Jeg er bekymret for bonusbarnet mitt

[Gjest Hilde K S]

Jeg synes det er litt rart at dere er så opptatt av hva mor bedriver tiden med, når hun ikke har barnet.

Man kan jo fint løse dette ved å foreslå at barnet får fast bosted hos far?

Dersom det er bekymringen for at det blir ustabilt for barnet, mener jeg.

Er bekymringen at barnet får for lite tid med mor, blir det jo i grunnen enda bedre om far stiller mer opp, men kanskje i mer ordnede former, slik at det blir forutsigbart for barnet? Kanskje dere opphøyer samværet med mor i altfor stor grad? Verdien av samvær med mor, er neppe høyere for barnet enn samværet med far.

[Gjest Hilde K S]

Vi lurer på om mor har funnet seg en mann. Fnys.

[Gjest chickpea]

Hmm... Jeg synes det er bra at ts og far bryr seg om barnet, og ts nevner jo i startinnlegget at barnet har følt seg tilsidesatt.. Jeg synes at det i seg selv er god nok grunn for ts og far å føle seg bekymret. Jeg lurer også på om folk hadde reagert på samme måte om det var mor som skrev inn at far plutselig ikke hadde tid til barnet, fordi han hadde fått seg en ny kjæreste?

[Gjest Hilde K S]

Dersom far har vanlig samvær, med annenhver helg, så er det sikkert bare sunt for barnet at han eller hun får se barnet mer. Om barnet føler seg tilsidesatt, eller om far og ny samboer føler at barnet blir tilsidesatt, er to forskjellige ting.

Barnet er fem år. Som oftes tenker de ikke så mye over tilsidesetting i den alderen. De er fornøyde med at enten far eller mor er tilstede.

[Gjest chickpea]

Dersom far har vanlig samvær, med annenhver helg, så er det sikkert bare sunt for barnet at han eller hun får se barnet mer. Om barnet føler seg tilsidesatt, eller om far og ny samboer føler at barnet blir tilsidesatt, er to forskjellige ting.

Barnet er fem år. Som oftes tenker de ikke så mye over tilsidesetting i den alderen. De er fornøyde med at enten far eller mor er tilstede.

Saken er jo ikke at de ikke vil ha barnet mer, men at mor ikke er tilstede for barnet, når hun har samvær.. Siden både de og andre stiller opp når mor har samvær. Når ts sier at barnet har følt seg tilsidesatt, så er det sikkert fordi barnet har vist tegn på det og det vet de jo best selv.

[Gjest Gjest]

En av grunnen til at jeg kuttet ut KG i sin tid. Har vært litt innom som gjest nå de siste par ukene, men gidder rett og slett ikke mer. Her kommer det et innlegg som faktisk er seriøst og der bonusmamma virker oppegående og interessert i stebarnet sitt, så får hun svar i bøtter og spann fra en gjeng bitre, bitchy kvinner som tolker innlegget både hit og dit. Kansje dere skal ta dere tid til å lese innlegget og svare på det som faktisk står der uten å overtolke i alle ender og blande inn egne følelser. Finn dere en støttegruppe for f orlatte kvinner eller hva som helst, men prøv i alle fall å framstå litt mer seriøs og objektiv enn det som kommer fram av enkelte innlegg her.

[Gjest Gjest_Nygift_*]

Vi lurer på om mor har funnet seg en mann. Fnys.

Men hvorfor skjule det??

Og alltid gjemme seg bort?

Jeg vet hvorfor, for jeg kjenner historien, men ikke du.

Ikke bra for noen å ha foreldre som bytter ofte partner, er utro mot partner osv. osv.

Unnskyld TS, vil ikke kuppe tråden din, men måtte bare svare!!!

[Gjest Hilde K S]

Men hvorfor skjule det??

Og alltid gjemme seg bort?

Jeg vet hvorfor, for jeg kjenner historien, men ikke du.

Ikke bra for noen å ha foreldre som bytter ofte partner, er utro mot partner osv. osv.

Unnskyld TS, vil ikke kuppe tråden din, men måtte bare svare!!!

Men det er likevel ikke din sak hva mor bedriver. Om det er viktig at alle kjenner historien, så må noen fortelle den? Ja? Ellers må man påregne å få ymse svar her inne.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Men hvorfor skjule det??

Og alltid gjemme seg bort?

Jeg vet hvorfor, for jeg kjenner historien, men ikke du.

Ikke bra for noen å ha foreldre som bytter ofte partner, er utro mot partner osv. osv.

Unnskyld TS, vil ikke kuppe tråden din, men måtte bare svare!!!

Det beste en gjør er å holde fingrene i eget bo. Ta sitt ansvar der. Og la andre ta sitt ansvar.

Skjule/gjemme bort?

Skjønner ikke hvorfor dere skal vite det......det er ikke deres sak.

La andre ta sitt ansvar og ikke bland deg borti hva du ikke har noe med å gjøre. Og det gjelder selvfølgelig begge veier.

Handler det om omsorgssvikt så er det ett foreldreansvar. Utover det så ikke bland kortene og skap uro.

[Gjest Gjest_Nygift_*]

til jomfrua og Hilde K S;

jeg har aldri skapt uro, heller motsatt, og jeg bekymrer meg for hva barn, ikke 5 år, men større, kan få høre på bygda. Jeg driter i hva hun gjør, men er som TS, men på annen måte, bekymra til tider.

Jeg er ikke bedre eller verre enn andre ste eller biomødre, men det ville vel blitt ramaskrik om jeg og TS, og de som oss, sa at vi ga blanke f**n i ste/bonusbarna våre!

Dersom man har ste/bonus som er små, får ens rolle mye å si, om man vil eller ikke.

Ville dessuten reagert på foreldre som "forsømmet" barna om de var naboer, familie osv...

[Gjest Gjest]

Hmm... Jeg synes det er bra at ts og far bryr seg om barnet, og ts nevner jo i startinnlegget at barnet har følt seg tilsidesatt.. Jeg synes at det i seg selv er god nok grunn for ts og far å føle seg bekymret. Jeg lurer også på om folk hadde reagert på samme måte om det var mor som skrev inn at far plutselig ikke hadde tid til barnet, fordi han hadde fått seg en ny kjæreste?

Det hører vi jo om hele tiden! Det er vel ofte sånn at det er perioder der man kanskje blir litt mentalt opptatt med andre ting, positive eller negative sådan. I slike perioder er det bra hvid den andre forelderen kan stille litt ekstra opp, en liten stund. Vi snakker tross alt bare om et par måneder her, og jeg er rimelig sikker på at dette er en overgang, det er da ikke noe å lage slikt drama for! Hvor mange fedre har ikke vært litt mer "utilgjengelige" i perioder??

Siden det også har vært krangel tidligere om at far ønsker mer samvær, så kan det godt hende at mor nå tror hun gjør alle "til lags" på denne måten.

Har hun fått beskjed om at dere synes hun er lite med barnet, og at barnet (etter deres mening) føler seg tilsidesatt? Kanskje en ide å lufte det med mor, hvis man er så bekymret...istedenfor å henge henne ut på et diskusjonsforum.

Dersom far har vanlig samvær, med annenhver helg, så er det sikkert bare sunt for barnet at han eller hun får se barnet mer. Om barnet føler seg tilsidesatt, eller om far og ny samboer føler at barnet blir tilsidesatt, er to forskjellige ting. Barnet er fem år. Som oftes tenker de ikke så mye over tilsidesetting i den alderen. De er fornøyde med at enten far eller mor er tilstede.

Helt enig!

En av grunnen til at jeg kuttet ut KG i sin tid. Har vært litt innom som gjest nå de siste par ukene, men gidder rett og slett ikke mer. Her kommer det et innlegg som faktisk er seriøst og der bonusmamma virker oppegående og interessert i stebarnet sitt, så får hun svar i bøtter og spann fra en gjeng bitre, bitchy kvinner som tolker innlegget både hit og dit. Kansje dere skal ta dere tid til å lese innlegget og svare på det som faktisk står der uten å overtolke i alle ender og blande inn egne følelser. Finn dere en støttegruppe for f orlatte kvinner eller hva som helst, men prøv i alle fall å framstå litt mer seriøs og objektiv enn det som kommer fram av enkelte innlegg her.

Om innlegget er seriøst, og om trådstarter er oppegående og velmenende, er opp til øyet som leser. Hva hensikten hennes virkelig er, vil det nok være flere forskjellige meninger om.

Jeg er en av de bitchy kvinnene som tolker innlegget både hit og dit. (Forøvrig veldig saklig å slenge ut slike "tolkninger" av meddebattanter, når man selv etterlyser seriøsitet..) Uansett; Selv om jeg tolker innlegget enn annen vei enn deg, og selv om jeg tolker det negativt, så er det faktisk min personlige mening, og ment som et like seriøst innlegg, som alle andre! Det ville blitt kjedelig på KG om alle var enige. Svar på et spørsmål kan man komme med, selv om ingen her sitter med fasitsvar. Men et innlegg der man f.eks. kritiserer TS' mening, tankegang, oppførsel, hensikt osv. er også ment som et råd, eller svar om du vil. Det kalles å se saken i fra andre perspektiver enn akkurat bare den TS selv sitter i. Selv har jeg hatt flere "ahaopplevelser" når andre belyser saken ifra en annen vinkel enn min egen. Tror det kan være sunt for de fleste!

Forøvrig er jeg ikke en forlatt kvinne. Det går fint an å prøve å se saken fra f.eks. mors side, uten at jeg er en bitchy, bitter kvinne av den grunn.

[Gjest Enda en bekymret Stemor]

Vettu, jeg er også en stemor som holder meg unna forum som dette pga det utrolige snevre synet mange har på stemødre. Er veldig lite hyggelig å ha et problem som man søker veiledning på også blir man møtt med slik nedlatende tone og får kastet mange stygge merkelapper etter seg.

Heldigvis er ikke verden slik, jeg hadde store bekymringer for mitt stebarn pga omsorgssvikt fra mors side. En del av det gikk ut på at hun prioriterte bort barnet og plasserte det hos folk som ikke ga barnet den omsorgen hun trengte. Mens hun selv fløy på byen og dro den ene mannen etter den andre inn i livet til ungen, svært ukritisk. Hun brukte også barnet som en å støtte seg på og brukte barnet mye imot far og meg. Far følte han kun møtte veggen. Jeg dro ned på barnevernet og tok en samtale med en psykolog. Han var en fantastisk støtte og forsto meg veldig godt. Jeg fikk med meg mannen dit og da løsnet det for han også. Da kunne jeg trekke meg ut av situasjonen når det gjalt selve møtene, situasjonen kan man aldri trekke seg helt ut av når man har felles barn og stebarn som utgjør ens familie. Nå har vi mer samvær og biomor har fått klare beskjeder om hva som er uakseptabelt. Når man er i en slik situasjon er det viktig å få noe støtte og at de forstår at du kun mener godt. Det handler faktisk om å sette barnet først. Det letteste er å se vekk og ikke ta tak i ting. Noen ganger kan en stemor, en nabo eller en slektning være den som tar intiativet og det kan hjelpe barn som ikke har det bra. Men veien vidre er det jo mor og far som må gå.

At en stemor skal måtte motta bekyldninger om stygge motiver fordi hun gjør det hun kan for å sørge for at stebarnet sitt får den omsorgen h*n fortjener er helt uakseptabelt.

[Gjest Gjest_Nygift_*]

Vettu, jeg er også en stemor som holder meg unna forum som dette pga det utrolige snevre synet mange har på stemødre. Er veldig lite hyggelig å ha et problem som man søker veiledning på også blir man møtt med slik nedlatende tone og får kastet mange stygge merkelapper etter seg.

Heldigvis er ikke verden slik, jeg hadde store bekymringer for mitt stebarn pga omsorgssvikt fra mors side. En del av det gikk ut på at hun prioriterte bort barnet og plasserte det hos folk som ikke ga barnet den omsorgen hun trengte. Mens hun selv fløy på byen og dro den ene mannen etter den andre inn i livet til ungen, svært ukritisk. Hun brukte også barnet som en å støtte seg på og brukte barnet mye imot far og meg. Far følte han kun møtte veggen. Jeg dro ned på barnevernet og tok en samtale med en psykolog. Han var en fantastisk støtte og forsto meg veldig godt. Jeg fikk med meg mannen dit og da løsnet det for han også. Da kunne jeg trekke meg ut av situasjonen når det gjalt selve møtene, situasjonen kan man aldri trekke seg helt ut av når man har felles barn og stebarn som utgjør ens familie. Nå har vi mer samvær og biomor har fått klare beskjeder om hva som er uakseptabelt. Når man er i en slik situasjon er det viktig å få noe støtte og at de forstår at du kun mener godt. Det handler faktisk om å sette barnet først. Det letteste er å se vekk og ikke ta tak i ting. Noen ganger kan en stemor, en nabo eller en slektning være den som tar intiativet og det kan hjelpe barn som ikke har det bra. Men veien vidre er det jo mor og far som må gå.

At en stemor skal måtte motta bekyldninger om stygge motiver fordi hun gjør det hun kan for å sørge for at stebarnet sitt får den omsorgen h*n fortjener er helt uakseptabelt.

!!!

Endelig.

[Gjest Gjest]

Heldigvis er ikke verden slik, jeg hadde store bekymringer for mitt stebarn pga omsorgssvikt fra mors side.

Viktig å legge merke til at alle innleggene her er skrevet med hovedinnlegget som utgangspunkt.

Det er LANGT fra TS' situasjon, og til det man kan kalle for omsorgssvikt.

Det blir en helt annen sak!

Om noen her ut fra hovedinnlegget mener at vi snakker om omsorgssvikt, så er de skikkelig på bærtur!

Hilsen en som faktisk har jobbet flere år innen barnevernet, og vet veldig godt hva som bør defineres som omsorgssvikt, og ikke.

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Siden det også har vært krangel tidligere om at far ønsker mer samvær, så kan det godt hende at mor nå tror hun gjør alle "til lags" på denne måten.

Til din informasjon så står det ingenting i TS innlegg om at det har vært krangling vedr. at far ønsker mer samvær

[Gjest Gjest]

Til din informasjon så står det ingenting i TS innlegg om at det har vært krangling vedr. at far ønsker mer samvær

Siden det først står at mor har vært på krigsstien ang. TS samvær med barnet, at det første året har vært preget av krangling om samværet, og deretter står det at mor roet seg ned og godtok TS, er det grunn til å tro at mor har prøvd å hindre/sabotere samværet med far (og ny samboer).

Om det er feil, så for all del, kom gjerne med korrigeringer TS!

[Gjest Gjest]

Btw; hun har også spurt far om han ønsker mer/ekstra samvær med barnet, noe han takket ja til. Kanskje en ide å bli enige om hvor mye da?? Kanskje hun har en annen oppfatning av hva som er mye, enn det TS og far har. Kanskje det hele har en helt "uskyldig" forklaring??

[Gjest salma]

1. Barnet er hos sin far, hvor han har det bra.

2. Mor er nyforelsket og nyter det, la henne nyte det for den tiden går fort over og så innhenter hverdagen henne igjen.

Så lenge far og stemor tar seg så godt av barnert, lider nok ikke barnet for mye overlast ved at mor får nyte denne første tiden med sin nye kjæreste.

(Er det forresten ikke fint at mor er en del sammen med sin nye kjæreste før hun introduserer ham i barnets liv?)

PS: Hvis man skal svare på hovedinnlegget, så behøver man ikke sitere heeeeele det laaaaaange hovedinnlegget.

Endret 16. september 2009 av salma

[Gjest Hilde K S]

Er det bare meg, eller er det sånn at det oftere er fars nye samboer/kone som tar opp problemer i forhold til barnets mor, enn mødre tar opp problemer som gjelder fars nye samboer/kone?

Dersom dette er en riktig hypotese, er det muligens ikke så rart at noen føler seg herset med?

[Gjest Gjest]

1. Barnet er hos sin far, hvor han har det bra.

2. Mor er nyforelsket og nyter det, la henne nyte det for den tiden går fort over og så innhenter hverdagen henne igjen.

Så lenge far og stemor tar seg så godt av barnert, lider nok ikke barnet for mye overlast ved at mor får nyte denne første tiden med sin nye kjæreste.

(Er det forresten ikke fint at mor er en del sammen med sin nye kjæreste før hun introduserer ham i barnets liv?)

PS: Hvis man skal svare på hovedinnlegget, så behøver man ikke sitere heeeeele det laaaaaange hovedinnlegget.

Hvor mange hadde støttet dette like uforbeholdent om det gjaldt en far som kuttet samværet like mye fordi HAN var forelsket og nedprioriterte egen samværstid?

Jeg må si at jeg tviler veldig sterkt på at det hadde vært et slikt støttekor her inne for at fars kjærlighetsliv var viktigere enn at barnet skulle føle seg prioritert da.