Gjest Gjest Skrevet 30. august 2009 #1 Skrevet 30. august 2009 Jeg har lyst å spørre legen min om å få henvendelse til psykolog. Men jeg syns det er så flaut.. Har aldri vært hos psykolog før, ei heller sagt til fremmede personer at jeg trenger hjelp. Jeg vet jo heller ikke hva problemet mitt er. Jeg sliter med sjalusi og dårlig selvtillit og vil ha hjelp.. Sliter og har det ikke bra. Vet ikke hvor alvorlig det er eller hvorfor er jeg er sånn, vet ikke hvordan jeg skal ta tak i problemet selv..
Gjest Gjest Skrevet 30. august 2009 #2 Skrevet 30. august 2009 Du skal være ærlig og si det som det er. Og si at du føler deg deprimert av det og at du gjerne vil ha litt hjelp! Det er IKKE flaut. MANGE har det slik og MANGE går til psykolog for tusenvis av grunner. Du er kjempeflink som ønsker å ta tak i problemene dine fremfor å la det skure til det ødelegger for deg.
kamaliah Skrevet 30. august 2009 #3 Skrevet 30. august 2009 Jeg har lyst å spørre legen min om å få henvendelse til psykolog. Men jeg syns det er så flaut.. Har aldri vært hos psykolog før, ei heller sagt til fremmede personer at jeg trenger hjelp. Jeg vet jo heller ikke hva problemet mitt er. Jeg sliter med sjalusi og dårlig selvtillit og vil ha hjelp.. Sliter og har det ikke bra. Vet ikke hvor alvorlig det er eller hvorfor er jeg er sånn, vet ikke hvordan jeg skal ta tak i problemet selv.. jeg går nå hos psykolog, hvor jeg har blitt henvist av legen min, jeg var litt forsiktig med hvor mye jeg sa første gangen og da legen sendte inn søknad fikk jeg avslag fordi det var ikke alvorlig nok. jeg ble veldig lei meg for dette og gikk til legen igjen og brøt sammen, og sa det som det var allt sammen, ting jeg har opplevd og holdt inni meg, har alltid vært usikker på meg selv, hatet uttseende mitt, sjalusi og veldig hissig på beruset tilstand om noen sa ekkle ord til meg. jeg fikk da papirer i posten og fikk time hos psykolog, hun er kjempe flink og har tatt ulike spørre undersøkelser av meg og jeg føler jeg har en lang vei foran meg, men er på god vei nå. mange minner om barndom kommer opp,(er skillsmisse barn) og mye som jeg har fortrengt av ungdoms åra, man blir liksom så kald til slutt når man går for mange år med mye vondt alene og det blir ikke verre med å overse dem. man mister personer rundt seg og når det kommer til forhold går det aldri bra om man ikke har det bra selv.el stoler på seg selv. så jeg annbefaler deg på det sterkeste å dele dette med legen din og si rett fra sjela di hva som skjer med deg.! Du vil føle deg bedre, men det er tøfft i starten men dette klarer du fint:)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå