My love life is a disaster

[Gjest Gjest_Jen_*]

Jeg er 32, har vært mer eller mindre single de to siste årene etter jeg kom ut av et 9 års forhold. Jeg føler ting virkelig har stoppet opp nå, jeg blir bare ikke nok interessert i menn jeg møter og tiltrekker meg kun de som er nokså uaktuelle for meg (les: dårlig match). Jeg har ikke hatt sex på 4 måneder, fordi jeg orker ikke å hoppe til køys med menn som er uaktuelle. Noen venninner syns det er rart, at jeg ikke bare kan ligge med folk og se hvordan det går. Kanskje jeg er rar som ikke gidder? Jeg er høyt utdannet og ser bra ut, hva er galt? Trengte bare å lette litt på trykket...

[Steinar40]

Og hvorfor må det være noe galt?

Er du helt avhengig av sex og å måtte være i et forhold hele tiden?

[Gjest Stjernedryss]

Det er ingen ting som er galt. 2 å er da ikke lenge å være singel. Mange er jo single i f.eks 10 år også, eller 5 som jeg har vært.

[Gjest Gjest_Jen_*]

Og hvorfor må det være noe galt?

Er du helt avhengig av sex og å måtte være i et forhold hele tiden?

Jeg tror du misforstod poenget mitt. Hadde jeg vært helt avhengig av sex, hadde jeg kanskje hoppet til køys med folk så snart sjansen bød seg. Her var det mer snakk om å føle seg unormal.

Og nei, jeg MÅ ikke være i et forhold hele tiden. Jeg har det stort sett godt mer å være singe, men må innrømme at jeg har lyst å bli (lykkelig) forelsket igjen.

Litt søndagsfrustrasjon som måtte ut..

[Steinar40]

Jeg har det stort sett godt mer å være singe, men må innrømme at jeg har lyst å bli (lykkelig) forelsket igjen.

Ja, hvem ønsker ikke det.

Men kan ikke tvinge det frem. Det skjer når det skjer, eller når du minst venter det som klisjeen sier hehe

[Gjest Gjest_sunglasses]

Tror jeg skjønner hva du mener der, Jen.

Var i et treårig forhold, ting gikk langt til helvete og jeg har nå vært singel i under ett år. Siden jeg bare er tjue og aldri fikk sjansen tidligere til å "finne meg selv", benytter jeg den nå og føler meg faktisk lykkelig. Den eneste jenta i livet mitt nå er katten min.

Til tider hender det at jeg savner å ha noen å prate med, noen å lage middag til på lørdagskvelder, men... Det er bare små øyeblikk som forsvinner ganske fort. Det er i disse øyeblikkene jeg er sårbar - da føler jeg at jeg trenger noen. Så fort jeg minner meg selv på at jeg faktisk har det bra med meg selv, forsvinner savnet.

Jeg innrømmer dog at jeg savner noen å være intim med, det har jeg ikke hatt siden forholdet som gikk til helvete. Men jeg er ikke så hypp på å hoppe i sengs med fremmede, tilfeldige mennesker.

Det har vært noen jenter i løpet av dette året som jeg har blitt betatt av og prøvd å bli kjent med, men pga deres legning (heterofile) eller sivilstatus (samboer/gift/barn), har jeg trukket meg unna. Jeg faller alltid for feil typer.

Hele greia med å være singel er å få en sjanse til å finne seg selv, tror jeg. En sjanse til å se tilbake på ting og prøve å rette opp i eventuelle "skader". Det var iallefall akkurat det jeg trengte (og fortsatt trenger), med en meget kronglete barndom.

Det er ikke SÅ ille å være singel som noen folk skal ha det til. Har dere merket at de fleste som sier det, selv er i forhold?

Jeg tror på skjebnen. Akkurat nå studerer jeg og prøver å bli kjent med nye mennesker - kanskje skjebnen lar meg treffe en flott jente en dag som jeg slipper å bli såret av, for en gangs skyld.

Eller som Steinar40 sier:

Ja, hvem ønsker ikke det.

Men kan ikke tvinge det frem. Det skjer når det skjer, eller når du minst venter det som klisjeen sier hehe

Endret 6. september 2009 av sunglasses

[MissStiles]

Det er ingen ting som er galt. 2 å er da ikke lenge å være singel. Mange er jo single i f.eks 10 år også, eller 5 som jeg har vært.

Sier det samme.. Tror nok ikke at det er noe galt. 2 år er ikke lenge. Jeg har vært singel i snart 1 år. Av og til føles det som en evighet men jeg vet at det er flere som har vært single enda lengre.

[Gjest Gjest_Jen_*]

Sier det samme.. Tror nok ikke at det er noe galt. 2 år er ikke lenge. Jeg har vært singel i snart 1 år. Av og til føles det som en evighet men jeg vet at det er flere som har vært single enda lengre.

Nei, to år er vel ikke så fryktelig lenge. Men det som bekymrer meg er at selv om jeg ikke har noen liste over kriterier mannen skal oppfylle, treffer svært få aktuelle. Forså meg rett, jeg leter ikke etter mr.perfect. Jeg tror det er mange som kan være "den riktige" for meg, men hittil har jeg ikke møtt noen som har det lille ekstra, det som skal til for å sjarmere meg. Tidligere visste jeg med det samme om det var noe kjemi eller ikke. Og jeg syns alltid jeg har forelsket meg så lett tidligere. Forundrer meg derfor litt over at jeg ikke finner noen interessante. Men jeg har kanskje bare blitt mer kresen med alderen?!

[kristian82]

Jeg er 32, har vært mer eller mindre single de to siste årene etter jeg kom ut av et 9 års forhold. Jeg føler ting virkelig har stoppet opp nå, jeg blir bare ikke nok interessert i menn jeg møter og tiltrekker meg kun de som er nokså uaktuelle for meg (les: dårlig match). Jeg har ikke hatt sex på 4 måneder, fordi jeg orker ikke å hoppe til køys med menn som er uaktuelle. Noen venninner syns det er rart, at jeg ikke bare kan ligge med folk og se hvordan det går. Kanskje jeg er rar som ikke gidder? Jeg er høyt utdannet og ser bra ut, hva er galt? Trengte bare å lette litt på trykket...

Setningen "noen venninner syns det er rart, at jeg ikke bare kan ligge med folk og se hvordan det går" bør du være GLAD for at du ikke slutter deg til. Vitner om at det er litt som foregår i hodet på deg og at du ikke er en superløs og billig dame som har det samme forholdet til å knulle en ukjent mann som å hilse på mannen som jobber på elkjøp. Man skal begynne å ha sex først nå altså, selv om man ikke er interessert engang, så kanskje det snur seg etter sexen.. :klø: Herremin hatt as, så jævelig glad jeg er for at ikke alle er som veninnene dine!

2 år er heller ikke lenge, ingen grunn til å føle deg unormal, selv om det seff er kjipt til tider å være singel ja!

Endret 7. september 2009 av kristian82

[Gjest Gjest_angie_*]

Jeg forstår godt hva du føler!

Selv har jeg endret meg mye når det kommer til sex og forhold. Før ble jeg lettere interessert/betatt av menn, og i tillegg så likte jeg godt å ha uforpliktende forhold som i bunn og grunn bare var sex. Nå føler jeg at jeg krever mer, det skal så enormt mye til før noen menn vekker kun et snev av interesse. I tillegg så er jeg ikke like glad i sex uten følelser lengre, selv om jeg er superseksuell så merker jeg at jeg ikke får nok ut av det til at det er tilfredsstillende. Da onanerer jeg faktisk heller.

Etter å ha opplevd kjærlighet og et dypt, meningsfullt forhold og sex med noen man elsker så er det DET jeg vil ha, ting som er halvveis funker bare ikke. I tillegg så har jeg alltid vært kresen, og dette har bare blitt "verre" med årene.

Du skriver at du er høyt utdannet og ser bra ut, samme her. Dessverre er det ikke bare et pluss, det kan være en av grunnene til at du sliter med å finne noen. Har lest interessant forskning som antyder at man plasserer seg selv på en hylle og faller (mer eller mindre ubevisst) for de som er en hylle eller to over. Er du en 8er utseendemessig og har 120 i IQ så blir du tiltrukket av menn som er 10ere og har 130 i IQ, sånn VELDIG satt på spissen :gjeiper: Det kan godt være det er mange fisk i havet, men den delen av bassenget som er for kvinner som er topp på alle måter er ikke så velfylt. Det er jo ikke en absolutt sannhet, men det er noe i det og.

Når det er sagt så er ikke to år så lenge å være singel. De tankene du har kan dukke opp, men ikke la dem ta over. Dyrk deg selv og singeltilværelsen, bruk tiden til å finne ut hvem du er når du ikke er i et forhold. Om du ikke får noe ut av sex med uaktuelle menn, så ikke ha det heller. Men gi folk en sjanse, se om du kan se mennene du møter i et annet lys enn det førsteinntrykket du har fått.

"Trøst" deg med at når det først smeller, så er det virkelig noe ekte, for erfaringen din både fra forhold og som singel vil gjøre deg veldig bevisst på hvem og hva du vil ha

[Gjest Gjest_sunglasses]

Når det er sagt så er ikke to år så lenge å være singel. De tankene du har kan dukke opp, men ikke la dem ta over. Dyrk deg selv og singeltilværelsen, bruk tiden til å finne ut hvem du er når du ikke er i et forhold. Om du ikke får noe ut av sex med uaktuelle menn, så ikke ha det heller. Men gi folk en sjanse, se om du kan se mennene du møter i et annet lys enn det førsteinntrykket du har fått.

"Trøst" deg med at når det først smeller, så er det virkelig noe ekte, for erfaringen din både fra forhold og som singel vil gjøre deg veldig bevisst på hvem og hva du vil ha

*Applaus*

[Gjest Gjest]

Det er ingen ting som er galt. 2 å er da ikke lenge å være singel. Mange er jo single i f.eks 10 år også, eller 5 som jeg har vært.

Det var lenge!

[Gjest Gjest_sunglasses]

Jeg ventet nesten på et idiotinnlegg som innlegget over...

Han/hun er sikkert i forhold og frykter å være alene, bare en ren gjetning?

Ikke noe å bry seg om; trives man ikke i eget selskap, har man ikke det bra med seg selv.