Gå til innhold

torarin sin


torarin

Anbefalte innlegg

hei torarin :D

vil bare si at du virker som en sterk person og et flott menneske!

Dette klarer du fint :kgsmil:

Takk Frida!

Håper du har rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Faren min tok meg med ut til lunch i dag. Det var ok. Vi pratet om at jeg snart blir 30 - faren min vil av vi skal feire det med familie og sånt. Jeg orker ikke å tenke flere måneder frem i tid og ikke har jeg noe lyst på en sånn feiring heller. Han pratet om 29-årsdagen min også, da drev han og lette etter meg for å finne meg og si gratulerer, men han klarte det ikke før det var gått et par uker. Jeg pleide veldig sjelden å ringe han tilbake, det passet jo aldri, var ikke i form til maset hans om å komme hjem eller fornuftige ting jeg kunne gjøre.

Når jeg tenker på det der nå så føler jeg meg slem. Da tenkte jeg bare ikke.. jeg tenkte å ringe tilbake men tiden gikk så fort.. alltid var det noe. Jeg liker ikke i det hele tatt at han minner meg på det.

Mens vi satt der og spiste kom det en tidligere kunde inn i lokalet også. Jeg latet som om jeg ikke så han og han latet som om han ikke så meg. Jeg har vært litt redd for å møte sånne, men det føltes helt greit. Man er da profesjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Har du ikke lyst til å planlegge langt fram i tid, så la det være - med verdens beste samvittighet. Har du ikke lyst på et familieselskap, så la det også være. Finn heller ut hva du har lyst til når du kommer dit.

Du vil nok møte det gamle livet ditt mange ganger - men legg vekt på GAMLE når det hilser på deg. Du er jo i ferd med å skape et nytt liv, og det kan du jo tenke på som det NYE.

Gammel historie må man noen ganger ta et oppgjør med, for å bli ferdig, men det er minst like viktig å skape en ny historie om seg selv. For historien om deg kan du skape i hodet ditt, en liten bit om gangen. Og dette kan være en helt annerledes historie enn den du kjenner fra det GAMLE livet.

Fint du har noen du kan snakke med. Og når du snakker med noen som vet hva problemet er, for de har vært der selv, så slipper du å late som om det er noe annet enn det som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært her på noen dager, og det har sin grunn..

Må bare beklage å si at jeg har hatt en liten sprekk.. Har heter det vel. Har det veldig fint nå, klarer ikke å bekymre meg for det.. men vet jo at det er feil.

Får vel si unnskyld til dere som leser.. jeg kommer tilbake etterhvert.. snart håper jeg..

Det er folk på besøk her. Det er så deilig å føle at jeg er 'med' igjen og har venner. Jeg føler meg så ensom i den nyktre verdenen. Disse menneskene forstår meg og det er så godt..

Sorry.. men har ikke gitt opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frida;)

Ååhh.var leit å høre at du har "sprukket" :(

har stor tro på deg,du kan hvis du vil :wink:

Trist at du føler deg utenfor i den nyktre verdenen :cry:

håper du kommer tilbake snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var leit å høre. Men jeg er også veldig glad for å høre at det ikke betyr at du gir opp.

Gleder meg til å høre fra deg igjen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

OK - så du har hatt en sprekk. So what?

En sprekk i seg selv er ikke så farlig. Kommer bare an på hva du gjør med den i etterkant. Det ligger mye læring i en sprekk, men det må du kanskje ha hjelp av noen utenfor deg for å se.

Og så er det vel bare å begynne på neste dag, neste time, for tiden som allerede har gått, kan du ikke endre - bare framtiden. Men du kan ta med deg erfaringen fra gårsdagen inn i morgendagen, så blir du litt sterkere til å møte neste utfordring, neste periode med et russug.

Men vær for all del ærlig når du tar det opp med din behandler eller din kontaktperson. Det finnes minst en million grunner til at man sprekker, men finn fram til det som er gyldig i den situasjonen du havnet i. For da kan du ruste deg bedre mot neste situasjon. Er du ikke ærlig, er det kun deg selv du lurer.

Men dette vet du fra før.

Bare husk - i dag er en ny dag, og man lever bare en dag om gangen (eventulet time)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Det går bra med meg nå! Takk for alle hilsenene i dagboken.. Bettie, stina, Tusenfryd, Frida.. har vært inne og lest et par ganger, men orket ikke svare før. Hadde en forferdelig nedtur i går, men fikk noen sobril av venninnen min og kom gjennom den dagen også. Idag er det bedre. Samvittigheten er svart, føler meg veldig liten. Men jeg må jo bare fortsette der jeg slapp?

Psyken er fremdeles på ferie, men kommer hjem på onsdag. Egentlig skulle jeg ikke ha noen time før neste uke, men jeg snakket med sekretæren og fikk en dobbeltime på onsdag. Bettie, jeg skal være ærlig mot han. Han er flink, jeg føler at det virkelig hjelper å gå dit. Og jeg vet at han ikke tar det personlig at jeg roter.. Men jeg har tenkt å si til han at han aldri mer får lov å dra på ferie! Såpass må man vel kunne kreve? ;) Jeg synes det er fryktelig lenge til onsdag, men skal bite tennene sammen og vente..

Donpedro, jeg synes ikke økonomien har så mye her inne å gjøre egentlig. Jeg er heldig og litt (kanskje mye) bortskjemt. Enebarn.. Faren min hjelper meg en god del, og han reiser flere ganger i uka med jobben og tar nesten alltid med tax-free-røyk til meg. I sammenligning med penger til kokain er ikke røyk en gang noen utgift. Det er ikke noe problem å blåse 5000 kroner på kokain i løpet av en helg, noe jeg har gjort nå.. Og det var alt jeg hadde. Hvordan jeg skal rette opp den flausen skjønner jeg ikke akkurat nå.. Orker ikke å tenke på det. :(

Jeg skal prøve å lage meg noe mat, har noe pasta i huset.. har spist dårlig i det siste og så kanskje jeg skriver litt mer om hva som har skjedd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torarin!

Nå har jeg lest gjennom dagboka di fra begynnelse til slutt - du har en vanvittig sterk historie!

Samtidig får jeg inntrykk av at du er veldig sterk i deg selv også, derfor har jeg troen på at du kommer til å klare dette her!

Tenker på deg!

Klem, Pip

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stund til onsdag, men det er allerede mandag i dag....

Jepp - det er bare å fortsette der du slapp, særlig hvis du greier å ta med deg erfaringen som en erfaring og ikke som et "skamme-seg" område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det Tom kalte å ha sluttet betydde visst egentlig at han bruker forskjellige rusmidler innimellom men ikke daglig.. Så vi var to om å bli fristet, men da han dro hjem etter en kveld, fortsatte jeg enda et par døgn.. Jeg er skuffet over meg selv, men over han også. Jeg trodde jeg hadde fortalt veldig tydelig at jeg jobber døgnet rundt for å holde meg nykter, så jeg synes det er litt dårlig gjort av han å friste meg utpå.. selv om han bare mener 'for en gangs skyld'. Men jeg kan ikke det der med for en gangs skyld, det har jeg aldri kunnet..

Men ellers har jeg hatt noen fine dager, det må jeg jo bare innrømme. Har vært sammen med mennesker jeg ikke har sett på lenge og som jeg har savnet. Det er som noen skrev her tidligere at det er ikke rusen der og da som er negativ.. det er bare godt, men det er konsekvensene på sikt som er så skremmende. Når det tar over livet ditt, jakten på penger og dop og penger og dop.. når du glemmer alt annet eller ikke har råd til å tenke på det..

Jeg tror jeg må si til pappa at jeg sprakk.. jeg har ikke råd til min del av husleia. Som om han ikke gjør nok for meg.. herregud jeg gruer meg så jævlig til å si det. Så sniker tanken på at jeg kan jo bare, som jeg alltid har gjort før, et par kunder og pengene er i hus.. Men så - hvor skal jeg skaffe kundene nå, ringe noen gamle faste kanskje? og klarer jeg det virkelig.. Kanskje jeg bare lurer meg selv til å sprekke igjen?

Man kan ikke stole på noen, spesielt ikke seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torarin!

Nå har jeg lest gjennom dagboka di fra begynnelse til slutt - du har en vanvittig sterk historie!

Samtidig får jeg inntrykk av at du er veldig sterk i deg selv også, derfor har jeg troen på at du kommer til å klare dette her!

Tenker på deg!

Klem, Pip

Tusen takk. Selvtilliten er ikke på topp nå, godt å lese at andre tror på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stund til onsdag, men det er allerede mandag i dag....

Jepp - det er bare å fortsette der du slapp, særlig hvis du greier å ta med deg erfaringen som en erfaring og ikke som et "skamme-seg" område.

Jeg skal prøve å lære av erfaringen.. jeg er verdensmester i å lure meg selv og det må jeg slutte med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Har ikke noe annet å si enn at jeg ønsker deg lykke til på veien til bake til livet.Er helt over bevist om at du vil nå frem.Lykke til.

Takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke de fleste det, da - verdensmestere i å lure seg selv. tror vi driver med det aller - i større eller mindre skala.

Fristelser vil du møte hele veien, sånn er livet bare, men du vil lære å takle fristelsene etterhvert - slik at det er du som har styringa, ikke suget etter en rus som styrer.

Det er tøft å ta kontrollen og ansvaret selv, men ganske så tilfresstillende når man klarer det, og det gjør du nok.

Tror også det er lurt å være ærlig om det som har skjedd. Du har nok annet å bruke krefter på enn å prøve å holde det skjult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at jeg er litt i halvsvima nå. Dagen i dag har jeg sovet bort, så den har gått fort. Måtte tvinge meg opp nå, har nesten ikke vært oppe i dag. Jeg ser liksom ikke noen grunn til å stå opp. Men i morgen skal jeg til psyken og det gleder jeg meg til.

Tom ringte. Han lurte på hvordan jeg har hatt det og jeg sa som sant var at jeg har brukt alle pengene jeg har og har hatt en kjempesprekk.. Han kan jo ikke ha ansvar for meg, men jeg føler meg litt lurt. Jeg har kuttet ut kontakten med alle jeg vet bruker noe, alle gamle venner.. mange av dem savner jeg en masse, men skal jeg være nykter så kan jeg ikke ha noe med dem å gjøre. Også dukker han opp og jeg tror han når han sier at han ikke bruker noe.. Det er bra at det fungerer for han, måteholdet, men det fungerer ikke for meg. Jeg har fortalt det flere ganger.

Jeg kjente at jeg bare ville grine i telefonen så jeg orket ikke snakke så veldig lenge. Jeg føler meg veldig sviktet av han, men vet ikke om jeg har grunn til det. Det var jo ingen som tvang meg. Men jeg sa at jeg ikke vil treffe han mer. Jeg kan ikke!

Frustrert i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å takke Bettie for hilsen i dagboka! Setter veldig pris på dere som følger med.. gjør det litt lettere når jeg føler at noen bryr seg bittelitt. Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...