Hva skal jeg gjøre

[Gjest Fuglehue]

denne passet best inn her, siden det handler om min mamma osv. Ja. Jeg skal jo flytte i dag, en halvtime med bil unna her bare, men mora mi har begynt å prøve å forhindre meg i dette, og griner og er lei seg. Og det gjør det veldig vanskelig å flytte, siden jeg får dårlig samvittighet. Men jeg sa dette er jo best for alles del (stå opp 5 for å komme på skolen til mandal = lite søvn = dårlig stemning og humør hjemme) jeg sier jo til hnne at jeg er jo glad i henne, kommer hjem ofte og det er jo bare dette skoleåret, men hun er jo bare lei seg, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, selv om jeg er bare 17 syns jeg at jeg er voksen nok til å flytte ut for en tid, det er jo mest grunnet skolen, og som sagt bare for et år. Sukk og stønn, hva skal jeg gjøre?

[Livets datter]

Flytt, du! Men vær flink til å ringe og si at du har det bra, og reis hjem og besøk henne når du har mulighet. Alle har godt av å komme seg litt vekk, og man vokser veldig på de erfaringene man får i løpet av et skoleår borte.

[Gjest Brunhilde]

Det er klart du skal flytte-men reaksjonen fra mammaen din er faktisk ganske normal...

Ta det med ro, det går over. Kanskje hun til og med kommer til å nyte at du er ute av huset når bare hun får kjent etter...?

Lykke til med flyttinga - Mandal er jo ikke verdens dummeste by!

[liv]

flytt du.. Jeg flytta 70 mil det året jeg fylte 16, hjem igjen året etterpå, og flytta 60 mil etter et år hjemme igjen. (til to helt forskjellige steder da!)

Gikk så bra så.

Bare vær flink å holde kontakt

[majan]

hadde jeg vært deg hadde jeg flyttet jeg. Trur det er en vanskelig tid for foreldre, og det er vel egentlig ikke så rart. Da de har "hatt" oss så lenge.

Husker da jeg flyttet da jeg var 18, var det utrolig tøft for pappan min, jeg husker at han stod og gråt.

Men jeg har vært veldig flink til og holde kontakten, og ikke minst vært ærlige mot dem

[meta]

Flyttet hjemmefra når jeg var 19 år. Er østlending og flyttet til Bergen. Pappa og mamma har fortsatt ikke gitt opp håpet om at jeg kommer hjem snart. Nå er jeg 25 år, gift, i jobb og med nykjøpt tomt her borte..

Uansett syns mamma og pappa at jeg er veslejenta deres...

Men som de andre sier: flytt, men hold god kontakt så ordner det seg helt sikkert. De er jo glad i deg og vil beskytte deg lengst mulig. Det er jo ikke egentlig negativt.. :D

[AUF]

Moren din reagerer nok helt normalt. Ddette er en slags krise i livet hennes, når barna flytter hjemmefra.

Bare flytt du, uten dårlig samvittighet.Hun kommer sikkert over det. Hun må jo bare godta det en dag, og hun blir nok vant til det.

[havsulen]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 - og det har nå gått rimelig bra med meg!

Jeg flyttet pga skolevalg, som deg. Det hadde altså ingenting med at jeg ikke trivdes hjemme å gjøre. Hadde og har fortsatt et godt forhold til mine foreldre.

Tror faktisk at det at jeg flyttet så tidlig har gjort at vi unngikk en del oppgjør og ubehageligheter! Tenk så fint det blir - du flytter og får frihet, og kan komme hjem som en velkommen gjest!

Lykke til!

[Marianne]

Klart du kan flytte, men reis hjem til mammaen din på besøk innimellom og ring henne ofte.

Denne reaksjonen er nok ganske så normal. Er ikke lett når ungene flytter ut :-?

[kimmi]

bare flytt. det er tøft for mammaer stadig vekk....

selv flyttet jeg 10 mil hjemmefra da jeg var 16, så bodde jeg hjemme et år, for så å flytte til australia for et år. det var vanskelig for de hjemme men ikke værre enn at vi vokste vel alle på det.

[Gjest Tex]

Jeg flyttet seksti mil som syttenåring.

Det ble avgjort på fredag og jeg dro på mandag, så jeg tror ikke mamma fikk så mye tid til å bli lei seg ( eller kanskje hun var glad til... )

Men ikke søren om en av mine får lov!!!

Skjønner mammaen din godt, jeg....

Men jeg hadde det innmari fint...........