Jeg er bekymret for bonusbarnet mitt

[Gjest javel..]

Ja, enig

Godt at barnet har en så dyktig og velmenende stemor da, siden mor er så udugelig. Hvor er forresten far oppi alt dette? På jobbreise, kanskje?

Ikke lett å være mor. Hadde hun tatt nye typen i hus mens barnet var der, så hadde det garantert vært alt for tidlig, og dermed helt feil.

Skulle det også vise seg at forholdet ikke ble noe mer av og hun etterpå kom hjem med enda en type, så hadde hun garantert vært en hore som drar i hus det ene mannebeinet etter det andre, og dermed totalt ubrukelig som mor.

Hadde hun sittet hjemme og holdt sine samværstider til punkt og prikke, så hadde hun nok vært en bitch som er lite fleksibel og saborterer samværet med far.

Nå er hun bare en flyfille som har hivd barnet ut av hjemmet, som det ikke er velkommen i, prioriterer kun seg selv og gjør slik at barnet føler seg kanskje "avvist og i veien for mor, føler at h*n ikke er prioritert og elsket lenger, bli redd for at far også kan sende ham fra seg".

Glad jeg ikke skal dømmes i denne "domstolen"

I motsetning til stemødre som har en tendens til å bli henrettet umiddelbart uansett om de klager over barna eller bryr seg om de... Det sistnevnte er visstnok ikke lov heller ifølge denne tråden..

[Gjest BALLA]

I motsetning til stemødre som har en tendens til å bli henrettet umiddelbart uansett om de klager over barna eller bryr seg om de... Det sistnevnte er visstnok ikke lov heller ifølge denne tråden..

HELT ENIG

[Gjest TS]

Hei og takk for mange (veldig forskjellige ) svar

Når det gjelder omsorgsvikt, så er det IKKE det det er snakk om i vårt tilfelle! Jeg har ikke beskyldt mor for omsorgsvikt. Hun er en flink, oppegående mor.

Gutten har det bra hos oss, og det er bra at han får mye tid sammen med far. Men vi ser jo hvordan det er med barn i ukedagene, det er jammen meg ikke mange timer per dag man er sammen med barna

Jeg føler egentlig at det er på tide å avslutte denne tråden, ettersom den har utviklet seg til den typiske - stemor vs mor -krangeltråden.

Det er ingen som skal dømmes i denne rettsaken, hverken den grusomme stemor som ikke unner mor et liv, eller mor som ikke har tid til sitt eget barn.. (innleggene satt på spissen)

Men over til det saken faktisk handlet om. Kjæresten min hadde en prat med mor, angående det at barnet sjelden er hos henne i helgene. Og de ble da enige om at hun skulle ha barnet denne helgen.

Men igår ringte mor fortvilet, og sa at det var noe kjempeviktig hun ikke kunne gå glipp av. så om far kanskje kunne ha barnet i helga allikevel? mor skulle reise bort de neste to helgene, så da blir det iallefall tre helger til neste gang hun kan ha barnet, og da er vi faktisk oppe i tre måneder..

Og barnefri er fint det, men 3 måneder uten å ha sitt eget barn en eneste helg?

Så tror kanskje det ikke helt har gått inn hos mor. (Spiller ingen rolle for min del, jeg skal bort på jentetur i helga, så ingen sure oppgulp her..)

[Gjest Hilde K S]

Uff. Egentlig skjønner jeg at det er ugreit. For de voksne, altså. Jeg tror fortsatt barnet har like godt av å være hos far, men det er jo deilig med barnefri innimellom også. tillegg er det noe med å kunne planlegge egne liv utfra de helgene man har barn eller barnefri. Samtidig er det jo mange par som har unger hver helg i tre måneder. Mange par har unger hver helg hele året, år etter år.

[Gjest Gjest]

Samtidig er det jo mange par som har unger hver helg i tre måneder. Mange par har unger hver helg hele året, år etter år.

Helt sant! Mesteparten av den tiden jeg har hatt små barn, har jeg (og deres far) hatt dem hver eneste helg, med unntak av noen få helger vi har hatt barnevakt.

Etter noen år ble vi skilt, og vi fant etterhvert nye partnere. Da hadde jeg barnfri hver annen eller tredje helg, og da slo det meg hvor mye tid jeg plutselig hadde til å dyrke kjærligheten til min partner, og ha et voksenliv. Selv om vi er kjempeglad i barna, og ønsker å tilbringe mest mulig tid med dem, så er det godt å dyrke den voksne personen vi er også, og kjærligheten til en annen voksen. Tror nok dette hadde vært sunt i forholdet til barnas far også, men den gang tenkte vi vel faktisk ikke over det, og heller var det ikke samme muligheten til det som nå.

Så barnfrie helger er en liten "luksus" det også, men i normale familier er det faktisk ikke en selvfølge at de kommer med jevne mellomrom.