1-åring i barnehage

[PiriPiri]

Jeg lurer på om noen av dere har eller har hatt 1-åringen i barnehage, og eventuelt hvilke erfaringer dere har av dette.

Jeg vurderer å vente til barnet et (minst) 2 år med å sende det i barnehage, rett og slett fordi jeg syns 1 år virker litt tidlig.

Noen som har erfaringer på det å vente med barnehage?

Vil gjerne vite både positive og eventuelle negative ting, med både det å ha barnehage så tidlig og det å vente...

[Umuriel]

Sønnen vår begynte i barnehage da han var ni måneder gammel. Har bare positive erfaringer.

Han fant seg til rette fra første stund, og jeg sender ham i barnehagen hver dag med god samvittighet. Når vi spør ham om morgenen om han vil i barnehagen roper han "jaaaaa" og løper i gangen og finner frem skoene sine. Han er snart to år gammel.

[Rararara]

jenta mi begynte da hun var 13 mnd. Har alltid hatt korte dager og det har gått kjempefint!

Nå er hun 17 mnd, løper fra meg når vi kommer i barnehagen og er nesten ikke klar for å dra hjem når jeg henter henne. Hun stortrives, utvikler seg utrolig mye og lærer noe nytt hver dag!

For oss var det også vanskelig å sende ettåringen i barnehage..virket så alt for tidlig..desverre tillot ikke økonomien vår at en av oss ble hjemme lengre.

De som tok imot oss i barnehagen var veldig forståelsesfulle for at vi syntes det var vanskelig og de var kjempeflinke til å oppdatere oss på hvordan det gikk, vi fikk se bilder av hva hun gjorde om dagene, ja de var helt supre

I ettertid ser jeg at hun har veldig godt av den sosialiseringa hun får i barnehagen. For mitt barn ble dette helt rett iallefall.

Skjønner likevel godt at du vegrer deg... det er tross alt snakk om det mest dyrebare man har!

[Gjest Purple Haze]

Jeg er førskolelærer, og har jobbet på småbarnsavdeling i 3 år nå. Også skal jeg banne litt i kirka....

Helt ærlig så syns jeg det er for tidlig at barn begynner i barnehagen når de er 1 år eller enda yngre enn det. Misforstå meg rett, de lider ingen direkte nød, og de har det stort sett godt. MEN, i mine øyne makter ikke 3-4 ansatte å gi en 1-åring det den trenger til en hver tid i en gruppe på 12-14 barn. Selv om vi springer beina av oss, og strekker strikken så langt det går, for å dekke hver enkelts behov.

På ren småbarnsavdeling kan det enda gå an, da hverdagen er tilrettelagt etter de minstes behov i mye større grad enn på 1-6 års avdeling.

Likevel har jeg mange eksempler på barn som bruker lang tid på tilvenning. Gråter og sutrer mye, savner mamma/pappa, ofte har lange dager, kan være i dårlig form og likevel være i barnehagen. Hver enkelt trenger egentlig et fang, en arm å sitte på, en voksen som har tid til å være der og fange opp signaler på at noe ikke er helt bra. Det er det ikke kapasitet til på en vanlig avdeling.

På den positive siden, blir de tidlig selvstendige og klarer mye selv. De lærer mye de ellers ikke ville lært (på godt og vondt), og de utvikler sosiale ferdigheter.

Nå får jeg sikkert mye pepper, men jeg sier det kun slik jeg ser det. Jeg mener heller ikke å gi de som velger barnehage til 1-åringer dårlig samvittighet for at de velger barnehage (heller det enn dagmamma).

Og samfunnet er lagt opp slik at de aller fleste må ut i jobb igjen etter 1 år med permisjon, ergo må barnet i barnehage.

[Lilith]

Det kommer jo litt an på ungen, sikkert, og så sant man har mulighet til det, er det jo aller best å se an situasjonen og hvordan ungen takler det.

Guttungen vår begynte i bhg for noen uker siden, og det var helt riktig for ham. Han kjedet vettet av seg hjemme med meg, og jeg fikk ikke gjort noe fornuftig hele dagen fordi jeg følte jeg måtte aktivisere ham.

Han har korte dager i barnehagen nå, og det er jeg glad for at vi har mulighet til. Jeg hadde hatt det dårlig med å la ham være i barnehagen en hel arbeidsdag - selv om jeg skjønner at for mange er det det eneste alternativet.

[Umuriel]

Vår sønn går i en 0-3-års avdeling, så mine erfaringer er ut fra det. Og der er hverdagen som Purple Haze nevner tilrettelagt for småbarn. Jeg hadde ikke sendt ham i en barnehage uten småbarnsavdeling når han er så liten.

[Gjest Purple Haze]

Det kommer jo litt an på ungen, sikkert, og så sant man har mulighet til det, er det jo aller best å se an situasjonen og hvordan ungen takler det.

Guttungen vår begynte i bhg for noen uker siden, og det var helt riktig for ham. Han kjedet vettet av seg hjemme med meg, og jeg fikk ikke gjort noe fornuftig hele dagen fordi jeg følte jeg måtte aktivisere ham.

Han har korte dager i barnehagen nå, og det er jeg glad for at vi har mulighet til. Jeg hadde hatt det dårlig med å la ham være i barnehagen en hel arbeidsdag - selv om jeg skjønner at for mange er det det eneste alternativet.

Hvor gammelt er barnet ditt?

Jeg hører rett som det er at foreldre til 1-åringer sier at barnet kjeder seg hjemme. Må ærlig innrømme at jeg har problemer med å skjønne at en 1-åring kan kjede seg (ja, jeg har barn selv).

Hvis barnet sutrer, klenger, maser om oppmerksomhet, så er det jo fordi det trenger oppmerksomhet av mamma/pappa. Det er ikke alltid man får gjort all verden i huset når man har små barn, det må vente til barnet sover.

[jente 79]

Vi har vår gutt i barnehage. Han begynte når han var 14 måneder, og jeg er veldig glad for at han var over året før han begynte.

Han har trivdes fra første stund, og nå har han begynt å gå fra oss og inn i barnehagen. (Han tok sine første skritt første dag i barnehagen, så er først i det siste han er "stø" nok til å gå inn selv.)

Vi prioriterer at han får litt korte dager i barnehagen, men merker jo at han er sliten når han kommer derfra. Men han trives veldig godt. Smiler til de som jobber der og er veldig opptatt av de andre ungene.

Selv om dette er en barnehage uten avdelinger er det en liten barnehage og de små blir av og til holdt litt for seg selv.

For oss var det veldig rett å sende han i barnehage nå. Kanskje mest for oss selv Men jeg tror også han vil ha godt av å ha litt tid i barnehagen når nestemann kommer om noen måneder, siden det da vil bli mye på babyens premisser.

Det største aberet er at det blir veldig kort tid med han i hverdagene. Jeg leverer vanligvis om morran, og Kjære henter han. Når jeg ikke er hjemme før nærmere halv fem blir det ikke lange stunda før det er leggetid...

[Gjest Gjest]

det kommer som sagt litt ann å barnehagen også. Min datter begynte i en familiebarnehage med fire barn og en voksen, eneste alternativet på stedet og jeg måtte tilbake til studiene (for min egen del, hadde det ikke bra med meg selv med å gå hjemme, ble rett og slett deperimert). Da var hun 13 måneder ca.

Jeg synes den barnehagen var grusom. Liten plass i en liten leilighet, med en utslitt voksen. Følte aldri barna fikk noe stimuli. Visste aldri hva de spiste. Turde aldri å spørre heller, følte jeg blandet meg inn i hennes privatliv. Når et barn måtte skifte bleie, satt de tre andre barna i gangen bak en grind, og slik gikk vel dagen, mye venting på hverandre. Det føltes aldri helt godt i den barnehagen. Ofte var en bikkje på slep og et annet barn med spesielle behov.

Nå venter jeg nr to, studier avsluttet og vi har flyttet. Kommer til å søke henne inn i småbarnsavdelingen rett i nabolaget her, som jeg vet er bra. Det kommer sikkert til å føles tidlig, men så var det økonomien da. Og jobben som man har som man ikke kan miste.

Har du økonomi og lyst til å vente et halvt år eller ett, ville jeg kanskje ha gjort dette.

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg vil også si at det kommer an på barnehagen. Begge våre startet da de var 11 måneder. Begynte da i en liten familiebarnehage med 8-9 barn og 3 voksne. Jeg tror ikke barna kunne hatt det bedre.

[Catus]

Jeg har også min sønn i barnehage. Han går i en småbarnsavdeling med 13 barn, og alle barna er mellom 7-20 mnd gamle. Det passer min 17 mnd gamle gutt perfekt. De er forholdsvis mange ansatte i bhg, og jeg synes de virker veldig veldig flinke. De virker å ha god tid til hvert barn, tar hensyn til alles individuelle behov, og jeg er kjempefornøyd hittil!

Sønnen min begynte i bhg rett før han fylte 16 mnd. Jeg tilbrakte selv mye tid i bhg i starten fordi gutten min trengte lang tilvenning. Dermed ble jeg kjent med både de ansatte og en del av de andre barna. I denne perioden så jeg at de som er yngre enn min gutt har tilpasset seg utrolig raskt. Det var faktisk de yngste som tilpasset seg best, og det så ut som at de storkoste seg. Poenget mitt er at selv om en ettåring er liten, har de det som regel veldig fint i bhg, de sosialiseres sammen med andre barn (det trengte iallfall min gutt) og de lærer masse!

Men jeg tror også det kommer mye an på barnehagen i seg selv. Det er nok ikke alle som er like flinke, og jeg tror også at en småbarnsbarnehage er det beste for de minste. Vi har iallfall vært veldig heldige med vår bhg, og de ansatte gir meg en god trygghet på at barnet mitt har det bra.

[Gjest Barnehagetanta]

Jeg jobber i bhg og synes faktisk barna har godt av det, uansett alder, men egentlig så tidlig som mulig, da lærer mer enn hvis de begynner som 4-åring.

IKKE ha dårlig samvitighet for at barnet ditt får gleden av å være med andre barn:)

[Lilith]

Hvor gammelt er barnet ditt?

Jeg hører rett som det er at foreldre til 1-åringer sier at barnet kjeder seg hjemme. Må ærlig innrømme at jeg har problemer med å skjønne at en 1-åring kan kjede seg (ja, jeg har barn selv).

Hvis barnet sutrer, klenger, maser om oppmerksomhet, så er det jo fordi det trenger oppmerksomhet av mamma/pappa. Det er ikke alltid man får gjort all verden i huset når man har små barn, det må vente til barnet sover.

Han er drøyt 13 måneder

Ja, hvis jeg hadde lagt all min tid og energi i å ta ham med i åpen barnehage, lekeplass etc hele dagen, hadde han sikkert ikke kjedet seg. Men jeg er både student og frilanser (hjemmefra), og dermed må jeg være hjemme og bruke tid på andre ting innimellom. Og da kjeder han seg.

Nå er både han og jeg mye gladere, og jeg føler meg veldig trygg på at dette er riktig for oss. Men alle er selvfølgelig forskjellige

Endret 11. september 2009 av Lilith

[Susan Sto Helit]

Hvor gammelt er barnet ditt?

Jeg hører rett som det er at foreldre til 1-åringer sier at barnet kjeder seg hjemme. Må ærlig innrømme at jeg har problemer med å skjønne at en 1-åring kan kjede seg (ja, jeg har barn selv).

Hvis barnet sutrer, klenger, maser om oppmerksomhet, så er det jo fordi det trenger oppmerksomhet av mamma/pappa. Det er ikke alltid man får gjort all verden i huset når man har små barn, det må vente til barnet sover.

Vi har også god erfaring med at vår ett-åring var veldig klar for barnehage da han begynte.

Han ble direkte rastløs av å være hjemme med en av oss foreldre hele dagen, hver dag.

Vi var avhengige av å ta han med i åpen barnehagen nesten hver dag, og å finne på noe nytt, spennende og tidkrevende for han de andre dagene.

En eneste dag med bare hjemmelek, og ungen var sutrete, klengete og generelt vanskelig. Dette til tross for at vi sjelden forsøkte å gjøre noe som helst annet enn å leke med han hele dagen hjemme.

Han stortrivdes i barnehagen fra begynnelsen av, selv om han gråt ved levering ganske lenge.

Ville ikke hjem om ettermiddagen, og det var ikke sjelden vi måtte komme inn og vente på at han avsluttet leken han hold på med.

Vi forsøkte lenge å begrense dagene hans ved å hente tidlig.

I tillegg gikk han i en liten familiebarnehage med 8 barn, der alle var ca like gamle, og de var veldig flinke til å finne på spennende aktiviteter tilpasset barna.

Så min konklusjon er at dette kommer an på barnets personlighet, foreldrenes kontaktnett (er det andre foreldre hjemme med barn man kan treffe på dagen?), og ikke minst barnehagen barnet begynner i.

Jeg tror det er langt lettere å være liten i en liten en-avdelings småbarnsbarnehage, enn i en stor basebarnehage med 100 barn...

[Imax]

For oss har barnehage fra 1 år vært veldig riktig, for begge våre barn. Skulle det vært noe man skulle gjøre annerledes hadde det vært å jobbe litt mindre hver dag slik at ungene hadde kortere dag i barnehagen.

Ungene trives kjempegodt, og etter tilvenning har det gått veldig, veldig greit.

Da vi vokste opp var det jo helt ok å være hjemme og henge i gata, for da var jo alle andre hjemme også. Nå er det jo veeeldig tomt på dagtid, og mine unger trives godt sammen med andre barn, så da blir det veldig stille og kjedelig å være hjemme.

[Gjest Gjest]

Min mellomste sønn begynte da han var 13 mnd, sammen med sin ett år eldre storebror. Det var mye gråting ved levering, og mye gråting etter henting fordi han var sliten. Vi var så heldige at vi kunne ta korte dager, og bare 3 dager i uken.Men at han hadde noen utbytte av det er vel heller tvilsomt. Da barn nr. 3 kom var det helt uaktuelt med barnehage så tidlig. Hun startet som 3 åring, uten problemer. Vi foreldre jobbet ulike vakter for å unngå barnehage, møtte hverandre i døren. Men for vår del ville vi heller det enn å sende henne i barnehagen som ettårig.

[Leanne]

Mitt første barn begynte da hun var 9mnd, dette gikk veldig bra. Hun gikk på en avdeling med barn i alderen 1-6 år. Hun var aktiv og uredd, hun ville jeg skulle gå med engang vi kom innom døren Hun elsket å være ute og krabbet rundt overalt fant leker og var ikke avhengig av en voksen rett ved siden av seg til en hver tid.

Det andre barnet mitt begynte da han var 13 mnd det gikk også veldig bra.

Mine barn begynte i barnehagen fordi det var nødvendig for vår hverdag - ikke fordi de kjedet seg hjemme...

Begge begge barna koste seg hjemme sammen med mamma/pappa, vi brukte sangkort, brukte tid til å leke sammen ute og inne,barna var kjøkkenhjelp og vi dro på kaffebar- noe som de også likte

[Gjest imli]

Jeg skjønner heller ikke helt dette med at ettåringer "kjeder seg" hjemme. Er ikke mor/far bra nok omsorgspersoner for barnet da? Er barnehagen liksom bedre til å ta vare på mitt barn enn jeg er selv?

*litt provosert hjemmemamma*

[Gjest Purple Haze]

Jeg skjønner heller ikke helt dette med at ettåringer "kjeder seg" hjemme. Er ikke mor/far bra nok omsorgspersoner for barnet da? Er barnehagen liksom bedre til å ta vare på mitt barn enn jeg er selv?

*litt provosert hjemmemamma*

Veldig enig med deg her. Jeg lurer på hva man mener med "å kjede seg"? På hvilken måte gir en 1-åring uttrykk for å kjede seg?

Som pedagog med lang fartstid, og mamma til to, har jeg enda til gode å se en 1-åring kjede seg.

At barnet krever oppmerksomhet og stimuli skjønner jeg. Men det er ikke det samme som å kjede seg.

[Kylling]

Jeg er førskolelærer og har jobbet på småbarnsavdeling i mange år. Jeg har alltid følt at barnehage er riktig for også ettåringer. Hver eneste dag ser jeg smilende barn som trives, og selv om det til tider er hektisk så føler jeg aldri at vi voksne ikke har tid til hvert enkelt barn. Men når det er sagt så er det forskjeller i barnehagene. Jeg har prøvd å jobbe på avd hvor det er barn fra 0-6 år, og det vil jeg absolutt ikke anbefale. De minstes behov blir mye bedre ivaretatt på ren småbarnsavdeling. Og det finnes dårlige og gode barnehager. Når jeg skal sende snuppa i barnehage om et drøyt års tid, så skal jeg ha henne på ren småbarnsavdeling, IKKE familiebarnehage(!!!), og barnehagen må helst være kommunal. Etter å ha jobbet både i gode og dårlige barnehager så blir man litt kresen.

Ellers støtter jeg det noen sier her at et lite barn tilvennes mye raskere enn de som er eldre når de begynner. Det har jeg sett mange eksempler på.

Og for å svare Imli: Nei, barnehagen kan aldri erstatte hjemmet. Mamma og pappa er altid best. Men barnehagen er et supert supplement, da det gjerne blir begrenset omgang med jevnaldrende når man er hjemme med mamma og alle andre barn er i barnehagen.