Gjest Gjest_Camilla_* Skrevet 27. august 2009 #1 Skrevet 27. august 2009 Jeg har de siste to ukene vært syk, skal til legen i morgen og ta blodprøver. Antagelig er det influensa jeg har. Samtidig som jeg har influensa kjenner jeg at jeg er overarbeidet og veldig sliten. Tidligere har jeg slitt en del med angst, men er blitt kvitt det for 2 år siden. Men når jeg er syk så dukker dette opp igjen. Det er fordi angstsymptomene kan være det samme som svimmelhet, og så er jeg bare redd når jeg er syk. Det kan også ha sammenheng med at jeg er overarbeidet, av en eller grunn føler jeg meg irritabel og småsint. Jeg klarer ikke å være hjemme hele dagene når jeg er syk, fordi jeg kjeder meg skikkelig. Er det noen her som har hatt det samme og hva kan jeg gjøre med dette?
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2009 #2 Skrevet 27. august 2009 Hvis du er sliten og stressa, og kanskje har gått med stresset over tid, er det ikke så rart at det dukker opp angstsymptomer. Dessuten er det jo som du sier at symptomene er lette å forveksle og du har vært vant til å kjenne angstsymptomer og tolker dem som det (og det kan trigge ytterligere reaksjon osv siden angst er en naturlig fluktreaksjon). Det høres ut som det kunne hjulpet godt med en sykmelding i ditt tilfelle, og det er lov å ikke bare være innendørs når man er sykmeldt. Også er det sikkert lurt å sette mer grenser i forhold til arbeidsmengde, ingen har godt av å være overarbeidet over lang tid. Sånn på helt kort sikt, fokuser på pusten, pust dypt og rolig, lukk gjerne øynene og gjør dette en stund av gangen.
Gjest Gjest_Camilla_* Skrevet 27. august 2009 #3 Skrevet 27. august 2009 Tusen takk for svar Det skal jeg gjøre. Har vært mye stress på hjemmebane og jobb for tiden. Har jobbet veldig mye og det har skjedd mye i familien.. derfor blir jeg veldig stresset og sliten.
Gjest Kristijane_30 Skrevet 27. august 2009 #4 Skrevet 27. august 2009 Jeg har de siste to ukene vært syk, skal til legen i morgen og ta blodprøver. Antagelig er det influensa jeg har. Samtidig som jeg har influensa kjenner jeg at jeg er overarbeidet og veldig sliten. Tidligere har jeg slitt en del med angst, men er blitt kvitt det for 2 år siden. Men når jeg er syk så dukker dette opp igjen. Det er fordi angstsymptomene kan være det samme som svimmelhet, og så er jeg bare redd når jeg er syk. Det kan også ha sammenheng med at jeg er overarbeidet, av en eller grunn føler jeg meg irritabel og småsint. Jeg klarer ikke å være hjemme hele dagene når jeg er syk, fordi jeg kjeder meg skikkelig. Er det noen her som har hatt det samme og hva kan jeg gjøre med dette? Jeg vet aKKURat hvordan du har det og du får en god klem fra meg!
Gjest Kristijane_30 Skrevet 27. august 2009 #6 Skrevet 27. august 2009 Klem tilbake Personlig merker jeg at angst/stressperiodene kommer ved at jeg blir oftere svimmel, mer aggressiv og negativ... får kvalmeanfall. Har ikke overskudd til noe. Legger meg tidlig om kvelden, får ikke sove før sent, og er dautrøtt neste morgen. Slik går dagene til jeg omtrent kryper hjem fra jobb fredag ettermiddag og sover hele helgen. Jeg har faktisk gått og ønsket å få influensa fordi da har jeg en "legitim grunn" til å sykmelde meg. Det er liksom ikke akspetert å si til sjefen og kollegene at "ja, jeg tar meg en 2-ukers, jeg, har fått angstsymptomer pga langvarig stresss" ... Hvorfor er det så tabubelagt å snakke om sånt, det er jo så mange som som sliter med det! Er helt grusomt når kroppen skriker etter hvile og man ikke har samvittighet til å sykmelde seg ... Jeg var sykmeldt 2 uker forrige høst pga det jeg sliter med nå, og jeg tør ikke gjøre det igjen. Fastlegen min er veldig observant og tvang meg nærmest til å sykmelde meg den gangen (noe jeg er sjeleglad for i ettertid), men hver dag hadde jeg dårlig samvittighet. Er det noen som har gode råd for hvordan man kan legge frem for sjefen at man er helt nedkjørt og trenger sykmelding.... er ganske privat, føler jeg.
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2009 #7 Skrevet 27. august 2009 Man har jo ikke plikt til å si til sjefen eller kollegene sine hvorfor man er sykmeldt! Det er legen som avgjør om an trenger en sykmelding, og det står ikke på blanketten arbeidsplassen skal ha hva diagnosen er. Så vil foreslå å gå til lege framfor sjefen
Gjest Gjest_Camilla_* Skrevet 27. august 2009 #8 Skrevet 27. august 2009 Når det gjelder sykemelding så er det jeg som er lederen i bedriften, så jeg har ingen å melde til. Ang. angsten så forstår jeg ikke hvorfor jeg er irritert og sint
Gjest Kristijane_30 Skrevet 28. august 2009 #9 Skrevet 28. august 2009 Man har jo ikke plikt til å si til sjefen eller kollegene sine hvorfor man er sykmeldt! Det er legen som avgjør om an trenger en sykmelding, og det står ikke på blanketten arbeidsplassen skal ha hva diagnosen er. Så vil foreslå å gå til lege framfor sjefen Ja, jeg går selvsagt til legen - og jeg VET at jeg ikke trenger å oppgi grunn til verken sjef eller kolleger, men teori og praksis er to forskjellinge ting! Klart sjerfen blir snurt om man faxer inn en sykm. på 2 uker og ikke oppgir noen grunn. Her på huset (avdeling med mye damer) er det vanlig at alle er informert om helsetilstanden til den enkelte, ganske uprofesjonelt. Det går greit helt til noen er sykmeldt for noe de ikke vil snakke om ... noe som ikke har skjedd ennå. Knaksje jeg blir den første. Men tilbake til sykemelding - sjefen skjønner jo at det er noe "annet" når en ansatt blir sykmeldt i 2 uker og man hører på stemmmen at det ikke er influensa. Min sjef er frekk nok til å spørre, hun er den "empatiske" typen so liker at folk betror seg til henne. OM man setter ned foten og sier "nei, dette er faktisk for privat å snakke om", så blir hun snurt. Tro meg.
Gjest negasjon Skrevet 29. august 2009 #10 Skrevet 29. august 2009 Ja, jeg går selvsagt til legen - og jeg VET at jeg ikke trenger å oppgi grunn til verken sjef eller kolleger, men teori og praksis er to forskjellinge ting! Klart sjerfen blir snurt om man faxer inn en sykm. på 2 uker og ikke oppgir noen grunn. Her på huset (avdeling med mye damer) er det vanlig at alle er informert om helsetilstanden til den enkelte, ganske uprofesjonelt. Det går greit helt til noen er sykmeldt for noe de ikke vil snakke om ... noe som ikke har skjedd ennå. Knaksje jeg blir den første. Men tilbake til sykemelding - sjefen skjønner jo at det er noe "annet" når en ansatt blir sykmeldt i 2 uker og man hører på stemmmen at det ikke er influensa. Min sjef er frekk nok til å spørre, hun er den "empatiske" typen so liker at folk betror seg til henne. OM man setter ned foten og sier "nei, dette er faktisk for privat å snakke om", så blir hun snurt. Tro meg. Kall inn til et møte eller send mail til dine kollegaer og skriv noe lignende som du har skrevet her, uten å nevne dine plager. Dette skal ikke skje på en arbeidsplass og det er ikke uten grunn at "sjefen" ikke får vite hvorfor man er sykemeldt. Din arbedisplass virker som det har et usunt klima, det er jo nok til å bli syk av. Du mister vel ikke jobben selv om du tar det opp? Er det ingen du kan prate med på jobben uten å si hva som feiler deg, slik at du slipper å ta opp et upopulært tema helt alene? Står du i fare for å miste jobben forstår jeg deg, men ellers kan du ta det opp, for da hjelper du sikkert andre som også jobber der. Men ikke gå til person angrep, hvis du ikke må, og ikke i første fase. Lykke til, jeg forstår problemet. men poenget er å fjerne ukulturen ikke kun for seg selv men også for sine kollegaer. Hvis det er veldig vanskelig, noe det nok er, kan du snakke med din lege om det?
Gjest TS Skrevet 30. august 2009 #11 Skrevet 30. august 2009 Kall inn til et møte eller send mail til dine kollegaer og skriv noe lignende som du har skrevet her, uten å nevne dine plager. Dette skal ikke skje på en arbeidsplass og det er ikke uten grunn at "sjefen" ikke får vite hvorfor man er sykemeldt. Din arbedisplass virker som det har et usunt klima, det er jo nok til å bli syk av. Du mister vel ikke jobben selv om du tar det opp? Er det ingen du kan prate med på jobben uten å si hva som feiler deg, slik at du slipper å ta opp et upopulært tema helt alene? Står du i fare for å miste jobben forstår jeg deg, men ellers kan du ta det opp, for da hjelper du sikkert andre som også jobber der. Men ikke gå til person angrep, hvis du ikke må, og ikke i første fase. Lykke til, jeg forstår problemet. men poenget er å fjerne ukulturen ikke kun for seg selv men også for sine kollegaer. Hvis det er veldig vanskelig, noe det nok er, kan du snakke med din lege om det? Hva skulle stå i den mailen, jeg forsto ikke helt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå