Jeg - et kvinnemonster?

[kisskissbangbang]

Jeg og kjæresten min har hele den tiden vi har kjent hverandre hatt en søt liten intern greie om det vi kaller "kvinnemonstre". Du vet, sånne damer som sier én ting men som mener en helt annen, damer som mener at mannen BURDE SKJØNNE hva hun er misfornøyd med bare ut i fra et blikk hun gir ham, damer som kommenterer andre menn og kvinner i hytt og vær, men som skuler ondt på mannen hvis han skulle komme til å kikke litt for lenge på den søte damen bak baren. Du skjønner tegninga?

Vel, jeg lurer søren meg på om jeg holder på å bli et(!), fordi:

Mannen min nevnte i formiddag at han tenkte å dra og se landskampen i fotball hos en kompis i kveld, og spør meg om jeg synes det er okei, eller om jeg heller skulle sett at han var hjemme, og han forsikret meg om at han fint kunne bli her om jeg ville det. (Jeg flyttet til ham og denne byen for et par uker siden, og kjenner ingen her foreløpig, så det at han skal ut betyr da at jeg blir alene her. Bare for å understreke at vi ikke har så stramme tøyler på hverandre at det at den ene vil være hjemme en kveld betyr at den andre også må det ) Alt i alt var han skikkelig omtenksom og søt mot meg - som alltid.

"Gjør det du har mest lyst til du, vennen.", svarer jeg, men i det det slapp ut av munnen min hørte jeg hva jeg egentlig mente; "Gjør det du har mest lyst til du, vennen, men det bør være å være hjemme her med meg, hvis ikke kommer jeg til å sitte i sofaen og småfurte helt til du drar, og gi deg (etter min mening) veldig tydelige hint (se der - hint. Men forstår jo ikke hint!) om at jeg egentlig synes du er litt kjip hvis du heller drar ut enn å kose deg her hjemme med meg."

Helt ærlig; jeg ble skikkelig overrasket over meg sjøl og den irritasjonen jeg kjente boble opp i meg, men jeg klarte ikke å styre det. Hadde ikke sjans!

Så ble jeg sittende i sofaen her, da, lettere overlegen mot min kjære som ikke skjønte bæra av hvorfor jeg "virka litt sånn ..." mot ham, inntil han til slutt reiste seg for, lettere betuttet, å dra til kompis, cola og fotballkveld.

Og nå har jeg dårlig samvittighet! Søte mannen gav meg muligheten til å be ham bli her, men i stedet for å være ærlig og real tilbake, og si "Selvsagt må du bare dra og se fotball! ", som jeg alltid ellers har gjort, så kom det fram et lite "du burde SKJØNNE hva jeg mener"-monster i meg. Ekstra pinlig er det jo selvsagt fordi jeg i lange tider har gjort skikkelig narr av disse damene sammen med ham.

Så, kjære medkvinner, til det dere kanskje kan hjelpe meg med; hva skal jeg finne på for å gjøre det godt igjen?

Hva kan jeg finne på til han kommer hjem som får ham til å glemme surkjæresten han dro fra litt tidligere i kveld?

Og har du ikke tips og triks til meg kan du jo alltids dele din(e) eventuelle kvinnemonster-historie® med meg. Alltid greit å vite at man ikke er alene om å mellomlande i irrasjonell-land fra tid til annen.

Endret 5. september 2009 av kisskissbangbang

[Gjest Gjest]

Se det, ja... du er visst ikke noe bedre enn "alle de andre"...

[Gjest A. Caron]

Jeg og kjæresten min har hele den tiden vi har kjent hverandre hatt en søt liten intern greie om det vi kaller "kvinnemonstre". Du vet, sånne damer som sier én ting men som mener en helt annen, damer som mener at mannen BURDE SKJØNNE hva hun er misfornøyd med bare ut i fra et blikk hun gir ham, damer som kommenterer andre menn og kvinner i hytt og vær, men som skuler ondt på mannen hvis han skulle komme til å kikke litt for lenge på den søte damen bak baren. Du skjønner tegninga?

Vel, jeg lurer søren meg på om jeg holder på å bli et(!), fordi:

Mannen min nevnte i formiddag at han tenkte å dra og se landskampen i fotball hos en kompis i kveld, og spør meg om jeg synes det er okei, eller om jeg heller skulle sett at han var hjemme, og han forsikret meg om at han fint kunne bli her om jeg ville det. (Jeg flyttet til ham og denne byen for et par uker siden, og kjenner ingen her foreløpig, så det at han skal ut betyr da at jeg blir alene her. Bare for å understreke at vi ikke har så stramme tøyler på hverandre at det at den ene vil være hjemme en kveld betyr at den andre også må det ) Alt i alt var han skikkelig omtenksom og søt mot meg - som alltid.

"Gjør det du har mest lyst til du, vennen.", svarer jeg, men i det det slapp ut av munnen min hørte jeg hva jeg egentlig mente; "Gjør det du har mest lyst til du, vennen, men det bør være å være hjemme her med meg, hvis ikke kommer jeg til å sitte i sofaen og småfurte helt til du drar, og gi deg (etter min mening) veldig tydelige hint (se der - hint. Men forstår jo ikke hint!) om at jeg egentlig synes du er litt kjip hvis du heller drar ut enn å kose deg her hjemme med meg."

Helt ærlig; jeg ble skikkelig overrasket over meg sjøl og den irritasjonen jeg kjente boble opp i meg, men jeg klarte ikke å styre det. Hadde ikke sjans!

Så ble jeg sittende i sofaen her, da, lettere overlegen mot min kjære som ikke skjønte bæra av hvorfor jeg "virka litt sånn ..." mot ham, inntil han til slutt reiste seg for, lettere betuttet, å dra til kompis, cola og fotballkveld.

Og nå har jeg dårlig samvittighet! Søte mannen gav meg muligheten til å be ham bli her, men i stedet for å være ærlig og real tilbake, og si "Selvsagt må du bare dra og se fotball! ", som jeg alltid ellers har gjort, så kom det fram et lite "du burde SKJØNNE hva jeg mener"-monster i meg. Ekstra pinlig er det jo selvsagt fordi jeg i lange tider har gjort skikkelig narr av disse damene sammen med ham.

Så, kjære medkvinner, til det dere kanskje kan hjelpe meg med; hva skal jeg finne på for å gjøre det godt igjen?

Hva kan jeg finne på til han kommer hjem som får ham til å glemme surkjæresten han dro fra litt tidligere i kveld?

Og har du ikke tips og triks til meg kan du jo alltids dele din(e) eventuelle kvinnemonster-historie® med meg. Alltid greit å vite at man ikke er alene om å mellomlande i irrasjonell-land fra tid til annen.

Høhh... Forlate damen på lørdagskvelden til fordel for noe så lavpanna som en fotballkamp????

En konsert med en verdenskjent jazzmusiker derimot (som uansett ville vært altfor sært for damen), dah snakker vi, og da hadde det ikke hjulpet om hun så flytta inn samme dag, hehe....

[Gjest Gjest]

*rekker opp hånden*

Jeg er et kvinnemonster og du kvalifiserer ikke - du har dårlig samvittighet! Ekte kvinnemonstre står på at de har rett: "mannen burde forstå hva jeg mente, selv om jeg sa noe annet. Jeg var jo oppgitt og irritert når jeg sa det, det hørte han vel!"

Og jeg tar ikke med noe ironiflagg heller, for det er ikke egentlig ironi. Det er derfor jeg er utlogget.

[kisskissbangbang]

*rekker opp hånden*

Jeg er et kvinnemonster og du kvalifiserer ikke - du har dårlig samvittighet! Ekte kvinnemonstre står på at de har rett: "mannen burde forstå hva jeg mente, selv om jeg sa noe annet. Jeg var jo oppgitt og irritert når jeg sa det, det hørte han vel!"

Og jeg tar ikke med noe ironiflagg heller, for det er ikke egentlig ironi. Det er derfor jeg er utlogget.

Unnskyld at jeg ler, men du skrev det du skrev på en utrolig festlig måte!

[Gjest kvinnemonster]

Unnskyld at jeg ler, men du skrev det du skrev på en utrolig festlig måte!

jo takk *bukker*

Jeg vet jo hva jeg gjør, men jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det og hvorfor jeg ikke bare kan si ting rett ut i stedet for å hinte (jeg vet jo bedre) og snakke med to tunger (han forstår jo knapt hva jeg mener av og til når jeg sier det som det er).

Jeg tror egentlig jeg kan like lite for at jeg gjør det der som han kan for at han ikke forstår det.

Dermed så er det jo ikke et problem for noen av oss. Tror jeg. Han tar i hvertfall ganske lett på det, det gjør jeg også, etter en liten utblåsning med totalt meningsløse ordvekslinger av og til.

[Gjest Christian med stil og klasse]

Høhh... Forlate damen på lørdagskvelden til fordel for noe så lavpanna som en fotballkamp????

En konsert med en verdenskjent jazzmusiker derimot (som uansett ville vært altfor sært for damen), dah snakker vi, og da hadde det ikke hjulpet om hun så flytta inn samme dag, hehe....

Helt enig, mann.

Fotballkamp er usselt, å burde ikke prioriteres foran en dame.

En jazzkonsert derimot, må bli unntaket.

[Gjest A. Caron]

Helt enig, mann.

Fotballkamp er usselt, å burde ikke prioriteres foran en dame.

En jazzkonsert derimot, må bli unntaket.

Endret 11. september 2009 av A. Caron

[Bernardette]

Jeg prioriterer landskamper under VM og EM (dere skjønner, landslaget mitt er ganske flinke, de vant faktisk en av de to, uten å utdype om det var VM 06 eller EM 08, og det laget jeg hater mest i verden vant den andre), men resten av året kunne jeg ikke brydd meg mindre.

Hva kan du gjøre? Fint lite..kvinnemonstergenet er et slags hissig virus du ikke blir kvitt når det har tatt bolig i deg. Du kan muligens dempe symptomene (jentekveld med sladder beroliger ofte bitter-på-mannen-symptomet) osv. Men du blir aldri helt kvitt det.