torarin sin

[torarin]

Jeg ser det er ganske mange som leser det jeg skriver her. Så rart å tenke på at det sitter folk rundt omkring og vet så mye om meg... Håper dere sier fra hvis dere lurer på noe. Jeg tåler litt jeg. Og si fra hvis noen synes det jeg skriver blir for drøyt.. Er litt redd for å støte noen.

[birgitte242]

Hei Torarin :D

Jeg har fulgt med i dagboken din siden du begynte, og jeg ville bare si stå på, og lykke til med å få livet ditt på rett kjøl igjen.

Måtte smile litt når jeg leste om "møtene" på haugen i frognerparken, jeg var nemlig også en hyppig gjest der. Der stopper også likhetstrekkene mellom din og min ungdomstid. Dette får meg jo til å tenke: hva var det som gjorde at du havnet "utpå" og ikke jeg? Tilfeldigheter?

Uansett, ønsker deg lykke til videre, du virker som en sterk, reflektert og intelligent ung kvinne som er istand til å legge det vonde bak deg og gå videre. -Med hevet hode! (husk det, du har ingen grunn til å skamme deg)

[liv]

Jeg vil bare si at du er tøff!

[torarin]

Hei Torarin :D

Jeg har fulgt med i dagboken din siden du begynte, og jeg ville bare si stå på, og lykke til med å få livet ditt på rett kjøl igjen.

Måtte smile litt når jeg leste om "møtene" på haugen i frognerparken, jeg var nemlig også en hyppig gjest der. Der stopper også likhetstrekkene mellom din og min ungdomstid. Dette får meg jo til å tenke: hva var det som gjorde at du havnet "utpå" og ikke jeg? Tilfeldigheter?

Uansett, ønsker deg lykke til videre, du virker som en sterk, reflektert og intelligent ung kvinne som er istand til å legge det vonde bak deg og gå videre. -Med hevet hode! (husk det, du har ingen grunn til å skamme deg)

Takk for at du skriver! Kanskje vi har møtt hverandre da? :D Jeg var innom den haugen i noen år på rad, om sommeren. For alt jeg vet er det møter der fremdeles..

Prøver å ikke skamme meg, men det er ikke alltid like lett.

[torarin]

Jeg vil bare si at du er tøff!

Takk!

[torarin]

Prøver å se film, men klarer ikke å konsentere meg.

Snakket med venninna mi på telefonen, hun som hadde fest i går. Takket for meg. Hun var veldig fornøyd med festen.. det var jeg også, etter forholdene. Hun lurte veldig på hva som skjedde med meg og han der fyren jeg stakk av med. Jeg synes ikke hun har noe med det, men fortalte det likevel, at han fulgte meg hjem og ble med inn. Hun hadde noen sladderhistorier om han. Det var ikke noen alvorlige ting, mest morsomt.

Jeg skrev tidligere at jeg var stolt over at jeg gikk på festen og klarte meg såpass bra (synes jeg selv), men det med han fyren var ganske teit. Unødvendig. Jeg får aldri noe seksuelt utbytte av sånne en-natts-opplegg, men likevel så gjør jeg det. Etterpå blir jeg irritert fordi jeg fortsetter å 'prostituere meg', eneste forskjellen er at jeg ikke en gang tjener penger på det.

Jeg skal være i sølibat en stund, tror jeg.. prøve ihvertfall! Jeg må øve meg på å sette grenser og passe mer på meg selv! Jeg kan ikke alltid gjøre som andre forventer og vil, må prøve å finne igjen meg selv og finne ut hva JEG vil. Det jeg skrev nå høres veldig lurt og riktig ut. :D

Jeg er spent på legetimen i morgen, har ventet lenge på den! Men regner nesten med at jeg bare blir henvist videre etter en undersøkelse. Og så er det vel venting i enda noen uker eller måneder.. Offentlig helsevesen er ikke det raskeste..

[Tusenfryd]

*Tusenfryd gir seg til kjenne som Torarin-leser*

Du forteller om en verden som er fremmed for meg, derfor gir det meg mye å lese. Jeg lærer noe nytt.

Men noe som ikke er fremmed, er den velmenende venninnen din. Som tydeligvis er fryktelig gald i deg og gjør det hun kan. At du synes hun skal la deg være i fred, og i dine øyne er klønete, javel, men du skal kanskje la deg ta vare på innimellom?

Nei, ikke vet jeg, men jeg har venninner som sikkert sier det samme om meg - "kan hun ikke bare la meg være i fred..." Vel, veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men likevel... noen er glad i deg og vil være der for deg.

Synes uansett at det - som sagt - er givende å lese dagboken din, og jeg ønsker deg alt godt!

[torarin]

Tusenfryd, takk for tilbakemelding.

Jeg skjønner at hun mener det godt og at hun vil det beste for meg. Og jeg skjønner at det ikke er lett for noen å vite hva som er riktig, for jeg vet det jo ikke sjøl heller. Og jeg har nok godt av å presses litt, må jeg innrømme, nå som det er over (for denne gang). Det er det samme med faren min også, og en annen venninne.. De gjør så godt de kan.

Men det er noe med det som jeg skrev et annet sted her, at rusen er liksom en del av meg. De fleste erfaringene jeg har fått de siste 15 årene er rusrelaterte. Det er mye dårlige erfaringer og sånt, men det er likevel en del av meg. For alle er jo formet av det de har opplevd. Jeg havner litt i forsvarsposisjon når folk utelukkende rakker ned på mitt (tidligere) liv, for det føles som om det er meg de rakker ned på..

Og nå skal jeg liksom være helt normal plutselig og ikke dra med meg noe fra de 15 årene med rus. De fleste jeg kjenner skjønner ikke at det er vanskelig for meg å snakke med folk om det de synes er dagligdagse ting for det er innmari mye av det jeg ikke vet noe om. Og jo lenger jeg er nykter, jo mer skjønner jeg at jeg har gått glipp av. For eksempel økonomi. Eller utdannelse. Eller lage mat. Eller huske å gå i postkassa og handle mat. Eller for den saks skyld å elske noen og ikke svikte. Jeg svikter alltid.

Psykologen min sa til meg at når man har rusa seg så mye som jeg har gjort, gjennom så mange år, så stagnerer man. På mange måter blir man aldri voksen. Kanskje det er riktig, jeg føler meg ihvertfall like usikker som et barn. Føler at det er mye jeg ikke vet og mange ting jeg ikke kan klare som alle andre gjør som den største selvfølge. Dette har jeg og psykologen hatt noen runder på, og det hjelper litt, men mesteparten må jeg jo gjøre selv. Egentlig burde jeg sikkert lagt meg inn et sted, reist på landet for et år eller to og bare konsentrert meg om å være nykter. Men jeg ville ikke det, jeg er så jævlig sta. Jeg skulle klare det selv, var bare i et program de første ukene, en slags avrusing. 7 uker tok det.

Heldigvis har jeg en far som har ordnet veldig mye av det praktiske for meg. Tenk at han stiller opp fremdeles, det er jeg jammen ikke sikker på om jeg ville gjort hvis jeg var i hans sko. Og de to venninnene jeg har fra skoletiden som aldri har gitt meg opp.. De fortjener all ære for det! Så får det bare våge seg at de er litt klønete innimellom.

I dag har jeg vært hos legen. Det var veldig fort gjort, var tilbake her etter en halvtime tror jeg. Han tok bare en rask titt opp i nesa på meg og så skrev han henvisning. Akkurat som jeg trodde, nå skal jeg vente på innkalling.

[Gjest dorian]

Heisann torarin!

Fin dagbok!

Og tankevekkende...

dorian

[Bettie]

Du har jo tatt noen valg, både før og nå, og som menneske blir man jo summen av de valgene man gjør.

Noen ganger gjør man valg man angrer på, sånn er det bare, men samtidig gir valgene deg en erfaring du kan bruke seinere.

Det valget du har tatt nå, er sort og vanskelig, men det er klart det hjelper med en god porsjon stahet. Og du har valgt en vei ut av rus som ikke akkurat er den enkleste.

Etter så lang td som rusmisbruker, er det klart det tar tid å skaffe seg en ny identitet. For det å være misbruker er jo også en identitet. Kanskje du nå identifiserer deg som tidligere rusmisbruker på vei til å finne ut hva du egentlig vil være? Synes du skal tillate deg å bruke tid på å finne ut hva du egentlig vil være, og så bare være den du er akkurat nå, så lenge.

Klart dørstokkmila kan være både lang og bratt. Du gjorde jo en kjempejobb når du, selv om du egentlig ikke våget, gikk på festen. Neste gang kanske mila ikke er fullt så bratt?

Det er lett å sitte utenfor og gi råd, og du har nok en del velmenende folk i din nærhet, folk som vil deg vel - om enn på en hjelpeløs måte, så jeg vil ikke gi råd. Uansett hvordan man lever, så lever man jo bare en dag eller en time om gangen. Og vi kan planlegge til vi blir blå, uten at det hjelper det minste, for det finnes nok av kjepper som kan stikkes i hjulet.

Og se der - der er jeg igang med å gi råd likevel.......Noe om at hver dag er den første dagen av resten av ditt liv. En floskel, men ganske fortrøstningsfullt. Gårsdagen er jo historie, og den kan du ikke endre, men du kan bruke erfaringene dine. Og morgendagen - den er jo ikke her enda. Så da blir det bare dagen i dag igjen. Og er det et for langt tidsspenn å komme over på tunge dager, lever man kun et time om gangen, eller et minutt. Og da klarer man ganske mye.

[Bettie]

Du har jo tatt noen valg, både før og nå, og som menneske blir man jo summen av de valgene man gjør.

Noen ganger gjør man valg man angrer på, sånn er det bare, men samtidig gir valgene deg en erfaring du kan bruke seinere.

Det valget du har tatt nå, er sort og vanskelig, men det er klart det hjelper med en god porsjon stahet. Og du har valgt en vei ut av rus som ikke akkurat er den enkleste.

Etter så lang td som rusmisbruker, er det klart det tar tid å skaffe seg en ny identitet. For det å være misbruker er jo også en identitet. Kanskje du nå identifiserer deg som tidligere rusmisbruker på vei til å finne ut hva du egentlig vil være? Synes du skal tillate deg å bruke tid på å finne ut hva du egentlig vil være, og så bare være den du er akkurat nå, så lenge.

Klart dørstokkmila kan være både lang og bratt. Du gjorde jo en kjempejobb når du, selv om du egentlig ikke våget, gikk på festen. Neste gang kanske mila ikke er fullt så bratt?

Det er lett å sitte utenfor og gi råd, og du har nok en del velmenende folk i din nærhet, folk som vil deg vel - om enn på en hjelpeløs måte, så jeg vil ikke gi råd. Uansett hvordan man lever, så lever man jo bare en dag eller en time om gangen. Og vi kan planlegge til vi blir blå, uten at det hjelper det minste, for det finnes nok av kjepper som kan stikkes i hjulet.

Og se der - der er jeg igang med å gi råd likevel.......Noe om at hver dag er den første dagen av resten av ditt liv. En floskel, men ganske fortrøstningsfullt. Gårsdagen er jo historie, og den kan du ikke endre, men du kan bruke erfaringene dine. Og morgendagen - den er jo ikke her enda. Så da blir det bare dagen i dag igjen. Og er det et for langt tidsspenn å komme over på tunge dager, lever man kun et time om gangen, eller et minutt. Og da klarer man ganske mye.

[torarin]

dorian: Fint at du fant noe annet enn dataproblemer å tenke på også.

Bettie: Det med identitet var vel det jeg forsøkte å skrive om, jeg bare fant ikke ordet. Så takk for det (ordet altså).

Jeg er nødt til å ta en dag om gangen, innimellom bare et minutt om gangen. Mange ganger om dagen blir jeg overfalt av trangen til å gå ut og gjøre noe skikkelig dumt. Stadig vekk tenker jeg at jeg sprekker jo til slutt likevel, hvorfor gidder jeg å gå gjennom dette? Men jeg håper jo at det skal bli verdt det til slutt da..

Nå kommer snart Tom innom. Vi skal se farmen. Jeg skulle jo liksom være så avvisende og bli kvitt fyren, og dere ser jo hvordan det gikk. :oops:

Men det blir hyggelig med besøk også.

[Gjest Dolphina]

Kanskje du har behov for litt selskap, at det er derfor du ikke kutter han ut. At du trenger en armkrok å sitte i en gang i blant!

Kos deg du, og ta problemene når de kommer, ikke på forskudd!

[torarin]

Hei..

En armkrok å sitte i er tingen ja. Det er så deilig å bare være nær noen for en liten stund.

Jeg er litt skjelven i dag (igjen). Rastløs. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Røyker hele tiden. Siden jeg ble nykter har jeg røyka 60 røyk om dagen. Det er dyrt og det føles ikke helt bra, men jeg føler at jeg må gjøre noe med hendene, ellers kan de finne frem telefonen.. og ringe.. eller noe annet dumt.

Jeg skal snart i butikken og handle. Gruer meg!

[Bettie]

Rastløshet er ikke godt, det.

Du sier du er redd for å sprekke. Men tenk på alle de dagene du kunne ha hatt lyst på noe, og du ikke har fulgt lysten. - hver gang er jo en stor seier. og setter du alle seierene oppå hverandre, vil du ha et ganske høyt seierstårn.

Skulle du en eller annen gang sprekke, noe det ser ut til at du ikke vil, men du er redd for, vil ikke dette tårnet bli mindre. Det tar bare litt lengre tid å bygge neste etasje.

Å bygge seierstårn er også en måte å vokse på, for det kan også bygge selvtillit. Ikke underslå eller bagatelliser en seier. Den teller uansett hvor stor eller liten den er.

[torarin]

Hei Bettie.. takk for oppmuntring.

Jeg er redd for å sprekke, fordi jeg er redd for at det blir lenge til jeg orker å slutte igjen. Tiden går så fort når man er oppi det, plutselig har mange uker gått..

Da jeg sprakk sistgang tok det over en uke før jeg skjønte at jeg hadde sprukket! Da skulle jeg bare litt, en gang, for en gangs skyld... og plutselig hadde jeg vært rusa i over en uke i strekk. Først da gikk det opp for meg at jeg ikke helt kunne kalle det "for en gangs skyld" mer. To uker varte sprekken, det kunne fort blitt mye verre.. Jeg klarte å unngå at faren min oppdaget det, og det hjalp på motivasjonen at jeg ville slutte igjen før han oppdaget det.

Når jeg får kokain så bare bruker jeg og bruker og bruker.. til jeg kollapser og sover i lang tid. Jeg får ikke til å avslutte for å gå og legge meg, jeg bare holder det gående så lenge jeg klarer, ofte et par døgn. Bortsett fra på reiser med kunder og sånt, da må man jo forsøke å holde en noen lunde lik døgnrytme som dem.. ihvertfall sørge for å være opplagt på kveldstid når man skal være sammen..

Ofte laget jeg crack selv. Det er ganske lett å lage det av kokain og en vare som man vanligvis finner på de fleste kjøkken (vil ikke skrive mer om det her, men det er en enkel kjemisk prosess). Crack er heftig. Og nedturen er skarp. Da stoffet kom på 80-tallet sa man at man ble avhengig etter EN gang, og det er ikke langt fra sannheten. Man får en heftig depresjon når det går over og gir hva det skulle være for mer, mer, mer... Når man bruker vanlig kokain er det noe av det samme, men ikke så overveldende (men overveldende nok!).

Jeg tenker mye på rus i dag. Jeg skulle gitt jævlig mye for å være rusa akkurat nå.. men har lovet meg selv at jeg skal la være. :cry:

[Bettie]

Det er vel ikke så rart om du har lyst på en rus. Rus er jo ikke bare negativt, selv om konsekvensene er negative. Så det er der du er nå - ikke sant - at du klarer å se de uheldige og farlig konsekvensene av misbruket.

Men det er tungt å stå midt i suget etter rusen - alene. Har du noen å snakke med om dette? Sånn på stående fot, mener jeg? Du burde nesten ha døgntilgang til folk som kunne høre på deg, for jeg tror suget kan avta noe når det blir tatt fram i lyset.

Men du høres så bestemt ut at du klarer deg nok - om ikke annet - en time om gangen.

[Bettie]

Det ble dobbelt, gitt

[Gjest Frida;)]

hei torarin :D

vil bare si at du virker som en sterk person og et flott menneske!

Dette klarer du fint :kgsmil:

[torarin]

Det er vel ikke så rart om du har lyst på en rus. Rus er jo ikke bare negativt, selv om konsekvensene er negative. Så det er der du er nå - ikke sant - at du klarer å se de uheldige og farlig konsekvensene av misbruket.

Men det er tungt å stå midt i suget etter rusen - alene. Har du noen å snakke med om dette? Sånn på stående fot, mener jeg? Du burde nesten ha døgntilgang til folk som kunne høre på deg, for jeg tror suget kan avta noe når det blir tatt fram i lyset.

Men du høres så bestemt ut at du klarer deg nok - om ikke annet - en time om gangen.

Håper du har rett.. Jeg har kontakt med NA, men er veldig sløv med å komme meg dit. Har blitt kjent med en som jeg snakker litt med på telefonen da.. når det kniper.. Og ellers går jeg til psykolog to dager i uka vanligvis, men akkurat nå er han på ferie..

Bedre i dag.