BLANKE ARK!

[Gjest Gjest]

Ser at dette blir mer enn Blanke ark diskusjon, men må svare.

Foreldre kan få alle slags diagnoser på barna sine. Det kan sendes mange brev til skolen om barna fra bl.a PPT, men det er da ikke noe skolen bryr seg om. Ofte får ikke en gang lærer som har eleven beskjed om at eleven har et problem .

Vi foreldre har ansvar for oppdragelsen, skolen for læring.

Hadde det blitt tatt på alvor, så hadde mye vært lettere for lærerene.

Nei, vi må nok tilbake til dn tiden da en lærer var en myndig person og barn hadde respekt for voksne.

Lærere skal ikke bli tiltalt med navn, men med tittel.

Noen som er litt voksne her inne og som kan huske at det var stille i timen?

Ikke hadd vi diagnosebarn i klassen heller. Hvorfor er det så mange barn med diagnoser nå?

Før hadde vi spesialskoler til de verste atferdsproblemene. I dag har vi enhetsskolen der ingen skal holdes utenfor, vi skal alle være en stor lykkelig familie.

[Gjest Gjest]

Skolen har ikke lov å unnlate å gi den hjelpen eleven trenger pga økonomi. Her kommer opplæringsloven inn.

Når skjemaer som skal sendes osv, så gjelder faktisk forvaltningsloven. Læreren har tatt på seg jobben, og det forplikter.

Og derfor er mange lærere på jakt etter en annen jobb, meg selv inkludert. Sånn som skolen er organisert i dag er det nesten umulig å få gjort jobben sin på en tilfredsstillende måte. Dette avhenger selvsagt av mange faktorer, så det finnes lærere som klarer å få det til. Dessverre er disse lærerne altfor få.

Jeg får ikke sove godt om natta så lenge jeg jobber som lærer. Jeg går med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort. Elevene er med meg i tankene natt og dag. Derfor må jeg ut av yrket. Jeg er i ferd med å gå på veggen etter bare 3-4 år i yrket. Læreryrket er ikke noe for samvittighetsfulle sjeler. Man er dømt til å gå rundt med skyldfølelse.

Dette igjen går utover barna, fordi når de utdannede lærerne ikke orker mer så kommer ufaglærte vikarer inn.

[PecanPie]

Ikke hadd vi diagnosebarn i klassen heller. Hvorfor er det så mange barn med diagnoser nå?

Det er fordi uten diagnoser får ikke ungene hjelp. Det blir litt som med NAV, har du ikke et navn på det som "feiler" deg får du ikke gjennom søknaden din.

[Belima]

Kanskje integrering i skolen har gått for langt?

Nå vil jeg ikke trekke inn barn med tospråklig bakgrunn her.

Det er også et problem, men på en annen måte.

Kanskje det hadde vært bedre for alle at vi hadde hatt spesialskoler for de med problemer.

Et par jeg kjenner har en datter som er autist.

Hun ha aldri gått på vanlig skole, men har hatt et tilbud utenfor hjemmet siden skolestart. Hun er 16 år nå og går på videregående.

Hun kan ikke lese eller skrive.

I min hjemby har jeg et eksempel. En normalt utrustet gutt kommer utfor en stygg ulykke med sykkel. Får store hjerneskader og fungerer ikke slik han gjorde mer.

Jo da, foreldrene vil at han skulle gå på samme skole som før, da den tid kom.

Resultatet er at klassen han nå går i, sliter med støy og mye forstyrrelser fra denne gutten. Han rett og slett ødelegger undervisningen. Er det riktig for de andre elevene da?

Er integrering for en hver pris til nytte for alle?

Spesialskoler er jo tilpasset de med spesielle behov. Vet at mange ville lært mer der enn i en vanlig klasse. Der er det jo også lærere som har valgt å undervise barn med spesielle behov og har utdannelse deretter.

Dette er ikke ment å tråkke på noen, men kanskje få oss til å tenke på om det er best sånn som det er nå eller var alt bedre før?

[PecanPie]

Kanskje integrering i skolen har gått for langt?

Nå vil jeg ikke trekke inn barn med tospråklig bakgrunn her.

Det er også et problem, men på en annen måte.

Kanskje det hadde vært bedre for alle at vi hadde hatt spesialskoler for de med problemer.

Et par jeg kjenner har en datter som er autist.

Hun ha aldri gått på vanlig skole, men har hatt et tilbud utenfor hjemmet siden skolestart. Hun er 16 år nå og går på videregående.

Hun kan ikke lese eller skrive.

I min hjemby har jeg et eksempel. En normalt utrustet gutt kommer utfor en stygg ulykke med sykkel. Får store hjerneskader og fungerer ikke slik han gjorde mer.

Jo da, foreldrene vil at han skulle gå på samme skole som før, da den tid kom.

Resultatet er at klassen han nå går i, sliter med støy og mye forstyrrelser fra denne gutten. Han rett og slett ødelegger undervisningen. Er det riktig for de andre elevene da?

Er integrering for en hver pris til nytte for alle?

Spesialskoler er jo tilpasset de med spesielle behov. Vet at mange ville lært mer der enn i en vanlig klasse. Der er det jo også lærere som har valgt å undervise barn med spesielle behov og har utdannelse deretter.

Dette er ikke ment å tråkke på noen, men kanskje få oss til å tenke på om det er best sånn som det er nå eller var alt bedre før?

Spesialskoler finnes ikke lenger. Spesialskoleloven av 1951 ble opphevet midt på 1970-tallet.

Mange vil nok tjene på å få spesiell oppfølging. Men jeg tror ikke at det å samle alle "gærningene" på samme sted vil hjelpe i alle tilfeller. Noen vil nok oppleve at funksjonshemmede "sykeliggjør" hverandre. "Normale" barn kan fungere som en slags idealer for funksjonshemmede. Jeg har hørt om et barn med Down syndrom som har vært i klasse med normale barn. H*n gikk stort sett alene i friminuttene, men når noen spurte hvordan h*n svarte h*n at h*n hadde det bra fordi h*n fikk være som "alle andre".

Er det riktig for barna det angår å ta de ut fra et vanlig samfunn som består av svarte, hvite, høye, lave og sperre de inne på spesialinstitusjoner og ta fra dem muligheten til å lære å omgås folk? I ditt eksempel med gutten som ble funksjonshemmet i en ulykke, er det rettferdig å ta fra ham trygge omgivelser, venner og kjente?

Det er jo nettopp det det handler om, trygge omgivelser. Putter du mange autister inn i samme klasse, vil de nok oppleve utrygghet fordi mange autister er uforutsigbare i sine handlinger. "Vanlige" barn er nok er forutsigbare i hvordan de vil reagere på ting.

Dette er et veldig vanskelig tema, og i dagens individfokuserte samfunn finner man en polarisering innen dette emnet: Skal man tenke på hvordan "alle andre" har det, eller skal man tenke på individets beste?

[Gjest _]

Jeg er selvfølgelig enig i at det burde vært flere ressurser i skolen. Men det gjelder innenfor alle sektorer, blant annet helse. Det vil aldri bli godt nok, men man må gjøre det beste ut av det man har.

Jeg har opplevd at det er mange (selvfølgelig ikke alle) foreldre som klager over at skolen ikke gjør nok for barna, men selv gjør de ingenting. Holdninger til skolen og skolearbeid smitter over på barna, og det er jo klart at man får mindre utbytte av læringen hvis man er umotivert. Her mener jeg at foreldre bør ta et større ansvar!

Selv om man som forelder kanskje ikke har faglig kompetanse, kommer man langt med å motivere og legge til rette for skolearbeid hjemme. Dersom mine unger hadde nektet å lese til tross for at de hadde lesevansker, ville jeg satt meg ned med dem hver dag og lest sammen med dem. Man kan ikke forvente at skolen skal ta hele ansvaret uten at man gjør noe selv!