Et klaps på rumpa...

[Gjest Anonymous]

Hei

Har noe jeg lurer på, vi har hatt besøk i 1.5 uke av noen gode venner av oss. Min datter på 14 har oppført seg veldig innesluttet under dette besøket, noe jeg har funnet merkelig, da hun alltid er veldig livlig og glad, men har ikke tenkt over det noe særlig, bortsett fra at jeg har tenkt at alderen har vært årsaken.

Etter at besøket er reist, livnet hun raskt til og ble sitt gamle jeg igjen. Hun fortalte da at mannen som var på besøk, klapset henne på rumpa opp til flere ganger, noe hun syns var ekkelt, og da hun satt ved siden av ham en gang, strøk han henne på lårene. Jeg ble jo glad da hun fortalte dette til meg og jeg hørte på henne, men ble ganske paff. Jeg sa at hun hadde rett til å gi beskjed at dette fant hun seg ikke i, men hun hadde ikke sagt noe, men heller unngått mannen. Jeg ble så sjokka og vil jo helst ikke tro dette om vår menn som hadde sin kone og datter med seg. Hvordan skal en takle dette... jeg tar jo selvfølgelig dette alvorlig opp og lar tvilen komme min datter tilgode. Hva sier dere andre? Hva gjør man i en sånn situasjon. Både min mann og jeg sa til henne at det var godt at hun sa ifra... mannen har alltid vært veldig glad i unger og lekt med dem siden de var s må, men jeg syns dette høres lite kjekt ut. Hører gjerne fra dere andre her inne.

[Gjest Candyfloss]

Dette burde i hvert fall gjøres noe med.

Det var sånn det begynte med meg også. Sa ikke noe da sånne ting skjedde gjentatte ganger, og resultatet ble voldtekt. Jeg synes ikke han burde slippe unna med dette, men det kan jo også splitte en hel familie hvis du forteller det. Og hvem vet hva han gjør med eventuelt sin datter?

[:-) anna]

:o Så fælt.

Og det er jo umulig å vite om det var sånn "ment".

Er han en veldig fysisk person KAN det naturligvis være at han ikke tenkte over at hun ikke er åtte lengre, og ikke mente noe mer med det.

Men det tror jeg egentlig ikke. Og i mine øyne bør voksne mannfolk ha mer gangsyn enn det når det gjelder 14 år gamle jenter.

Den tryggeste men også feigeste varianten ville være å fortsette vennskapet men å sørge for at det ikke lengre "passet" at de kom på slike besøk. Og at datteren deres tilfeldigvis ikke var der når dere skulle treffe dem.

Hakket hardere er det å konfrontere ham med dette. Og det bør nok mannen din gjøre - eller så bør det skje med begge par til stede. Det beste i så tilfelle er å si hva datteren deres har fortalt, spørre om hva han har å si til sitt forsvar. Om han tilstår, men sier at det var tankeløst og ikke slik ment - hadde jeg nok krevd at han skulle beklage og be datteren ders om tilgivelse.

Da hadde jo vennskapet kunne bestå... om enn med en bismak en stund.

Om han nekter for at det stemmer og sier at datteren deres lyver ville jeg sagt rett ut at dere uansett vil være på datteren deres parti, og at de da ikke var velkomne hos dere mer. (Men etter en slik konfrontasjon ville vel neppe det vært et problem.)

Hadde uansett sørget for at konen hans fikk vite det. Dette er ting hun bør få vite. I tilfelle det skulle være alvorlig ment og gjort.

Synes dere gjør det riktige med å tro og stole på datteren deres. Det er viktige signaler til henne!!

[Gjest Madam Felle]

:o Så fælt.

Og det er jo umulig å vite om det var sånn "ment".

Er han en veldig fysisk person KAN det naturligvis være at han ikke tenkte over at hun ikke er åtte lengre, og ikke mente noe mer med det.

Men det tror jeg egentlig ikke. Og i mine øyne bør voksne mannfolk ha mer gangsyn enn det når det gjelder 14 år gamle jenter.

Den tryggeste men også feigeste varianten ville være å fortsette vennskapet men å sørge for at det ikke lengre "passet" at de kom på slike besøk. Og at datteren deres tilfeldigvis ikke var der når dere skulle treffe dem.

Hakket hardere er det å konfrontere ham med dette. Og det bør nok mannen din gjøre  - eller så bør det skje med begge par til stede. Det beste i så tilfelle er å si hva datteren deres har fortalt, spørre om hva han har å si til sitt forsvar. Om han tilstår, men sier at det var tankeløst og ikke slik ment  - hadde jeg nok krevd at han skulle beklage og be datteren ders om tilgivelse.  

Da hadde jo vennskapet kunne bestå... om enn med en bismak en stund.

Om han nekter for at det stemmer og sier at datteren deres lyver ville jeg sagt rett ut at dere uansett vil være på datteren deres parti, og at de  da ikke var velkomne hos dere mer. (Men etter en slik konfrontasjon ville vel neppe det vært et problem.)

Hadde uansett sørget for at konen hans fikk vite det. Dette er ting hun bør få vite. I tilfelle det skulle være alvorlig ment og gjort.

Synes dere gjør det riktige med å tro og stole på datteren deres. Det er viktige signaler til henne!!

Kunne ikke sagt det bedre selv.

[Gjest Gjesta]

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Jepp!! me 2!!

Clea

[VesleBråka]

Er det normalt og akseptert at menn klapper 8-årige jenter på rumpa, men ikke 14-åringer? :o

Jeg synes han gikk langt over streken. Han er en voksen mann, og bør vite at han ikke skal grafse på unge jenter, faktisk ikke andre enn sin kone. Hvis han ikke vet det, bør du være grei og fortelle ham det! Klappe på ryggen er greit, lår og rumper er ikke greit.

Jeg synes også det er viktig at dere konfronterer ham med det for deres datters skyld. Det er viktig at hun blir trodd, og dere stadfester at han gjorde noe galt. Det trenger jo ikke bli noen krangel fordet, ta en fortrolig prat med ham og hans kone samtidig. Si at dere ikke vet hva som er vanlig i hans familie, men hos folk flest er det ikke greit og kan skape ubehag hos mottaker.

[Gjest Tex]

Ta affære!!

Helt klart!

Det kan ha vært uskyldig, men han må uansett få vite at slik oppfører man seg ikke. Flott at du tar datteren din sånn på ordet!!

Flink har du vært!

[*Lavendel*]

Jeg er enig med Veslebråka, for deres datters skyld bør dere ta affære. Det er viktig for henne at hun føler at hun blir trodd. Det verste som finnes er å ikke bli trodd, tro meg... :cry:

Hvis dere merket det på oppførselen hennes ville jeg absolutt tro at det er noe i det hun sier.....Jeg ville tatt det opp.

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg har akkurat opplevd det samme med min 14 år gamle datter for et par uker siden. Vi har et vennepar med en sønn på samme alder, og han og min datter har vokst opp sammen. Både min og deres familie, er veldig "fysiske", vi koser barna våre ofte.

Men da min datter kom og fortalte at hun syntes det var ubehagelig at faren klappet henne på rumpa, og virket litt "interessert på en måte", som hun sa, var vi ikke et øyeblikk i tvil. Et ordentlig vennskap burde tåle å bli konfrontert med sånt.

Jeg tok det opp med min venninne (konen), under fire øyne, ved første anledning. Mannen var ikke hjemme, så hun skulle ta det opp med han. Men jeg valgte å la tvilen komme "tiltalte" til gode, så jeg sa at dette kanskje bare var en vemmelig følelse fra min datters side. Jeg syntes ikke jeg hadde rett til å anklage han for noe. De tok det veldig alvorlig begge to, og han skjønte at han måtte legge om væremåten sin noe.

Jeg tror mange menn er sånn, de skal liksom være så kameratslige, og forstår ikke at en fjortis oppfatter en 30-40 -åring som en gammel gris.

Jeg anbefaler deg å ta det opp med vennene deres, men vær forsiktig, det kan være "uskyldig". Vårt venne-forhold tålte det, men vi har ikke vært i lag alle sammen etter dette, og ting blir nok ikke helt som før. Men det er verdt det, tross alt så er min datter viktigst. Lykke til...!

[Gjest Solgløtt]

Og forrige gjest var meg.....

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for så mange fine og gode svar, ikke minst sitter jeg tilbake med en følelse at jeg taklet dette riktig. Til siste svar vil jeg si at jeg tror nok i den alderen er de nokså følsomme på fysisk berøring, min datter er livredd for å virke for bar, liker å ha klær på seg og det er vel nå de begynner å syns det er ekkelt å bli berørt som de kanskje ble ført på en vennskapelig måte, de er jo ikke lenger barn, men unge kvinner og det er nok ikke alltid så lett å innse for oss voksne som har vært rundt henne siden hun kom til verden.

Jeg er veldig stolt av min datter at hun nevnte dette, en skikkelig tillitserklæring til oss som foreldre og at hun viste avsky også, hun bestemmer over sin egen kropp og har rett til å si nei, dette fortalte jeg henne, men hun var redd for at vennskapet skulle ødelegges pga dette. Nå bor dette paret i utlandet og vi vil ikke se dem igjen på lenge. Tror ikke mannen mente noe vondt med det, men i ettertid har jeg lett etter andre tegn, men har ikke funnet noe å sette fingeren på, men uansett vår datter er viktigst for vår del og ikke noe vennskap blir ødelagt på min datters bekostning.

Til dere som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, jeg føler så inderlig med dere, dere må ha det forferdelig tøft. Lykke til med livet videre. Takk for dere tok dere tid til å svare meg, det var så sjokkerende da hun fortalte det. Tusen takk