at jeg for å være helt ærlig ikke har

hatt lyst på barn før. Rett partner må også være på plass

(det var et must for meg, å være alenemor er noe som alltid har

stått for meg som den "store skrekken"). Nå er det på plass, og jeg

håper at vi får det til. Men uansett - man behøver da vel ikke kaste

playstation og single venner uten barn på søppelhaugen selv om man

får barn selv??? Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det har jeg hørt. Og vi skal nok - dersom det blir

aktuelt klare å være ansvarlige gode foreldre uten at vi må snu 180

grader om på livsstilen vår 24 timer i døgnet, 365 dager i året i minst 18

år fremover. Noen som har hørt uttrykket "congratulations, you have

become your mother"? Frister ikke meg, for og si det sånn.

Og jeg tror at det man vil, det får man til dersom man bare vil det

sterkt nok. Vi skal ihvertfall prøve.

[Gjest Anonymous]

nei jeg tror sannelig ikke du sheba aner hva du snakker om! tenk deg selv følgende situasjon:

det er lørdags etter middag og du og samboeren din sliter med poden fordi han sutrer for ingenting og dere er lei av det og pluss at dere kanskje ikke fikk så god søvn natta før.... så ringer en kamerat av din type og vil at typen din og han skal spille playstation, det regner ute og det er dårlig vær til å gå tur med ungen, alle venninnene dine er opptatt med ett eller annet, og du vet at samoberen din og denne kameraten har tenkt å spille playstation i flere timer, ja nesten hele dagen..... hva gjør man da?!? jo har mest lyst til å si til denne kameraten at dere kan spille hjemme hos ham.... men tenk han har en ødelagt tv........

ungen driver og krabber omkring og sutrer og pappa har ikke tid til å a ungen for han skal spille! da blir man sur da!forstår du? de som har barn og småbarn forstår at man ikke har tid til å spille playstation og andre ting når man har et spebarn ihuset!

[*Lavendel*]

Veldig bra beskrivelse over her over hvordan det avogtil kan være å ha barn....

[Gjest agurk]

Hva med di på nitten som spiller play station og får unger, er di bedre foreldre di da? Eller er det slik at du blir dårligere når du bikker 30? Tja.. Jeg vet ikke om man kan sette en aldersgrense på egoisme og dårlige foreldre.. :-?

[Gjest Adina Madeleine]

Her var det noen svært grove generaliseringer.

Jeg velger å begynne å generalisere tilbake:

Med innlegget ditt virker det som om det eneste saliggjørende for deg er at man bør ha fått barn etter en viss alder. Har man ikke det så tenker man kun på seg selv, nyter livet og er i det hele tatt en stor egoist.

For det første må jeg da si: Og hva så?

Det er flott at ikke alle kvinner velger å få barn for enhver pris. Det er mange nok som har samme holdning som deg, og for noen er det ikke singellivet som innehar status, men om folk har barn eller ikke.

En kvinnes verdi blir målt i antall barn, og denne holdningen er en nedvurderende holdning til en kvinnes egenverdi. I mange henseender finnes det ikke noe mer kvinnefientlig enn kvinner selv.

Andre kvinner velger å ikke få barn fordi de prioriterer utdannelse og å utvikle sitt eget potensiale først. Dette er en ubetinget gledelig utvikling.

En annen fordel med denne utviklingen er at om disse kvinnene skulle velge å få barn senere, vil hun ha mye mer å kunne tilby både av god økonomi og sikre oppvekstvilkår. I realiteten er det dessverre slik at det ikke er nok å tilby et barn ubetinget kjærlighet.

De fleste over 30 år som har fått barn har andre og likeverdige ting og tilby et barn som dem under 30 år. Bortsett fra økonomi og stabilitet, kan det her også nevnes livserfaring. Med livserfaring følger gjerne også en viss porsjon fleksibilitet og omstillingevne. Livet er erfart på godt og vondt. De fleste utvikler også tålmodighet med årene, og en evne til lekenhet og å ikke ta ting så høytidelig. Altså å sette ting i perspektiv.

Du skriver at man ikke kan late seg hele tiden. Hva legger du i dette? Slik jeg forstår det mener du at alle som ikke har barn later seg. Er det virkelig det du mener? Jeg mener jeg må ha misfortått deg her, da et slikt utsagn er naivt, for ikke å snakke om dypt fordomsfullt og diskriminerende. Jeg vil gjerne at du korrigerer meg hvis jeg har misforstått deg.

Du skriver også at dagens ungdommer må lære at livet kan være tøft. Hva mener du med dette utsagnet? Jeg legger litt av det samme som i det over i måten du formulerte det på. Altså at har man ikke barn, kan man ikke ha erfart at livet kan være tøft. Hvis jeg tolker deg riktig, innebærer utsagnet ditt at du har en skremmende liten evne til refleksjon og til å sette deg inn i andre mennesker sin livssituasjon.

Adina M.

[Gjest Anonymous]

Det var da litt av en generalisering....

Har bare lyst til å spørre Gjest om en liten ting. Hvis det er slik at småbarnsforeldrene vet at man ikke kan spille playsstation hele dagen - hvorfor i all verden sier han da ja når kameraten ringer og spør?

Synes dine holdninger bærer preg av du ikke har mye livserfaring. Da ville du visst at verden ikke er sånn som du her beskriver.

[Gjest Tiit]

Hi, hi, for et morsomt innlegg! Ja, du generaliserer.. Men, du tar noe av unge-voksne kulturen vår på pulsen. Vi har også slike venner, ungkarer og ungkvinner på godt over 30 år, som bare er .......... forvokste tenåringer. Det er både komisk og trist... De er utrolig egosentrerte, som tenåringer flest, med egen behovstilfredsstillelse som eneste prioriet. Det går på festing, klær og utseende, data, spill, reising, og alle innkomne midler brukes snarest mulig på dette. jeg føler meg som oftest som den snusfornuftige avdanka husmora (selv om jeg egentlig er veldig fornøyd med både utseendet og livet generelt) Og jeg har tenkt mange ganger: fy søren om de får seg familie og barn en gang. Det blir litt av en overgang! Mulig de klarer den, men det tror jeg blir total omstilling av alle prioriteter....

Men jeg må nå presisere at jeg snakke om noen enkeltpersoner da, og ikke hele gjengen på single 30+... Men jeg tror det fins en del av dem. De er symptomer på et stadig mer egoistisk samfunn, der materialisme og shopping på alle arenaer tar stadig mer overhånd. :-?

[mellom]

men herregud - hva har det å spille playstation med saken å gjøre? jeg spiller playstation - og det kunne da ikke falle meg inn å gi slipp på *hobbyene* mine - nå som jeg har barn - og jeg er mamma...

og hva (eller kanskje hvem?) er målet for å starte denne tråden? finnes det Ett optimalt valg som du vil godkjenne? med alder og innstilling, bakgrunn og prioriteringer som passer *deg*? jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva det er som provoserer deg - en hel generasjon? det at de (vi) venter med å få barn? at denne skjønner livets realiteter for sent? og hva i all verden har det med deg å gjøre? hvem er du? foran eller bak i løypa? det lukter *bedre før* lang vei av dette - kan hende har det ikke noe å si, kan hende er denne tråden et forsøk på å skape en debatt - men jeg skjønner den ikke - helt.

[Anglofil]

Vel,jeg kan nok være litt enig at det kan høre litt egoistisk av unge å vente så lenge som man gjør i dag,med å få barn.Selv synes jeg faktisk det er mange hensyn å ta i betraktning her.F.eks så spiller økonomi en stor rolle,hvis man skal kunne overleve i dagens samfunn.Å få ett barn som student kunne jeg nok ikke tenke meg,ikke fordi jeg liker å feste(det gjør jeg faktisk ikke),men fordi jeg vil gi mitt fremtidige barn et hjem hvor økonomien er stabil.Men på en annen side så kan det hende jeg finner meg en mann med god økonomi når jeg er student,så da forandres situasjonen helt.Selv vil jeg nok vente til jeg er rundt 25-26 år med å få barn,da håper jeg at situasjonen rundt meg er stabil og rolig.Men skulle jeg bli gravid tidlig vil jeg ta det fulle og hele ansvaret for barnet,og gjøre det jeg kan for at barnet skal få det godt.Å skape en trygg og sikker hverdag for mitt fremtidige barn er viktig.Så hvis man faktisk er så umoden at man føler man ikke kan ta ansvaret for ett barn som 20-åring,så er det heller bedre å vente.Man må ta ansvaret for sine handlinger!

Men en sak er viktig for meg,det er at man blir ikke bortskjemt før man får for mange materielle goder.Kjærligheten først,deretter det materielle...

Klemz fra:

[Sheba]

Til deg som startet tråden:

Jeg tror at ditt problem egentlig er at du har en mann

som er totalt hekta på playstation, og det er i ferd med å

irritere deg til døde. Har jeg rett? Det ser ut for meg som

ditt største problem er at dere ikke kommuniserer dere

imellom. Og de eneste som kan gjøre noe med det er dere selv.

Selv om det spilles playstation hjemme hos oss betyr ikke

det at det spilles 10 timer i strekk. Det gjøres ikke nå, og vil

helt sikkert heller ikke gjøres hvis vi får barn.

Jeg synes forøvrig det er utrolig arrogant av deg og avvise

og se på single barnløse mennesker over 30 som grunne,

egoistiske og nytelsessyke mennesker. Det kan være flere

grunner, grunner som du ikke vet noe om til at enkelte lever

det livet de gjør. Du skal passe deg for å opphøye din livsstil til

den eneste akseptable måten å leve livet på. Vi er alle forskjellige,

det bør du huske på. Så slipper du kanskje noen av alle de frustrasjonene

du tydeligvis brenner inne med nå...

(og nei - jeg har ikke barn som sagt, men det betyr ikke at jeg ikke kan

sette meg inn i den situasjonen det er og ha det. Svært mange av våre

venner har barn, både større barn og noen som har helt ferske "småttinger". De takler det alle sammen helt utmerket, og har

selvsagt lagt om livsstilen sin, men har fortsatt tid innimellom til en

fest med venner både med og uten barn. Og takk og amen for det.)