Alkohol

[Gjest Gjest_Sally_*]

Jeg har prøvd å google litt rundt alkoholisme, og selv om jeg ikke klassifiserer til å være alkoholiker vil jeg lufte bekymringene mine litt..

Jeg tror kanskje jeg har et problem med alkohol. Jeg er veldig glad i å ta meg en drink, men klarer fint å kontrollere meg når jeg er sammen med andre (som regel, jeg har jo vært dritings "in public" men det er mer unntaket). Problemet mitt er om samboeren min drar på tur eller er borte, spesielt hvis det er helg, så blir jeg ofte veldig ensom (jeg er blant dem som trives best i selskap med andre, og kjeder meg fort alene). Det er akkurat som jeg begynner å klø, på en måte (vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det), fordi jeg blir så ufattelig selskapssyk. De siste årene har denne trangen etter selskap blitt løst ved at jeg ser på film eller hører på musikk og drikker sprit.

Det føles forferdelig å skrive det ned, det er akkurat som jeg setter et gedigent taperstempel på meg selv, men jeg drikker meg gjerne godt over brisen helt alene.

Da jeg var singel for noen år siden skjedde det oftere enn nå, det er ikke SÅ ofte samboeren min er borte, men i dag er han for eksempel det.

Uff! Jeg føler meg så utrolig dum bare ved å skrive dette her, jeg overdriver kanskje (??) men det er vel ikke akkurat normal oppførsel å "stupe" mot barskapet når man føler seg litt alene. Det er ikke et problem nå, bekymringen min er tenk om noe skjer, om han f.eks skulle dumpe meg, eller noe annet, jeg kjenner bare at jeg så lett kan løse problemene mine ved alkohol. Jeg kan jo ikke akkurat oppsøke profesjonell hjelp heller, så langt har det jo ikke kommet. Jeg er bare redd for tendensene jeg kanskje har.

Er jeg paranoid på mine egne vegne, eller burde jeg ta meg skikkelig sammen? Vær gjerne ærlig, men ikke grusom..

Hilsen en som liker å drikke mer enn hun liker å innrømme.

[Miko]

Jeg har ikke egentlig peilig på sånt, annet enn at jeg oppfatter folk som drikker seg beruset når de er alene har et problem. Å ta seg et glass vin eller to en lørdagskveld når man er alene er noe annet, men å drikke sprit til man blir full når man sitter dørgende alene lyder ikke som et godt tegn.

Jeg synes i hvert fall du i første omgang prøver å kutte ut så sterk alkohol. Om du absolutt må ha alkhol - prøv å "trappe ned" til vin eller øl og hold deg til et par enheter. Om det går fint så er du helt "normal" slik jeg ser det. Går det ikke fint; skaff deg hjelp.

[Gjest Gjest_Sally_*]

Jeg har ikke egentlig peilig på sånt, annet enn at jeg oppfatter folk som drikker seg beruset når de er alene har et problem. Å ta seg et glass vin eller to en lørdagskveld når man er alene er noe annet, men å drikke sprit til man blir full når man sitter dørgende alene lyder ikke som et godt tegn.

Jeg synes i hvert fall du i første omgang prøver å kutte ut så sterk alkohol. Om du absolutt må ha alkhol - prøv å "trappe ned" til vin eller øl og hold deg til et par enheter. Om det går fint så er du helt "normal" slik jeg ser det. Går det ikke fint; skaff deg hjelp.

Takk for svar! Jeg tror det kommer til å gå fint å trappe ned, men jeg har aldri diskutert det med noen. Tror kanskje det var det jeg trengte å høre, litt reality check.. Men fy søren, jeg kjenner meg ganske svak akkurat nå. Identifiserer meg ikke helt med alkoholikerrollen, for å si det sånn.

[Babyrus]

Første steg i en prosess for å bli kvitt et alkohol-problem er å faktisk innrømme at man har et problem så det må du finne ut aller først, har du et problem eller ikke? Drikker du mer enn du ønsker og er du redd for at du skal begynne å drikke mer etterhvert?

Om svaret over var ja, bør du slutte helt med alkohol. Du er nødvendigvis ikke alkoholiker i den forstand, du bare står veldig sterkt i kategorien alkoho-LIKER... hehe alkohol har jo ingenting fordeler i seg. Det er tomme kalorier som påvirker sinn og er dårlig for de indre organene og hjernecellene. Dette bør jo være grunn nok for å kutte all alkoholen helt.

Du bør kanskje også snakke med samboeren din/kjæresten din om problemet. Hvis han vet at du begynner å få et problem med alkohol, kan han hjelpe deg å komme igjennom det. Ofte blir det også mye lettere hvis man vet at noen vet om det, at man ikke er alene om det hele ..

Lykke til

[Gjest Gjest_Sally_*]

Første steg i en prosess for å bli kvitt et alkohol-problem er å faktisk innrømme at man har et problem så det må du finne ut aller først, har du et problem eller ikke? Drikker du mer enn du ønsker og er du redd for at du skal begynne å drikke mer etterhvert?

Om svaret over var ja, bør du slutte helt med alkohol. Du er nødvendigvis ikke alkoholiker i den forstand, du bare står veldig sterkt i kategorien alkoho-LIKER... hehe alkohol har jo ingenting fordeler i seg. Det er tomme kalorier som påvirker sinn og er dårlig for de indre organene og hjernecellene. Dette bør jo være grunn nok for å kutte all alkoholen helt.

Du bør kanskje også snakke med samboeren din/kjæresten din om problemet. Hvis han vet at du begynner å få et problem med alkohol, kan han hjelpe deg å komme igjennom det. Ofte blir det også mye lettere hvis man vet at noen vet om det, at man ikke er alene om det hele ..

Lykke til

hehe, du har nok rett i det:)

Tingen er at jeg vet ikke helt om jeg overdriver det heller? Jeg har alltid vært "flink pike" og oppfylt alle forventninger, så det å innrømme svakheter er ikke lett men samtidig er jeg min verste kritiker. Og har jeg et problem eller er det igjen den forventningen jeg har til meg som om å være et uber-menneske på alle plan? Og jeg liker det så godt! En god vin, eller et kaldt glass med øl er jo fantastisk, og ikke noe jeg vil gi opp.. Da kan jeg heller leve med regelen om aldri å drikke sprit alene. Det er vanskeligere å følge med på hvor mye man drikker om man mikser seg en drink alene, både fordi en flaske med gin er stor, og fordi jeg liker jo bedre smaken av gin enn blandevannet (*rødmer).

Men så har det heller ikke vært ofte at jeg føler det sånn jeg gjør f.eks akkurat nå, at jeg er alene og kompenserer for ensomhet ved å drikke, og det er kanskje der jeg stusser litt. Om du skjønner? Man skal jo ikke drikke alkohol for å kompensere for følelser, og når jeg gjør det nå, selv om det er sjelden, så gjør jeg det jo. Men når jeg alltid drikker når jeg er alene i leiligheten og er ensom så har jeg vel et visst problem med alkohol.

Oppsummert, så mener jeg ikke jeg er en alkoholiker. Det jeg er redd for er tanken om at jeg faktisk er avhengig av noe. Så for å svare på spørsmålet ditt: Jeg drikker ikke mer enn jeg ønsker. Jeg _ønsker_ jo å bli litt brisen på lørdager, uavhengig av om jeg er sammen med andre eller ikke. Og nå har fingrene løpt skikkelig over tastaturet og jeg føler jeg har skrevet masse uten å egentlig si noenting. (Det er jo fantastisk at noen gidder å lese det, egentlig, takk for det..!!)

Jeg tror kanskje jeg trenger en grense for hvor mye man kan drikke når man er alene. For grenser klarer jeg fint å forholde meg til på alle andre områder, jeg har bare aldri diskutert dette med noen. Sikkert fordi jeg syns det er flaut. Så om jeg kan drikke to-tre enheter selv om jeg gjør det alene, så skal jeg greie det. Om jeg får en klar melding av at det ikke er greit å drikke mer når man sikker alene. Selv om jeg liker nummenheten man får når man drikker mer, jeg liker hvor kreativ jeg blir, og når det skjer så sjelden som det gjør (i dag er andre gangen i år) så er jeg nok ikke kommet til det stadiet at jeg vil innrømme et alkoholikerproblem.

Men avhengig, det er jeg nok. Så langt tror jeg at jeg har bestemt meg for ikke å drikke sprit alene, og drikke maks tre øl/glass vin. Kan det være ok?