Gjest Gjest Skrevet 1. september 2009 #1 Skrevet 1. september 2009 Er døden evig, eller er det bare vi som mennesker som lever blant gjenferder? Jeg er ikke lenger nysgjerrig på livet, alle muligheter er tatt fra meg. Kan jeg velge, men jeg vet at to vil velge det samme. Å ta selvmord, er jo bare å korte ned sykdomsforløpet. Jeg lider av en dødelig sykdom, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ringe psykiatrisk men jeg gjør ikke det. Det er mitt liv. Og min død. Ja, jeg har en dødelig sykdom, den vil forverre seg, gradvis, og det vil ikke være lett for mine pårørende å se meg på det verste. Har jeg da ikke full rett til å ta mitt eget liv på en renslig og pen måte?
Gjest Spinell Skrevet 1. september 2009 #2 Skrevet 1. september 2009 (endret) *Jeg fjernet det svaret jeg la inn.* Endret 1. september 2009 av Spinell
NoAngel Skrevet 1. september 2009 #3 Skrevet 1. september 2009 hei du.. jeg vet ikke helt hva jeg skal svare.. tror kanskje mange her føler det er vanskelig å vite hva man skal si i en slik situasjon. men jeg syntes du skal ringe psyk. nei, de kan ikke ta vekk sykdommen din. men kanskje de kan hjelpe deg litt med å takle hverdagen din, sortere tankene dine. snakk med familien din. jeg er for at et hvert menneske har rett til å bestemme over sitt eget liv, og sin egen død. jeg håper det beste for deg. og håper inderlig at du finner ut av alle tankene dine.
Strix Skrevet 1. september 2009 #4 Skrevet 1. september 2009 (endret) Kjære Gjest. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh ,Strix, mod Endret 2. september 2009 av Strix
Gjest Gjest_hm_* Skrevet 1. september 2009 #5 Skrevet 1. september 2009 Er døden evig, eller er det bare vi som mennesker som lever blant gjenferder? Jeg er ikke lenger nysgjerrig på livet, alle muligheter er tatt fra meg. Kan jeg velge, men jeg vet at to vil velge det samme. Å ta selvmord, er jo bare å korte ned sykdomsforløpet. Jeg lider av en dødelig sykdom, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ringe psykiatrisk men jeg gjør ikke det. Det er mitt liv. Og min død. Ja, jeg har en dødelig sykdom, den vil forverre seg, gradvis, og det vil ikke være lett for mine pårørende å se meg på det verste. Har jeg da ikke full rett til å ta mitt eget liv på en renslig og pen måte? Det er noe du selv må vurdere. Det kan ikke vi på forumet gjøre. Dersom du har mulighet til å snakke med noen som kjenner til din sykdom, så tror jeg det er best. Ønsker deg lykke til!
Fremhevede innlegg