Referanser

[@lfa]

Prøver denne i en egen tråd...

Er man nødt til å bruke kun tidligere arbeidsgivere? Tror nemlig ikke min har så mye positivt å si. Vi hadde nemlig et par diskusjoner... der jeg gikk seirende ut hver gang fordi de først og fremst oppsto pga hans merkelige oppfatning av diverse ting og tang, urettmessige påstander etc....

Fikk en ok attest, men det var nok kun fordi han hadde en god dag...

Dessuten er det flere år siden jeg arbeidet for ham (har vært hjemmeværende i 4 år).

Er jo ikke akkurat den samme personen i dag. Har tross alt "vokst" litt siden da...

Er det noen andre man eventuelt kan føre opp?

[Gjest celine]

Noen gode kolleger? Eller offentlige personer du kjenner? Man trenger strengt tatt ikke ha jobbet med referansen sin heller, bare vedkommende kjenner en godt, og kanskje har litt innflytelse.. (fordel, ikke krav).

Det går jo an å si at du synes det blir irrelevant med et menneske du ikke har hatt kontakt med på fire år, og det er mer nærliggende å velge et menneske som kjenner deg idag. Det vil gi arbeidsgiver et mer presist bilde av virkeligheten. Arbeidsgiver vil føle seg begunstiget, og du gir inntrykk av å være en person som kan tenke selv og ta selvstendige avgjørelser.

For all del, ikke nevn konflikten med arbeidsgiver med et ord. Uansett hvem sin skyld det er, så gir det et uheldig bilde av deg selv. Vær blid og positiv, og fortell gjerne om hva du har lært av å være hjemmeværende også.

Lykke til med jobbsøk :D

[@lfa]

Nei, jeg hadde ikke tenkt å nevne tidligere konflikter.

I og med at jeg har vært hjemme de 4 siste årene, har jeg heller ingen kolleger jeg kan spørre.

Har en god venninne som sitter i en ganske ok stilling, men holder det at personen kjenner deg, altså? Må man ikke ha jobbrelaterte referanser?

[Gjest celine]

Ikke nødvendigvis. Man må jo vurdere hvem som kan gi den mest relevante beskrivelsen av deg sett fra arbeidsgivers synspunkt. En god og saklig beskrivelse fra en venninne kan godt fungere bedre enn en mer tilfeldig person som ikke egentlig har så mye å si. Så lenge referansen beskriver deg på en måte som samsvarer med det inntrykket du selv gir, vil du tjene på å velge din venninne.

Det verste som kan skje er jo at referansen ikke vet nok om deg som person slik at referansens beskrivelse blir avvikende fra det inntrykket du gir av deg selv. Da vil du miste troverdighet, og fort bli avvist.

Velg din venninne med god samvittighet. Jeg ville nok kalt henne noe annet enn en venninne i en søknad. (Bekjent, tidl. medstudent etc). Vær imidlertid forberedt på å begrunne ditt valg godt.

:D

[Gjest Anonymous]

Ikke bekymre deg for mye om dette når det er 4 år siden du var i jobb, hva med å ringe ham og spørre om det er ok at du oppgir ham som referanse? Kanskje hukommelsen hans ad diskusjonene har falmet noe...

Som leder selv ser jeg på referanser (2 stk.) som helt uvurderlige, viktigere enn velskrevet søknad, arbeidserfaring , intervjuinntrykk (litt da!). For meg som ansetter i helsevesenet er noe av det vesentligste så banale ting som oppmøte tidsnok på jobb, og fravær. Så det er stort sett det jeg spør om, da jeg selv har erfart at man kan komme på kant med sjefen sin!

Personlig ville jeg heller ikke brydd meg noe om private referanser; tror sannelig jeg ville ansatt deg, nyansatte har stort sett likevel 6 måneders prøvetid og sjanser må man likevel ta innimellom.

[Litago]

Hvis du er med i en forening e.l. så kan du jo spørre lederen av foreningen om å være referanse.