Medisinsk abort

[Gjest Webb]

Hei.

Er ei jente på 25 år, har 2 nydelege jenter.

Ei på 7 år og ei på knappe 6 mnd.

Men no er eg gravid igjen, og dessvere kan vi ikkje få fleire barn

akkurat no. Pga dårleg økonomi.

Fekk tlf med sjukehuset i dag om at eg skal komme til medisinsk abort

på onsdag og fredag. Eg er livredd...

Er så redd det er vondt.

Er det ekte rier man får???

Korleis gjere dei det etter alt er komt ut???

Har lite lyst til ditta, men vi er trykt godt opp i eit hjørne.....

Håpar på svar med noken som har vert gjennom det samme.

Webb

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen erfaring, men vil bare si: Tenk gjennom alt sammen en gang til, er det ingen løsninger som kan gjøre det mulig for deg å følge hjeretet? Du skriver at du ikke vil dette, da vil jeg anbefale deg å lete etter andre veier. Skjønner at det kan virke overveldende å være gravid nå, når den yngste er så liten. Men jeg har to nesten like tette barn, og kan med hånda på hjertet si at ting går seg til.

[Gjest Pet]

Jeg har tatt medisinsk abort og det var rett og slett en grusom opplevelse. Skal ikke gå i detalj her, men jeg hadde veldig kraftige rier, følte at jeg hadde vært i gjennom en fødsel da jeg dro fra sykehuset. Anbefaler alle som skal ta abort å velge kirurgisk.

[dreia]

Du må nok forberede deg på at det blir en smertefull opplevelse, ja. Intensiteten i smertene vil avhenge av hvor langt på vei du er. Ved mine medisinske aborter i uke 9/10 var det fryktelig vondt. Jeg har ikke vært gjennom en fødsel, så kan sikkert ikke uttale meg, men jeg blir overrasket om riene i tidlig fase av fødselen er så mye verre enn smertene ved medisinsk abort. (Jeg hylte, grein, kasta opp, til tider klarte jeg ikke engang å hyle og klarte knapt å puste pga. smertene.) Men har du kommet deg gjennom to fødsler, klarer du garantert dette også. Jeg har vært gjennom dette mer enn én gang, og om det blir nødvendig, velger jeg medisinsk abort igjen framfor kirurgisk, selv om jeg ikke har førstehånds kjennskap til dette.

Jeg antar at du på onsdagen vil få medisiner som stopper fosterets utvikling. Fredag vil du antagelig legges inn på poliklinikk for å gjennomføre aborten. Da vil du trolig få Cytotec-piller i skjeden, du må ligge rolig i ca. én time før pillene begynner å virke, og etter dette skal du prøve å bevege deg så mye du klarer. Fra pillene er satt til du er ferdig, tar det normalt 4-8 timer. Du vil få smertestillende og kvalmedempende underveis.

Lykke til!

Og om du er usikker - du skriver at dette er noe dere har lite lyst til - så tenk gjennom dette valget en ekstra gang. Når det er gjort, er det ingen vei tilbake.

[Gjest Gjest]

Hei.

Er ei jente på 25 år, har 2 nydelege jenter.

Ei på 7 år og ei på knappe 6 mnd.

Men no er eg gravid igjen, og dessvere kan vi ikkje få fleire barn

akkurat no. Pga dårleg økonomi.

Fekk tlf med sjukehuset i dag om at eg skal komme til medisinsk abort

på onsdag og fredag. Eg er livredd...

Er så redd det er vondt.

Er det ekte rier man får???

Korleis gjere dei det etter alt er komt ut???

Har lite lyst til ditta, men vi er trykt godt opp i eit hjørne.....

Håpar på svar med noken som har vert gjennom det samme.

Webb

Hei, jeg lurer egentlig på hvorfor du skal ha medisinsk abort? Før uke 7 er det kun medikamentell abort som kan gjøres, så kanskje du er så tidlig ute? Etter uke 7 kan man ta kirurgisk abort og det kan du da velge selv. Eller er du over 12 uker på vei?

Jeg har tatt en kirurgisk abort og det må jo være å "anbefale" når man først skal avslutte et svangerskap. Ingen smerter og det er over på 10 minutter, du trenger å ligge på overvåking ca 3 timer etter inngrepet. Noe mer er det ikke. Jeg har forstått at medisinsk abort er litt av en belastning.

[Gjest Gjest]

Du må nok forberede deg på at det blir en smertefull opplevelse, ja. Intensiteten i smertene vil avhenge av hvor langt på vei du er. Ved mine medisinske aborter i uke 9/10 var det fryktelig vondt. Jeg har ikke vært gjennom en fødsel, så kan sikkert ikke uttale meg, men jeg blir overrasket om riene i tidlig fase av fødselen er så mye verre enn smertene ved medisinsk abort. (Jeg hylte, grein, kasta opp, til tider klarte jeg ikke engang å hyle og klarte knapt å puste pga. smertene.) Men har du kommet deg gjennom to fødsler, klarer du garantert dette også. Jeg har vært gjennom dette mer enn én gang, og om det blir nødvendig, velger jeg medisinsk abort igjen framfor kirurgisk, selv om jeg ikke har førstehånds kjennskap til dette.

Jeg antar at du på onsdagen vil få medisiner som stopper fosterets utvikling. Fredag vil du antagelig legges inn på poliklinikk for å gjennomføre aborten. Da vil du trolig få Cytotec-piller i skjeden, du må ligge rolig i ca. én time før pillene begynner å virke, og etter dette skal du prøve å bevege deg så mye du klarer. Fra pillene er satt til du er ferdig, tar det normalt 4-8 timer. Du vil få smertestillende og kvalmedempende underveis.

Lykke til!

Og om du er usikker - du skriver at dette er noe dere har lite lyst til - så tenk gjennom dette valget en ekstra gang. Når det er gjort, er det ingen vei tilbake.

Hvorfor har du vært gjennom dette flere ganger?

Hadde det ikke vært bedre og være påpasselig med prevensjon?

[Raven Emerald]

Det der var farlig dømmende, gjest...

[Gjest SmallTalk]

Hvorfor har du vært gjennom dette flere ganger?

Hadde det ikke vært bedre og være påpasselig med prevensjon?

Har du noen gang hørt om f.eks MA? Da er det ikke alltid at fosteret kommer ut av seg selv, og man må støte det ut. Til dette brukes det da medisinsk abort, og det er ikke alltid at denne "kuren" fungerer og fjernes alt som sitter igjen. Og da må man ofte ta enda en "kur".

Forøvrig så kan prevensjon svikte. Jeg har ei kusine som er et resultat av sviktende p-piller. Hvis man da legger til at tanta mi i tillegg nesten var 40, og kun hadde én eggstokk, så trenger man ikke være noe geni for å skjønne at uforutsette ting kan skje.

[dreia]

Hvorfor har du vært gjennom dette flere ganger?

Hadde det ikke vært bedre og være påpasselig med prevensjon?

Og om du ser signaturen min, ser du kanskje hvorfor jeg har vært gjennom dette mer enn én gang.

Det er ikke alltid medisinske aborter er provoserte aborter, nemlig.

Uansett var det ikke prevensjon som var diskusjonstema i denne tråden - det kan du ta opp andre steder. *provosert*

(Edit: For å presisere (siden Gjest 00:01 henger seg opp i detaljer): Jeg har aldri vært gjennom en provosert abort, så jeg vet ingenting om hvordan man stopper fosterets utvikling, annet enn at man får medisiner for det. Derimot har jeg abortert tre ganger, to av dem ved hjelp av Cytotec-piller, derfor tenkte jeg kanskje min erfaring kunne hjelpe TS.)

Endret 1. september 2009 av dreia

[LukaFrost]

Hvorfor har du vært gjennom dette flere ganger?

Hadde det ikke vært bedre og være påpasselig med prevensjon?

Det der kunne du ha spart deg for! Og attpå til skjule deg bak en identitet som "gjest". Shame on you!

[Gjest Webb]

Takk for vetige svar...er somme som skal blade andre ting også her....

Syns eg er vanvittig unødvendig, vertfall når dette er ett meget

sårande tema.

Eg vil velge medisinsk fordi eg har hørt at der er visse sjansar for

at det kan bli infisert, og då kan føre til at han blir steril.

Det vil eg ikkje. Vil ha barn når vi har etablert oss og eg har fast jobb.

Er som sagt redd for smertene, men eg har vert gjennom 2 fødslar utan smertestillande...og veldig redd for følelsane etterpå....

Er kun eg og sambuaren min som veit at vi skal gjere ditta.

I måra skal vi på sjukehuset....off...er så kvalm!!!

[dreia]

Jeg har ikke hørt at man kan bli steril av kirurgisk abort (utskrapning), men samtidig er medisinsk abort mer skånsomt for livmoren. Hvor langt på vei er du?

Snakk med legene på sykehuset før du tar standpunkt til kirurgisk/medisinsk abort. På meg virker det som at legene stort sett anbefaler medisinsk, mens pasienter flest foretrekker kirurgisk (for å slippe smertene).

Og vær helt sikker på at det er dette dere vil, før dere gjennomfører det. Det er synd om dere angrer bittert i ettertid. (Og dette var ikke ment som anti-abortpropaganda, men som et "tenk deg godt om, siden du virker noe usikker". )

Lykke til!

[Gjest Webb]

Eg er 9 veker på vei meinar eg..

Men dei skal ta ultralyd av meg i måra..for å bekrefte.

[Snop]

Oi... jeg hadde nok virkelig revurdert medisinsk om jeg var 9 uker på vei. Jeg var bare 5 uker når jeg tok MA, og jeg lå i senga og spiste kjeks og leste en koselig bok og kjedet meg i mange timer. Når jeg kom hjem fikk jeg rier men ikke noe verre enn menssmerter. Dagen etterpå var det ganske ekkelt, da kom alt ut... Men vondt var det ikke.

Men jenta som lå i samme rom som meg slet skikkelig, hadde utrolig vondt og gråt hele dagen.

Dersom du tar det medisinsk risikerer du uansett at du må ta utskrapning etterpå... Jeg hadde virkelig tatt kirurgisk om jeg var deg! Jeg hadde ikke det valget siden jeg var så tidlig ute, men det var det jeg ønsket om jeg kunne. Jeg hadde flaks virker det som, men det virker som om de færreste som er lengre på vei har like "god" opplevelse som meg.

Men det skal også sies at det var utrolig vemmelig og vanskelig å gå på do hele tiden og fossblø guffe og klumper. Jeg skal faktisk til legen i dag fordi jeg mistenker at det kan være rester igjen, selv om jeg gjorde dette før sommeren.

[Gjest KateW]

Og om du ser signaturen min, ser du kanskje hvorfor jeg har vært gjennom dette mer enn én gang.

Jeg skjønner ikke signaturen din, jeg.

Ikke for å forsvare gjest, for Guds skyld ikke tro det! Men det er ikke alle som kjenner alle sånne forkortelser. Men jeg skjønner at du har hatt det tøft!

TS, jeg har hatt ei venninne som gikk igjennom dette, da fosteret var sykt, hun slet mest med det psykiske, for henne ble det verre enn smertene. Hun hadde gledet seg til å bli mor. Tror med andre ord det er veldig individuelt.

[Raven Emerald]

Det er ikke alltid sånn at kroppen støter ut et dødt foster (spontanabort/SA), og den trenger da hjelp (medisinsk abort/MA, eller utskrapning). Dette kalles vel for en "missed abortion", om jeg ikke tar helt feil?

Så når noen sier de har hatt en abort, kan det like gjerne være for å få ut et dødt, men veldig ønsket foster. Det vet man ikke, og dermed bør man vel heller utvise litt respekt for dem som sier de har hatt en abort. Man vet nemlig ikke alltid hva som ligger til grunn, ei heller hvilken type abort, eller bakgrunnshistorie forøvrig. Det er ikke sånn at alle aborter er selvvalgte...

Ble fryktelig provosert av innlegget til gjest. Så beklager, Dreia, om du synes det blir rart at jeg kommenterer et innlegg som så åpenbart var til deg, siden jeg ikke kjenner deg. Men kjente det kokte i meg når jeg leste det, så greide ikke dy meg (det gjorde jeg vel forsåvidt ikke nå heller ).

Endret 1. september 2009 av Raven Emerald

[Gjest Gjest_Belle_*]

Ja, det er vondt, men du har gått gjennom to fødslar og det er heilt sikkert ikke like vondt som det.. På meg stakk det litt i magen i kanskje 3 dagar..noken gongar verre enn andre, for det meste var det berre ubehagelig, ikkje direkte vondt.

og her er et VELDIG godt råd!! Ta på deg 2 STK NATTBIND! Då er du sikker på at det ikkje renner utafor.. eg blødde veldig mykje!! Sat i ro ei stund før det begynte å skille seg ut skikkelig.. og heile buksa blei rød då det først kom..

Men du har ingenting å grue deg til! Det går sikkert fint

[Gjest Webb]

Takk for alle svar hittil..

I dag har eg vert på sjukehuset, og det var ein ganske "positiv" opplevelse.

Fekk min første tablett idag og merka absolutt ingenting.

Og eg veit no at eg har gjordt det riktige.

Legen og ho eg var til samtale med var begge utrulege mennesker å snakke med.

Så det hjalp en del.

Eg trur egentleg det er masse på det psykiske dette her, ikkje sjølve smerta.

No skal eg ta sjølve aborten på fredag, men eg grua meg ikkje på langt nær sånn som eg gjorde for 2 dagar sidan.

Har vert gjennom 2 harde fødselar utan noken form for smertestillande fordi eg

ville ha det så normalt som muleg. Så eg vil tru at eg klare litt menssmerter.

Det psykiske skal eg komme meg igjennom ilag med min kjære.

Han er en utruleg viktig støttespelar i livet mitt.

Det skal gå bra, det er eg fast bestemt på no, for no er eg 100% sikker.

Helsing

Webb.

[Snop]

Fortell gjerne hvordan det går på fredag

[Gjest Webb]

Hei igjen.

Beklager at eg svarte så seint igjen. Hatt en del å gjere.

Medisinsk abort er til å anbefale på det sterkaste.

Vertfall for dei som har gått gjennom en eller fleire fødslar før.

Det var litt rart når eg fekk tablettane (4stk) og skulle inn på do for å føre dei inn i skjeden..men det gjekk bra.

Så skulle eg legge meg ned i 1 times tid til dei virka.

For meg så virka dei etter ca. 3 kvarter, begynte å blø tidleg.

(sikkert fordi eg nettopp hadde vert gravid)

Fekk 2 pinex forte og vart veldig svimmel og litt kvalm, så eg fekk ein tablett for kvalmen. Og det fungerte bra. Gjekk litt, egentleg ikkje så masse. Litt på rommet eg fekk utdelt. Var heldig som fekk rom aleine!! Det hjalp.

Eg var på sjukehuset frå kl. 9 om morningen og til kl. 2, kl. halv 2 så skjedde sjølve aborten.

For å seie det sånn. Eg var glad eg hadde med meg min kjære som støtte.

Det er det viktigaste!

Det psykiske..har man det bra psykisk så går smerta greit.

Berre man føle seg trygg..og det gjorde eg.

Eg og sambuaren min har snakka litt om det i seinare tid.

Og vi har det bra.

Det er en tid for alt, og det økonomiske gjekk ikkje denne gongen.

Syns ikkje en familie på 4 skal ha utruleg trang økonomi for at det kjem ein til til verden.

Ein skal ha det bra sammen.

Webb