Gjest Gjest_vilje_* Skrevet 27. august 2009 #1 Skrevet 27. august 2009 hva er et liv? syns du at du har et liv? eller har du inntrykk av at alle andre er så mye mer busy og populære enn deg? hva inneholder en standard uke eller dag i ditt liv? noen tips om hvordan man kan få seg et liv?
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2009 #2 Skrevet 27. august 2009 Jeg har et liv, og jeg har det livet jeg ønsker å leve. (med ett unntak som jeg ikke rår over) Andre er mer populære og "busy" enn meg, men de har ikke det livet jeg ønsker å ha. Min dag/uke består av å ta meg av hus og barn, følge opp skole/fritidsaktiviteter/spesielle behov, lage mat, vaske klær, trene, være en støtte for mannen min, skravle med venninner osv... Hvordan få seg et liv? Finn ut hvilket liv du vil ha, og jobb mot å få det.
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2009 #3 Skrevet 28. august 2009 Å ha et liv innebærer for meg at man gjør noe man trives med. Stort sett alle er mer populære enn meg. Det bryr meg et godt stykke ned på ryggen, ettersom jeg er en slik som trives best alene. Jeg bruker mesteparten av fritiden min til å trene og lese. To ganger i uken trener jeg en idrett sammen med andre, og synes det er kjekt. Ellers trener jeg alene, og synes det også er kjekt. Jeg finner på noe med venner kanskje en gang hver fjortende dag. Jeg trives godt med livet mitt. Når noen sier "få deg et liv", betyr det som regel at de er blottet for evne til å skjønne at folk er forskjellige, og at det å "farte rundt" og ha hundre venner og aldri ha tid til å kose seg alene for andre fortoner seg som et helvete.
Kosemose Skrevet 28. august 2009 #4 Skrevet 28. august 2009 Mitt inntrykk er at når folk sier "skaff deg et liv" så er det myntet på mennesker som tilsynelatende har så god tid at de kan engasjere seg mer enn sunt er(?) i andres gjøren og laden. Jeg har aldri hørt noen si "skaff deg et liv" til folk som passer sine egne saker uansett om de lever stille og usosialt. Ergo tenker jeg at å "skaffe seg et liv" betyr å slutte å være sladrekjerring.
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2009 #5 Skrevet 28. august 2009 Mitt inntrykk er at når folk sier "skaff deg et liv" så er det myntet på mennesker som tilsynelatende har så god tid at de kan engasjere seg mer enn sunt er(?) i andres gjøren og laden. Jeg har aldri hørt noen si "skaff deg et liv" til folk som passer sine egne saker uansett om de lever stille og usosialt. Ergo tenker jeg at å "skaffe seg et liv" betyr å slutte å være sladrekjerring. Jeg har ofte hørt uttrykket brukt i betydningen at en person har et for kjedelig liv. Det er da helt normalt? Ser du ikke på tv? Hver gang en person av typen "nerd" er på tv, så skal noen fortelle ham at han må få seg et liv. "dude, get a life" er vel en av de mest brukte frasene på tv.
Kosemose Skrevet 28. august 2009 #6 Skrevet 28. august 2009 Jeg har ofte hørt uttrykket brukt i betydningen at en person har et for kjedelig liv. Det er da helt normalt? Ser du ikke på tv? Hver gang en person av typen "nerd" er på tv, så skal noen fortelle ham at han må få seg et liv. "dude, get a life" er vel en av de mest brukte frasene på tv. Nei jeg ser ikke på tv fordi jeg "har et liv" neida, bare tulla Jeg har da også hørt frasen du referreer til, men stort sett alltid i fht å blande seg i andres bissniss. Men det brukes sikkert på mange måter.
Gjest Ylva Virvla Skrevet 28. august 2009 #7 Skrevet 28. august 2009 Det som i vårt samfunnet blir godtatt "som et liv" innebærer: En fulltidsjobb, helst en som det kreves utdanning for å få og som innebærer sosial status. Venner, som en tilbringer tid sammen med Trening Dersom en bruker mye tid på TV, PC har en ikke et (vellykket) liv. Så kan en velge om en vil velge å leve livet slik andre ser som vellykket, eller slik en selv ønsker.
Kosemose Skrevet 28. august 2009 #8 Skrevet 28. august 2009 Det som i vårt samfunnet blir godtatt "som et liv" innebærer: En fulltidsjobb, helst en som det kreves utdanning for å få og som innebærer sosial status. Venner, som en tilbringer tid sammen med Trening Dersom en bruker mye tid på TV, PC har en ikke et (vellykket) liv. Så kan en velge om en vil velge å leve livet slik andre ser som vellykket, eller slik en selv ønsker. Ja, på kg får en ofte høre at en ikke har "et liv" om en er aktiv på forum, det hadde jeg helt glemt... Ellers må jeg si at jeg skjønner ikke helt hva som er negativt med å ha en god jobb/utdanning, venner og trening? Høres ut som om det er noe man gjør kun for å opprettholde en fasade mens det livet folk egentlig higer etter innebærer en rutinejobb som ikke krever utdanning, lite sosialt liv og ingen trening?
aline Skrevet 28. august 2009 #9 Skrevet 28. august 2009 hva er et liv? syns du at du har et liv? eller har du inntrykk av at alle andre er så mye mer busy og populære enn deg? hva inneholder en standard uke eller dag i ditt liv? noen tips om hvordan man kan få seg et liv? mine tips til hvordan få seg ett liv, er som det er nevnt tidligere i tråden; finn ut hva slags liv du ønsker deg, og jobb mot det. Det som er viktig, er å ha ett liv som gjør DEG tilfreds, så får andre mene hva de synes om det, det er du som skal sitte med deg selv og kunne være ok med det livet du valgte, for det ER ett valg (eller, det er mange valg). Mitt inntrykk er at når folk sier "skaff deg et liv" så er det myntet på mennesker som tilsynelatende har så god tid at de kan engasjere seg mer enn sunt er(?) i andres gjøren og laden. Jeg har aldri hørt noen si "skaff deg et liv" til folk som passer sine egne saker uansett om de lever stille og usosialt. Ergo tenker jeg at å "skaffe seg et liv" betyr å slutte å være sladrekjerring. jeg er enig, selv oppfatter jeg det mest som en frase som blir sagt i en av to situasjoner: 1) vedkommende som får kommentaren, legger seg opp i hvordan andre lever og er fordømmende og mener svært mye om andres valg. Da tenker nok jeg også at vedkommende må ha for lite å bry seg om i sitt eget liv, dersom man har så mye å mene om en annens. 2) vedkommende som får kommentaren, klager over å kjede seg eller ellers klaging over at andre ikke tar en med el. Og da ER det jo bare en ting å gjøre, skaffe seg det livet man selv ønsker, og ikke legge ansvaret på alle andre. For min del, ja, jeg har i aller høyeste grad ett liv, og jeg har i nesten alle sammenhenger det livet jeg ønsker meg. Jobber alltid med det jeg ønsker mer av livet, men sørger for å leve hverdagene slik at jeg blir tilfreds med min hverdag. Jeg jobber og har en aktiv fritid, bruker mye tid på mine lidenskaper og er dermed mye sosial siden en av dem innebærer mye sosialisering. Får jeg bare ordnet meg en ny jobb, og får kommet meg nærmere kjæresten min (som bor i ett annet land, foreløpig..) så blir jeg enda mer fornøyd. Men å ha ett liv, også å ha ett liv man velger og trives med, betyr ikke at alt er perfekt og går på skinner, selv om jeg har det livet jeg ønsker, har jeg likevel bekymringer, kan kjede meg, føle meg alene eller feil, det er også endel av ett helt vanlig liv, vi er aldri på topp alltid, uansett hvor gode valg vi tar og hvor "flinke" vi er til å leve slik vi ønsker.
Gjest Melchizedek Skrevet 28. august 2009 #10 Skrevet 28. august 2009 Jeg prøvde og skaffe meg et liv en gang. Men da jeg fant ut hva det kostet så droppet jeg det
Gjest Cynthia Skrevet 28. august 2009 #11 Skrevet 28. august 2009 hva er et liv? syns du at du har et liv? eller har du inntrykk av at alle andre er så mye mer busy og populære enn deg? hva inneholder en standard uke eller dag i ditt liv? noen tips om hvordan man kan få seg et liv? Et liv er det livet man ønsker å leve, enkelt og greit. Jeg følte meg ensom da skoleåret begynte, hovedsakelig fordi det ble slutt mellom meg og min eks for litt over en måned siden, og flere av mine venninner har flyttet til andre deler av landet. Jeg har vært åpen om dette, og det har resultert i at en god del venner tar hyppigere kontakt. Jeg var livredd for å bli sittende alene kveld etter kveld, men dette er faktisk første kvelden jeg er alene. Og det er fordi jeg har behov for det. Samtidig er jeg av den oppfatningen at man aldri kan få nok venner, og prøver å knytte nye kontakter der jeg tror det kan ha noe for seg.
Gjest Ylva Virvla Skrevet 28. august 2009 #12 Skrevet 28. august 2009 Ellers må jeg si at jeg skjønner ikke helt hva som er negativt med å ha en god jobb/utdanning, venner og trening? God utdanning og jobb, mange venner og trening er det en gjerne karaktersiterer som "et liv". Dersom en har en jobb som har lav sosial status, få/ingen venner, er feit og utrent og sitter på KG hele dagen eller ser på såper, har en "ikke noe liv".
Gjest Ylva Virvla Skrevet 28. august 2009 #13 Skrevet 28. august 2009 God utdanning og jobb, mange venner og trening er det en gjerne karaktersiterer som "et liv". Dersom en har en jobb som har lav sosial status, få/ingen venner, er feit og utrent og sitter på KG hele dagen eller ser på såper, har en "ikke noe liv". Overhode ikke noe negativt med å ha utdanning, jobb, venner og holde seg i form. det er selvfølgelig POSITIVT.
Gjest Gjest Skrevet 4. september 2009 #14 Skrevet 4. september 2009 For noen år siden følte jeg at jeg ikke hadde noe liv. Jeg bodde utenfor byen og følte at det var vanskelig å være noe særlig sosial og finne på ting. Etter en stund fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med livet mitt, noe måtte endre seg for at jeg skulle bli fornøyd. Løsningen for meg ble å flytte inn til byen. Livet ble veldig hektisk i den første perioden, da jeg prøvde å få med meg alt, men det roet seg ned etterhvert. For meg er det naturlig å ha planer utenom jobb flere ganger i uka. Jeg synes derfor det er rart når folk kan gå en hel uke eller mer uten å treffe venner. Det kan være alt fra å ta en kaffe med en nær venn til å gå på fest og treffe femti nye. Noen jeg kjenner har nok tenkt at jeg har et kulere liv enn det de selv har, men det er jo fordi jeg har gjort en innsats for å få det til. Man får ikke noe liv av å sitte hjemme og vente på at noe skal skje, man må selv ta initiativ til det. F.eks. har jeg truffet alle kjærestene mine i situasjoner hvor jeg ikke trodde at det skulle skje... Jeg kan ta et eksempel fra noen år tilbake: Jeg hadde ingen planer for helgen. Fredag kveld hadde jeg tilbrakt i sofaen, noe jeg var helt fornøyd med. Deilig å slappe av etter uka. Men da lørdagen kom og jeg ikke hadde noen planer i det hele tatt for helgen, tenkte jeg at jeg måtte få til å treffe noen, hvis ikke ville jeg være ensom og litt sur på søndagen... Da jeg gikk gjennom vennelista mi viste det seg at alle de nære vennene mine var opptatte. Så jeg sendte en SMS til en bekjent og spurte om hun ville treffes. Det ville hun svært gjerne, jeg tok bussen til byen (50 min.) og vi hadde en kjempehyggelig kveld. Dette førte til at hun ca. en måned senere inviterte meg på fest, og der traff jeg hennes kjempekjekke nabo, som inviterte meg på middag neste dag... Tips? Gjør noe! Gjør noe annerledes. Hvis livet ditt bare går i det samme sporet som før og det aldri skjer noe, gjør noe annet enn det du pleier. Bli med på sosiale ting som skjer, vær åpen for å treffe nye mennesker. Ikke tenk at det må være et mål med alt som skjer. Ha et åpent sinn. Bli kjent med noen som kanskje ikke virker 100% som noen du kan bli bestevenn med. Utfordre deg selv i sosiale situasjoner. Livet blir bedre om man tør å satse litt.
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2009 #15 Skrevet 5. september 2009 Tror det er mange definisjoner på å "ha et liv". Men for de fleste betyr det nok å ha jobb, venner, familie, kjæreste eller ektefelle, å trene og holde seg i form samt å holde på med en hobby eller fritidsaktivitet. Har vært mange stunder der jeg har følt at jeg ikke har "levd" på ordentlig, og kastet bort flere dager med å gjøre ingenting. Men hovedsaklig tror jeg at jeg lever livet mitt ganske bra: Studerer på fulltid, har en snill kjæreste jeg bor sammen med, har gode venner i byen jeg studerer i, som jeg er sammen med et par ganger i uken, trener regelmessig og synger i kor hver uke. Ellers er jeg opptatt av musikk og kultur, og ser også på tv-serier og filmer som interesserer meg. Det er en del av livet, det også, tror jeg Jeg er muligens en "einstøing" og liker meg godt aleine i mitt eget selskap, og vet å underholde meg selv
TipsyTopsy Skrevet 5. september 2009 #16 Skrevet 5. september 2009 (endret) Å ha et liv innebærer for meg at man gjør noe man trives med. med venner kanskje en gang hver fjortende dag. Jeg trives godt med livet mitt. Når noen sier "få deg et liv", betyr det som regel at de er blottet for evne til å skjønne at folk er forskjellige, og at det å "farte rundt" og ha hundre venner og aldri ha tid til å kose seg alene for andre fortoner seg som et helvete. Enig i dette. Jeg trives, derfor har jeg et liv. Jeg elsker det sånn som nå. Alene hjemme en lørdags formiddag, slappe av senere i sofaen med kjærsten min med god mat. Ikke no fyll og slikt. Jeg kan godt drikke, men foretrekker da et glass vin i sofakroken. orker ikke reking langs gatene lenger, eller hopping fra utested til utested. Ja, godt mulig jeg er en slik sofagris, men jeg trives da. I morgen kan jeg våkne utvilt, uten å være fyllesyk å dra på trening. Deilig! Om andre er mer populære enn meg. Hmm... lenge siden jeg har tenkt sånn. Godt mulig, jeg vet egentlig ikke. Tenker sjeldent over slike ting. Tenkte mer over populæritet når jeg gikk på VGS. Når det er sagt, tror jeg godt jeg var mer populær før. Da var jeg jo mer ute og fartet, hadde mange flere venner, osv, men man forandrer seg vel med årene. Ting som var viktige i 18-års alderen later ikke til å være så viktig nå lenger. Og godt er det! Jeg kan merke at enkelte på min alder fortsatt henger igjen i stadiet; 18 år. Dem om det. Endret 5. september 2009 av TipsyTopsy
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå