1-åring i barnehage

[Fun Light]

Jeg sitter med de samme tankene som trådstarter, og vi blir heldigvis hjemme med vår til han/hun er ca. 14 måneder gammel.

Jeg ser poenget med at familiebarnehager kan være litt ymse, men hva er den største forskjellen på private og kommunale barnehager? Fordeler og ulemper ved de to?

Mulig jeg sporer litt av her nå, men...

[Caramba]

Vår gutt begynte på småbarnsavdeling ved 13 måneder. Det gikk veldig bra. Avdelingen hadde 10 barn og 3 voksne i et eget hus. Veldig fredelig og koselig. Tvillingene mine kommer til å begynne når de er ca 15 mnd, neste høst.

Jeg må nok ut i jobb igjen etter denne permisjonen, men håper jeg kan jobbe litt redusert en stund....

Endret 12. september 2009 av Caramba

[PiriPiri]

Mange bra innspill! Har aldri tenkt på at det er forskjell på småbarnavd og ikke. Hvordan vet man hvilke barnehager som har det?

Etter å ha lest innlegget til Purple Haze ble jeg egentlig enda mer sikker på å vente litt med barnehage! Ihvertfall så lenge det lar seg gjøre økonomisk...

Men hvorfor ikke familiebhg, egentlig?

[Gjest *Mim*]

Jeg har ikke hatt mine i barnehage når de var så små. De har ikke vært klare for lange dager i et såpass stort miljø. Alle får gjøre sine valg, men jeg tror ikke at barnehage passer for alle ettåringer.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter med de samme tankene som trådstarter, og vi blir heldigvis hjemme med vår til han/hun er ca. 14 måneder gammel.

Jeg ser poenget med at familiebarnehager kan være litt ymse, men hva er den største forskjellen på private og kommunale barnehager? Fordeler og ulemper ved de to?

Mulig jeg sporer litt av her nå, men...

Det er ikke noen forskjell på de kommunale og de private for foreldre og barna ihvertfall.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg tror mange foreldre forsvarer seg med at ungen kjeder seg hjemme. De prøver å rettferdiggjøre at de har sine små barn i barnehage.

Mange foreldre må ha ungen i barnehage for å klare det økonomisk, eller de vil tilbake til jobb uansett. Da er det mye mer ærligt å si det, istedenfor å begynne å snakke om ettåringen som kjeder seg hjemme.

Jeg tror at mesteparten av foreldre som kunne valgt uavhengig av økonomi, ikke hadde sendt sin ett åring i barnehage.

[Susan Sto Helit]

Jeg tror mange foreldre forsvarer seg med at ungen kjeder seg hjemme. De prøver å rettferdiggjøre at de har sine små barn i barnehage.

Mange foreldre må ha ungen i barnehage for å klare det økonomisk, eller de vil tilbake til jobb uansett. Da er det mye mer ærligt å si det, istedenfor å begynne å snakke om ettåringen som kjeder seg hjemme.

Jeg tror at mesteparten av foreldre som kunne valgt uavhengig av økonomi, ikke hadde sendt sin ett åring i barnehage.

Jeg skulle gjerne sendt mitt barn i barnehage (deltid eller korte dager) fra han var 10mnd, faktisk. Da følte vi at han trengte mer stimuli enn det vi kunne gi han hjemme.

(Vi hadde ikke noe nettverk av barn rundt oss, det var kun en av oss og barnet hjemme i en liten leilighet. Lite passende lekeplasser rundt, og en veldig frempå liten gutt, som trengte nye utfordringer hele tiden.)

Desverre fikk vi ikke plass før han var ett år.

Merket kjempeforskjell på ungen!

Men det er ikke dermed sagt at dette er rett for alle barn.

Vi var også ekstremt heldige med barnehagen han begynte i, og til tross for at det var familiebarnehage var alt på veldig bra! (Mye bedre enn i den kommunale barnehagen vi fikk plass i etterpå!)

Hadde vi bodd annerledes, og hatt et bedre nettverk av venner med barn som også var hjemme, så hadde det nok ikke vært like stort behov for barnehage, kanskje. (Er helt sikker på at mange barn har det supert hjemme med en av foreldrene, til lenge etter at de er ett år.)

Men jeg tror det egentlig kommer an på barnehagen og personalet der. Samt hvor lange dager barnet får.

Det er store individuelle forskjeller på barnehager, og hvor godt de passer for små barn er helt uavhengig av om de er kommunale, private eller familiebarnehager.

Et godt miljø, stabile og engasjerte ansatte, og masse trygghet kan gjøre mye for barna, uavhengig av eierskapet i barnehagen.

[Gjest imli]

Merkelig at unger har overlevd før da, hvis flertallet av ettåringer ikke kan "få det de trenger" av oppmerksomhet/stimuli hjemme!

Tror forresten heller at overstimulering er et større problem blandt mange barn i dag, enn mangel på stimuli. Mange unger greier ikke leke noe særlig selv, fordi de er vant til å bli underholdt (enten av voksne eller av lek med andre barn) hele tiden i barnehagen.

[Lilith]

Jeg tror mange foreldre forsvarer seg med at ungen kjeder seg hjemme. De prøver å rettferdiggjøre at de har sine små barn i barnehage.

Mange foreldre må ha ungen i barnehage for å klare det økonomisk, eller de vil tilbake til jobb uansett. Da er det mye mer ærligt å si det, istedenfor å begynne å snakke om ettåringen som kjeder seg hjemme.

Jeg tror at mesteparten av foreldre som kunne valgt uavhengig av økonomi, ikke hadde sendt sin ett åring i barnehage.

Jeg tror alle er forskjellige. Jeg tror alle også velger det som er best for sin egen unge, så langt det er mulig mht økonomisk situasjon, etc.

For min del så jeg at jeg ikke strakk til for min ettåring hjemme. Jeg kunne ikke underholde ham nok gjennom dagen. Jeg så at han kjedet seg/ikke hadde det bra ved at han ble sutrete og klengete. Med en gang vi gikk ut og han fikk sett seg om og lekt med andre barn, var han blid og fornøyd. Han skulle gjerne vært ute og lekt hele dagen - det hadde ikke jeg tid til. Konklusjon: Ungen trengte mer sosial stimuli og underholdning enn jeg kunne gi ham hjemme. Løsning: Barnehage hvor han 1) fikk leke med andre unger, og 2) ble tatt godt vare på av ansvarlige voksne.

Jeg tviler ikke på at foreldre som har valgt å ha ungene sine hjemme er bra nok som omsorgspersoner for barna sine. Disse foreldrene har jo tatt på seg "jobben" med å sørge for at ungen får det han/hun trenger av sosial stimuli, lek, etc i hverdagen. All respekt til dere!

Når det gjelder "før i tida", så tror jeg nok mye var annerledes da. Da var det vanlig å gå hjemme med ungene til de ble litt eldre, og det var gjerne mange i samme situasjon i nabolaget og det ble dermed et naturlig nettverk av unger og hjemmeværende mammaer. Det var sånn jeg vokste opp, og det kan anbefales! Men samfunnet er litt annerledes i dag, og det er vanskeligere å få til for mange av oss ...

Dette ble langt, men jeg blir litt engasjert fordi jeg synes dette er et veldig viktig og interessant tema

[Susan Sto Helit]

Merkelig at unger har overlevd før da, hvis flertallet av ettåringer ikke kan "få det de trenger" av oppmerksomhet/stimuli hjemme!

Tror forresten heller at overstimulering er et større problem blandt mange barn i dag, enn mangel på stimuli. Mange unger greier ikke leke noe særlig selv, fordi de er vant til å bli underholdt (enten av voksne eller av lek med andre barn) hele tiden i barnehagen.

Samfunnet er jo annerledes enn før da, hvor det gjerne var flere på samme sted som var hjemme med sine små. Og dermed hadde både barn og foreldre et nettverk å sosialisere i.

(I tillegg ble unger i langt mindre grad stimulert, og var "babyer" i lenger tid. I følge min bestefar, hvertfall.)

Om du føler du strekker til for ditt/dine barn, og at det verken er over eller understimulering ute og går, så er det du som vet det best. Og du har helt sikkert rett!

Om du og ditt barn trives hjemme sammen, så er det jo ingenting som er bedre enn det.

Men det som er rett for deg og ditt barn, er ikke nødvendigvis rett for meg og mitt barn. Og du må nesten stole på at jeg vet hva som er best for mitt eget barn.

Er ikke det vikrigste at vi foreldre ser barnets behov, og forsøker å oppfylle det som best vi kan? Og søker hjelp om vi ikke strekker til selv?

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i bhg og synes faktisk barna har godt av det, uansett alder, men egentlig så tidlig som mulig, da lærer mer enn hvis de begynner som 4-åring.

IKKE ha dårlig samvitighet for at barnet ditt får gleden av å være med andre barn:)

er det poenget at de skal LÆRE mest mulig? Herregud, de er småunger og så og si ingen unger har vondt av å være hjemme med foreldrene til de er 2-3 år. Jeg skjønner at noen ikke har et valg, men har man et valg - så bli hjemme til ungen er to. Og jeg jobber også i barnehage!

[Gjest *Mim*]

Jeg skjønner at noen ikke har et valg, men har man et valg - så bli hjemme til ungen er to. Og jeg jobber også i barnehage!

I Norge i dag har faktisk alle et valg. Men de fleste velger en livsstil som krever at man tjener mye penger.

[Shade]

I Norge i dag har faktisk alle et valg. Men de fleste velger en livsstil som krever at man tjener mye penger.

Nja, hvis man er aleneforelder og har en jobb som venter har man ikke så mye valg. Er litt usikker på om man vil få godkjent overgangsstønad hvis man velger å ta ulønnet permisjon fra jobben.

[Umuriel]

er det poenget at de skal LÆRE mest mulig? Herregud, de er småunger og så og si ingen unger har vondt av å være hjemme med foreldrene til de er 2-3 år.

Barnehagen er faktisk et pedagogisk tilbud og ikke kun til for barnepass.

Det er jo bevist nå at voksne som har gått i barnehage som barn generelt har høyere utdanning enn de som ikke har gått i barnehage.

Jeg tviler på at noen foreldre lar sine barn være i barnehage hvis de ser de har vondt av det. Alle vil jo sine barns beste, så hvorfor tvile på foreldrenes dømmekraft?

Jeg er overbevist om at min sønn har det bedre av å leke sammen med andre barn om dagene enn å henge i buksene mine hver eneste dag.

[Gjest Gjest- Purple Haze]

Barnehagen er faktisk et pedagogisk tilbud og ikke kun til for barnepass.

Det er jo bevist nå at voksne som har gått i barnehage som barn generelt har høyere utdanning enn de som ikke har gått i barnehage.

Jeg tviler på at noen foreldre lar sine barn være i barnehage hvis de ser de har vondt av det. Alle vil jo sine barns beste, så hvorfor tvile på foreldrenes dømmekraft?

Jeg er overbevist om at min sønn har det bedre av å leke sammen med andre barn om dagene enn å henge i buksene mine hver eneste dag.

Det er snakk om 1-åringer her. Når de blir 2 og oppover, mener jeg absolutt at barnehagen er det rette tilbudet.

Må si jeg blir matt av foreldre som sier de ikke klarer å gi 1-åringen sin nok hjemme. Det syns jeg er direkte skremmende.

[Umuriel]

Det er snakk om 1-åringer her. Når de blir 2 og oppover, mener jeg absolutt at barnehagen er det rette tilbudet.

Må si jeg blir matt av foreldre som sier de ikke klarer å gi 1-åringen sin nok hjemme. Det syns jeg er direkte skremmende.

Opprinnelig er det snakk om ettåringer, men folk klarer jo (som vanlig) ikke å holde seg til det ts spør om.

Når det gjelder ettåringer og oppmerksomhet så blir det for teit å si at det er skremmende. Ingen ettåringer er like. Noen trenger veldig mye oppmerksomhet, andre leker fint alene. Det må gå an å se at ikke alle ettåringer i verden er akkurat som sin egen.

[Susan Sto Helit]

Opprinnelig er det snakk om ettåringer, men folk klarer jo (som vanlig) ikke å holde seg til det ts spør om.

Når det gjelder ettåringer og oppmerksomhet så blir det for teit å si at det er skremmende. Ingen ettåringer er like. Noen trenger veldig mye oppmerksomhet, andre leker fint alene. Det må gå an å se at ikke alle ettåringer i verden er akkurat som sin egen.

Helt enig!

Det er STOR forskjell på ettåringer, både med tanke på hva de krever, og hvor utviklet de er på forskjellige områder.

Dermed bør man faktisk stole på at på samme måte som man selv vet hva som er best for eget barn, så vet andre hva som er best for deres barn.

Det er da ikke skremmende at enkelte barn trenger mer sosialisering enn KUN mor eller far, allerde før de er ett år? Eller?

[Gjest Purple Haze]

Opprinnelig er det snakk om ettåringer, men folk klarer jo (som vanlig) ikke å holde seg til det ts spør om.

Når det gjelder ettåringer og oppmerksomhet så blir det for teit å si at det er skremmende. Ingen ettåringer er like. Noen trenger veldig mye oppmerksomhet, andre leker fint alene. Det må gå an å se at ikke alle ettåringer i verden er akkurat som sin egen.

Nå snakker jeg ikke om mine egne barn. Jeg har jobbet i barnehage i mange år, og trekker selvfølgelig mine erfaringer derfra.

Og ja, jeg vet at barn er forskjellige og har ulike behov. Likevel mener jeg at det er betenkelig at noen foreldre mener at de ikke klarer å stimulere sin 1-åring nok. Mulig du syns det er teit. Jeg syns fortsatt at man da bør se på hva man gjør sammen med sine egne barn.

En kan faktisk ikke forvente at en 1-åring leker alene over lengre tid. Ikke en 2-åring heller, for den saks skyld. De trenger voksenkontakt, veiledning, omsorg og stimulans.

Og selv om jeg er førskolelærer, mener jeg at 1-åringer trenger foreldrene sine mer enn de trenger barnehage.

[Umuriel]

Ettåringer og barn flest trenger også kontakt med andre barn. Siden det har vært planleggingsdag idag har guttungen vært hjemme på tredje dagen, og han har vært enormt sutrete. Vi har begge vært hjemme, lekt med ham, lest i bøker, vært masse ute, men likevel sutrer han. Han savner nemlig lekekompisene sine. Vi foreldre kan ikke erstatte hans jevngamle lekekompiser fra barnehagen.

Selvsagt trenger ettåringer foreldrene sine, men det er ikke snakk om enten eller. Mange har det vel så bra med både barnehage og foreldre.

[Gjest Gjest_Dina_*]

Barnehagen er faktisk et pedagogisk tilbud og ikke kun til for barnepass.

Det er jo bevist nå at voksne som har gått i barnehage som barn generelt har høyere utdanning enn de som ikke har gått i barnehage.

Jeg tviler på at noen foreldre lar sine barn være i barnehage hvis de ser de har vondt av det. Alle vil jo sine barns beste, så hvorfor tvile på foreldrenes dømmekraft?

Jeg er overbevist om at min sønn har det bedre av å leke sammen med andre barn om dagene enn å henge i buksene mine hver eneste dag.

Tror ikke det var så mange ettåringer i barnehagene på 70 tallet .

All den kontroversen som er rundt barnehager nå er vel ikke om barn skal eller ikke skal i barnehage , men hvor heldig det er å sende de minste barna i barnehagen .

Har selv en ettåring i barnehage , begynte da h*n var 14 måneder , går mindre enn halv tid . Oppstart har gått strålende og h*n trives kjempegodt . Går godt overens med både personalet ( som er veldig stabilt ) og de andre barna . ( Er en 0-3 år avdeling )

Har ikke hatt noen senreaksjoner enda heller .

Allikevel mener jeg at det beste for ettåringen er å bli passet på av noen som har mer enn et profesjonelt forhold til barnet så fremt man har muligheten til det .