Egoistisk å ha enebarn?

[Anaconda]

Det skjer kanskje automatisk i en søskenflokk, men ikke dermed sagt at det går inn hos alle av dem for det Vet om barn med søsken(og noen av dem har søsken i flertall også) som er hensynløse mot voksne og som sjefer litt vel mye med jevnaldrene. Kjenner også folk med søsken som i voksen alder ennå ikke er så gode på å vente på tur, lytte til andre osv.

Joda, man må jo se ting i et nyansert bilde. Det er jo naturligvis mange andre aspekter som også spiller inn; medfødte egenskaper, foreldres omsorgsevner og andre oppvekstvilkår.

Man må forsøke å se de store linjene og trekke ut fellesnevnere.

[Gjest Gjest]

Denne er litt interessant

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...&Itemid=388

[Anaconda]

Denne er litt interessant

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...&Itemid=388

ja

[Anglofil]

Veldig spennende. Som enebarn har jeg selv også møtt mange fordommer, det er utrolig hva folk kan få seg til å tro. Det er en grunn til at jeg noen ganger vegrer meg for å si at jeg er enebarn.

Mvh Yvonne

[Knøttet]

Det syns ikke jeg. Jeg har selv én bror, og det kunne jeg egentlig vært foruten, selv om jeg også er glad i ham naturligvis. Er ikke lett å være den førstefødte. Minstemann lærte av mine feil og hadde en beskytter i meg da han var liten, og dette endte naturligvis opp med at han også ble mer suksessfull enn meg. Han fikk bedre karakterer på skolen enn meg, og var flinkere sosialt, og jeg fikk følelsen av å være 2. prioritet i familien.

Har også sett at dette er en gjenganger blant flere av mine kompiser som har søsken. Enten de selv er storesøsken eller lillesøsken ser jeg tydlig et møsnter på hvem som lykkes best i livet av søskenflokken og det er ofte den minste.

Derfor har jeg en teori om at den førstefødte kanskje er en slags "test" for evolusjonen, mens nr.2 kommer i en forbedret utgave:P Litt penere, litt smartere, litt lengere, litt sterkere osv. Da er det ikke alltid like lett å ha et søsken, så jeg vil tro at det kan være like så trivlig å være enebarn:)

Snakk om å legge skylda på sitt eget liv over på andre da!

Selv er jeg enebarn, og mener ikke det var egoistisk av foreldrene mine å velge å få bare ett barn, selv om jeg alltid har ønsket meg søsken. Men det er ikke opp til meg å velge mine foreldres antall barn. Og barndommen min har vært helt fin, og jeg jeg har aldri lidd noen nød pga manglende søsken.

[Gjest megvel]

Det er ikke egoisme å velge å få bare ett barn nei... Min oppfatning av enebarn er at de oftere er sikre på seg selv og har mindre problemer med omgivelsene enn de som har vokst opp med flere søsken. Jeg mener at det er bedre å ha 0 søsken enn 4.

Jeg vet at jeg ikke vil ha mer enn 2 barn, pga at jeg kan forvente bekkenløsning fra uke 12, styrtfødsel, og gå på blodfortynnende. I tillegg er jeg såpass overvektig i dag at jeg kan ende med diabetes. Det er store sjanser for at jeg velger ett barn og er fornøyd med det. Forloveden ønsker seg 2-3, men siden det er meg som får siste ordet ser vi etter første (om noen år altså...).

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er det egoistisk å ikke lage søsken til et barn?

Nei

[Gjest Gjest_Søster_*]

Nei. Jeg har to brødre og tror jeg skulle klart meg uten begge to. Tenk en barndom uten prikkedøden og noen som leste dagboken min. Himmel!