Single som blir gravide - kan jo skje

[Gjest gjestdeluxe]

Det kan jo skje, at en single person dater og ved et uhell blir gravid.

Jeg har ikke opplevd det, men ser jo at risikoen er tilstede.

Om du er single, treffer menn, og dette skjedde deg: hva ville du ha gjort?

[Hinata]

Det spørs egentlig på mange faktorer, hvis jeg nå som 22-årig student hadde blitt gravid så hadde jeg nok tatt abort. Dersom jeg hadde vært en del eldre og med en stabil livssituasjon ellers (og forsåvidt begynte å dra på årene mtp barn) så ville jeg nok vurdert det litt mer.

[Steinar40]

Det ville vært eksepsjonelt dumt - rett og slett.

[CeeCee]

Jeg hadde tatt abort.

[Gjest gjestdeluxe]

Det er jo ikke å anbefale!

Om uhellet var ute er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville ha gjort.

Men tanken "hva om jeg ikke treffer noen spesielle, og dette er den eneste sjansen" ville ha streifet meg.

Tror jeg ville ha tatt abort. Men er ikke 100% sikker.

Å være aleneforelder er nok ingen dans på roser...

[Steinar40]

Morsinstinktet er åpenbart veldig sterkt.

Spesielt i dem som ikke har barn selvfølgelig.

Det er ikke sunt når instinktet blir sterkere enn vettet.

[Gjest fisk]

Jeg hadde født barnet. Fordi jeg føler at det riktige er å beskytte det, og at den unike personen som ble påbegynt ikke har flere sjanser. Jeg har ingen tro på at det å vokse opp med en eventuell fjern/fraværende far i Norge i dag er så ille at det forsvarer å avbryte svangerskapet "for barnets del". De fleste barn i verden har ikke de mulighetene et barn av en norsk alenemor har.

[Gjest Gjest]

Morsinstinktet er åpenbart veldig sterkt.

Spesielt i dem som ikke har barn selvfølgelig.

Det er ikke sunt når instinktet blir sterkere enn vettet.

Hva er usunt med å ta vare på et barn fremfor å abortere det?

[Steinar40]

Hva er usunt med å ta vare på et barn fremfor å abortere det?

Poenget mitt var at det er ikke nødvendig å få et barn for enhver pris.

Og sørg for at abort ikke blir nødvendig.

[Gjest fisk]

Poenget mitt var at det er ikke nødvendig å få et barn for enhver pris.

Og sørg for at abort ikke blir nødvendig.

Abort blir ikke nødvendig, jeg vil jo ikke ta en (under "normale omstendigheter", forutsetter da at jeg fortsetter å være frisk og normaltfungerende).

Om jeg har risiko for å bli gravid har ikke du noe med, konsentrer deg heller om risikoen i de eventuelle seksuelle forbindelsene du selv er involvert i hvis du ønsker å unngå situasjonen.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Joa, det er mulig det. Jeg er 21 år, singel og gravid. Aner ikke hva jeg skal gjøre! Fornuften og hjertet sier abort. Allikevel leser jeg i graviditetsdagbøker og kikker på barneklær.

Min anbefaling til andre single, unge jenter er å, etter beste evne, forsøke å unngå å sette seg i denne situasjonen. Dette er en vondere og vanskeligere situasjonen enn jeg noen gang hadde trodd!

[Noli]

De fleste barn i verden har ikke de mulighetene et barn av en norsk alenemor har.

Ja, det er nettopp det.

Jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å gjennomføre en abort, og spesielt ikke nå som jeg vet hvordan det er å være prøver i flere år.

[Steinar40]

Joa, det er mulig det. Jeg er 21 år, singel og gravid. Aner ikke hva jeg skal gjøre! Fornuften og hjertet sier abort. Allikevel leser jeg i graviditetsdagbøker og kikker på barneklær.

Min anbefaling til andre single, unge jenter er å, etter beste evne, forsøke å unngå å sette seg i denne situasjonen. Dette er en vondere og vanskeligere situasjonen enn jeg noen gang hadde trodd!

Ja, morsinstinktet er nok (vanligvis) veldig sterkt, og sannsynligvis betydelig sterkere enn farsinstinktet. Ettersom du er såpass ung, og ikke er i et seriøst forhold, så kunne jeg bare ha anbefalt deg å ta abort snarest mulig.

[Gjest fisk]

Ja, morsinstinktet er nok (vanligvis) veldig sterkt, og sannsynligvis betydelig sterkere enn farsinstinktet. Ettersom du er såpass ung, og ikke er i et seriøst forhold, så kunne jeg bare ha anbefalt deg å ta abort snarest mulig.

Jeg blir helt kvalm av deg. Hvordan kan du med kun en håndfull tekstlinjer å gå på, tro at du vet best om hva Gjest_Usikker_* bør gjøre med graviditeten sin? Å velge om man skal gå løpet ut og bli mamma til et påbegynt liv eller avslutte det og gå videre uten, er et av de største valgene en kvinne tar her i verden, og mye større enn valg en mann normalt blir stilt overfor i løpet av livet.

Du vet vel lite om hva slags ressurser hun har, hva slags følelser hun har, motivasjon, nettverk, økonomiske forutsetninger, tilgjengelig støtte osv.

Fy flate så lettvint du tar på det å legge føringer på andres liv.

[Steinar40]

Jeg blir helt kvalm av deg. Hvordan kan du med kun en håndfull tekstlinjer å gå på, tro at du vet best om hva Gjest_Usikker_* bør gjøre med graviditeten sin? Å velge om man skal gå løpet ut og bli mamma til et påbegynt liv eller avslutte det og gå videre uten, er et av de største valgene en kvinne tar her i verden, og mye større enn valg en mann normalt blir stilt overfor i løpet av livet.

Du vet vel lite om hva slags ressurser hun har, hva slags følelser hun har, motivasjon, nettverk, økonomiske forutsetninger, tilgjengelig støtte osv.

Fy flate så lettvint du tar på det å legge føringer på andres liv.

Jeg har ingen rett til å anbefale henne å gjøre noe som helst - derfor skrev jeg også kunne jeg bare ha anbefalt.

Hadde jeg derimot f.eks vært faren hennes, så hadde det vært det jeg ville ha anbefalt henne å gjøre.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg har ingen rett til å anbefale henne å gjøre noe som helst - derfor skrev jeg også kunne jeg bare ha anbefalt.

Hadde jeg derimot f.eks vært faren hennes, så hadde det vært det jeg ville ha anbefalt henne å gjøre.

Himmel, da er jeg glad du ikke er min far! Heldigvis er både mine foreldre og min bestevenninne så fornuftige at de lar meg ta det valget helt selv, uten å legge noen føringer. Dette er vanskelig nok, om jeg ikke skal bry meg med hva mine nærmeste mener samtidig. Det er nok å vite at de støtter meg uansett.

Og til dere alle, det er faktisk umulig å vite hva man vil gjøre/tenke i denne situasjonen før man selv er der! Det er ikke så lett å distansere seg fra graviditeten når man hele tiden kjenner små fysiske tegn på at det er noe som skjer inni deg.

[aline]

som 35 og bevisst på at tiden ikke akkurat står stille, så kan jeg ikke med hånden på hjertet lenger si at jeg ville tatt abort i en slik situasjon. I yngre dager sa jeg det, men vet jo ikke hva som hadde vært fakta dersom det hadde skjedd.

Det er mye som spiller inn ang hva jeg ville gjort, selv idag som voksen, hvilken livssituasjon jeg var i, om jeg mente å ha mulighet til å oppdra ett barn alene med alt det innebærer, ikke minst hvem barnefaren er!!! (selv om vi ikke var sammen, så ville dette vært viktig selvfølgelig.)

Så det er et spørsmål som jeg synes er helt umulig å svare på, uten å faktisk være i den situasjonen.

Poenget mitt var at det er ikke nødvendig å få et barn for enhver pris.

Og sørg for at abort ikke blir nødvendig.

Dersom man blir gravid uten å planlegge det, så er det ikke akkurat slik at man har gjort hva som helst for å bli gravid. Til og med en voksen kvinne, som IKKE i utgangspunktet har noen store ønsker om barn, KAN havne i nevnte situasjon.

Selvsagt, man kan velge å være totalt avholdende når det kommer til sex, om man er singel (dette være seg både menn og kvinner da, siden du mener man skal sørge for at abort ikke blir nødvendig, må dette også gjelde menn), da dette er ENESTE måten å være helt sikker på at man ikke blir gravid på. Men hvor mange idag er det som ønsker å leve all sin singeltid som totalt avholdene?

Jeg har ikke ønsket det når jeg var singel, og har hatt sex! Jeg har brukt kondom ja, men DET er faktisk ikke 100% sikkert. Det har skjedd at kondomer har spukket underveis, det har skjedd at den har sklidd av og blitt igjen inne i damen underveis, det har skjedd ganske mange ting med kondom, som gjør at man likevel blir utsatt for risiko.

Du fremstiller det som så enkelt at jeg går utifra at du ville valgt totalt avholdenhet om du var singel?

Fy flate så lettvint du tar på det å legge føringer på andres liv.

det tror jeg er en manneting..... (vet at det er å generalisere, og vet at mange menn ikke tenker som Mann40, men innbiller meg altså at den tankegangen er mye mer utbredt hos menn en hos kvinner, ergo en manneting.)

Har selv hatt en "elsker" (altså ikke forhold, men var single) som så det som en selvfølge at dersom vi hadde hatt "uflaks", så ville jeg automatisk tatt abort.... inntil jeg forklarte ham at det kunne han bare hoppe og drite i å anta, for jeg var også da over 30 og hva jeg kom til å gjøre ved en evt graviditet, kom helt an på hva jeg ville om den situasjonen dukket opp, noe jeg ikke håpet, og noe den heldigvis ikke gjorde.

og kjære mannfolk, dersom dere er så jævvens redde for å bli pappa, IKKE HA SEX DA!!!

[Gjest Erfaren]

som 35 og bevisst på at tiden ikke akkurat står stille, så kan jeg ikke med hånden på hjertet lenger si at jeg ville tatt abort i en slik situasjon. I yngre dager sa jeg det, men vet jo ikke hva som hadde vært fakta dersom det hadde skjedd.

og kjære mannfolk, dersom dere er så jævvens redde for å bli pappa, IKKE HA SEX DA!!!

Bra sagt av deg ;-)

[Cata]

Jeg ville tatt abort, men så har jeg også alltid vært usedvanlig klar over at jeg ikke vil bli mor.

[Steinar40]

Himmel, da er jeg glad du ikke er min far! Heldigvis er både mine foreldre og min bestevenninne så fornuftige at de lar meg ta det valget helt selv, uten å legge noen føringer. Dette er vanskelig nok, om jeg ikke skal bry meg med hva mine nærmeste mener samtidig. Det er nok å vite at de støtter meg uansett.

Og til dere alle, det er faktisk umulig å vite hva man vil gjøre/tenke i denne situasjonen før man selv er der! Det er ikke så lett å distansere seg fra graviditeten når man hele tiden kjenner små fysiske tegn på at det er noe som skjer inni deg.

Det å anbefale noe er ikke det samme som å legge føringer eller bestemme for deg.

En far vil (normalt sett) bare ditt beste, og hvis han ikke vurderer din situasjon og gir deg gode råd - ja, da vet faktisk ikke jeg altså ..........