Ste situasjonen og leksetid

[Gjest Gjest]

?? Dette forsto jeg ikke; mener du at ste-forelderen skal "slippe" å måtte bry seg om barnet? Og slippe å ta seg av barnet med leksehjelp og den slags? Eller misforsto jeg deg nå?

Jeg mener at omsorg og oppdragelse er foreldrenes ansvar primært, og at steforelder tar på seg deler av dette og hjelper til.

Men i mange familier så fungerer ikke dette, fordi en eller begge foreldre rett og slett ikke setter barnet foran seg selv, og barnet får ikke det det trenger.

En samvittighetsfull steforelder føler seg da "tvunget" til å overta langt mer enn hun eller han er komfortabel med, for barnets skyld.

Det er det jeg ser fører til så mange konflikter i stefamilier.

Stemor må enten gjøre alt, eller se på at barnet ikke har det godt. Fordi far og evt mor ikke fyller egen rolle.

[Tink]

Hvorfor er "alle" her inne så opptatt av betegnelsen STE?

Hos oss er det et ord som ikke er i bruk, selv om den ene av oss ste forelder!

Kutt det ut og vær naturlig ovenfor barnet. Vær en omsorgs person ovenfor barnet. Slik er det når man har gått inn i et forhold hvor den ene\begge har barn fra før.

[Lidli]

Jeg mener at omsorg og oppdragelse er foreldrenes ansvar primært, og at steforelder tar på seg deler av dette og hjelper til.

Men i mange familier så fungerer ikke dette, fordi en eller begge foreldre rett og slett ikke setter barnet foran seg selv, og barnet får ikke det det trenger.

En samvittighetsfull steforelder føler seg da "tvunget" til å overta langt mer enn hun eller han er komfortabel med, for barnets skyld.

Det er det jeg ser fører til så mange konflikter i stefamilier.

Stemor må enten gjøre alt, eller se på at barnet ikke har det godt. Fordi far og evt mor ikke fyller egen rolle.

Da kommer vel de konfliktene i bunn og grunn av at den som er steforelder egentlig ikke er klar for det ansvaret det innebærer å bli sammen med noen med barn fra før? For i mine øyne bør den personen som går inn i et sånt forhold være klar for å måtte ta seg av barnet eller barna som enhver annen forelder ville ha gjort. Ellers kommer ikke forholdet mellom steforelder og barn til å bli et godt forhold. Om steforelderen vegrer seg for å ta seg av, hjelpe, leke med osv dette barnet vil forholdet bli unaturlig. jeg kan heller ikke forstå at en steforelder ser på dette som et problem eller som et "ork" som du får det til å høres ut som. Dersom du blir sammen med noen som har barn fra før så MÅ du faktisk forstå det at du blir like mye sammen med barnet ettersom det faktisk er en del av den du da velger.

Hvorfor er "alle" her inne så opptatt av betegnelsen STE?

Hos oss er det et ord som ikke er i bruk, selv om den ene av oss ste forelder!

Kutt det ut og vær naturlig ovenfor barnet. Vær en omsorgs person ovenfor barnet. Slik er det når man har gått inn i et forhold hvor den ene\begge har barn fra før.

Jeg synes også det er helt hårreisende. Jeg synes det høres ut som at steforeldre skal ha egne regler ovenfor et barn i forhold til biologiske foreldre.

Her i huset er det min mann som er stefoelder, men han oppfører seg som en vanlig forelder og det mener jeg han også må. Hva om vi fikk flere unger og han da skulle ha behandlet de forskjellig til tross for at han hadde vært sammen med min sønn siden han var ett år gammel, bare fordi han var STEfar til han?? Hærregud, jeg forstår ikke hvorfor dere ikke bare kan oppføre dere normalt i denne situasjonen??

[Gjest Gjest]

Da kommer vel de konfliktene i bunn og grunn av at den som er steforelder egentlig ikke er klar for det ansvaret det innebærer å bli sammen med noen med barn fra før? For i mine øyne bør den personen som går inn i et sånt forhold være klar for å måtte ta seg av barnet eller barna som enhver annen forelder ville ha gjort. Ellers kommer ikke forholdet mellom steforelder og barn til å bli et godt forhold. Om steforelderen vegrer seg for å ta seg av, hjelpe, leke med osv dette barnet vil forholdet bli unaturlig. jeg kan heller ikke forstå at en steforelder ser på dette som et problem eller som et "ork" som du får det til å høres ut som. Dersom du blir sammen med noen som har barn fra før så MÅ du faktisk forstå det at du blir like mye sammen med barnet ettersom det faktisk er en del av den du da velger.

Nei, det kommer av at den som er bioforelder ikke har tatt det ansvaret hun/han påtok seg da barnet ble unnfanget.

Problemet er at den som er bioforelder svikter barnet, og lar det være opp til steforelderen om barnet skal få omsorg eller ikke.

[Gjest Gjest]

Da kommer vel de konfliktene i bunn og grunn av at den som er steforelder egentlig ikke er klar for det ansvaret det innebærer å bli sammen med noen med barn fra før? For i mine øyne bør den personen som går inn i et sånt forhold være klar for å måtte ta seg av barnet eller barna som enhver annen forelder ville ha gjort. Ellers kommer ikke forholdet mellom steforelder og barn til å bli et godt forhold. Om steforelderen vegrer seg for å ta seg av, hjelpe, leke med osv dette barnet vil forholdet bli unaturlig. jeg kan heller ikke forstå at en steforelder ser på dette som et problem eller som et "ork" som du får det til å høres ut som. Dersom du blir sammen med noen som har barn fra før så MÅ du faktisk forstå det at du blir like mye sammen med barnet ettersom det faktisk er en del av den du da velger.

Du snur ting på hodet. Det er FORELDRENES ansvar å følge opp sine barn. Om de skiller lag og det kommer nye partnere inn, så er det fortsatt FORELDRENES ansvar å følge opp barna.

steforeldre har en rolle som voksenpersoner i barnas liv, men det er ganske hårreisende å forvente at stemor/far skal gå inn i en aktiv oppdrager og ansvarsrolle til andres barn.

Jeg har barn, og ny partner. Jeg har aldri forventet at min nye partner skal ha annet enn en overskuddsrolle overfor barnet. JEg kan spørre om han kan hjelpe til med lekser f.eks. (fordi jeg ikke er hjemme/leksene er i et fag jeg vet han er bedre i enn meg), men dette er ingen forventning.

Om man blir sammen med noen med barn så har dette selvsagt konsekvenser. Men så legne steforelder oppfører seg ordentlig ifht. ungene, så gjør de faktisk nok.

Steforeldre kan hjelpe til, og mange er helt sikkert svært positive innslag i barnas liv -men det skal ikke forventes at de skal ta over ansvars- og oppdragerrollen.

[Lidli]

Du snur ting på hodet. Det er FORELDRENES ansvar å følge opp sine barn. Om de skiller lag og det kommer nye partnere inn, så er det fortsatt FORELDRENES ansvar å følge opp barna.

steforeldre har en rolle som voksenpersoner i barnas liv, men det er ganske hårreisende å forvente at stemor/far skal gå inn i en aktiv oppdrager og ansvarsrolle til andres barn.

Jeg har barn, og ny partner. Jeg har aldri forventet at min nye partner skal ha annet enn en overskuddsrolle overfor barnet. JEg kan spørre om han kan hjelpe til med lekser f.eks. (fordi jeg ikke er hjemme/leksene er i et fag jeg vet han er bedre i enn meg), men dette er ingen forventning.

Om man blir sammen med noen med barn så har dette selvsagt konsekvenser. Men så legne steforelder oppfører seg ordentlig ifht. ungene, så gjør de faktisk nok.

Steforeldre kan hjelpe til, og mange er helt sikkert svært positive innslag i barnas liv -men det skal ikke forventes at de skal ta over ansvars- og oppdragerrollen.

Jeg mener ikke at det er pålagt av en steforelder å måtte hjelpe til med lekser, legging, bading, lesing osv men at det bør være noe en steforelder er villig til å gjøre. Man kan ikke gå inn i et forhold med noen som har barn og mene at man skal slippe å måtte ta seg av barnet fordi "jeg er ikke hans forelder". Dessuten mener jeg samtidig at en steforelder bør ha lik autoritet ovenfor barnet som en annen forelder. Jeg synes det er riktig at min mann skal kunne si ifra til min sønn om ting han ikke liker eller be gutten gå på rommet sitt dersom han er ulydig - til tross for at han er steforelder. Det vil bli et alt for stort skille mellom ste og bioforeldre dersom man skal vri og vrenge på den minste sak i hjemmet fordi man er ste.

Jeg forstår ærlig talt ikke problemet...

Nå ser jeg også det at situasjonen nok er annerledes for de som går inn i et forhold med noen med større barn enn det gutten min var da jeg ble sammen med min mann. Ettersom vi ble sammen da gutten min var bare ett år gammel og jeg ikke har noe kontakt med guttens biopappa. Det har nok kanskje gjort det lettere for min mann å gå inn i rollen som "far" enn det ville vært dersom situasjonen var annerledes.

[Gjest Gjest]

Lidl, DETTE er problemet (sakset fra tråd litt lenger nede):

i begynnelsen var jeg svært så imponert over far som også er veldig ung. han stilte veldig opp for barna, hadde det veldig ryddig og orden i sakene til seg selv og barna. så flyttet vi sammen og tonen fikk en annen låt. jeg tok mye ansvar og ville gjerne gjøre ting enklest mulig for barna og min kjære. men glemte kanskje meg selv litt. ting ble etterhvert en selvføle og det er nå sånn at jeg ordner meg barna om morgenen, dusjer, kler på, tannpuss, barnehagesekk,mat, vekke min sambo, kaffe, kjøre og hente hvis jeg har mulighet til det, lage middag, legge og sånn går tralten. blitt mindre og mindre kos og kvalitetstid. frustrasjonen vokser og vokser over min sambos fraværende hjelp og syns hele opplegget er trist. er som ts at jeg ofte må gå for meg selv og gråter mye. føler klesvask, rydding, støvsuging og bleier vokser meg over hodet, og har helt glemt meg selv oppi det hele. prøvd fler ganger å ta opp hvordan jeg føler det, men da er jeg egoistisk som ikke skjønner at 2 barn krever sitt. og det skjønner jeg veldig godt at de gjør, men jeg har vel ikke hovedansvaret for dette?! eller har jeg det? elsker jo sambo og vil jo ikke at det skal ta slutt, men føler jeg har 3 barn, og ingen av dem er mine. er svært så glad i ungene og vil jo virkelig ikke være egoistisk.

hvordan tar dere opp sånne ting med far? føler jeg har prøvd det meste, men ingenting går inn og ender alltid med at jeg er den store stygge ulven.

Problemet er IKKE at steforeldre hjelper litt til, men at noen foreldre forventer at de gjør langt mer enn litt, og i mange tilfeller langt mer en foreldrene forventer av seg selv.

DERFOR er det mange stemødre som sliter.

[Lidli]

Lidl, DETTE er problemet (sakset fra tråd litt lenger nede):

Problemet er IKKE at steforeldre hjelper litt til, men at noen foreldre forventer at de gjør langt mer enn litt, og i mange tilfeller langt mer en foreldrene forventer av seg selv.

DERFOR er det mange stemødre som sliter.

Alvorlig?? Er det så innmari mange stemødre som finner seg i dette altså?

[Gjest Gjest]

Alvorlig?? Er det så innmari mange stemødre som finner seg i dette altså?

Aner ikke hvor mange det er totalt sett, men det er disse stemødrene som trenger støtte på internett. De som har funksjonelle blandede familier kommer ikke hit for å spørre om de er pliktige til å ta leksehjelpen.