torarin sin

[Sessa]

Hei på deg og velkommen som "nabo-skribent"!

Jeg ville bare ønske deg masse lykke til. Blir spennende å følge med deg fremover! Ha en riktig god natt og husk at i morgen er en ny fin dag.

Sessa

[*nora*]

Hei torarin! :D

Velkommen som dagbokskriver, og ny bruker i forumet! Hyggelig med nye "ansikter".

Lykke til på veien som forhenværende narkoman! Stå på :blunke:

[torarin]

Jeg skriver like godt litt mer for jeg har et sinnsykt tankekjør i disse dager.

Jeg kan jo fortelle litt mer om meg. Eller om hvordan det begynte.

Jeg tror det var den sommeren jeg var 14, da begynte jeg å røyke hasj. Eller kanskje noen vil si det begynte enda tidligere da jeg begynte å røyke sigaretter og drikke. Men den sommeren jeg var 14 var det hasjmøter i Frognerparken her dag på faste tidspunkter.

Jeg fikk penger av pappa og pakket badetøy for å dra på frognerbadet. Trodde han. I virkeligheten gikk jeg til treffstedet i Frognerparken. Det var på en knaus nesten oppe ved kirkegården. Der satt vi fint og hadde utsyn. Ingen politi eller andre kunne komme dit uten at vi så dem lang tid i forveien. Til hvert møtetidspunkt kom det en dealer også og solgte hasj, også satt vi der i sola og røyka. Jeg ble kjent med en gjeng tøffe og beryktede gutter og gjorde mitt beste for å imponere.

Da høsten kom hadde jeg røykt tjall nesten daglig hele sommeren og da skolen begynte igjen hadde jeg ingen planer om å slutte. Jeg hadde fått en mengde kontakter og jeg hadde blitt sammen med en som var mye eldre enn meg og som gjerne spanderte. Jeg hadde mista dyden også.

Det var vel starten.. Jeg var såvidt igang med å grave, men hadde langt igjen til bunnen.

I morgen kommer faren min på besøk. Jeg tror jeg skal fortelle ham om dette en gang, men ikke enda. Jeg tror ikke han aner at det startet så tidlig.

[torarin]

Har akkurat våknet. To røyk, cola og vingummi til frokost, foran datamaskinen.

Faren min kommer snart innom og jeg burde rydde litt, men har ikke noe ork. Han har det ikke så ryddig hjemme sjøl at det gjør noe, så han tåler sikkert rotet mitt. Han snakket om å stikke ut og spise lunch. Håper vi skal det (og han betaler), for jeg trenger virkelig å komme meg ut herfra litt.

Et problem med dette nyktre livet er at jeg ikke vet hva jeg skal bruke all tiden til. Før gikk jeg mye på byen, men jeg tør ikke det nå. Alkohol gjør meg svak og jeg drikker bare hjemme. Alkohol på utesteder, da er veien så veldig kort til å ta en telefon til en jeg vet kan skaffe... Eller jeg treffer noen. Etter årevis som fast gjest på en masse utesteder kjenner jeg veldig mange. Min største uvane var (er) Kokain og det florerer over hele byen. Jeg kjenner jeg skjelver litt bare jeg skriver ordet!

Folk sier jeg kan melde meg inn på trening og andre aktiviteter men jeg vet ikke hva som passer for meg. Har ikke lyst til noe av det. Men det er sikkert lurt å tvinge seg til litt så kanskje det blir gøy etterhvert (as if - kan ikke se for meg at jeg skulle bli lykkelig medlem av noen sjakk-klubb). Hva gjør andre voksne, barnløse? Jeg har aldri vært voksen uten rus, jeg aner ikke hva det er meningen at jeg skal gjøre! Skrive dagbok tar ikke hele dagen, selv om det hjelper.

[Sessa]

Et lite tips fra ei som har hatt flere venner i samme situasjon som du pluss vært innom og lusket i de miljøene selv... Slett og kast alle telefonnummer til folk du vet kan skaffe deg "u know what" og slutt å ha kontakt med disse. Det er så lett å falle i en felle hvis man henger sammen eller har kontakt med disse. En annen ting er at de vennene man har i rusen er som regel ikke ekte venner. Jeg har sett flere stygge tilfeller der man hang sammen kun pga en ting og det var kun dopet. Prøv så langt du klarer å ha kontakt med dem du vet tar avstand til dop, eller i alle fall ikke bruker det selv. Nye venner møter du kanskje her på KG også! Jeg har i alle fall fåt mange nye gode venninner her.

Ha en flott dag!Kos deg med lunchen og den snille pappan din!

[torarin]

Hei Sessa. Jeg har brutt kontakten med alle som bruker noe. Noen har ringt men de fleste er ikke interessert når de hører at jeg er nykter. En har ringt mange ganger og forsøkt å friste meg med blant annet store rabatter (jeg var en god kunde!) og en annen gammel "elsker" eller hva jeg skal kalle det ringer og vil ha meg tilbake ("kom så skal du få .... så koser vi oss litt").

Jeg blir kvalm. For et halvt år siden ville jeg sagt ja, enda han er et stort rasshøl.

Men selv om det var få ekte venner så var det noen jeg satte stor pris på og som jeg savner. Jeg har to gamle venner som ikke bruker noe, men jeg føler noen ganger at vi kommer fra hver vår planet. De lever i en annen verden enn meg og selv om de prøver å forstå så vet de ikke nok. Og det er så mye jeg ikke kan fortelle dem om hvor dypt jeg i virkeligheten sank.

[Sessa]

Jeg skjønner det! Det er ikke lett... Har full forståelse fra når du sier at dere er på 2 forskjellige planeter. Men hvis du kan bruke NA til å få pratet ut om det ene, kan du bruke de vennene du har til å prate om andre dagligdagse ting. Prøv dem ut litt Send meg gjerne en PM om du vil fortelle. Jeg hører gjerne!

[torarin]

Takk. Kanskje jeg gjør det en dag. Nå kommer faren min om 20 minutter og jeg må stelle meg litt.

[minniepus]

Lykke til!!

Kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være, men nå har du en stor heiagjeng.

[Gjest gjest1]

Heisann torarin -

flott nick forresten. Sønnen til Gunvor Hals heter Torarin. Husker det ble mye snakk da han fikk navnet sitt, for det er jo så uvanlig, men jeg har alltid syntes at det er flott. Hvorfor du velger guttenavn som nick skal jeg ikke spekulere i, for det er det flere enn deg som gjør har jeg sett.

Går det bra? Var det hyggelig med besøk av pappa i går? Tror du har en snill pappa, som virkelig er der for deg.

[Gjest Atacand]

Hei Torarin :D

Jeg måtte inn å ønske deg velkommen og spennende lesing dette her,jeg vil si stå på gi ikke opp jeg veit at du sliter veldig disse dager.

Håper at alt retter seg ettehvert,hadde ei god venninne som var ute på kjøret for noen år til bake.I dag bor hun nordpå hun skrev seg ut av det og gav ut bok om det hun hadde opplevet på kjøret.

Så skriving er fin terapå stå på jeg gir deg min fulle støtte

hilsen

[torarin]

Jeg leste en gang en bok om ei jente som het Torarin, så jeg tror det er både gutte og jentenavn. Bok om vikingtiden er alt jeg husker om den da, så stort inntrykk gjorde den ikke, men etter å ha forsøkt en haug ulike nick da jeg skulle regge meg her var det endelig et som gikk igjennom.

Lunch med pappa var koselig. Han er en hyggelig fyr, snill pappa og har alltid tatt godt vare på meg. Akkurat nå synes jeg det er litt vanskelig å vite hva man skal prate om med han.. Jeg har aldri vært særlig åpen mot han om rusproblemene selv om han så klart har visst det i årevis. Men det er sånt som er vanskelig å snakke med foreldre om, fordi man vil skåne dem. Og nå etterpå, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal starte eller om jeg skal starte i det hele tatt. Så vi snakker litt om løst og fast og kommenterer folk på gata. Men det er greit. Vi kan løse verdensproblemer seinere.

Jeg trenger litt ekstra nå, og det har han tydeligvis merket, for han er veldig oppmerksom og kommer innom og ringer ganske ofte. Jeg velger å tolke det positivt. Noen ganger tenker jeg at han er her for å kontrollere meg.. at jeg er nykter.. Han betaler en stor del av husleia for meg og det gjør han ikke hvis jeg ruser meg. Men det er bare dumt å tenke sånn for jeg vet jo at han bryr seg, og selv om han har litt behov for å sjekke tilstanden også, så er det ikke først og fremst derfor han tar kontakt.

Og har jeg egentlig fortjent noen tillit i det hele tatt? NEI.

En ting som slår meg midt i trynet hele tiden er hva jeg har gjort mot folk rundt meg! Det er så mange å si unnskyld til. Jeg har sviktet, bedratt, til og med stjålet og jeg har gjort folk urolige og redde. Pappa var lenge sykemeldt på grunn av meg. Det er sånt som treffer meg i trynet når jeg begynner å se litt utenfor meg selv og rusen, og det er helt grusomt. Jeg er så redd for at jeg lurer han nå, at jeg bygger opp tillit og håp og knuser han til slutt når jeg sprekker. Det bekymrer jeg meg for. Egentlig vil jeg ikke at han skal stole på meg, derfor orker jeg ikke å åpne meg for mye.

Hvis jeg en dag sprekker er ikke det lenger noe jeg tenker på. Rusmisbrukere har så mer enn nok med seg selv.

Etter et halvt år er ikke denne skyldfølelsen noe som har blitt lettere. Tvert imot ser jeg mer og mer hva jeg har gjort mot folk som var/er glade i meg. Jeg fatter ikke at noen gidder.

Selv om jeg grubler en del så har jeg en veldig fin dag i dag. Har til og med fått tatt oppvasken, og senere skal jeg til psyk'en min. Jeg har hatt som 'hjemmelekse' å tenke litt på forholdet til faren min og nyktre venner siden det er noe jeg synes er vanskelig. Litt sånn, hvordan jeg skulle ønske at det var - hvordan det ER - hva som må forandres for at det skal føles bra - hva som er realistisk osv.. Vi laget et slags skjema som jeg skal fylle ut med stikkord nå og ta med slik at vi kan snakke litt om det.

[torarin]

Nå er jeg hjemme fra psyk'en og har spist en boks tomatsuppe. Anbefales ikke! Men jeg antar at det er sunnere enn vingummi..

Jeg møtte en gammel venn på gata på vei hjem. En jeg var sammen med for 6-7 år siden. Han hadde lagt om livsstilen for flere år siden og er nykter han også, eller han var vel aldri ordentlig 'på kjøret'. Man kan vel si at mye festing i starten av 20-åra er normalt for veldig mange, selv om det tar litt overhånd en stund. Han har til og med rukket å være gift og få en unge siden vi var sammen, men nå var han skilt igjen. Det var veldig gøy å se han. Vi utvekslet telefonnummer.

Jeg er visst usedvanlig desperat om dagen, for jeg fikk masse ideer om å dra han med hjem og forføre han med en gang, men jeg klarte å beherske meg da. Men det hadde vært fint med litt kos og sånt.. Savner det! Jeg har vært i sølibat i fem måneder nå! Vi får se hva som skjer. Jeg ringer ikke han først, jeg er ikke sikker på om han virkelig vil ha kontakt eller bare var høflig.

Da jeg kom hjem så jeg meg lenge i speilet og fant ut at jeg ser helt ok ut. Det er jo noe.

[torarin]

Hei Torarin :D

Jeg måtte inn å ønske deg velkommen og spennende lesing dette her,jeg vil si stå på gi ikke opp jeg veit at du sliter veldig disse dager.

Håper at alt retter seg ettehvert,hadde ei god venninne som var ute på kjøret for noen år til bake.I dag bor hun nordpå hun skrev seg ut av det og gav ut bok om det hun hadde opplevet på kjøret.

Så skriving er fin terapå stå på jeg gir deg min fulle støtte

hilsen

Mange eksnarkomane som har skrevet bøker. Jeg kjenner flere som har tjent noen kroner på å skrive til ukeblader også, eller la seg intervjue. Pengene har de brukt på dop.

Takk for velkomsten. Hyggelig at noen gir tilbakemeldinger også!

[Gjest Anonymous]

Hei Torarin.

Velkommen til forumet og som dagbokskriver.

Vi ønske deg lykke til videre og håper livet ordner seg for deg beste for deg.

Masse klemmer fra Merete

[Gjest gjest1]

Hei igjen torarin -

har du vært på kjøret helt siden du begynte å røyke hasj i Frognerparken som fjortenåring, eller? Fikk du fullført noen skolegang?

Hvordan fant du frem til Kvinneguiden forresten? Og hvordan har du lært deg data? Man ser liksom helt for seg en prostituert narkoman foran en PC vet du, man ser dem for seg på plata, med knekk i knærne. Men jeg vet jo også at de fleste narkomane går forbi deg på gata uten at du ser dem, men de er jo som regel i full jobb og har et "normalt" liv da, akkurat som de fleste alkoholister. De synes ikke... Ikke for å grave, men man blir jo nysgjerrig, dette er jo et felt jeg vet null og niks om...

[torarin]

Hei igjen torarin -

har du vært på kjøret helt siden du begynte å røyke hasj i Frognerparken som fjortenåring, eller? Fikk du fullført noen skolegang?

Hvordan fant du frem til Kvinneguiden forresten? Og hvordan har du lært deg data? Man ser liksom helt for seg en prostituert narkoman foran en PC vet du, man ser dem for seg på plata, med knekk i knærne. Men jeg vet jo også at de fleste narkomane går forbi deg på gata uten at du ser dem, men de er jo som regel i full jobb og har et "normalt" liv da, akkurat som de fleste alkoholister. De synes ikke... Ikke for å grave, men man blir jo nysgjerrig, dette er jo et felt jeg vet null og niks om...

På kjøret og på kjøret.. Jeg vil ikke kalle de første årene med hasjrøyking å være på kjøret, selv om jeg gjorde det hver dag. Jeg fullførte ungdomsskolen likevel og begynte på videregående men i løpet av de årene skled det veldig ut. Fullførte nesten - sluttet ved jul i tredje klasse av alle ting! Da ble jeg utvist på grunn av mye skulk.

Så jeg har ikke artium.

Jeg har aldri vanka på plata.. Har vært innom for å kjøpe noe, men stort sett har jeg handlet andre steder. Har hatt et sted å bo hele tiden, eide leilighet i mange år fordi jeg arvet den. Men så begynte jeg å låne.. Først i banken (litt) og så andre steder.. og så ballet det på seg til jeg måtte selge for snart et år siden.

Jeg har tatt heroin noen ganger men har aldri vært avhengig av det. Stort sett er det kokain jeg har brukt de siste årene. Det er et litt annet miljø enn heroinistene er i. Vi følte oss vel bedre på en måte, trodde vi ikke var like narkomane som dem, men det er bare tull.

Jeg har aldri solgt meg på gata heller. Har jobbet på massasjeinstitutt en periode, og fra noen barer, men som oftest var det en eller annen mann med penger inne i bildet som jeg hadde som en slags "kjæreste", eller flere om gangen. Jeg var sammen med den som ga meg dopet mitt og fant meg i å bli behandlet som dritt bare jeg fikk en stripe... Flere av dem var menn som er veldig kjente og vellykket innen næringslivet. Mange ganger var jeg med på forretningsreiser mot penger og stoff.

Jeg brukte kokain daglig i omtrent 5 år.. Det er mange som ikke vet det, jeg visste det ikke selv, men nå har jeg lest mye i det siste og har lært at kokain er det mest vanedannende stoffet som finnes, mer enn heroin også. Det står at suget vil være like sterkt hele livet.. Veldig skremmende. Jeg håper at det ikke er helt sant, at det vil bli lettere etterhvert...

Hvorfor jeg kan data? Kan og kan.. jeg kan ikke mye. Jeg lærte litt på skolen en gang i tiden og har vært sammen med folk som har brukt data (disse mennene igjen..) og hatt det hjemme. Jeg har lekt meg litt på nettet ved anledning i mange år. Jeg har også skaffet kunder på chat, det glemte jeg å skrive i stad.

Det er bare fint at du spør når du lurer på noe. Jeg har ikke orket å skrive noe selv i dag, det har ikke skjedd noe likevel.

Ha en god helg.

[torarin]

Glemte å skrive at Kvinneguiden fant jeg for noen uker siden da noen på en chattekanal ga meg linken til Minnie Emmerdales dagbok.

[torarin]

Hei Torarin.

Velkommen til forumet og som dagbokskriver.

Vi ønske deg lykke til videre og håper livet ordner seg for deg beste for deg.

Masse klemmer fra Merete

Takk for velkomsten Merete.

[Gjest Vega]

Vet ikke jeg, men tror ikke suget etter kokain vil vare livet ut - ikke i den forstand - men det kan dukke opp igjen - det kan alle slags avhengighetssug. Dette samme sier de om tobakk, om alkohol osv.

Jeg tror det sitter mye i hjernen, hva vi sier til oss selv. Det er noe som heter at man ikke skal erstatte en rusform med en annen - det er nok riktig - men kan man ha et normalt forhold til alkohol, er det jo utmerket, altså uten å bli alkoholiker istedet /tillegg til det andre.

Men alk kan jo også gjøre oss svake for det andre vi liker. Selv kunne jeg aldri drikke tidligere, uten å røyke hasj, det var noe som manglet, og stresset etter hasjen fulgte etter to glass øl. Men - etterhvert begynte jeg å jobbe veldig bevisst - i hodet - og sa til meg selv at en rusform bør være nok. Likevel satt suget der, som plantet. Tok meg lang tid å komme vekk fra hasjen - ofte fikk jeg lyst på hasj, tok et par øl, og dro ut for å få tak i par bønner. Eller tok to øl, og fikk lyst på hasj. En sirkel.

Var også inne i nesten samme sirkel når det gjaldt daglig amfetaminbruk en periode på noen måneder, og litt kokain. Jeg oppdaget jeg ble kynisk av det - pga en ikke villet pause. Da jeg skjønte hva stoffet gjorde med min personlighet, ble det lettere å forkaste. Dette er snart tjue år siden.

Hasjen fulgte meg mye lenger.

Tror jeg stanset sirkelen og suget etter hasj, ved å se på fordelene med alkohol - og betrakte det som en fullverdig rus i seg selv. Samtidig som jeg forkastet de andre rusmidlene. Men jeg omgås ikke lenger folk som har for vane å røyke hasj. Ligger vel noe der også.

Sier ikke dette for å sammenlikne med deg og din situasjon - bare tenker høyt rundt rus i seg selv, og dette å erstatte en rus med en annen.

Håper du har det bra. Synes du virker veldig ærlig, og veldig bevisst.

Husk at det som er gjort i rus, ikke har noe med deg som person å gjøre, men er noe som er heftet rusen i seg selv.