Panikk angst!

[Gjest frøken_dings]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20 årene som nettopp har fått panikk angst. Kom sånn helt ut av det blå, livet mitt var egentlig ganske på stell... Jeg er alene med sønnen min på et år å vi koser oss....

etter jeg fikk panikk angst føler jeg meg ganske hypokonder å føler hver dag jeg skal dø. Jeg kjenner etter hjerte rytme av den minste lille ting.... stikk & etc.

Har hatt ekg mangen ganger den siste tiden, tatt røngten av lunger, kjekket for blodpropp, osv osv. De finner ingenting så jeg må jo være frisk.

Hovedsaken i det hele er jo at når panikk angsten oppstår, får jeg ikke puste, hjertet mitt tar helt av, jeg blir svimmel, prikking i hode, tunge og armer. det er helt grusomt. det varer ca 15 min. får det ofte i store folkemengder, om natten eller når jeg er alene. Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor dette skjer nå. Jeg har gått til psykolog siden jeg var 13 ( hatt en vanskelig oppvekst ) å de sier terapi skal hjelpe.... men hallo? enda mer terapi? hvis ikke jeg har snakket nokk nå så vet ikke jeg.... får vival (valium) forløbi men er ikke intrisert i å bli fast knasker på beroligenes. det lover ikke bra.... jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.... om du har et minste tips?? setter jeg pris på det, takk!

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale behandling framfor piller, men det å "bare prate" er kanskje ikke det mest virksomme mot angst, nei. Det jeg vil tipse deg om er mindfulness, f eks denne boka som har blitt anbefalt av andre her inne også. Jeg har ikke jobbet meg gjennom hele boka, men jeg slet ikke med angstanfall, "bare" var plaget med mye tankekjør, bekymringer og stress, så for meg har det langt på vei holdt å bare praktisere litt meditasjon jevnlig, gjerne daglig og å bli bevisst på at problemene mine bare er tanker...

Vil anbefale deg å lære å puste dypt også, med magen, evt som om du puster inn og ut med/av navlen. Innen yoga er det flere pusteteknikker hvor man kontrollerer pusten og pusten kontrollerer kroppen på en måte, det holder kanskje å teste ut ujjaji i første omgang. Jeg synes det hjelper meg å holde kontakten med meg selv og unngå å bli stresset/for revet med av omgivelsene, når jeg kan ta så mange dype og rolige åndedrag jeg vil. Mulig det kan hjelpe i starten av et panikkanfall også, jeg vet ikke.

[Gjest Gjest]

Hei. Du er ikke alene.

Jeg har hatt panikk angst, sier "hatt" jeg nå siden det er ca 1 år siden siste kraftige anfall.Bare små murringer inn i mellom ved stressede situasjoner.

Kunne ikke spise medisiner pga. allergi. Og psykologen hjalp ingenting på meg.

Hun satt bare å skravlet om alt mulig merkelige greier og ga råd som ikke passet for meg. Vil ikke gå inn på de rare rådene her, men har sett senere at jeg er svært glad for at jeg ikke fulgte de.

Jeg er allergisk for medisiner, men hadde uansett valgt å ikke begynne spise noe. Har tidligere i tennåra vært "pillemisbruker" pga. mobbing på skolen. Var enklere som 13 åring å gå inn i tåka med sterke tabletter, en å leve i den virkelige verden.

Fikk lett sterke tabletter pga. sterk mens smerter, legen bare skrev ut mer og mer. Så ikke ut til han tenkte på at det gikk uhorvelig mye til en 13 åring. Var avhengig i flere år. Etter en lang kamp klarte jeg heldigvis å slutte med tablettbruken. Mulig det er den perioden som har gjort at jeg ikke tåler medisiner i dag. Tablettene utsetter problemet uten å gjøre noe med det,, for min del i allefall.

Er bare 3 år siden jeg fikk første annfall. Har nok hatt tendensen før, men ikke noe som føltes i nærheten av det. Legen gjorde ingenting selv om jeg faktisk var inne hos han mens jeg hadde annfall.

Endte med å få et kraftig anfall hjemme hvor jeg vær nære på å bli helt borte. Hadde hyperventilert så lenge og kraftig at hele kroppen manglet surstoff, kjente ingenting og klart ikke røre på noe. Var totalt nummen over alt. Krampe og en voldsom hjertebank. Var helt sikker på at min siste time var kommet.

Naboen ringte etter sykebil, så jeg havnet på sykehus for all tenkelige undersøkelser, men de fant jo ingenting.

Tror jeg har fått undersøkt alt som tenkes kan i hele kroppen. Fikk både sosial angst og helse angst med en gang etterpå. Tok lang tid før jeg fant ut hva de annfallene var.

I værste perioden aner jeg ikke hvor mange anfall det var på en dag. ALT kunne sette i gang kraftige reaksjoner.. Kan trygt si det ikke er noe gøy når det står på.

En ting som har hjulpet for meg er å ALTID ha en pose i beredskap.

Brukte brødposer jeg, for de var enklest å ha i lomma. Det er for å få oksigen tilbake i kroppen igjen. Å puste så rolig og gjevnt i posen hjalp til å konsentrere meg om andre ting en å kjenne på angsten.

Holder en en hånd på magen og konsentrerer seg om å puste langt ned i magen. (en puster høyt opp når en hyperventilerer, og da blir pusten veldig kort)

Dypt inn, holde pusten litt og puste ut sakte, holde pustn litt og puste inn igjen... rolig.

Tar litt tid før en får teknikken inne. Det hjalp både for å få pusten ned til et normalt nivå og ha noe annet å konsentrere seg om.

La meg helst ned på sofan, siden en ofte kan bli en del svimmel når en hyperventilerer.

Hjertebanken slet jeg med lenge. Men fant ut at det som virket best på meg var å sette meg i en god stol og fokusere veldig mye på å roe ned. Puste rolig med magen. Holde pusten litt. Og fokusere på at "dette er ikke farlig" "ro ned". Ikke kave seg opp å gjøre mye når det kom, men ta seg tid til å roe helt ned.

Var jeg ute blant folk synes jeg det var best å finne et eller annet å fokusere på som ikke var mennesker. Se på blader, lese på dvd plater, studere innholdet på maten. Så vel engentlig ikke hva som sto der, men mer for å ha noe annet å få tankene bort litt å fokusere på noe annet. Men ta seg tid til å roe ned og ikke stresse med å løpe bort. Få blikket nærmere og IKKE fokusere på ting langt borte.

Står en rolig og studerer ting, legger ikke folk merke til en heller (en føler jo på seg at alle ser på en når en har det slik)

Kjøpte og en olje som het "rileks" (er ikke god på engesk, så ikke sikker på om jeg skriver det riktig) Kjøpte den på helsekost butikken. En kan bruke noen dråper på pulsåren i håndleddet, lukter ganske godt.

Synes den hadde en virkning. Om ikke annet for troens skyld. Luktet behagelig i allefall.

På kvelden tok jeg gjærne en eller to kopper med kamillete. Ikke slik i poser men slik en får kjøpt i løsvekt, er sterkere disse. Det har en viss beroligende effekt.

Varmt og god drikke en kan kose seg med før en legger seg får en og til å roe ned litt.

Er en jobb å på en måte trene seg opp til å roe ned anfallene, det tar tid og en må forsøke å være tolmodig. Tenke at dette skal jeg klare, det gikk bedre denne gang og det vil gå bedre neste gang.

Og viktigst av alt tenke at dette er ikke farlig, værste som kan skje er at en svimer av. Men en kjenner jo om en blir for svimmel og kan legge seg ned først.

Noe som og har hjulpet meg mye er å finne på ting som gleder MEG. For min del har håndarbeidet vært godt å ha, titte på morsomme program på tv. Gjøre korselige ting sammen med ungene og familien. Studere pene blomster, høre på rolig og fin musikk. En vet best selv hva som kan gjøre en glad og tenke på andre ting.

Håper du fikk noen gode råd som du kan prøve litt ut selv. Kanksje det virker like godt på deg som det har gjort på meg. Jo en kan jo få tilbakefall, men jeg hvet jeg har klart å kommet meg igjennom det en gang, så da kan jeg gjøre det igjen.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Stemmer for den boken jeg også. Og alt som har med pustearbeid å gjøre. Pusten er nøkkelen til angstreduksjon. Jeg annbefaller at du søker litt rundt på nettet om sammenhengen mellom pust og angst så forstår du litt mere av mekanismen.

[Gjest farer]

stemmer også for boken om mindfullness.

jeg har lest meg gjennom den - og den har hjulpet meg til å ta avgjørelsen om å slutte med all unngåelsen jeg har drevet med den siste tiden.

jeg har unngått flere og flere ting - og jeg følte bare jeg mistet livet mitt på en måte.

sakte men sikkert turte jeg ved hjelp av øvelser i boken og ta små skritt, og til uka skal jeg ta det som for meg er et mye større skritt: nemlig reise med fly:)

og jeg gleder meg faktisk litt....:=)

gleder meg jo ikke til å få angstanfall, men jeg gleder meg til å gjennomføre det som betyr noe for meg selv om de beldig ubehagelige følelsene og tankene kommer.

psykolog kan være vel og bra, og nødvendig i en periode - men det er handlinger som gjør deg fri.

et godt sitat i boken er "there`s no trying, only doing".

Så, det viktigste jeg har lært er at jeg ikke trenger å kjempe for å få bort anfall eller tanker, men at jeg faktisk kan fortsette å gjøre ting som betyr mye for meg selv når jeg føler for å flykte fra situasjonen.

[jente84]

Jeg sliter og med panikk angst, og det har blitt værre den siste tiden synes jeg.. Du her oppfor skrev at du brukte å stå å se på blader, dvd o.l hvis du var i en butikk. Når jeg får skikkelig panikk kan det være pga at jeg bare møter noen kjente i butikken, er helt merkelig at det er sånn, er akkurat som om at noe livsfarlig som skjer. Men problemet mitt er at når jeg får slik panikk går det fullstendig rundt for meg, og jeg har null kontroll. Jeg ser sikkert livredd ut, og føler jeg må rømme. Hvordan skal jeg da kunne stoppe og prate med noen.... Jeg prøver så godt jeg kan å unngå denne panikken, men det er ikke lett. Jeg har sosial angst og, så disse anfallene hemmer meg så mye. Jeg kan ikke jobbe med det jeg interesserer meg for, og jeg kan nesten ikke være med venner...

[Gjest Gjest]

Jeg sliter og med panikk angst, og det har blitt værre den siste tiden synes jeg.. Du her oppfor skrev at du brukte å stå å se på blader, dvd o.l hvis du var i en butikk. Når jeg får skikkelig panikk kan det være pga at jeg bare møter noen kjente i butikken, er helt merkelig at det er sånn, er akkurat som om at noe livsfarlig som skjer. Men problemet mitt er at når jeg får slik panikk går det fullstendig rundt for meg, og jeg har null kontroll. Jeg ser sikkert livredd ut, og føler jeg må rømme. Hvordan skal jeg da kunne stoppe og prate med noen.... Jeg prøver så godt jeg kan å unngå denne panikken, men det er ikke lett. Jeg har sosial angst og, så disse anfallene hemmer meg så mye. Jeg kan ikke jobbe med det jeg interesserer meg for, og jeg kan nesten ikke være med venner...

Leit å høre. Det er viktig for å bekjempe angsten at man i størst mulig grad ikke lar være å gjøre ting, spesielt omgås folk, selv om man er redd. Nå er det gitt noen gode råd i tråden her, kanskje du kan prøve noen av dem en stund og se hvordan det går.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter og med panikk angst, og det har blitt værre den siste tiden synes jeg.. Du her oppfor skrev at du brukte å stå å se på blader, dvd o.l hvis du var i en butikk. Når jeg får skikkelig panikk kan det være pga at jeg bare møter noen kjente i butikken, er helt merkelig at det er sånn, er akkurat som om at noe livsfarlig som skjer. Men problemet mitt er at når jeg får slik panikk går det fullstendig rundt for meg, og jeg har null kontroll. Jeg ser sikkert livredd ut, og føler jeg må rømme. Hvordan skal jeg da kunne stoppe og prate med noen.... Jeg prøver så godt jeg kan å unngå denne panikken, men det er ikke lett. Jeg har sosial angst og, så disse anfallene hemmer meg så mye. Jeg kan ikke jobbe med det jeg interesserer meg for, og jeg kan nesten ikke være med venner...

Gjest fra 31.08.2009 (22:41)

Prøv å finn noe du kan ha klart som kan avlede deg litt.

Jeg hadde alltid noen laitere, lipsyl el i lomma på jakka. Kjente jeg uroen kom så puttet jeg hånda i lomma og rullet tingene rund inni hånda og konsentrerte meg mest om det.

En annen ting for å avlede er å ta en og en finger og klemme mot tommelen og telle. Det kan få en til å konsentrere seg både med en bevegelse og å få tankene bort.

Joa kan fort bli en uvane,,, men for å ha noe lett tilgjengelig som avleder tankene på at "hjelp angsten kommer",,, "klarer ikke mer",,, " må bort",,, "tror jeg svimer av snart" osv.

Kan være vanskelig å tenke det også samtidig som en konsentrerer seg om å telle.

Er ikke uvanlig at en har angst for selve angsten.

Går en dit,,,, gjør en det,,, så kommer angsten,,, og en unngår å gå eller gjøre det.

ikke sant.

En må prøve å teste ting, de dagene en føler seg litt,,,, ovenpå,, optimistisk.

Bare små ting i starten,, ting en kanskje engentlig vet en klarer,, tøye grensen litttil neste gang. MEN i sitt eget tempo,,, ikke av press eller mas fra andre.

Men ikke sett testene så høyt at en med stor sansynlighet ikke klarer. Nederlag på nederlag gjør gjærne at selvtilitten minsker kraftig også. Og en blir bare mer redd.

Setter en små mål, gjennomfører de og det kanskje ikke går helt som en ønsker i starten,,, se ikke på det som et nederlag.. heller tenke på at ,,, joa gikk ikke så greit nå,, men kanskje neste gang går det bedre. Og skryt litt av seg selv for at en prøvde,,, en gjorde så godt en kunne. ER jo en seier det også.

Og går det greit,,, ja så er seieren enda større... Men ikke kast deg ut i for store ting da heller, ta litt om gangen og bygg på større utfordringer etter hvert.

Jeg hadde og sosial angst,, så til de grader. Klarte ikke engang gå utenfor min egen dør hjemme... Brukte faktisk 2 uker bare på å komme så langt som til postkassa. (det er kanskje 6 meter) Var rett og slett "dritredd" for at jeg skulle svime av utenfor døra, møte noen, ikke klare komme meg inn,,, himmel så mange faresignaler som suste rundt i hodet.

Til forandring nå var jeg faktisk på gardemoen,,,, er jo en del folk der. Hadde ingen problem i det hele tatt.

Men det er mye jobb og en MÅ være tålmodig. Dette er ikke ting om ordner seg over natten.

Et annet tips som jeg og har prøv er hypmose. Det virket og veldig bra på meg. Spessielt det med å ha angst for selve angsten.

Lærte og noe som heter EFT. Det har jeg brukt veldig mye siden det er noe en kan gjøre over alt. En som holder på med hypnose kan lære deg dette.

Vet hvordan det er og vet hvor mye jobb der er og. En møter motgang og tilbakeslag gang på gang. Men en må bare prøve alt en kan å ikke gi opp.

[Gjest Gjest]

Gjest fra 31.08.2009 (22:41)

Et annet tips som jeg og har prøv er hypmose. Det virket og veldig bra på meg. Spessielt det med å ha angst for selve angsten.

Lærte og noe som heter EFT. Det har jeg brukt veldig mye siden det er noe en kan gjøre over alt. En som holder på med hypnose kan lære deg dette.

Vet hvordan det er og vet hvor mye jobb der er og. En møter motgang og tilbakeslag gang på gang. Men en må bare prøve alt en kan å ikke gi opp.

EFT kan virke veldig bra på panikkangst