Singel og barnløs en befrielse..?

[kristian82]

Det anslås med måtehold at 8-15 % av menn oppdrar barn de TROR er deres egne, men som i virkeligheten er et resultat av et sidesprang og har en annen barnefar.

Mange artikler hevder det samme ut fra tallene på antall utro kvinner/farskapstester osv. blant annet artikkel på side2.

20% menn, 15 % kvinner anslås å være utro.

Singel og barnløs kan vel sånn sett være en fantastisk befrielse!

Eller hva tenker du?

[Gjest gjestdeluxe]

Det er ikke en befrielse å være single og barnløs bare fordi 20% menn og 15% kvinner er utro til enhver tid. Nei, nei.

Det er ikke en befrielse å være single. Og det er ikke en befrielse å være barnløs.

De som er utro er hensynsløse.

[Gjest Gjest]

Jeg er befridd fra å ha kjæreste, og har aldri hatt barn.

Jeg ville heller hatt begge deler, finner det ikke spesielt givende å ikke ha noen familie

[Steinar40]

Ja, og i tillegg kommer alle andres barn som man får med på kjøpet i et nytt forhold.

Kvinnene er de klare vinnerne her, ja! Uansett så vet de at barna bærer deres gener - forutsatt at man ikke har forbyttet babyen på sykehuset da selvfølgelig hehe

[kristian82]

Det er ikke en befrielse å være single og barnløs bare fordi 20% menn og 15% kvinner er utro til enhver tid. Nei, nei.

Det er ikke en befrielse å være single. Og det er ikke en befrielse å være barnløs.

De som er utro er hensynsløse.

Ja, men siden man ikke kan sikre seg og RISIKERER å bli kjæreste med en vakker kvinne, som er utro, blir gravid med en annen mann, og sånn sett enten gir hun meg 1. kun at jeg blir bedratt. 2. sjukdommer. 3. sjukdommer og en unge jeg tror er min, som ikke er min. (osv. kombinasjoner), så er det best å være barnløs og singel. 8-20 % er stor sannsynlighet også, fyf...for noen damer som lurer en mann til å tro ungen er deres!

Hmf.... Tror det er en befrielse å være singel og barnløs, umulig å få skilt ut de forkastlige damene fra de gode damene uansett!

Endret 5. september 2009 av kristian82

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, men siden man ikke kan sikre seg og RISIKERER å bli kjæreste med en vakker kvinne, som er utro, blir gravid med en annen mann, og sånn sett enten gir hun meg 1. kun at jeg blir bedratt. 2. sjukdommer. 3. sjukdommer og en unge jeg tror er min, som ikke er min. (osv. kombinasjoner), så er det best å være barnløs og singel. 8-20 % er stor sannsynlighet også, fyf...for noen damer som lurer en mann til å tro ungen er deres!

Hmf.... Tror det er en befrielse å være singel og barnløs, umulig å få skilt ut de forkastlige damene fra de gode damene uansett!

Nei, forhold og barn er det aller beste. Ikke for de som nekter selvsagt, men for alle oss andre.

De gode damene kjenner du igjen: du kan prate med de og de virker oppriktige. Så ser du an helheten og vips, så har du funnet deg en søt jente som ikke ville ha drømt om å være utro. Men da må du være litt mann og handle og ta initiativ, ellers skjer det ikke så mye.

Og ellers:

Man skal møte mange frosker før prinsen kommer. Visstnok finnes ikke prinsen heller, så i beste fall må man ende opp med den peneste og reneste av froskene.

[Steinar40]

Nei, forhold og barn er det aller beste. Ikke for de som nekter selvsagt, men for alle oss andre.

De gode damene kjenner du igjen: du kan prate med de og de virker oppriktige. Så ser du an helheten og vips, så har du funnet deg en søt jente som ikke ville ha drømt om å være utro. Men da må du være litt mann og handle og ta initiativ, ellers skjer det ikke så mye.

Og ellers:

Man skal møte mange frosker før prinsen kommer. Visstnok finnes ikke prinsen heller, så i beste fall må man ende opp med den peneste og reneste av froskene.

Ja, det kan være lurt å være litt realistisk.

[Gjest nix]

Å være i et forhold medfører en altfor høy risiko for å bli såret og bedratt, så jeg har derfor valgt å forbli singel. Og for meg er det en befrielse. Savner ikke følelsen av usikkerhet og irritasjon som man ofte har mer eller mindre konstant i et forhold. For ikke å snakke om det å måtte tilpasse seg den andre hele tiden.

Egentlig tror jeg det er flere enn 15-20% som er utro. Ikke at jeg har noe statistikk på det, men jeg hører om det såpass ofte, at jeg får en følelse av det.

[kristian82]

Å være i et forhold medfører en altfor høy risiko for å bli såret og bedratt, så jeg har derfor valgt å forbli singel. Og for meg er det en befrielse. Savner ikke følelsen av usikkerhet og irritasjon som man ofte har mer eller mindre konstant i et forhold. For ikke å snakke om det å måtte tilpasse seg den andre hele tiden.

Egentlig tror jeg det er flere enn 15-20% som er utro. Ikke at jeg har noe statistikk på det, men jeg hører om det såpass ofte, at jeg får en følelse av det.

[Gjest Gjest]

Bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.

[kristian82]

Bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.

Nei, å kan man kalle det elske? Når det kun er du som elsker, og den du elsker - bedrar deg, gir deg sjukdommer, gir deg 2 unger som en tysker egentlig er faren til?

Tydeligvis ulik oppfatning av saken vi.

[Gjest nix]

Bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.

Det er nettopp det jeg har gjort. Derfor er jeg singel.

[Gjest Gjest]

Nei, å kan man kalle det elske? Når det kun er du som elsker, og den du elsker - bedrar deg, gir deg sjukdommer, gir deg 2 unger som en tysker egentlig er faren til?

Tydeligvis ulik oppfatning av saken vi.

Er du virkelig født i 82?

Selvfølgelig kan man elske en som ikke elsker en tilbake. Men veldig mange er så heldige at det er en toveisgreie.

[kristian82]

Er du virkelig født i 82?

Selvfølgelig kan man elske en som ikke elsker en tilbake. Men veldig mange er så heldige at det er en toveisgreie.

Ja, 82 rart ikke sant? Skulle tro jeg var laangt eldre.

Ja, høres ut som en toveisgreie når den ene parten oppfører seg sånn ja, kravstor du gett!

Endret 5. september 2009 av kristian82

[Cuckold]

Å være i et forhold medfører en altfor høy risiko for å bli såret og bedratt, så jeg har derfor valgt å forbli singel. Og for meg er det en befrielse. Savner ikke følelsen av usikkerhet og irritasjon som man ofte har mer eller mindre konstant i et forhold. For ikke å snakke om det å måtte tilpasse seg den andre hele tiden.

Egentlig tror jeg det er flere enn 15-20% som er utro. Ikke at jeg har noe statistikk på det, men jeg hører om det såpass ofte, at jeg får en følelse av det.

Jeg tror du har rett i det siste:

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.6214916

Selv synes jeg det verste måtte være å leve i et forhold der man har lovt hverandre troskap og der du forholder deg til dette, lar den ene flotte dama gå fra deg etter den andre og så likevel blir bedratt. Uten noensinne å få vite om det. Og kanskje til og med må bruke de beste år av ditt liv på å fostre opp barnet til en av de hun har sluppet til bak din rygg.

Hvis man derimot er åpen om at man har lyster i mer enn én retning slipper man dette uopprettelige sviket. Og kan faktisk få et forhold basert på troskap, troskap i en dypere forstand forstått som vilje til å slippe den andre inn og aldri holde den andre i uvitenhet. I et slikt forhold kan selv hennes sidesprang være del av vårt forhold.

Endret 5. september 2009 av Cuckold

[Gjest nix]

Er du virkelig født i 82?

Selvfølgelig kan man elske en som ikke elsker en tilbake. Men veldig mange er så heldige at det er en toveisgreie.

Problemet er at det er svært vanskelig å vite på forhånd hvem som kan komme til å være utro eller ikke. Jeg kjenner til tilfeller der "sympatiske" personer har vært utro etter noter. Personer man aldri ville ha trodd noe slikt om. Da begynner man å tenke at, kan han eller hun være utro, så kan vel alle være det.

I dag er det såpass mye egoisme ute og går, at man i grunnen ikke kan stole på noen i det hele tatt. Velger man å gå inn i et forhold, velger man også å utsette seg for risikoen for å bli bedratt. Jeg har opplevd det såpass mange ganger, at jeg ikke vil utsette meg for det en gang til. Men det er ikke bare av egen erfaring at jeg har valgt det, for dette skjer over alt, med venner, naboer, slektninger, kollegaer osv. Hvor mange forhold varer livet ut i dag? Ikke mange.

[Gjest Gjest]

Vel, om man vil gå gjennom livet uten å vonde følelser så må man slutte å leve. For meg handler det om å ta en sjanse på at partneren min er trofast mot meg, med vissheten om at selv den beste kan være utro i bakhodet. Om det så skulle skje, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det, og jeg vil leve videre. Såret, ja absolutt. Men det går over. Alle kan svikte, enten det er venner, kjæreste, barn, foreldre osv. Man må bare akseptere at det er slik vi mennesker er, og prøve inni oss selv ikke å forvente så mye av andre. Jeg er åpen, jeg vil elske selv om det ikke er gjensidig. Det viktigste for meg er uansett at de jeg oppriktig elsker har ett godt liv enten jeg er en del av det eller ikke. Jeg klarer meg alltid

[Gjest Gjest]

Velger man å gå inn i et forhold, velger man også å utsette seg for risikoen for å bli bedratt.

Jeg håper å få valget om å utsette meg selv for muligheten til livslang kjærlighet

Velger man å bli alene, utsetter man seg i hvertfall for livslang enslighet og i mitt tilfelle assosierer jeg det med ensomhet, og hvis vedvarer lenge, tomhet. Men vi er jo forskjellige, andre trives bedre som enslige.

[Steinar40]

Jeg håper å få valget om å utsette meg selv for muligheten til livslang kjærlighet

Ja, hvem gjør ikke det egentlig

[Gjest Lade]

De gode damene kjenner du igjen: du kan prate med de og de virker oppriktige. Så ser du an helheten og vips, så har du funnet deg en søt jente som ikke ville ha drømt om å være utro. Men da må du være litt mann og handle og ta initiativ, ellers skjer det ikke så mye.

Som sitatet under meg sier, det er umulig å se sånt på forhånd. Jeg sjekket opp ei jente som gjerne satt i hjørnet på utesteder, var sjenert og rødma hver gang vi hadde øyekontakt. Hun nevnte senere at hun var hodestups forelsket i meg, og var veldig hyggelig å snakke med.

Gjett hvordan det forholdet endte...

Problemet er at det er svært vanskelig å vite på forhånd hvem som kan komme til å være utro eller ikke. Jeg kjenner til tilfeller der "sympatiske" personer har vært utro etter noter. Personer man aldri ville ha trodd noe slikt om. Da begynner man å tenke at, kan han eller hun være utro, så kan vel alle være det...

Til trådstarter: Det burde ikke være umulig å smugle med seg det som kreves fra barnet til en DNA-test, eller være direkte og kreve farskapstest dersom det er ditt største mareritt.

Utro-bekymringene er verre, sliter med det samme selv, og der finnes det ingen løsning.

Endret 6. september 2009 av Lade