sliter med skolelei ungdom...

[Gjest Gjest]

Dette blir bare verre og verre. Kvelden i går endte i gråt og jammer fra sønnen. Er noen år siden jeg så han gråte, for å si det sånn. Frustrert og fortvilet over situasjonen han er i, med en skole han synes er døll, og uten kompiser.

Vi har gått igjennom alternativene, men ikke blitt noe klokere.

Men han nektet å gå på skolen i dag. Kanskje like greit å avslutte kampen nå, fremfor seigpining utover høsten, som kanskje ender i at han slutter uansett.

Huff, dette er tungt. Jeg må ha hjelp utenfra nå, kjenner jeg, men hvem. Barnevernet? Rektor? Dustefaren er det desverre null å hente fra.

Et hvileår kunne vært et alternativ, men det blir jo like vanskelig å komme inn neste år. Og dessuten, som jeg sa før, å se han sløve rundt takler jeg bare ikke.

:cry:

[Gjest Gjest]

Kan det være muligheter for at noen slutter/kommer til å slutte på 1.valget hans og dermed at han kan hoppe inn i stedet?

[Belima]

hei!

Veldig vanskelig situasjon du er i.

Var i tilsvarende situasjon for noen få år siden med et fosterbarn.

Jeg tok kontakt med kontakt/sosiallærer eller hva de nå heter.

Fikk byttet linje, til ingen nytte. Jenta var ikke moden for videre skolegang. Hun kom i jobb. Tok utdannelse senere.

Du må ta kontakt med skolen, der bør du få den hjelpen du trenger.

Sønnen din bør forstå at for å få hjelp, må han ha et ønske som det kan være mulig å oppfylle.

Kan det være familiære "ting" som gjør at han er så lei alt. Kanskje for dårlig kontakt med far. Kan det gjøres noe med? You name it!

Det er som regel en reell grunn til at barn dropper ut. Som jeg forstår av dine innlegg, så var dette et problem allerede i forrige skoleår.

På ungdomsskolen bør disse barna plukkes opp og støttes.

Det er aldri for sent.

Han kan være glad for at han har en mamma som deg. Kanskje du kan la han lese noe av dette vi svarer på. kanskje du kan skrive ut det som du vil vise han.

Han har sikkert mange gode sider som ikke kommer fram her nå, pga din frustrasjon.

Har du mulighet til å gjøre noe, som han liker, bare sammen med han en kveld. Ofte kommer vi bedre innpå ungene når vi er ute sammen med dem. Spis pizza bare dere to feks og si at dere går ut for å snakke sammen. Da kan ingen være høylytte heller.

Hold oss oppdatert da, på om noe av det som blir sagt her hjelper deg.

[Gjest Vettel]

Gi han noen valg, finn frem spennende folkehøyskoler du tror han kan være intr i. (idtrett, natur, media, etc) Si dette med å "bare bli ferdig med videregående" (men jeg skjønner han veldig godt, tre år er evigheter når man er lei!) Finne seg jobb, eventuell praksisplass.

Understrek at å gå hjemme ikke er alternativ.

Grip det ann slik vi som er eldre og vil skifte jobb gjør, eventuelt så foreslå at HAN finner alternativ, er jo bare å sette seg ved pc'en og google litt rundt.

Du kan jo vise han denne tråden!

[FruFryd]

Dette blir bare verre og verre. Kvelden i går endte i gråt og jammer fra sønnen. Er noen år siden jeg så han gråte, for å si det sånn. Frustrert og fortvilet over situasjonen han er i, med en skole han synes er døll, og uten kompiser.

Vi har gått igjennom alternativene, men ikke blitt noe klokere.

Men han nektet å gå på skolen i dag. Kanskje like greit å avslutte kampen nå, fremfor seigpining utover høsten, som kanskje ender i at han slutter uansett.

Huff, dette er tungt. Jeg må ha hjelp utenfra nå, kjenner jeg, men hvem. Barnevernet? Rektor? Dustefaren er det desverre null å hente fra.

Et hvileår kunne vært et alternativ, men det blir jo like vanskelig å komme inn neste år. Og dessuten, som jeg sa før, å se han sløve rundt takler jeg bare ikke.

:cry:

Ta kontakt med skolen han går (gikk?) på, der skal de ha såkalt oppfølgingsteneste.

Han har krav på tiltak/praksisplass, husker ikke om det er noen regler med innen så og så lenge. Men sjekk opp med de. Vil også råde deg til å bli med sønnen på møtene med OT, om ikke gutten setter seg helt på bakbena med det.

"Lønnen" på slike steder er ikke så mye å snakke om, tror det er litt over 4000 utbetalt i mnd. Men det er da lommepenger, og noe å gå til.

Pass også på at det (om mulig) blir ett sted han har lyst til å være, noe som interesserer han.

Tror det er like greit å kutte ut skolen nå, dette året. Tror ikke det nytter, slik han er nå.

Kanskje han kan ta opp att ett eller to fag fra ungdomsskolen, som privatist. Og da øke sjansen for å komme inn på det han vil neste år?

Lykke til, begge to

[Gjest Gjest]

Kan det være muligheter for at noen slutter/kommer til å slutte på 1.valget hans og dermed at han kan hoppe inn i stedet?

Nei, desverre. Jeg har ringt rundt til flere skoler uten hell. Fullt overalt.

hei!

Veldig vanskelig situasjon du er i.

Var i tilsvarende situasjon for noen få år siden med et fosterbarn.

Jeg tok kontakt med kontakt/sosiallærer eller hva de nå heter.

Fikk byttet linje, til ingen nytte. Jenta var ikke moden for videre skolegang. Hun kom i jobb. Tok utdannelse senere.

Du må ta kontakt med skolen, der bør du få den hjelpen du trenger.

Sønnen din bør forstå at for å få hjelp, må han ha et ønske som det kan være mulig å oppfylle.

Kan det være familiære "ting" som gjør at han er så lei alt. Kanskje for dårlig kontakt med far. Kan det gjøres noe med? You name it!

Det er som regel en reell grunn til at barn dropper ut. Som jeg forstår av dine innlegg, så var dette et problem allerede i forrige skoleår.

På ungdomsskolen bør disse barna plukkes opp og støttes.

Det er aldri for sent.

Han kan være glad for at han har en mamma som deg. Kanskje du kan la han lese noe av dette vi svarer på. kanskje du kan skrive ut det som du vil vise han.

Han har sikkert mange gode sider som ikke kommer fram her nå, pga din frustrasjon.

Har du mulighet til å gjøre noe, som han liker, bare sammen med han en kveld. Ofte kommer vi bedre innpå ungene når vi er ute sammen med dem. Spis pizza bare dere to feks og si at dere går ut for å snakke sammen. Da kan ingen være høylytte heller.

Hold oss oppdatert da, på om noe av det som blir sagt her hjelper deg.

Føler ikke at jeg er en god mamma for øyeblikket.

Familiære ting, tja tjo, det blir mye ansvar på han dette året. Men jeg trodde at han fikset det. Jeg er av den oppfatning at litt ansvar og plikter er sunt. Vet da søren lenger jeg.

Han var skolelei på ungdomsskolen ja.

Jeg vet ikke om han er deprimert eller noe. Jeg tror egentlig ikke det. Han er en meget reflektert gutt, og ser ting klart. Preget av en oppvekst med bare mor kanskje. Han har mange gode venner og er veldig sosial.

Far bor langt pokker i vold. Han vet ikke hva det betyr å stille opp og engasjere seg når det virkelig trengs.

Gi han noen valg, finn frem spennende folkehøyskoler du tror han kan være intr i. (idtrett, natur, media, etc) Si dette med å "bare bli ferdig med videregående" (men jeg skjønner han veldig godt, tre år er evigheter når man er lei!) Finne seg jobb, eventuell praksisplass.

Understrek at å gå hjemme ikke er alternativ.

Grip det ann slik vi som er eldre og vil skifte jobb gjør, eventuelt så foreslå at HAN finner alternativ, er jo bare å sette seg ved pc'en og google litt rundt.

Du kan jo vise han denne tråden!

Han må finne alternativ ja. Enig. Men der er han sløv altså. Og sånn er det generelt sett også.

Praksisplass ja. Undersøke det kanskje.

Setter stor pris på alle svarene deres folkens.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med skolen han går (gikk?) på, der skal de ha såkalt oppfølgingsteneste.

Han har krav på tiltak/praksisplass, husker ikke om det er noen regler med innen så og så lenge. Men sjekk opp med de. Vil også råde deg til å bli med sønnen på møtene med OT, om ikke gutten setter seg helt på bakbena med det.

"Lønnen" på slike steder er ikke så mye å snakke om, tror det er litt over 4000 utbetalt i mnd. Men det er da lommepenger, og noe å gå til.

Pass også på at det (om mulig) blir ett sted han har lyst til å være, noe som interesserer han.

Datteren min sluttet på vidregående første året. Hun fikk tilbud gjennom oppfølgingsjenesten (PPOT) om praksisplass hos en fotograf. Hun er interessert i foto. Men hun valgte istedet å jobbe i en dagligvareforretning (ikke i kassa - da må man være 18, jobbet i kolonial, ferskvare og bakeri). Hun fikk fast jobb annen hver helg og noen kvelder, og var vikar ved sykdom/ferie. Det funket veldig bra for henne. Hun ble veldig moden og ansvarsbevisst dette året. En bonus var at hun tjente så bra at hun hadde råd til å reise litt også. Et "friår" er absolutt ikke bortkastet. Prøv å fokuser på mulighetene istedet for på problemene, og støtt sønnen din i de valgene han tar.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med skolen han går (gikk?) på, der skal de ha såkalt oppfølgingsteneste.

Han har krav på tiltak/praksisplass, husker ikke om det er noen regler med innen så og så lenge. Men sjekk opp med de. Vil også råde deg til å bli med sønnen på møtene med OT, om ikke gutten setter seg helt på bakbena med det.

"Lønnen" på slike steder er ikke så mye å snakke om, tror det er litt over 4000 utbetalt i mnd. Men det er da lommepenger, og noe å gå til.

Pass også på at det (om mulig) blir ett sted han har lyst til å være, noe som interesserer han.

Tror det er like greit å kutte ut skolen nå, dette året. Tror ikke det nytter, slik han er nå.

Kanskje han kan ta opp att ett eller to fag fra ungdomsskolen, som privatist. Og da øke sjansen for å komme inn på det han vil neste år?

Lykke til, begge to

Takk!

Har ringt OT nå og fått snakket litt om saken. Det stemmer det du sier om praksisplass osv ja. Problemet er bare, hvordan skal han klare å stå opp til en jobb som begynner enda tidligere enn skolen?? Jeg må dra han opp av senga hver bidige dag.

Tror også det er like greit å kutte ut skolen nå, men det er så kjipt. Jeg føler det som et stort nederlag og blir deppa når jeg ser andre ungdommer svinse til og fra skolen. :cry: Jeg er egoistisk, jeg vet. Men jeg føler virkelig at jeg har mislytes big time. Enda jeg ikke er en strebertype selv heller, og vet at ting har en tendens til å ordne seg uansett.

[Gjest Gjest]

Datteren min sluttet på vidregående første året. Hun fikk tilbud gjennom oppfølgingsjenesten (PPOT) om praksisplass hos en fotograf. Hun er interessert i foto. Men hun valgte istedet å jobbe i en dagligvareforretning (ikke i kassa - da må man være 18, jobbet i kolonial, ferskvare og bakeri). Hun fikk fast jobb annen hver helg og noen kvelder, og var vikar ved sykdom/ferie. Det funket veldig bra for henne. Hun ble veldig moden og ansvarsbevisst dette året. En bonus var at hun tjente så bra at hun hadde råd til å reise litt også. Et "friår" er absolutt ikke bortkastet. Prøv å fokuser på mulighetene istedet for på problemene, og støtt sønnen din i de valgene han tar.

Lykke til!

Ok, det hørtes bra ut. *tørke tårene*

Det er utrolig tungt å slite med dette. Har jo holdt på sånn i et år nå. Føler faktisk for å sykmelde meg, er helt knekt. :cry:

Men jeg skal prøve å fokusere på mulighetene i stedet, takk for at du minnet meg på det.

Håper virkelig vi får hjelp til å skaffe jobb..

[Gjest jents]

Om han får en jobb som interesserer han kan jo det være løsningen, da blir det jo klart lettere å stå opp om morgenen, for da er han motivert til det.

Du kan jo si til han at han skal få ta praksisjobb, men da er det hans ansvar å stå opp og komme seg på jobb.. At alternativet å skulke jobb, sløve, gå hjem, er uaktuelt.

Du må uansett ha masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Ikke lett det her men.

jeg tok også et friår, jobba gjennom oppfølgingstjenesten med lønn på 23 kr timen..... Men jeg fikk hvertfall penger, og enda bedre, jeg fant ut hva jeg ville bli:)

Er nå lærling og trives fortsatt:)

Kanskje noe yrkesrettet ville vært det ideelle for han?

Jeg ville lagd en avtale med han.

Når du har en jobb å gå til, så kan du slutte på skolen. Ikke før:)

[Snop]

Jeg kom på at jeg fikk jo min første jobb når jeg var 16, hos Pizzabakeren. De og lignende pleier å ta imot ganske unge folk. Det ble bare en midlertidig ting, for jeg fikk jobb i en kjempekoselig butikk på kjøpesenteret bare 3 måneder senere. Tror jeg tjente rundt 90kr timen. Dette var begge kveldsjobber, det kan være et alternativ for ham som vil sove utover dagen. Men nå vet jeg jo ikke om dere bor i en by med mye jobbtilbud, men tenkte bare jeg skulle nevne det...

[Gjest Gjest]

Du sier du kunne trenge en sykemelding (kanskje) Ja kanskje det er lurt til du får vært på de møtene du må eller få ungen din på et eller annet.

Ikke noe tærer mer på oss enn problemer med barna.

Da får du også mer overskudd til event andre barn.

Som mamma gjør du en fantastisk innsats for ungen din. Dette har du all grunn til å være stolt av deg selv for at du gjør.

Du trenger absolutt litt egenpleie midt oppe i dette. Kjøp deg en sjokolade og sett bena på bordet og ha den lille tiden bare for deg selv. Alle trenger vi trøst i motgang.

Siden jeg bare er her på nettet, så kan jeg ikke annet enn å unne deg 10 min. pause fra alt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Klarte selv ikke å fullføre første året av vgs(forrige år), og anbefaler deg til å finne ut av situasjonen nå. Jeg bestemte meg ikke før utpå nyåret, då hadde jeg vært på ca 50% av dagene, og 50% hjemme. Så å få han til å gjøre noe anbefales, å ikkje bare blåse bort et år som meg.

Slet med motivasjonen til skole allerede fra starten, og ble tenkede mye på dette. Ikkje spesielt bra å ligge hjemme halvparten av dagene, og bli tenkende på om eg ska fortsette eller ikke.

Uansett, lykke til.

[Gjest Gjest_Elmat_*]

Håper det ordner seg for han -og deg. Forstår godt at du blir rasende, sur, fortvilet og oppgitt hvis du finner sønnen hjemme i senga i 4-tida. - Jeg har lyst til å "knø" sønnen min når han sover til ett!

Jeg vet jo ikke hvor du bor, men her er det i alle fall slik at oppfølgingstjenesten kontakter ungdommer som ikke kommer på skolen, og noen ganger får de bytte skole og klasse, selv om skolens beskjed til deg som mor er at det er fullt, kan det nok hende at OT kan få gutten inn bakveien på noe annet enn studiespesialisering. Selv om ikke det blir førstevalget.-Det ser jeg ikke som det ultimate valget for en som er skolelei!- Selv om han gjennomfører det, er han jo uten noen formell kompetanse etter tre år og "må" fortsette på med studier etterpå.

Lykke til, i alle fall.

[Gjest Gjest]

Dette var trist å høre. Dessverre er ikke sønnen din alene om å være umotivert for videregående skole. Vet ikke helt om jeg ville anbefale folkehøgskole for en skolelei 16-åring. Selvsagt er et år på folkehøgskole fantastisk, men som regel tar folk dette etter videregående. Man har mye frihet på folkehøgskole, og driver stort sett med det man har lyst til. Kontrasten til videregående skole med pensum, prøver og eksamen er slående, og vil ikke nødvendigvis gjøre din sønn mer motivert for videregående etter et folkehøgskole år. Jeg har en venninne som falt helt av lasset da hun som 17-åring skulle starte i 2.klasse på videregående etter et år på folkehøgskole. Samtidig er det viktig å nevne at hun fullførte, med under middels karakterer, og flere år senere er i gang med en universitetsutdannelse

Har du snakket med sønnen din om han har lyst til å gå på folkehøgskole?

Dersom han tar fri et år for å jobbe istedet, vil han få viktig arbeidserfaring og tjene litt penger, samtidig som ha vil oppdage hvilke muligheter han sitter igjen med hvis han ikke fullfører videregående.

Kanskje sønnen din trenger en samtale med en studieveileder som kan gi ham en innføring i hvilke muligheter han har, evt. en skolepsykolog dersom han føler seg deprimert

Ønsker deg og sønnen din lykke til med å finne en bra løsning!

[Rosalie]

Samboer var møkklei da han gikk på videregående, og etter å knapt å bestått 2. året, fikk han ta et friår. Men kun dersom han da jobbet. Foreldrene hjalp han med å finne jobb i industrien, som beynte kl. 7 hver morgen og var hardt arbeid, og han måtte betale husleie og matpenger av lønna si hjemme. Så det var ikke mange kroner han satt igjen med til lommepenger. Etter ett år som ufaglært i industrien var han mer enn motivert til både å fullføre videregående og studere videre.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for flere svar folkens!

Vi har tatt helg de luxe. Jeg foreslo at han fullførte med en tredagers, samtidig som han får tenkt seg om til mandag for å ta et endelig valg.

Magefølelsen sier at dette er dødfødt, men vi får nå se til uka. Desverre har han rappa kortet som jeg hadde gjømt, og dermed brukt stipendet. Ikke alt, men likevel. Sukk. Kids ass - oppskrytte greier...

Takker igjen for gode ord, setter stor pris på det.

[Sola^]

Eg gjekk på internatskule etter ungdomsskulen. Var skulelei, og var ikkje særlig motivert. Det hjalp for min del. Litt sånn som folkehøgskule sosialt sett, men litt fastere rammer, og vgs. undervisning.

Angrer derimot enda på at eg valgte allmennefag. Etter 3 år på vgs. var eg enda skulelei, og ikkje særlig motivert for høgare utdanning. Allmennefag kunne jo ikkje brukes til noko som helst, og eg måtte gå vidare. Det gjekk ikkje like bra...men til slutt, med eit par studiebytter, har eg enda opp med bachelor ansatt i ein utfordrende og ok lønna jobb

Det er ikkje uvanleg at ungdommer har eit friår. Enten etter ungdomsskulen, i løpet av vgs., eller etter vgs. Til å reise, fhs, jobbe, e.l. Så du skal ikkje bekymre deg for at han "henger etter" iallfall. Var dei færreste som kom rett frå vgs. da eg begynte på universitetet iallfall...

Trur nok at både du og sønnen din vil sette pris på om han har noko å gå til. Støtter det at han får skaffe seg ein jobb, eller i det minste finne eit kurs eller noko å fylle tida med. Få inn noko positivt på CVen i staden for "låg og sov, spelte pc" NAV kan kanskje hjelpe med utplassering i bedrift for å få arbeidserfaring?

[Gjest Gjest]

Hva om du finner informasjon om hvordan ungdom har det i andre land? Jeg husker jeg så et bilde av skoleungdom i Afrika, som satt under gatelyktene ved flyplassen og leste lekser, fordi de ikke hadde lamper hjemme... Jeg har selv vært skolelei og fått slippe unna med mye. Skulle ønske foreldrene mine hadde presset meg litt mer enn de gjorde, så kunne jeg virkelig fått gode karakterer istedenfor å seile gjennom skolen med middels karakterer... Man må jobbe og stå på hvis man skal bli noe, og det hjelper ikke å la ungene slacke!

Har dere tatt en seriøs prat om hva han vil her i livet?